REs

Du får helt sikkert kjøpt blykuler, eller det er vel kanskje hagl du mener, men skal du lage blykuler selv så har jeg hørt at slike blylodd som brukes til å avballansere bilhjul med skal ha den mest perfekte blandingen av bly og jeg tror det er tinn. (Dette blyet får du sikkert nesten gratis hos et firma som selger bildekk.) Dette ble jeg fortalt av noen som drev med pistolskyting. De ladet patroner og støpte kuler selv. Jeg laget en gang vektlodd til dykkerutstyret mitt av denne typen bly og hvis jeg slo på disse loddene med enn liten hammer så var det en helt annen klang i disse loddene enn i de som var støpt av vanlig bly, pipebly etc. Vanlig bly klinger ikke når du slår på det.

Jeg har en bekjent som er fysioterapaut. Han har jobbet på Norges Idrettshøuskole og som fysioterapaut for våre beste idrettsutøvere på Toppidrettssenteret. Jeg fikk noen tips fra ham før mine knær ble så dårlige at de måtte "under kniven". Bencurl er sikkert bra for knærne Og så denne som går motsatt vei. Men han advarte sterkt mot knebøy og andre øvelser som belaster kneleddet. og Veldig mange joggere får problemer med knærne. Uansett om du bruker riktige joggesko med god demping så er faren for uopprettelig skade i kneleddet stor hvis du jogger og løper mye på vei.

Sykkel er bra for å trene knær, men pass på at det er lett å trå. 80 - 90 tråkk i minuttet og bruk giret flittig. På treningsstudio kan du trene knærne ved å sitte på en stol med 90 graders vinkel på kneet. Så beveger du foten og leggen opp i horisontal stilling og ned igjen. Legg gjerne på litt vekt, men unngå å skyve med beina. Unngå trykk / press mot kneet. jeg har også god erfaring med en tynn neoprene knebeskytter. Den støtter og holder kneet varmt. Unngå nedkjøling av knærne hvis du sykler.

Da jeg var liten så hadde Stavanger et byggverk som ble kalt "Haggeltårnet". Her ble det en gang produsert blyhagl. Dette skjedde ved at en blydråpe med ønsket vekt ble sluppet fra toppen av tårnet og mens den falt så stivnet den så mye at den ikke forandret form da den traff vannkaret i bunnen av tårnet. http://erlingjensen.net/Bygninger/hagltaarnet.htm Før i tiden var det ganske vanlig å lade haglpatroner selv, men da brukte de messinghylser. Jeg forsøkte meg en gang å lade kal. 16 haglpatroner selv. Jeg brukte vanlige plasthylser og hadde et lite apparat til å ta ut knallperla fra tomhylsa med. Så satte jeg inn ny ved hjelp av det samme apparatet. Så målte jeg opp krutt, satte inn filt forladning og fylte i hagl. På toppen la jeg en rund tynn papplate og forseglet det hele med flytende stearin. Min erfaring er: 1. Du må være veldig nøye når du måler opp kruttet. Bruk kruttvekt, slike som de bruker som lader rifleammunisjon til konkurranseskyting. 2. Bruk ordentlig forladning, ikke gammeldags filt som jeg brukte. 3. Undersøk om du får tak i alt det du trenger fra en seriøs forhandler og sørg for at du gjør dette på en forskriftsmessig måte. 4. Du må ha tillatelse fra politiet / våpenkort for å få kjøpt krutt. 5. Ikke eksperimenter og mekk sammen noe hjemmelaget mik mak. Det beste som kan skje er at du ødelegger våpenet og det verste er at du ødelegger deg selv. Her er litt info fra nettet: http://www.hjemmelading.no/produkter/1213184251 http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-06-25-904 http://wingevapen.no/index.php?do=product&id=1577

På tur i helgen traff jeg en hyggelig eldre dame som var på tur, men da hun skulle forlate hytta og gå hjem forsøkte hun å lette på oppakningen ved å legge igjen soveposen. Jeg tilbød meg å bære den for henne siden vi skulle samme veien, men hun syntes ikke at det var noen god idé. Hun gikk vel ca. en time før oss og da vi skulle gå så stod soveposen hennes igjen ved søppelsekkene i vedboden på hytta. Jeg tok den i sekken min for det er plass til mer enn en helgetur i en 80 liters Arcteryx Bora. Vi tok dem igjen først en gang og da spurte jeg henne om hun ville ha igjen soveposen, men det var hun ikke så interessert i. Vi tok en matpause og etter pausen tok vi henne igjen da hun og følget hennes drev og pakket i bilen. Fremdeles ville de ikke ha igjen posen. Nei nei, tenkte jeg, da får jeg vel ta den med hjem da. Nå er posen vasket og tørket, men jeg vet ikke om dette er noe å ta vare på eller om jeg kanskje skal gi den videre til f.eks. Fretex. Posen er av merket Alaska, er grønn, mørk grønn utenpå og lysere grønn inni, og på det blå trekket som er en del slitt står det Alaska Jakt. Ellers ser posen helt fin ut. Er det noen som kjenner til hva dette er for slags sovepose? Har søkt litt på nettet uten hell.

Ja vi kan nok være glade for at vi ikke har det som de "over there", men siden du nevner rettsvesenet så er det helt ok her hos oss så lenge du har penger, men er du ikke i stand til, eller villig til å dekke en regning med kanskje femsifret beløp så tør du aldri starte en sak hvor du ikke er 100% sikker på å vinne frem. Mye rettferdighet har nok gått tapt på grunn av dette og det har også jeg fått erfare.

Et annet lite tips er Tran. Tran? Ja rett og slett vanlig tran. Mange av oss spiser alt for lite fisk og da kan vanlig Møllers tran være et bra kosttilskudd. Den inneholder alt det du kan kjøpe i form av dyre kapsler og piller både på apoteket og på postordre. Jeg fikk tipset fra en proff syklist. Syklister får ofte slitasjeskader i knær og hofter og dette kan ganske enkelt forebygges med tran. Dette er ikke et kjerringråd, men det er bevist at en del av de stoffene som er i fet fisk og tran trengs for å holde leddene i god form. Jeg bruker vanlig Møllers tran. Har prøvd den med sitronsmak, men den smaker helt Jæ#£¤$. Hvis du synes at du går og hilser på tranen i flere timer etter at den er spist / drukket, så ta den om kvelden før du legger deg. Da unngår du dette.

Hele sommeren er det episoder her hvor folk enten sitter og dingler med beina utenfor kanten eller driver med diverse andre aktiviteter så nære kanten at et lite feiltrinn kan sende dem "rett inn i aftensangen". I USA kan man bli fradømt omsorgen for barnet bare ved å forlate en barnevogn på fortauet mens mann er inne i en butikk eller sitter og tar seg en kaffe på en kafé, selv om man har vogna under oppsikt hele tiden. Dette fikk en dansk mor bittert erfare for noen år siden. Med store anstrengelser og gode hjelpere klarte hun å forlate USA med babyen sin før rettsaken kom opp. Kanskje vi også burde innføre strengere regler på denne fronten. Barn er ikke eiendom de er ansvar. P.S. Jeg er ikke sikker på om tullete er helt dekkende i dette tilfellet. Uansvarlig hadde kanskje vert bedre.

Smerter i knærne kan komme av såkalt slitt eller skadet menisk. Menisken på utsiden eller innsiden av kneet blir slitt i kanten, på innsiden. Den blir da ruglete og ujevn langs den tynne kanten på innsiden. Menisken sitter som en bananformet bruskforing på inn- og utsiden av kneleddet. Hvis du belaster knærne f.eks. ved å gå men tung sekk så kan menisken få slitasjeskader på innsiden hvor den er tynnest. I noen tilfeller kan den også sprekke. Hvis menisken er slitt så får du ofte smerter når den belastes, som f. eks. i nedoverbakker. Da begynner kroppen å produsere ekstra mye leddveske og du blir etter hvert stiv og håven på baksiden av kneet. Jeg har operert det ene kneet på grunn av sprukket menisk og det andre står nok for tur om ikke så lenge. http://www.sportsskader.no/?mod=plink&id=1097 http://www.nettdoktor.no/sykdommer/fakta/kneskademenisk.php

Jeg var innom G-Max på jakt etter noe fiskeutstyr og på veien ut passerte jeg et stativ fult av sportstape. Jeg bruker sportstape til alt mulig. Jeg taper beina for å unngå gnagsår, den brukes som plaster og til å reparere ting som er ødelagt hvis det er mulig. Tapen kostet bare 15 kroner og jeg huket med meg en rull. I kassen spurte jeg om tapen var bra, om den holdt eller ramlet av når du ble litt svett. Jeg skulle bruke den på beina på fjellturer.Ekspeditøren mente den var bra og sa at den i hvert fall holdt en hel fotballtrening og da holdt den sikkert også en fjelltur. Jeg har alltid ment at fotball var en sport for pingler, men tok rullen med tape med for å teste den. Igjen må jeg dessverre innrømme at jeg fikk rett. Etter en time med fjellsko og motbakke lå tapen i en krøll nederst i sokken. Tapen var av merket SELECT coach tape. Den ble så erstattet av en tape uten kjent navn, men den hadde en kjerne av plast og sikksakk kant for å lette avriving. Jeg tror den kommer fra et apotek. Muligens et Snøgg eller Scansport produkt. Den holdt hele turen både frem og tilbake, ca. 4 timer hver vei, og slapp ikke en gang taket i dusjen. Konklusjon: Det dyreste er ikke alltid det beste, men det billigste er alltid dårligst.

Da var jeg vel hjemme fra Tomannsbu. En fin tur, men også en noe selsom opplevelse. Turen inn gikk kjempefint. Litt sakte, men det var kun fordi det var så fint vær at turen bare måtte nytes i langdrag. Jeg burde vel tenkt meg at en så fin dag ville lokke flere enn oss til fjells, men at protokollen skulle vise 54 overnattingsgjester på en hytte med 31 senger hadde jeg ikke ventet. Unger som hylte, kø for å lage mat, bråk og støy når folk skulle legge seg og de siste la seg ca. kl. 03:00 Men middagen var bra. Helstekt svinefillet innpakket i bacon. Ristede Amadinepoteter og sjalottløk Sotterte grønnsaker og rødvinsaus. "Noe å drikke til?" Bayerøl fra Aass bryggeri, like kaldt som bekken på utsiden av hytta. Søndag morgen startet med barneskrik, diverse telefoner som var satt på vekking til forskjellige tider og nye køer over alt. Noen hadde valgt å sove ute. Kanskje et fornuftig valg siden natten både var stjerneklar og månelys. Det var godt å komme seg ut og få noe frisk fjelluft i lungene igjen. Det er ikke tvil om at terrenget her er både fint og variert.

Jeg har en snelle fra Bilrema som jeg kjøpte fordi den var billig og fordi jeg var nysjerrig. Har ikke brukt den mye, men førsteinntrykket var ganske bra. Mye snelle til den prisen. http://www.biltema.no/no/Fritid/Fiske/Stenger/Fiskesnelle-Predator-45774/ http://www.fjellforum.no/topic/32756-test-av-haspelsnelle-fra-biltema/

Jeg tror ikke du trenger å være redd for å kjøpe dette hvis du kun skal fiske for å få fisk i panna. Det er to typer fiske: Skal du fiske eller skal du få fisk? Hvis du er ute kun for å fiske uten at fangsten betyr noe så bruker du "Mercedesen", men skal du få fisk så kan du kjøpe en harp til 45 kroner. Du er interessert i å få fisk og da betyr vanligvis ikke prisen noe som helst. Kvaliteten på utstyret er helt sikkert mer enn godt nok. http://www.fiskersiden.no/forum/index.php/topic/25677-shimano-hyperloop-sett/

Har hørt et par tilsvarende tilfeller angående dykkerutstyr. Komplett utstyr stjålet fra lagerbod. Tyveri har i de senere årene blitt mer og mer vanlig, spesielt etter at grensene mot Østeuropa ble åpnet. Til og med på Island har de merket dette. Jeg regner med at du har anmeldt tyveriet til politiet. Da går det vanligvis tre eller fire dager og så mottar du et brev som sier at saken er henlagt. Jeg har opplevd det samme, men heldig vis ikke med verken tur- eller dykkerutstyr. Du må nok bare forberede deg på å kjøpe nytt eller sette tingene på ønskelisten til jul.

Manipulert eller ikke. Det vet ikke jeg noe om, men jeg vet litt om hvordan en del reklamebyråer jobber når de tar slike bilder. De blir tatt i et fotoatelier og så mekker / fotoshopper de på bildene til de er fornøyd. En bekjent av meg driver i denne bransjen og en gang skulle de lage et reklamehefte med sommerens kolleksjon av bikini og badedrakter for et firma. Dette var midt på vinteren og da er det helt vanlig å leie inn noen modeller og lage dette i deres eget fotostudio. Denne gangen gjorde de noe uvanlig. De tok et fly ned til Kanariøyene. Plukket opp noen damer på stranden og fotograferte solbrune damer i riktige omgivelser. Mye billigere, mye bedre resultat og en gratis sydentur på kjøpet. Kunden kunne ikke blitt mer fornøyd. Men dette har jo ingen ting med jakken å gjøre. Kvaliteten på jakken kjenner jeg ikke. Har bare lest det Fjellreven selv skriver og en liten presentasjon i et eller annet blad. Husker ikke hvilket, men de ga jakken terningkast 5. Om de har testet jakken eller fått betalt for å skrive det, ja det vet jeg heller ikke. Finse? Er ikke dette en anurak fra Bergans.

Som noen tidligere har nevnt så er det ikke unormalt med smerter i rygg og nakke hvis du ikke er vant med å bære sekk. Alle muskler som utsettes for belastninger som de ikke er vant med svarer med smerte på grunn av opphopning av melkesyre. Hvis du har en sekk som passer og bruker som tommelfingerregel at sekken ikke skal overstige 15% av kroppsvekta for damer og 20% for menn så burde det ikke være noe problem. Men ta gjerne sekken på og gå deg noen turer hjemme i nærmiljøet hvis du ikke er så vant til å bære sekk. Det skal ikke så mye til før muskulaturen i rygg og nakke tåler en lengre tur med sekk. Det blir litt som om du skulle begynne å jogge. Hvis du blir andpusten og stiv i beina første turen så hjelper det lite å løpe kortere neste gang for å unngå dette. Du må bare løpe oftere så går det bra.

Planlegger en tur inn til Tomannsbu i helgen. Det er jo så fin værmelding.

Hva med Fjellrevens nye syntetfyll. http://www.fjallraven.no/guider/materialbrosjyrer/g-loft-supreme Er det så bra som de skryter av. Prisen var i hvert fall ikke så avskrekkende.

Jeg har litt sansen for Arne Næss. Filosof, miljøverner, friluftsmann og fjellklatrer. Ikke bare friluftsmannen, men hele Arne Næss. En artig og fascinerende person. Men også nevøen hans var en mann å se opp til. Arne Rudolf Ludvig Raab, senere best kjent under navnet Arne Næss Jr. (Hans mor var søsteren til filosofen Arne Næss.) Det som er mest fascinerende med ham er at han hadde evnen til å realisere de tingene han hadde lyst til. Han var en dyktig forretningsmann, skipsreder og fjellklatrer. Bare 19 år gammel hadde han allerede 20 førstebestigninger i norske fjell, og i 1985 ledet han den første norske bestigningen av Mount Everest. Han ble en gang spurt om hvorfor han giftet seg med Diana Ross og da sa han at han hadde møtt henne og syntes hun var en flott dame, og bestemte seg for at henne ville han ha. Kanskje litt som å se en fjelltopp som han ville bestige, men med den forskjellen at han sikkert ikke var den første som besteg Diana Ross.

Sikkert lurt å snakke med foreldrene først hvis det er mulig. En ting med inngravert navn kan jo ikke byttes og hvis du bommer, kanskje hun har kniv, så er det litt dumt at gaven ikke kan byttes. Det du kan gjøre i et slikt tilfelle er å betale for graveringen uten at det blir gjort og så legger du med en lapp som forteller at hun kan levere inn kniven for gravering hvis den ikke byttes. Jeg ga bort en samekniv i konf. presang en gang. På gavebordet lå det da to samekniver med forskjellig størrelse. En av dem ble nok byttet i noe annet.

Selv om jeg nå må sies å ha passert middagshøyden hva alder angår så kan jeg fremdeles huske min farmors lammerull som alltid kom på bordet fra høsten og frem mot jul. Enten som pålegg på brødskiva eller som middagsmat. Det er bare en måte å få tak i denne nå og det er å lage den selv. Ja selvfølgelig kan den sikkert også kjøpes i butikken men det blir ikke helt det samme. Det er lett å lage lammerull og i en av mine oppskriftbøker står det at den kan holde seg fra 8 til 14 dager hvis den oppbevares kaldt. Da må den vel også tåle noen dager i ryggsekken. Det er vel med denne som med vilt. Det handler om grader x timer. Jeg lager lammerull på en relativt enkel måte. Slagside / svange av lam. Fra sau så blir der ofte en del mer fett. Litt ekstra kjøtt til å fylle den opp med. Salt, pepper, Timian og kanskje litt andre krydder hvis du liker det. Rulles sammen til en tykk pølse og syes eller surres sammen. Så legger jeg den i saltlake 3 - 5 dager før den kokes. Etter koking legges den i press ca. et døgn slik at den blir fast og fin. Så deler jeg den i passe stykker og vakuumpakker den før den fryses. Denne pølsa kan brukes som pålegg på brødskiva med rødbeter og majones eller den kan varmes i en gryte med gul ertesuppe og spises til middag. Etter min mening en kjempefin turmat. En pose gul ertesuppe fra Toro, litt ekstra timian og en bit fårerull. (Rullepølse.) Lages ferdig på primusen på få minutter. Dette er vel tradisjonsmat for fjellfolk? Det er sikkert mange måter å lage denne rullen på og her er et par oppskrifter som jeg fant på nettet. I noen gamle oppskrifter står det at du skal bruke salpeter og i noen nye står det nitritt eller nitrittsalt. Dette kutter jeg ut. Salpeter kan være giftig hvis brukt feil og nitritt vet vi lite om men brukes stort sett bare for å bevare rødfargen på kjøttet. Gelatinpulver bruker jeg heller ikke. Den henger vanligvis godt sammen uten. http://www.matprat.no/oppskrifter/tradisjonell-norsk-mat/lammerull/ http://www.aperitif.no/Oppskrifter2/kokebok/kjoett/julepaalegg/God-gammeldags-lammerull

Når du går med stor sekk og det er veldig mye stein og ulent terreng, slik som f.eks. Ryfylkeheiene, så går du mye på toppen av steinene. Da har du liten flate å stå på og hvis du har myk såle eller en sko uten ankelstøtte så blir du veldig fort trett i fot og legg. Jeg gikk fra Haukeliseter til Lysebotn med lave sko som hadde ekstra polstring rundt ankelen. Resultatet ble åpent gnagsår rundt ankelen på begge beina. Kun et lite område foran ble spart. Det er sjelden flatt her og når du går så er ofte terrenget skrått på tvers av marsjretningen. Da får du en helning på skoen som fører til at øverste del av skoen blir presset inn mot ankelen. Dette trykket vil etter en tid ødelegge vevet rundt ankelen og resultatet blir da lett som hos meg. En høy sko ville ha fordelt trykket på et større området og situasjonen ville nok vert en helt annen. Nå bruker jeg lave sko kun på korte turer i nærområdet. En gang var jeg ute og gikk tur og det var mye is. Bekker og stier var frosset til og det var ikke lett å gå. Plutselig gled jeg på en issvull og fikk en skikkelig rotasjon. Høyre hæl stoppet i noen små steiner mens resten av kroppen pluss en sekk på ca. 18 kg. fortsatte å rotere. Leggbeinet røk tvert av ca. 5 - 6 cm over ankelen. Jeg gikk på høye Alfa Hjerkin sko og jeg vet ikke om situasjonen hadde vert annerledes med lave sko, men jeg har en mistanke om at skaden da lett kunne sittet nede i ankelen. Nå går jeg på Lundhags Syncro og er kjempefornøyd. Kryssing av bekker og myrer går som en drøm og er det bratte fjellknauser eller steiner så er det nok å få et lite feste helt foran på skoen for å stå trygt.

Lundhags er vel noe av det stiveste du får av vanlige fjellsko. Lundhags er svensk og enkle å kontakte. http://www.lundhagsfabriksbutik.se/info/kundtjanst/ Hva med å kontakte dem og høre hva de skal ha for å justere bredden til dine mål på et eller to par. Kanskje blir det veldig dyrt eller kanskje har du et problem mindre. Hvis du trenger sko som du ikke får i butikken så kan du vel få dekket noe av det offentlige? Jeg har en kamerat som har to nummer i forskjell på høyre og venstre fot. Han må alltid kjøpe to par sko der vi andre kjøper et par. Han får et par dekket av trygdekassen. Det ble litt problemer, de nektet, en gang da han skulle ha telemarkstøvler som kostet over dobbelt så mye som et par vanlige skisko, men da butikkeieren hørte dette så solgte han et par av forskjellig størrelse til ham og så returnerte han det andre til fabrikken og sa at skoene var feil pakket. Men en slik vri går nok bare en gang.

Skal du ha en lett liten kikkert så må du regne med liten lysstyrke og lite synsfelt hvis du ikke vil betale med "en arm og et øye". Men hvis ikke vekta betyr så mye så får du en grei 8 x 40 eller 20 x 50 fra ca. kr. 300,- og oppover nesten uendelig. Jo større lysåpning du har fremme på kikkerten jo bedre ser du når det begynner å mørkne. Minimum 40 på litt billigere kikkerter. http://www.miniinthebox.com/no/index.php?main_page=advanced_search_result&inc_subcat=1&search_in_description=0&keyword=kikkert Skal du bruke kikkert om natten så snakker vi nok helt andre priser. Fra ca 3K og oppover.

Men disse er vel kun beregnet å bruke når du vader, ikke til å traske rundt på jakt i fjellet eller skogen med?