REs

Pass på at du får prøvd en sekk som passer og at det er ca. 15 kg i den. Osprey og Arcteryx har ikke så mange justeringsmuligheter, men de har sekker tilpasset forskjellig rygglengde. Jeg har en Arcteryx Bora og det er uten tvil den beste sekken jeg har hatt. Den ble valgt i konkurranse med en tilsvarende Osprey sekk, men valget var ikke lett. Selve sekken er kansje, i følge de som teller gram, litt i tyngste laget, men skal du ha et godt bæresystem så må du nok regne med at det veier litt ekstra. Jeg har lite kjenskap til Gregory.

Jeg har et telt som mine foreldre brukte på en sykkeltur i Danmark i 1954. Det er sydd av min mor, av hvit bomuldsduk og har grønn bunn. En lang stang i åpningen og to ministenger, en i hvert hjørne i bakkant. Altså et spisstelt med stangen i åpningen. Åpningen lukkes med påsydde metallhemper. Størrelsen er tilpasset to voksne og min bror som den gang var 3 år. Duken er så gammel og slitt at regndråpene passerer rett gjennom uten at stoffet blir vått, men det blir det som er inne i teltet. Teltet har sikkert ikke så stor verdi, men en afeksjonsverdi for meg som har mange gode barndomsminner fra teltturer i hagen med dette teltet. -Kompis- "Må jeg gå til innkjøp av tidsriktig utstyr og reise på treff?" Ja det burde du. Du kunne melde deg inn i Norsk Primusunion, skaffe deg en veteran motorsykkel og reise til Finse på treff midtvinters. http://fmck.no/Text/Generelt/Norsk-Primis-Union-101.htm http://helgeland-motor.all-forum.net/t45p45-primustreff-22-24-februar-2008 Eller en gammel bil, en Morgan three weeler, en SS100, en 1953 MG TF, kanskje en Austin Healy "Frog Eye" eller min favoritt, 1953 Jaguar XK 120 hardtop. Begge deler vil sannsynligvis ta knekken på både fritiden og pengene dine, men det kan godt tenkes at du vil få mange fantastisk fine opplevelser.

De gangene jeg har ligget i telt i snøen har det stort sett vert så kaldt at kondensen har frosset på innsiden av teltduken. Så har teltet blitt ristet grundig før pakking og så er problemet løst. Ellers så koker jeg aldri inne i teltet. Hvis været ikke tillater koking ute så koker jeg i forteltet eller i kuldegropa hvis det er snø nok til en god kukldegrop. Jeg bruker alltid et grevlingtrekk utenpå soveposen og dette beskytter bra mot det som måtte drysse ned fra taket. Jeg kan ikke huske at fuktighet på utsiden av posen har vert noe problem i telt, men jeg har opplevd millvær og drypping fra taket i snøhule.

Jeg var på en trenetters snøhuletur en gang og vi hadde med en politimann som tydeligvis trodde at han hadde lagt et "Kolumbiegg". Han hadde tatt med seg en likpose med glidelås fra jobben og den trakk man utenpå soveposen den første natten. Soveposene lå i snøhula hele dagen og om kvelden fikk vi se resultatet. Politimannens sovepose var stivfrosset og han endte opp med å gå tilbake til sivilisasjonen og overnatte på hotel. Men selvfølgelig vet jo alle hvor idiotisk det er å trekke en vanntet pose utenpå soveposen. Da blir den garantert våt. Ellers vet jeg at flere av de som i den senere tid har gått på tur i Arktis eller Antarktis har brukt vanntett pose som innerpose i soveposen for å holde den tørr. Det er nok dette som er løsningen. Fuktighet utenfra er nok et større problem om sommeren, med høy luftfuktighet og nattedugg, enn om vinteren med frost og lav luftfuktighet.

Hengte opp teltet til tørk i går og vannet prellet av ytterduken som på en gås. For sikkerhetsskyld så hadde jeg kjøpt inn en flaske impregnering, men den får jeg ha i bakhånd hvis det skulle vise seg at duken ikke er tett nok. http://www.fjellsport.no/nikwax-tent-gear-proof-300-ml.html?utm_source=kelkoono&utm_medium=cpc&utm_campaign=kelkooclick&utm_term=Nikwax%20Tent%20Gear%20solarproof%20telt%20impregn&from=kelkoo

En titt på Helsport sine hjemmesider ga faktisk svar på ganske mye. http://www.helsport.no/no/Infosenter/Bruk_og_vedlikehold_telt/ Bruk og vedlikehold telt. Ikke vann over 30 grader. Her var jeg nok godt innenfor, men det var visst ikke så lurt å bruke vaskemiddel. Håper ikke Milo har gjort for stor skalde. Og ikke vaskemaskin. Og så var det impregnering. Teltet er impregnert fra fabrikken og det er nok lurt å gi det en omgang etter den vaskingen jeg har utsatt det for, sånn for sikkerhets skyld. Jeg får nok gå innom XXL og høre om de har litt Helsport teltimpregnering. http://www.fjellforum.no/topic/21150-helsport-impregnering/

Var på Island juli 2011 med bil og planen var å kjøre sydkysten østover, over til Myvatn og videre til Akureyri. Men så ble det et nytt vulkanutbrudd som resulterte i en flom som tok med seg en del av veien like syd for Vatnajøkul. Derfor var vi ikke lenger øst enn til Vik. Men det er mindre trafikk på veiene enn i Norge, men hovedveien, ringveien rundt Isvand er god og Islendingene har relativt liten respekt for fartsgrenser. Store firehjulstrekkere / SUVer dundrer i vei som om de har stjålet både bil og bensin. Sydkysten er vel det området hvor det er mest å se for turister, og så må du ikke reise til Island uten å besøke Myvatn. Et helt spesielt område. Vi dro dit, men måtte kjøre via nordlandet til Akureyri. Fra Keflavik bør du ikke ta den veien som går ute lang kysten, det gjorde vi. Det ristet løs både bildeler og plomber. Det er sikkert enda verre med sykkel. Følg hovedveien mot Reykjavik der det går med sykkel. Mye av denne veien har motorveistandard. Husk at USA hadde en stor militærbase her i mange år og det bærer området preg av. På veien mot Selfoss passerer du et sted som heter Hveragardi. Ta turen inn her og dra opp i Reykjadalur, og ta gjerne med deg badetøy. Husk også at islendingene ikke setter opp høye stengsler der det er farlig å gå. På de mest besøkte turiststedene strekker de kanskje opp en tau ca. en halv meter over bakken med et lite skilt som forteller at det er fare for å brenne seg hvis man ikke er forsiktig. Ikke gå over disse tauene. Brenner du deg her så kan det være full steambehandling over hele kroppen. I følge en bekjent på Island så skjer dette nesten hver sommer og da som regel med franskmenn av en eller annen merkelig grunn. Men jeg er enig i Lars J sin beskrivelse. Nordlandet på sykkel kan bli både langt og kjedelig.

Nå har jeg bare hatt håndvarmt vann i badekaret plus en skvett Milo. Vannet ble ganske skittent, men det er vel naturlig siden bunnen ofte kan bli lit skitten etter en stund. I følge reklamen så skal alt som tåler vann tåle Milo, og vanntettheten av stoffet ligger vel som et belegg på innsiden. Det skulle vel ikke være nødvendig med så mye impregnering etter en slik behandling. Skal skylle med rent vann en gang til før teltet henges til tørk på loftet så får vi se.

Har brukt Nikwax på noen klær en gang. Kanskje jeg har en flaske stående et sted.

"Et napp eller to"? Da er vel ikke "suspension" det som egner seg best . . .eller . . . ?

Kjøpte meg et brukt telt, en Helsport Ringstind Light 2, som sikkert ikke hadde vert pakket opp etter siste tur. Den luktet ca. likt som meg selv etter noen gode døgn i naturen uten dusj og deodorant, og jeg tenkte at da må vel den rette medisinen være den samme for teltet som for meg selv. Altså en tur i badekaret. Behandlingen er enda ikke helt avsluttet, men det ser lovende ut så langt. Men hvis nå dette ikke skulle være nok? Det hadde vert interessangt å høre om noen har erfaring med tilsvarende behandling av telt, og hva med f.eks. en omgang på finvaskprogram i vaskemaskinen?

Nå har jeg faktisk fått noen av drømmene tilbake takket være et privat helsevesen. Snart fire måneder inn og ut av det offentliges køer for en forholdsvis enkel utredning resulterte i at jeg på ny hentet frem sparegrisen og fikk ting gjort privat. Det er jo grenser for hvor lenge man holder ut med smertestillende piller og søvnløse netter. Foreløpig ingen endelig konklusjon, men en ting er rimelig sikkert. Det blir ingen ny tur til radiumhospitalet, og bare det er jo en grunn til å få en del drømmer og planer tilbake på kalenderen. Nå ser det faktisk ut som at det hele dreier seg om noe så trivielt som en eller flere nyrestein. Tøft nok når det står på som verst, men det burde vel være en forholdsvis enkel sak både å finne ut av, og relativt enkelt å fikse. Utrolig hva det hjelper med litt penger her og der i systemet, men det er vel ikke akurat slik vi ønsker at det skal være. Drøm nr. 1 er på plass. Sjøørretfiske i Limfjorden Danmark i påsken. Jeg får kjøpe med meg en pose med "dop" fra det lokale apoteket og håpe på at jeg holder meg på beina. Det eneste som kan hindre meg er en ledig seng på sykehuset, men det er vel å håpe på for mye. Det er jo påske.

Hvis du ikke kan betale en arm og et øye for å leie en hytte i påsken så kan jo Bergen Turlag være et alternativ. Sjekk opp om de har noen hytter / hus som passer. F.eks. så har du Hallingskeid ved Bergensbanen, over tregrensa, men bare 200m fra jernbanestasjonen. Noen lokallag av Turistforeningen har hytter eller hus som leies ut til familier eller små grupper, men jeg vet ikke hva de har i Bergen. Stavanger Turistforening har f.eks. Gaudland i Sokndal, http://www.stavanger-turistforening.no/cabin.php?ca_id=545 og Nodhagen på Bersagel utenfor Sandnes. http://www.stavanger-turistforening.no/cabin.php?ca_id=1853 Ellers så var jeg medlem av Røde Kors Hjelpekorps fra jeg var 17 år og da hadde jeg verdens billigste påskeferie, på Rødekorshytta midt i det populære påskefjellet hvert eneste år i over 20 år. Jeg vet ikke hvor Bergen Røde Kors Hjelpekorps ligger i påsken, men hvis du blir medlem der så kan det hende at både påskeferien og mange andre helger er sikret i tiden fremover. Selvfølgelig må du da også delta i tjenesten deres og hente hjem brukne armer og bein, men vanligvis er det også mye fritid innimellom.

Applaus! Applaus! Litt sitter det visst igjen like vel. Jeg kan være enig i at mange speidere i dag ikke besitter så mye kunskap om taverk som vi kanskje skulle ønske. Mange av dem er nok bedre bevandret i de hellige skrifter enn i Det Bestes naturleksikon. Når det gjelder barduner på telt så kommer det selvfølgelig helt an på hva slags vær man er utrustet for å tåle, og da må selvfølgelig også utstyret være deretter. Jeg har opplevd mye forskjellig vær, men aldri så galt at utstyret ikke har holdt, heldigvis.

En teleskopatang er alltid litt stivere enn en 2, 3 eller 4 delt stang og dette virker igjen inn på slukvekten. En stang som starter på slukvekt 3 eller 5 gram burde gå bra selv om disse ikke er de vanligste blant teleskopstengene. Det svakeste punktet på disse stengene er som regel ringene. De faller av før eller siden. Noen før og noen siden. I ditt tilfelle så ville jeg kjøpt en liten haspelsnelle og brukt litt penger på denne. f.eks. en liten Mitchell avocett. Den trenger ikke være stor og de koster fra ca. 3 - 400 og oppover. Prøv snella på stanga og kjenn om den er for tung eller om stanga ballanserer bra med snella på. Steller du pent med den og oppbevarer den i en tøypose eller et snellefuteral så kan den vare i 30 år uten større problemer. Andre snellemerker kan også være aktuelle, Både Shimano , Shakespeare og Daiwa burde ha gode sneller til en akseptabel pris. Jeg har litt dårlig erfaring med en TICA snelle. Den tålte ikke sjøvann, men ellers var det en helt ok snelle til an god pris. Om du vil ha bremsen på toppen av spolen eller på undersiden av snella er stort sett en smakssak.Personlig synes jeg at disse små snellene kler best at bremsen sitter oppe på spolen. Det burde være fullt mulig å finne en 7 - 8 fot teleskopstang som holder det bruket som du beskriver til noen få hundringser. En god snelle vil sannsynligvis overleve flere stenger, men hvis du ikke er av den typen som står i butikken med åpen munn og et fjernt blikk og kjenner på stenger og sneller så bør du ikke kjøpe for dyrt utstyr. Du vil aldri få noen glede av de ekstra tusenlappene du spanderer på dette like vel. Gå i en sportsforetning og kjenn litt på utstyret, snakk med betjeningen og se om du finner noe som du har lyst på. Så går du hjem og sjekker på nettet om du kan gjøre et bedre kjøp der. Jeg kjøpte en liten juvel av en snelle på en friluftsmesse. Selgeren ga meg en god pris siden det var siste dagen på messa. Men da jeg kom hjem og sjeket nettet så kunne jeg ha spart enda et par hundrelapper, men sånn er livet. Jeg har hatt noen innlegg i begynnelsen av denne tråden angående sneller og stenger og så er det sikkert en del andre tråder med nyttig informasjon hvis du leter litt. Her er to fine sett fra Jakt og fiske med samme snelle som viser hvor stor prisforskjell det kan være på to stenger. http://www.skittfiske.no/WebPages/Produkt/ProduktInfo.aspx?plid=64439&utm_source=kelkoono&utm_medium=cpc&utm_campaign=kelkooclick&utm_term=Bygg+din+egen+haspelpakke http://www.skittfiske.no/WebPages/Produkt/ProduktInfo.aspx?plid=64437&utm_source=kelkoono&utm_medium=cpc&utm_campaign=kelkooclick&utm_term=Norwegian+series+lettspinn+haspelpakke

Kanskje en tur i speideren kunne gitt deg litt mer kunnskaper om knuter enn en stykkgodsbåt. En bardunknute er ikke det samme som et halvstikk, eller et dobbelt halvstikk. En bardunknute glir ikke uansett om tauet blir slakt, du må skyve den opp og ned med fingrene, men på en teltbardun som er slakk trenger du jo ingen straming. Dvs. det er nettop det du trenger og da blir jo tauet stramt. Ellers forstår jeg ikke helt behovet for en pose til bardunene når du kan surre dem opp slik jeg har vist i et av mine tidligere innlegg i denne tråden. Til dette bruker du den såkalte "Hankøknuten". Dette navnet har den fått siden den brukes om bord i seilbåter for å gjøre opp og ordne tauverk. Jeg kan godt lage en billedserie som viser hvordan den lages hvis dette er ønskelig. Det er like enkelt som det som vises på filmen med pose. Her er oppskriften på en bardunknute.

Disse settes opp som et lite telt. De finnes mange forskjellige modeller, men de veier selvfølgelig noen gram mer enn de som er laget som et soveposetrekk. Fordelen med disse som har stenger er at du får luft mellom soveposen og duken og da blir ikke posen så fort våt av kondens. Jeg har ligget ute en del med bare en Ajungilak grevling utenpå posen, men det blir som regel en del kondens og våt sovepose. Det beste er å ligge under greinene på ei stor frittstående gran eller et stort lauvtre med tette greiner, eller så kan du spenne opp en tarp / duk mellom noen trær, eller som en gapahuk og sove under den. Under åpen himmel blir det ofte noe nattedugg som legger seg på posen, men hvis du har "tak" over så er vanligvis posen helt tørr neste morgen.

Prøv disse. http://www.dreyersforlag.no/index.php?ID=Bok&counter=286 http://www.dreyersforlag.no/index.php?ID=Bok&counter=135 Og så litt folkeopplysning. Det er mange jeg kjenner som har vert på Tenerif, men de har også vert på Lanzarote. Hvis det heter Tenerif så heter det vel også Lanzarot, eller hvis det heter Lanzarote så heter det vel også Tenerife. Akkurat som den populære sausen som kalles Berné, men på brødskiva brukes det bare Majones. Berné - Majoné eller Bernaise (Bernés) - Majones. Og for ikke å glemme Pomfri! (Bare sånn for sikkerhetsskyld. Dette var ikke ment som kritikk, men heller som en liten morsomhet tidlig en lørdag morgen.)

Jeg har vert i Scottland men jeg har ikke fisket her. Det eneste jeg vet er at det er veldig dyrt de fleste plassene. Jeg har kjøpt noen eksemplarer av et blad som heter "FlyFishing & flyTying" (Du får det hos Narvesen.) Her står det både artikler og annonser både for England og Skottland. Kanskje et sted å begynne. http://www.letsflyfish.com/scotland.htm http://www.visitscotland.com/see-do/activities/fishing/

Jeg pleier å tørke tøy i soveposen hvis det ikke er dryppende vått. Ellers har jeg skiftet ut bardunstrammerne som var av plast eller nylon med en bardunknute. Dette funker helt perfekt. Ellers har jeg ikke registrert andre ulemper enn kondens hos min Akto. http://www.fjellforum.no/topic/19807-ryddige-barduner/

Og så har de så mye godt øl. Selv om det er fjelltur så må du vel en tur innom sentrum i Balmoral. Ganske interessant å se alle de små rare butikkene, pubene og verkstedene som har svære skilt som forteller at de er godkjente leverandører til dronningen av England. Men nå er det en stund siden jeg var der og tiden har sikkert ikke stått stille der heller. De sier at det er "dejlig å være norsk i Danmark", men de har sikkert aldri vert norsk i Scottland.

Jeg husker godt noen av mine første turer. De var sammen med mine foreldre og søsken. Vi gikk til vi syntes det var på tide å spise og da satte vi oss ned, laget et lite bål, stekte pølser og laget kaffe, og etterpå gikk vi hjem igjen. Min onkel tok også sin sønn med ut på tur. De gikk så langt og så fort som de orket og så var målet å komme hjem til søndagsmiddagen som familiens mor stod på kjøkkenet og laget. Jeg har alltid likt å gå på tur, både lange og korte turer. Mitt søskenbarn var langt inne i førtiårskrisen før han begynte å gå på tur igjen etter turopplevelsene fra barndommen. Jeg tror det er viktigere at vi koser oss på tur enn at vi kun tenker på vekt, utstyr eller kilometer.

Det er viktig at sekken passer både til ryggen og til formålet / bruken. Både for liten og for stor sekk kan gjøre turen lite trivelig.

Husk at det er med ryggsekken som med skoene. De er en personlig ting som skal passe til deg og som det ikke er meningen at du skal låne bort. Derfor trenger du ikke all verdens justeringsmuligheter på bæresystemet. Det resulterer bare i at du går og justerer og justerer uten noen gang å finne riktig innstilling. Dette har jeg god erfaring med, fra to sekker, men nå er det slutt. Nå har jeg en ArcTeryx Bora 80L og da jeg kjøpte den stod valget mellom denne og en tilsvarende sekk fra Osprey. Nå er denne sekken snart fire år gammel og det er uten tvil den beste sekken jeg har hatt. Prøv sekken i butikken, med min. 15 kilo i. Pass på at den sekken du prøver har riktig størrelse og innstilling til din rygg og unngå butikker som ikke er spesialbutikker på slikt utstyr. En god indikasjon på at ekspeditøren ikke har greie på ryggsekker er hvis det første spørsmålet er hvor mye penger du har tenkt å bruke. Prisen bør være det siste du diskuterer. Det er mye bra informasjon å finne på nettet. Det er bare å sette av et par kvelder og lese til øyet blir stort og vått. https://www.oslosportslager.no/magasinet/ryggsekk--hvordan-tilpasse-ryggsekken-329.aspx http://www.hvordan.no/26340/hvordan-justere-og-tilpasse-ryggsekk http://ut.no/artikkel/1.8010024 http://www.bratt.no/?menuid=1651 http://www.intersport.no/Tips-og-triks---velg-riktig-ryggsekk http://www.helsport.no/no/produkter/RYGGSEKKER/Alt_du_trenger_aa_vite_om_din_Helsport_ryggsekk/Rygglengde

Jeg tror nok at det store overforbruket vi har i Norge og i vesten generelt er en større trussel mot miljøet enn hvilken jakke vi bruker når vi går på tur. Men jeg synes det er litt viktig hvilke varer vi kjøper, enten det er friluftsutstyr eller andre daglige forbruksvarer. Om ikke annet så kan det gi oss litt bedre samvittighet. Selv forsøker jeg å unngå varer som helt klart er en trussel mot både folk og miljø og så kjøper jeg slike varer som bidrar til en mer retferdig fordeling. http://no.wikipedia.org/wiki/Rettferdig_handel http://nn.wikipedia.org/wiki/Max_Havelaar Jeg unngår så langt som mulig oppdrettsfisk, Coca Cola produkter, billige klær og ting laget av flittige små barnehender et eller annet sted i verden, matvarer fra f.eks. Israel og Tyrkia, biler av merket Daewoo, osv, osv. Et søk på nettet etter produkter vi bør unngå av en eller annen grunn kan gi en veldig lang liste og det er ikke alltid så lett å handle riktig. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen, og alle bidrag kan være med på å gjøre verden litt bedre. Ellers har jeg en god regel for å forsøke å begrense forbruket. Kanskje viktigere for min kone enn for meg, men hver gang vi er ei en situasjon hvor vi risikerer å kjøpe noe så er det to spørsmål som må besvares: 1. Har jeg yst på det? 2. Trenger jeg det? Vis svaret er ja på begge spørsmålene så er det greit, men hvis svaret er nei på et eller begge så blir det ingen handel. Ellers er jeg en flittig kunde hos finn.no og her har jeg den senere tid både solgt og gitt bort ganske mange ting som jeg ikke har bruk for selv. Vi er nok ikke så flinke på gjenbruk som vi kunne vert og det bærer loftet mitt preg av. Sist helg skiftet jeg ut min kones garderobeskap på soverummet og det resulterte i en oppryddning og et helt lass med fullt brukbare klær til Fretex. Til og med en helt ny Pioner kjeledress, type vinter, størrelse 58 med TELE trykket tvers over ryggen dukket opp. Den lå fremdeles i originalemballasjen, men er så stor at jeg sikkert kunne brukt den som telt. Etterlatenskaper fra min kones far som døde for ca. 10 år siden og som ikke har brukt slike klær siden 1995. Det får vel bli en ny annonse på finn.no