REs

Hvis hytta er 5m bred så vil du ligge med hodet ca. midt i rommet hvis du ligger med beina mot ytterveggen. All bevegelse til og fra vil sannsynligvis foregå langs midten hvor det er høyest. Jeg ville sagt at minimumshøyden midt i rommet burde være ca. 10 - 20 cm. høyere enn en voksen person som står på knærne. Da vil det være mulig for en person å kle av og på seg uten for store akrobatiske krumspring. Dette vil være minimumshøyde, og selvfølgelig kan du lage den høyere hvis du ønsker det. Et lite regneeksempel: (Dette har du sikkert allerede gjort, men likevel.) Hvis du har 5 m bredde, beregner 27 grader på taket og lar taket gå helt ned til gulvet ved ytterveggen så får du et regnestykke som ser slik ut. Tan. 27grader x 2,5m = 1.27m Høyden i midten blir altså 1,27m Så kan du bare plusse på høyden, i begge ender av trekanten, det du synes du må ha. Trenger du f.eks. 30cm ved ytterveggen så får du 1.57m i midten, osv. osv. Det kan nok være lurt å ha litt "knevegg" ved ytterveggen, 30 - 50cm, for da får du utnyttet arealet bedre.

Jeg tror ikke STF har så mye utstyr å låne ut. De har bare noen småting som er beregnet som et suplemang til turlederne. Kart, kompass, litt tauverk, gåstaver etc. Men Madlaspeiderne har kanskje noe.

Jeg ble litt nysgjerrig når du nevner gassbrenner til under femtilappen. Jeg har trålet gjennom katalogen, men finner ingen som er så billige. Jeg har en liten lett gassbrenner, men på siste turen måtte jeg varme gassboksen på brenneren for å få fart på kokingen og da oppdaget jeg at den lakk gass rundt kranen. Det begynte å brenne på toppen av gassboksen. Hvis jeg får en ny for under femtilappen så er det kanskje ikke bryet verd å prøve å fikse den. Det er denne typen brenner jeg har. Angående billig transport av pakker etc. så er det kanskje lurt å sjekke Nimber. https://www.nimber.com/?utm_source=google&utm_medium=textad&utm_content=desktop&utm_campaign=merkevare&gclid=CMmk9vqR2MECFQvjcgod0koAoA

Hvis du er på jakt etter plasser / hytter som kan passe for friluftsaktiviteter så har Stavanger Turistforening denne: http://ut.no/hytte/3.2419/ Trykk på "Vis hele teksten" ca. midt på siden så får du opp leiepriser.

Interessant! Hvor var dere på tur sist? Jeg var med som leder i en speidergruppe som ikke er aktiv lenger. Jeg og en av de andre lederne sitter derfor på noen telt, lavvoer og muligens noen primuser. Dette kan helt sikkert lånes ut. Jeg må bare sjekke med "sjefen". Jeg mener å ha lest et sted at Stavanger Turistforening er involvert i en form for turgruppe i forbindelse med våre nye landsmenn. Jeg husker ikke helt, men mener at det var en forespørsel angående turledere til småturer / dagsturer. Kjenner du til dette? Det er kjempefint at noen engasjerer seg i å introdusere innvandrere i den "absurde" aktiviteten som vi Nordmenn driver på med. Det å gå ut i naturen, uten grunn og uten noe "fornuftig" formål. Jeg har selv gjort dette med tidligere arbeidskollega og resultatet har i noen tilfeller vert at de plutselig oppdager en aktivitet som de nesten ikke kan få nok av. Jeg bidrar gjerne til denne typen aktivitet i den grad jeg har mulighet er til det. Jeg er glad i kano og bidrar gjerne med opplæring / kurs - tur hvis dette skulle være av interesse. Det er bare å ta kontakt så får vi se. Det er bare en ting jeg ikke liker. Mennesker kommer til landet vårt, plasseres på et asylmottak i årevis, uten muligheter til å gjøre nytte for seg eller å bidra nevneverdig til fellesskapet, bortsett fra at de sakte men sikkert bli en del av samfunnet med barn i skoler og barnehager, for så etter mange år, å få beskjed om at de ikke lenger er ønsket her og så sendes de ut med tvang. Til og med barn som er født og oppvokst her blir brutalt sendt ut til land langt utenfor folkeskikken og som de nesten ikke har hørt om. Hva er da vitsen med å engasjere seg i integrering av disse. Det blir i beste fall bare et hyggelig tidsfordriv i ventetiden. (Det kan for resten kanskje være både positivt og basse godt i forhold til en gammel rødekorsers moral.) (Dette er kun ment som en frimodig ytring, ikke som starten på en diskusjon som ikke har noe på dette forumet å gjøre.)

I dag ble det Lifjell. Jeg hadde med meg en kollega fra min siste jobb. Han er fra India og lite, eller rettere sagt, over hodet ikke vandt til å gå på tur. Det gikk veldig smått så vi tok kort løype. På toppen av fjellet før vi begynte å gå nedover mot sjøen ble det et stopp med kaffe og varme ostesmørbrød. Det viste seg at det var i minste laget med gass på brenneren min så jeg måtte improvisere litt for å få nok varme. Det gamle treet på stien langs sjøen står enda. Lurer på hvor lenge det holder ut. Kameraten min klarte det kunststykket å falle og rulle utfor en liten skrent på turen ned mot sjøen. Det så litt stykt ut, men jeg tror ikke han skadet seg nevneverdig. Han sa han var litt forslått og stiv i den ene foten da vi kom hjem, men han overlever nok. Det ble i hvert fall en fin luftetur i sakte tempo.

Jeg husker ikke så langt tilbake som til før vikingtiden så kanskje de hadde tamme hester da også. De er noen gamle gravhauger i Klepp kommune like sør for der jeg vokste opp. Tinghaug og Krosshaug. De er fra folkevandringstiden og det er mye mulig at de hadde hester da siden de drev et ganske effektivt jordbruk.

Og så er det en plante som heter røsslyng. Er ikke sikker på hvor mye av denne som vokser der dere planlegger å gå, men ordet røss kommer av det gammelnorske ordet hross som betyr hest. Denne planten har blitt brukt til hestefór helt siden vikingene temmet de første hestene.

Kanskje bildet er fra Australia eller New Zealand?

Turen rundt Lifjell var noe lenger i hodet mitt enn turen til Bjørndalsfjellet, men det kan godt være at det ikke er så stor forskjell i virkeligheten. Det ble Bjørndalsfjellet. Været så ganske utrygt ut da jeg kjørte hjemmefra. Det gikk noen kraftige regnbyger over fjellene øst for Stavanger, men så lenge været var bra her så tok jeg sjansen. Det var faktisk ganske bra da jeg kjørte innover mot Sandnes og når jeg parkerte oppe på Gramstad så tittet solen frem. Det var tydelig at det hadde regnet mye i det siste. veien innover var veldig våt og myrene så nesten ut som små tjern. En gammel plog står ensom og forlatt, som et minnesmerke over de som en gang dyrket opp et av Norges beste jordbruksområder. Et sted måtte jeg bare ut i myra. Jeg så en rak kjuke på et råttent bjørketre og hadde regnet med at jeg kunne gå på tuene uten å bli våt. Men den gang ei. Før jeg visste ordet av det stod jeg til knes i myra og skoene ble fulle av vann. Ja ja, godt hva som er gjort så slipper jeg å hoppe på tuer og steiner hvis det er vann andre plasser. Vel oppe på Lutsifjellet så jeg regnbygene som fortsatt hang tunge i øst, men fremdeles var det fint der hvor jeg gikk. På Lutsifjellet er det alltid fint å stå å se utover mitt lille kanoparadis, men i dag hadde det nok blitt litt i våteste laget hvis jeg hadde lagt ut på tur med kano. Det var spor etter noen som hadde gått før meg, og jeg passerte en mann som stod og forsøkte å brette sammen et kart akkurat der hvor vinden tok best. Han forsikret meg om at han visste hvor han var, men at han bare var ute for å trene på å bruke kart og kompass. Språket røpet at han var en av våre nye landsmenn fra øst og det må vel være fornuftig å trene på dette i et terreng hvor det nesten er umulig å gå seg bort. Bjørndalsfjellet i sikte. Nå er det bare oppstigningen igjen før jeg kan skrive navnet i boka. Da var jeg på toppen, fin utsikt selv om vinden var kald. Jeg kom meg faktisk helt hjem igjen uten å få regn av betydning. Kjempefin tur på en onsdag.

I dag hadde jeg planlagt å gå fra Dale, til Lifjell og langs sjøen tilbake til dale. Men da jeg stod i døra og skulle gå så fikk jeg besøk av en nabo som stakk innom for en prat og en kaffe.( Vi har en liten privat "arbeidsløses kafé" jeg og ham.) Dette forsinket meg noe så nå blir det nok en kortere tur. Kanskje Bjørndalsfjellet. Jeg har alltid trodd at jeg var den eneste her i landet som ikke var på Facebook, men nå så jeg nettopp en oversikt over dette og da viste det seg at i min aldersgruppe var det ganske mange som ikke la ut privatlivet sitt til almen beskuelse. Tanken dukket opp mens naboen var på besøk. Hvorfor ikke starte en turgruppe på Facebook. Det er veldig stor arbeidsledighet her akkurat nå og det kunne kanskje tenkes at andre enn meg liker å gå på tur på en onsdag. Ok, jeg får ta meg en tur og tenke over saken så kan jeg legge ut en liten turrapport når jeg kommer hjem.

Jeg har gått Jæren fra Ogna til Sele. Planen var å gå helt til Tungenes, men da jeg hadde passert Reve og var på vei mot Borestranden så var det nok. Da ringte jeg kone og ble hentet på Sele. På denne turen var det ikke mye kupert terreng.

Du kan prøve med spinnakertape. Det får du i en skipshandel eller på nettet. http://www.watski.no/Spinnakertape-115nl Jeg har reparert både telt og klær med spinnakertape, men resultatet blir best hvis du får en lapp på hver side av stoffet. På telt setter jeg en lapp på hver side av stoffet. Så lager jeg en lapp som er litt større og setter over den første. Unngå hjørner på tapen. Klipp den rund i hjørnene, da løsner den ikke så lett. Ellers, hvis det er en sovepose av et anerkjent merke så kan det tenkes at produsenten reparerer den for deg. Men det enkleste er nok å snurpe hullet sammen og kjøre en søm eler to med symaskinen. Det kommer litt an på hvordan hullet er. Er det en rift eller er en del av stoffet borte. Rifter er enkle å snurpe sammen, men et hull etter f.eks. en primus kan det nok være verre å snurpe sammen.

Jeg kjøpte mine hos en grossist. Stor eske med hundrevis av sticks, men tidligere kjøpte jeg på butikken. Husker ikke hvilken butikk, men du finner de nok i de fleste butikker med litt godt utvalg i kaffehyllene. Ellers finnes det nettbutikker som kan levere. http://www.coffeeortea.eu/uk/nescafe-coffee-sticks/ Nå ser jeg at det diskuteres hvilke kaffesorter som er best, og smak kan godt diskuteres, men sjelden forenes. jeg bruker mest Friele sin Max havelar eller Fair traide kaffe i trakteren, men jeg har også en Nespressomaskin og de kaffetypene vet jeg ikke hvor kommer fra. Jeg vet ikke hvilken kaffe jeg liker best, men jeg liker ikke de fleste kaffetyper fra Coop. De har en besk ettersmak. Mulig det er for mye " Coffea Robusta" i dem. Kaffedyrkerne rundt om i verden sliter litt for tiden siden Arabika planten har fått et soppangrep som fører til at planten dør. Robusta blir ikke angrepet så kanskje vi om noen år må nøye oss med robusta som gir en bitrere kaffe. http://www.aftenposten.no/webtv/serier-og-programmer/verdens-beste-kaffe/Del-1212-Kaffeplanten-som-holder-pa-a-do-7485766.html

Det var vel akkurat det jeg sa i mitt innlegg. Uttak av stor elg på Sørlandet før krigen førte til at dyrene ikke fikk vokse seg store. Dette har ingen ting med evolusjon å gjøre, men hvis dette hadde pågått lenge nok og vi hadde tatt mange nok dyr så ville kanskje størrelsen på elgen blitt påvirket. Det er det som skjer med husdyra våre. Ikke naturlig utvalg, men avl for å fremavle spesielle egenskaper. På Svalbard er det nok klimaet som bestemmer langt mer enn predatorer og jakt.

Nå drikker jeg veldig lite kaffe. Jeg har hatt noen perioder med alt for stort inntak av kaffe og derfor har kaffe blitt noe jeg stort sett bare drikker når noen byr på en kopp. Hjemme har jeg en Nespressomaskin som leverer en liten porsjon sterk kaffe. Denne blir stort sett bare brukt i helgene. Men det hender at jeg blir litt sugen på en kopp kaffe når jeg er ute på tur, og spesielt hvis vi er to eller flere i følge. Da er det jo litt sosialt i tillegg til at man har en god unnskyldning for å sette seg ned, tenne et bål og få litt røykelukt i klærne. Jeg har også prøvd Grovers kaffe, men synes det er mye styr for et par kopper. Det er vel kanskje som å banne i kirken, men jeg bruker faktisk pulver av typen Nescaffe gold. Enkelt og greit. Emballasjen brennes på bålet og smaken er helt ok.

Feil avskyting av den typen som var vanlig før kan lett føre til lav slaktevekt på dyrene. Før var det stas å skyte de største dyra som sikkert også hadde de beste genene. Fra 1940 til 1945 ble det ikke jaktet elg på Sørlandet siden folk ikke fikk ha våpen, og etter krigen var gjennomsnitts slaktevekt betydelig større enn fem år tidligere. Men det er nok ikke slik jakt som er årsak til størrelsen på svalbardreinen.

Det er nok lurest å bruke godkjent emballasje til bensin. En del gummi- og plastpakninger tåler dårlig bensin og går i oppløsning og da kan du lett få lekkasje. Faren for eksplosjon er størst når flaska er tom. Bensin brenner ikke, men bensingass eller damp brenner på grunn av at den da er blandet med luft. Hvis du har en flaske full med bensin så kan du åpne flaska og sette fyr og du får bare en liten blå flamme. Har du en flaske som er tom etter at den har vert brukt til bensin så er faren stor for at den eksploderer hvis det kommer en gnist foran åpningen. En gang på 1970 tallet var det noen ungdomer som lekte seg med kinaputter på en bossfylling et sted i Gjesdal kommune. En av dem åpnet tanklokket på et bilvrak som stod der og la en kinaputt i åpningen. Det smalt før han fikk fyr på lunta på kinaputten og en alvorlig ulykke var et faktum. Jeg husker bare avisoppslaget og der stod det at bensintanken hadde vert tom for bensin.

Den amerikanske elgen er mye større enn den europeiske elgen. Svalbardreinen er mindre enn den som lever på fastlandet og den amerikanske karibuen er enda større enn våre fastlandsreinsdyr. Mutasjoner eller for den del små og store forandringer på en dyreart vil ikke overleve særlig lenge hvis de ikke gir en fordel når det gjelder overlevelse og formeringsevne og hvis miljøet forandrer seg så kan det bli behov for å utvikle andre egenskaper for de som skal overleve. Hvis miljøendringene går for fort så kan arter forsvinne på grunn av at de ikke klarer å tilpasse seg fort nok. Hos oss har vi en hare som ikke blir hvit om vinteren. Den kalles jærhare. selv om den f.eks. flyttes opp til Ryfylkeheiene hvor haren blir hvit om vinteren vil jærharen fortsatt være grå om vinteren. Denne gråfargen gir et fortrinn på Jæren hvor det ofte er lite snø, men i høyfjellet vil den bare være et lett bytte for rovvilt. Mennesket er også et produkt av at miljøet har endret seg og så har noen individer hatt en egenskap som ga dem større evne til å overleve. Noen hevder at evolusjonen hos mennesket har stoppet opp, men det er ikke tilfelle selv om vi i dag har en tendens til å tilpasse miljøet til oss i stedet for å tilpasse oss til miljøet. Sherpaene som lever i høyfjellet i Nepal lever i et miljø med så lite oksygen at vi andre mennesker risikerer å dø i løpet av kort tid hvis vi skulle forsøke å bo i de samme områdene. Dette har det også vert tilfeller av. Men hvorfor klarer disse menneskene å bo her? Idrettsfolk oppholder seg i "høydehus" og høye fjell for å øke evnen til å transportere oksygen. Dette skjer ved at kroppen produserer mer hemoglobin. (Røde blodlegemer.) Dette gir da en liten fordel når de skal konkurrere, men etter en tid i lavlandet så forsvinner denne fordelen igjen. Sherpaene har ikke et høyere hemoglobininnhold i blodet enn oss, så hvordan klarer de seg da? Jo de har et blodåresystem som er forskjellig fra oss andre. De har et mye bedre utviklet nettverk av små tynne blodårer som transporterer blod ut i kroppen. Hvis du ser på innsiden av leppene så kan du se disse tynne blodårene. Sherpaene har et tettere nettverk av disse årene og det vises tydelig på innsiden av leppene. Dette er en fordel som evolusjonen har gitt dem. Vi vet at når de aller første eksemplarene av homo sapiens levde i Nordafrika så opplevde de klimaendringer som nesten utslettet dem fordi de skjedde så fort. De områdene som i dag er Saharaørkenen har en gang vert frodig grønt sletteland som i løpet av en hundreårsperiode tørket inn til nesten ørken. De eldste funnene av rester etter homo sapiens ble funnet her i et lite område som ble isolert av store ørkenområder i løpet av denne korte tørketiden. men så endret klimaet seg, det ble grønnere og homo sapiens kunne spre seg østover og videre utover i verden. Homo sapiens stammer antagelig fra Homo heidelbergensis som levde i Zambia og endringer i hjernen har gjort dem bedre til å tilpasse seg vanskelige levevilkår. Homo sapiens hadde mange fortrinn frem for f.eks. neandertalerne som sannsynligvis levde blant annet i syd Europa på samme tid som homo sapiens. Vi hadde en annen hjerne og var bedre til å planlegger og finne opp nye redskaper, og en annen konstruksjon i skulderen som gjorde oss i stand til å kaste gjenstander lenger og med større treffsikkerhet. Hjernen kan også være årsaken til at homo sapiens var bedre til å takle store klimaendringer som f.eks. istid. Resultatet ble som vi alle vet. Den siste neandertaler døde sannsynligvis i en grotte ved Gibraltar for ca.30 000 år siden hvis jeg ikke husker feil. Det er litt lenge siden. Men hva har dette med den hvite elgen å gjøre? Ikke vet jeg.

Det er to måter å forvalte elgbestanden på. Enten med kontrollert jakt eller å la naturen styre seg selv, og det siste vil da si å tilbakeføre en naturlig bestand av ulv, bjørn, jerv.og gaupe. Jeg tror nok at slik vi driver landbruk i dag så måtte nok vi også skaffet oss mat slik som rovdyra gjør, eller som de gjorde i steinalderen. Landbruket hadde nok hatt dårlige kår hvis naturen skulle få bestemme selv alle steder. Det er en grunn til at elgen har den fargen den har. Alle dyr som får et større avvik fra normalen vil som regel tape i kampen for tilværelsen.

Jeg liker hvitløk til mange typer mat, men ikke til vilt. Men i Thailand har de en løk som ligner på hel hvitløk, den er bare mye større og ligner litt på en tulipan som holder på å åpne seg. Den var veldig god, men det luktet som når hannkatter markerer seg når de stekte den, og det gjorde de fra ca. kl. 05.00 om mogenen. De spiste tre varme måltider om dagen.

Ramsløk vokser vel nesten over alt? Hvis du ikke finner viltvoksende ramsløk der du bor så kan du gå på et gartneri og kjøpe hvit allium, eller Allium ursinum som er den ville ramsløken. Gartneriene selger planter som er helt like ramsløken bare i andre farger. Hvis du velger en hvit type så er den sikkert helt lik i smaken. Ellers kan du få tak i noen eksemplarer fra et sted hvor den vokser og plante den i hagen eller et annet sted det er litt skygge, og i løpet at er par år så kan du høste så mye du ønsker.

Det er derfor jeg alltid passer på å ha hvitløk i huset.

Er det noen som husker alt oppstyret da en dansk jeger kom til Norge og skjøt en hvit elg. Kanskje ikke så rart at dyr som avviker litt fra normalen vekker litt spesielle følelser hos vanlige folk. Vi husker jo eventyret om den stygge andungen. Slike dyr får ofte en større "bambifaktor" enn andre dyr og da blir det lett litt sutring når de blir skutt. Forslaget om prøvejakt på svaner på Jæren led samme skjebne selv om svanebestanden i noen områder er utrolig stor. Men dette er ikke et særnorsk fenomen. Til og med i USA skjer det samme. http://www.grindtv.com/outdoor/outposts/post/rare-albino-deer-bagged-11-year-old/

Hvitløk er vanligvis veldig godt til lammekjøtt. Jeg har laget helgrillet lam et par ganger og da går det med en solid porsjon hvitløk.