REs

Mye engangshansker ute og går her. Til hva da?

Etter søndagens 80 km lange sykkeltur i strålende sol har jeg en rett strek midt på hvert lår. Under streken er det rødt og over streken er det hvit farge. Med ambisjoner om å sykle Nordsjørittet http://www.nordsjorittet.no/ på lørdag hvor det er fare for mer sol så ble jeg nødt til å gjøre noen modifikasjoner på antrekket. Det ble et sett Diadora knevarmere til å beskytte de brendte områdene. Her er en link for de som kunne tenke seg å sykle Nordsjørittet, men som av en eller annen grunn ikke får anledning til det. http://www.aftenbladet.no/sport/sprek/nordsjorittet/Her-kan-du-se-hele-Nordsjoritt-loypa-3440724.html#.U5qcxighuvM

Når vi snakker om honningens bakteriedrepende effekt så kan jeg nevne et annet bieprodukt som regnes for å være et av de sterkeste antibiotikum som finnes i naturen. PROPOLIS. http://www.norges-birokterlag.no/bienesprodukter.cfm?pArticleId=13708 http://no.wikipedia.org/wiki/Propolis Propolis er laget av et stoff som biene finner på knopper og trær. Dette tar de med hjem til bikuben, behandler det med diverse ensymer som de produserer inne i hodet. Disse ensymene brukes også til å konserverer honningen. Propolis er et brunt seigt stoff som brukes til å tette igjen uønskede åpninger inne i bikuben. Etter en tid herder propolisen og blir et effektivt tetningsmiddel. Propolis kan brukes som den er eller løses opp i sprit til en tinktur. http://snl.no/tinktur

Like før påske vasket jeg et telt, en Helsport Ringstind light. På helsport sine sider står det at du ikke skal bruke vaskemiddel, men jeg la det i badekaret med håndvarmt vann og Milo. I følge reklamen så skal alt som tåler vann tåle Milo. Resultatet var helt perfekt. Faren med Biotex er at det inneholder veldig mye ensymer som sannsynligvis fjerner alt av inpregnering, men når det er sakt så er jo ryggsekker laget for å tåle "en vinternatt ute" så de burde nok tåle en omgang i badekaret. Vaskemaskinen vil nok slite litt ekstra på stoffet så jeg tror jeg ville forsøkt badekaret først.

problemet med grytebrød eller annet brød på bål er at det lett blir for vart og godsakene svir seg. Legg sand eller stein i bunnen av gryta. Ca 3 - 5 cm. Det hjelper. Jeg har laget muffins på denne måten med godt resultat.

En tråd gjennom vannblemmer er et smart triks. Da trekker væsken ut og skinnet kleber seg fast til såret. Hvis du så legger en tape eller en Compeed over så får du et mye bedre resultat enn om skinnet over vannblemma er løst eller blir fjernet.

De fleste humlene stikker ikke uten at de er helt nødt. Dvs. du er nødt til å ta på dem og helst klemme dem litt før de stikker. Noen stikker hvis du tråkker eller roter i bolet, men humlene er stort sett veldig fredelige. Hvis du kommer borti et bol eller bare i nærheten og blir stukket så er det sannsynligvis en eller annen type veps. jeg har et humlebol i en oppsamler til en gressklipper, har du peiling på hvordan jeg kan flytte det uten å ta livet av de? Det er ikke lett å flytte et humlebol. Det er plassert der hvor humla mener det er best å ha et bol, men det finnes noen små kasser som du kan kjøpe og så kan du forsøke å flyte bolet over i en slik kasse. Hvis du bare skraper bolet ut så må du regne med at det er ødelagt. Hvis du har en humlekasse, du finner sikkert en oppskrift på nettet, så kan du forsøke å flytte bolet over i kassen og la den bli stående på samme stedet. Da kan det tenkes at humlene fortsetter å bo der. Du bør flytte bolet om kvelden eller natten når humlene er inne i bolet. Hvis du skal flytte et bol så kan jeg tenke meg at det er med humler som med bier. Du bør flytte den minimum 3 km ellers så flyr de bare tilbake til det gamle stedet igjen. http://www.naturogfritid.no/614001/Humlekasse http://www.nlrviken.no/nyhetsarkiv/2011/9091/

Og så glemte jeg å nevne Melolin kompresser. Dett er noen kompresser som er belagt med en tynn perforert plastfilm på innsiden. Disse kleber seg ikke fast i såret og er fine til skrubbsår og lignende. Husk bare at plastsiden skal inn mot såret. http://www.apotekdirekte.no/products/melolin-10x10cm-steril-5-stk Slike strips som hansjo nevner er fine til å tape sammen kuttskader med som kanskje burde ha vert sydd. Det er bare på amerikanske actionfilmer at pasienten syr sine egne kutt. Hvis vi prøver på dette så kan det få katastrofale følger med alvorlige infeksjoner. Tape strips er både bedre og enklere.

Det frister veldig med en tur innover når jeg leser innlegget ditt, men i helgen hadde kona invitert en flokk søskenbarn med følge til grisefest så da var det nok å gjøre for meg også. Det ble helgrillet gris med noko attåt og selvfølgelig også en del å rydde opp etterpå. Ellers sliter jeg litt med helsa for tiden og er veldig urolig for hvordan sommeren vil bli med tanke på fjellturer etc. I ca. seks måneder har jeg gått fra lege til lege uten at noe har blitt bedre, snarere tvert i mot, men nå har heldig vis fastlegen sendt meg til en privat spesialklinikk og så får vi håpe at de finner ut noe. Jeg hadde planlagt å sykle Nordsjørittet neste helg, men det ser det ut til at jeg nok bare kan glemme. Men men, fjellet ligger jo der og har sikkert ikke tenkt å gå noen steder så en dag er jeg nok i gang igjen.

Når det gjelder honning så har jeg kanskje litt å bidra med. Jeg hadde noen år som hobbybirøkter og da tilegnet jeg meg noe mer kunnskap enn det man vanligvis finner hos folk flest. Artikkelen som det refereres til over beskriver steril medisinsk honning. Glem dette, det er bare et triks for å kunne forlange to til tre hundre kroner kiloet for honningen. Man trenger heller ikke bruke norsk skogshonning. Skogshonning eller "lusehonning" som den også kalles smaker ofte av kvae, er veldig mørk og ikke på langt nær så god til å spise som lynghonning eller honning fra klokkelyng som nok er den aller beste som produseres i Norge. Skogshonning er laget av den avføringen som lus på gran og furu legger igjen etter seg på trærne etter at de har fordøyd saften fra treet. Lys fast billig honning fra Østlandet inneholder ofte mye raps og er heller ikke så god å spise. Men tilbake til den medisinske effekten. Ingen bakterier kan leve i honning, men det kan gå gjær i den hvis den har over 20% vanninnhold. Den honningen som selges pleier å ligge mellom 15 og 18% vann. Ovennevnte artikkel sier at vanlig norsk honning kan inneholde sporer og er ikke egnet til medisinske formål. Dette er bare tull. Honning inneholder ofte noe pollen, men de sporene som det refereres til kan være sporer fra den sporedannende bakterien Clostridium botulinum. Denne bakterien kan forårsake en alvorlig sykdom som kalles botulisme: mat-, sår- og spedbarn-botulisme. http://no.wikipedia.org/wiki/Botulisme Denne sporen kan overleve i honning men har aldri vert påvist i norsk honning. Det har vert påvist to tilfeller i honning fra Søramerika som forårsaket et eller to tilfeller av spedbarn-botulisme her i landet en gang for lenge siden. Norsk honning er trygg, men til sårbehandling så skal man huske på at den dreper bare de bakteriene som ligger i overflaten av såret og som kommer i kontakt med honningen. men hvis man er i et miljø med mye bakterier så vil en bandasje med honning beskytte et sår mot infeksjon mye bedre enn en vanlig tørr bandasje. Både honning og yoghurt har, med godt resultat, vert brukt til behandling av liggesår. Så litt om førstehjelpskrinet. Selv om jeg har bakgrunn fra Røde Kors Hjelpekorps så er det ikke mye førstehjelpsaker i min sekk. Ca. en halv pakke Mesoft. https://www.boots.no/butikk/s/products/view.html?p=2123&ref=search Et stykke Mefix. http://www.molnlycke.com/patient/no/Products/Wound-Care-Products/Mefix/ En liten saks. En liten tube Basemysin. (Sårsalve) Finnes også som pulver til skrubbsår. En rull sportstape. Noen sverger til Compeed, men jeg bruker bare sportstape. Begge deler bør settes på kvelden før for å ha god effekt. Noen smertestillende piller. (Her vet de fleste best selv hva som funker for dem.) En rull elastisk bind, støttebandasje. Denne kan både brukes som støtte og som bandasje på større sår. En liten enkeltmannspakke til større blødninger. Ellers så får hver enkelt supplere med det de mener de trenger og det de mener at de er kvalifisert til å bruke. Det som trengs er stort sett noe til å dekke et mindre sår med, noe til å stoppe en større blødning med og noe til å rense et sår med . De fleste mindre sår renses enkelt med vann og gjerne litt såpe, og hvis man bruker litt bakteriedrepende salve så går det stort sett bra. Skrubbsår renses effektivt med vann og en tannbørste. Bruk gjerne sprit, rødsprit eller whisky hvis du er av den tøffe typen. Store blødninger skal bare stoppes og så tar lege eller sykehus seg av resten. Større skader som brudd etc. skal bare stabiliseres og så tar sykehuset seg av resten. Som amatør er det lite vi kan gjøre med en større skade. Kunnskap om "førstehjelp" er det viktigste og så får proffene ta seg av neste skritt som kalles "annenhjelp".

Du kan godt bruke en tarp over tregrensa om sommeren. Hvis du ikke har stenger så kan du f.eks. bruke en skistav eller en sånn gåstav som mange bruker i fjellet. Det er bare å sette opp tarpen som et spisstelt med ryggen mot været så har du et helg greit telt for en natt eller to. Dette fungerer selvfølgelig best i noenlunde bra vær, men i en nødsituasjon så kan det bli en grei erstatning for det teltet du glemte hjemme. Jeg fikk satt inn noen ekstra maljer i min Helsport tarp på grunn av dette. I denne tråden finner du et par bilder av min tarp fra en kanotur på Oggevann. http://www.fjellforum.no/topic/24159-ny-tarp/

Nå har jeg nok en del flere år med ski og friluftsliv på nakken enn deg, men har faktisk vert utrolig heldig. Ingen alvorlige skader, men jeg har vert med i Røde Kors Hjelpekorps og hatt vakt ved et pat store skitrekk i over 20 år. Jeg kan forsikre deg om at du ikke er alene. Men at andre kanskje har det verre enn deg hjelper ikke deg noe som helst. Som jeg pleier å si: "Ingen blir mette av at noen sulter ihjel i Afrika". Mine barn er ikke så ivrige på ski, men i mange år har de hatt en stor trampoline utenfor huset vårt hver sommer. På grunn av mine erfaringer fra tjenesten i Røde Kors så var det en beskjed som ble gjentatt igjen og igjen hvert år. "Ser jeg et eneste forsøk på salto så gir jeg bort trampolinen og det kommer ikke en ny". Men når det er sagt så har jeg opplevd å bli alvorlig syk og vert henvist til å sitte å se på sekk og fjellsko i stedet for å bruke dem. Dette er ofte en like stor belastning som selve sykdommen for oss som er vandt til å ta friluftsaktivitet som en selvfølge. Jeg har også slitt med helseproblemer de siste 6 månedene, og foreløpig har ingen funnet ut hva det er. Men det at jeg ikke kan få komme meg ut som jeg pleier er en vel så stor belastning som helsa. Jeg forstår veldig godt hvordan du må ha hatt det når du satt der med en stiv krave rundt nakken, men jeg håper at du snart er tilbake på banen og kan fortsette som før. Ja kanskje ikke helt som før. Kanskje du er litt mer forsiktig i tiden som kommer. Den danske dikteren "Kumbel" eller Piet Hein som han egentlig heter, skrev et gang et dikt som jeg synes passer godt her. Pass på deg selv og vokt ditt liv Spar hærpå ingen møde Vi lever så forbandet kort Og er så lenge døde.

Nå var jo overskriften på denne tråden "Droppe skalljakka på høyfjellet sommerstid" og det er interessant å se engasjementet hos en del bidragsytere, ikke angående temaet, men angående forskjellige typer bekledning. Jeg hadde samme opplevelse i mitt antagelig første innlegg på forumet. Jeg tor det hette friluftsforum eller noe deromkring den gang. Jeg startet med et innlegg mot engangsgrilen og tråden utviklet seg til å bli en heftig diskusjon om pølsene som lå på grillen. Senere en gang hadde jeg en kritisk kommentar om GoreTex klær og det ble nesten opprør på forumet. Engasjement er sunt og det kan ofte kome mye konstruktivt ut av slike diskusjoner selv om det ikke alltid er i henhold til temaet, og derfor er jeg ikke imot at diskusjoner ofte sporer litt av. Men i forholdtil dette temaet så er jeg av den oppfatning at det ofte kan være helt greit med en lett wind- / rain breaker sommerstid i de fleste områdene av landet, men selvfølgelig kan det være bra med en kraftigere jakke i områder der det kan bli kaldt og dårlig vær. Folk har overlevd i de norske fjelene i ca. 10 000 år og til å begyne med gikk de vel stort sett i klær av skinn og pelsverk. Senere kom ull og vadmelstoffer, så vindtett bommull, oljelelerret og så en dag dukket Helly Hansen opp med sitt revolusjonerende regntøy. I dag er det stort sett syntetiske superstoffer og nanoteknologi som, i følge selgerne, skal være helt nødvendige for å overleve. Min mening er at hvis man har isolerende lag inderst og vind og vanntett lag ytterst så kan disse stoffene nesten være laget av hva som helst. Blir man gjennomvåt så vet vi at de fleste syntetiske stoffene + bomull blir iskalde, mens ull holder mye bedre. men da er det ikke lenger snakk om komfort, da er det snakk om å overleve. Her er litt av utviklingen pådenne fronten opp gjennom tidene.

http://www.youtube.com/watch?v=siwfvmSJTAI Det ser jo helt greit ut her, men det er jo en lukket boks, så . . . . . .?

Jeg savner boksene med forsvarets RSP. Er det noen som vet om de produseres lenger. All den nye high teck turmaten som kommer frister ikke så mye. F.eks. så prøvde jeg en gang noen poser fra Mountain house. Fryktelige greier som var avgjørende for at turen ble avbrutt et par dager før planlagt. De nye selvvarmene posene har jeg ikke prøvd, men jeg er meget skeptisk til "kjemien" i disse posene. Hva er det som produserer varmen? Jeg ser at merket Eldorado er nevnt tidligere i denne tråden og min erfaring med dette merket er at det både har lav pris og lav kvalitet på det meste som leveres. Nei, gi meg noen bokser RSP og en pakke ekte mils majones, så har jeg både middag og pålegg til brødskiva.

Jeg har to Shimano beastmaster stenger og det første jeg reagerte på etter at de ble kjøpt inn var snellefeste. Den delen som skrues ned over snellefoten virket for veik, men jeg er obs på dette når jeg fester snella og den har foreløpig ikke sviktet. Nå har jeg hørt at denne delen muligens er endret noe på de nyere stengene, men det har jeg ikke sjekket opp. P.S. Nå har jeg sjekket opp noen bilder på nettet og det ser ut som at den typen snellefeste som jeg har er borte og erstattet av en type som ser noe mer solid ut.

Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn om gangen uten eierens eller brukerens samtykke. Samtykke til lengre opphold trengs likevel ikke på høgfjellet eller på område fjernt fra bebyggelse, medmindre det må regnes med at oppholdet kan medføre nevneverdig skade eller ulempe. Ref. Lov om friluftsliv: http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1957-06-28-16

Ikke nødvendigvis regntøy, men en jakke med de samme egenskapene. Regntøy er som regel det rimeligste alternativet og derfor kan en lett regnjakke i mange tilfeller være en grei løsning for mange. (Det er ikke alle som er som oss, tjener en million om dagen, men aldrig får penger før på fredag.)

Ikke noe å si på prisen på denne, Vekt 38 kg burde ikke være noe problem, men du lemper ikke denne opp på og ned fra biltaket alene uten fare for å herpe lakken på bilen. 38 kg er ikke mye hvis du lesser det på en stang i et treningsstudio, men problemet med kanoen er at du ikke får skikkelig tak på den når den skal løftes. Jeg har over 20 års erfaring med Hasle kano. Den veier ca. det samme og første gang jeg forsøkte å få den opp på biltaket alene fikk jeg et solid minne midt i panseret på min nesten helt nye Volvo stasjon. Du må nok regne med at kanoen vil bli utsatt for litt dunking og skraping siden du har små barn som skal gå ut og inn av den hver gang du er i land. Små barn entrer ikke en kano som beskrevet i de fleste "bruksanvisninger". Mitt råd er at din nye kano bør tåle en dunk eller to, være stødig sideveis (barn sitter ikke i ro) og ha nok bagasjeplass. Og så må den flyte hvis den kantrer og fylles med vann. Da har du en liten mulighet til å komme deg tilbake i kanoen etter et uhell. Dette kan du trene på i badesesongen. Små barn sitter godt på en sammenrullet sovepose eller liggeunderlag, men ekstra seter kan være bra for en dagstur eller fisketur. Du får med mer bagasje uten seter til barna. Retningsstabilitet og fart merker du bare hvis det blåser eller når du er ute alene. Hvis du lærer deg riktig padleteknikk så er ikke dette noe problem. Min bror har padlet både kano og kajakk mye lenger enn meg, men han har aldri brydd seg om å lære seg riktig padleteknikk i kanoen. Dette har ført til at han enten sitter og vifter med åra fra side til side eller ofte så bruker han en dobbel kajakk åre når han er alene i kano. Etter min mening er dette som å kjøre motorsykkel med støttehjul. Padler du alene i kanoen så legger du bagasjen eller f.eks. en stein foran i kanoen og hvis du padler riktig så trenger du ikke skifte side på åra før du eventuelt skal legge til et sted eller manøvrere deg gjennom smale passasjer. Hvis du padler alene kan du også snu kanoen og padle med akterenden frem. Da steiler den ikke så mye, men en del kanoer, også denne du linker til her, har en tverrpinne like ved setet som kommer i veien for beina. Barn elsker kano. Du kommer mye nærmere naturen enn i båt og så kan barn få fingrene ned i vannet, noe du aldri klarer å venne dem av med før de er stor nok til å dra på tur alene.

Du kjenner kanskje til uttrykket som sier at "det beste kan bli det godes fiende." Denne tråden kunne lett ha endt opp med både to- og tresifrede innlegg uten at du hadde blitt så mye klokere. Du hadde bare blitt mer forvirret i jakten på den perfekte sekken, og kanskje endt opp uten sekk siden den du kunne tenke deg å kjøpe ble dømt nord og ned og den du, i følge innleggene, burde kjøpe var alt for dyr. Som jeg skrev tidligere så kan du godt kjøpe denne sekken og prøve den ut. Skulle du bli fornøyd så er jo alt bra, men hvis du etter en tid ønsker deg noe annet så vil jeg anta at vi nærmer oss jul og du kan risikere at det ligger en ny under juletreet. God tur!

Jeg tror ikke det er så "noga" hvor du går bare du ikke går for langt. Små barn setter pris på opplevelser mer enn kilometer og timer. Da mine barn var små så syklet jeg ofte på tur med ungene i en tilhenger, På anleggsveier som ikke er åpne for vanlig biltrafikk. Så gikk vi en halv eller en time, satte opp telt, fisket, badet og laget enkel mat på bål. Dette pleier å være nok i masse vis for disse små.

Det du trenger er en jakke som holder vinden ute når det blåser og som holder vannet ute når det regner. Det gjør en tynn regnjakke like godt som noen skalljakke. Dette har jeg diskutert med mange, flere ganger her på forumet uten at det endrer på realitetene. Når det gjelder kondens så kan jeg fortelle deg at jeg har en skalljakke fra Arcteryx, Theta SV, som koster over 5000 kroner. Etter en times marsj i motbakke med sekk så kan du koke deg en kopp kaffe på kondensen enten det er sommer eller vinter. Jeg har presentert problemet for de som har laget jakken og de sier bare akkurat det samme som meg: "Fysikkens lover blir ikke opphevet fordi om du betaler mye for en jakke. Bruk luftemulighetene under armene så vil kondensproblemet bli mindre." Hvis du bruker en tynn regnjakke så kan du prøve med en som er litt stor, åpne opp i toppen og bunnen og håpe at gjennomtrekken (skorsteinsefekten) lufter ut mesteparten av kondensen.

Hvis ikke den "høye" vekta betyr noe for deg så kan du jo prøve det på noen turer. Prisen er det ikke noe å si på. Jeg kjøpte en gang, for over 20 år siden, et sølvfarget iglo telt fra Ellos. Det var litt tungt i forhold til en del andre tilsvarende telt, men det var veldig billig og hadde stormklaffer rundt hele teltet. Jeg brukte det i mange år, både sommer og vinter og det funket helt fint. (Sikkert ikke så mange andre telt som kan skryte av å ha fått en telemarkski inn gjennom taket.) På dette bildet hadde vi -17 grader og det blåste en liten kuling, men teltet holdt. http://www.fjellforum.no/topic/28863-valg-av-telt/

Jeg fant ikke noe om hvem som hadde laget denne sekken. Det pleier å lønne seg å kjøpe et anerkjent merke. En ting jeg har opplevd med billige sekker er at noen av justeringsfunksjonene som er på dyrere sekker dukker opp på billige sekker, men kun som dekorasjon. De har ingen funksjon. En kopi blir aldri noe annet enn en kopi. Det er som regel en grunn for at en sekk er billig. Det er ikke alltid at det som er dyrest er best, men det billigste er som regel alltid dårligst. Er du ung og sprek så tåler du noen turer med en mindre god sekk, men jeg vil tro at det ikke vil gå så lenge før du oppdager om dette er en brukbar løsning for deg. Til den prisen som er oppgitt så vil jeg tro at du ikke går konk om du finner ut at du har kjøpt katta i sekken. Selv har jeg en sekk til over kr. 4000,- men så har jeg slitt ut noen billigere sekker før jeg fikk den jeg har nå.

Hvis det er dette teltet du mener så har det en uvanlig lav pris, men en vekt på 2,44 kg. Dette er dobbelt så høy vekt som nødvendig for et enmannstelt.