REs

Bjarne Heyerdahl Sætrang har opplyst oss om at kanosesongen hans er slutt samtidig som han legger ut linker til sin turblogg. http://www.fjellforum.no/topic/34062-kanosesongen-er-over/#entry310045 Dette burde være forbudt her på forumet. Intetanende medlemmer av forumet kan da, i likhet med meg, ende opp med å lese turbloggene hans. Det har jeg gjort og nå får jeg helt sikkert ikke sove på lang tid. Det er en traumatisk opplevelse å sitte og lese om disse turene for så å titte ut av vinduet bare for å konstatere at det er høst og jeg er henvist til å tilbringe en hel vinter før jeg kan tenke på å få muligheter til å oppleve noe lignende. Under et legebesøk for en tid siden sa jeg til fastlegen min at det er mye god valium i en fiskestang og et par fjellstøvler. Det eneste negative er at det nok kan være sterkt vanedannende. Disse turbloggene til Bjarne kan muligens gi sterkere abstinenser enn det som er bra for en stakkars mann. Så da sier jeg bare: Gi meg mer ellers holder jeg ikke ut til våren.

Okei da.

Jeg har aldri brukt Mink oil, så jeg vet ikke om det gjør skinnet mykt, men ut fra den informasjonen som står på boksen så kan man lett få inntrykk av at den gjør det. Før husker jeg at det fantes to typer Mink oil. En med silikon og en uten. Foreløpig har jeg ikke funnet noen info som sier om den inneholder silikon eller ikke. Men jeg fant et sikkerhetsdatablad: http://www.sciencelab.com/msds.php?msdsId=9926124 Jeg har funnet en beskrivelse fra Kivi som sier at den inneholder silikon. http://www.kiwicampdry.com/mink-oil.aspx Men et annet produkt sier at det er "100% Ultra Pure Mink Oil". http://www.blueribboninc.com/msds/Ultra%20Pure%20Mink%20Oil.pdf http://en.wikipedia.org/wiki/Triglyceride Det er garvingsmetoden som brukes på skinnet som bestemmer om det tåler silikon eller ikke. Det beste er nok å spørre om dette hos en skoforhandler eller en skomaker. Da jeg var i militæret fikk vi flytende silikon som vi brukte på marsjstøvlene, men så hadde vi noen skistøvler som var laget av noe de kalte fettlær. Disse skoene tålte ikke silikon. De gikk nærmest i oppløsning. Jeg har en bart som til tider er ganske taknemmelig for litt bartevoks. (Ca 20 cm.) Bartevoks er veldig dyrt å kjøpe hvis du bruker det regelmessig, men jeg laget det selv. Ca. 50 / 50 bivoks og vaselin, mindre vaselin gir en fastere voks og omvendt. Smelt og rør sammen, og så noen dråper "aftershave" for å gjøre det litt mer behagelig å ha under nesen.(Hvis du ikke liker lukten av bivoks da.) Her er en gammel tråd med samme emnet. Ja om skoimpregnering, ikke bartevoks. http://www.fjellforum.no/topic/14505-vedlikehold-av-fjellst%C3%B8vler/

En vanlig refleksbrikke som f.eks. henges på eller like ved teltet slik at det er noenlunde fri sikt i alle retninger burde være bra. Med en vanlig hodelykt eller lommelykt så ser du denne refleksen som beveger seg mye bedre enn et lite stasjonært lys. Det er ikke så mange tusen år siden vi var helt avhengige av å skaffe oss mat fra naturen og dette har resultert i at vi har en enorm evne til å oppdage ting som beveger seg. Du kan stå og se utover en stor åpen plass og ikke se noe som helt som lever, men hvis det bare er en liten mus som beveger seg i kanten av synsfeltet så reagerer su med en gang. Et stort folkehav eller en stor reinsdyrflokk som beveger seg jevnt i en retning vil kunne se ut som en eneste stor grå masse, men hvis bare et enkelt individ beveger seg i feil retning så ser du det umiddelbart. En refleks som henger helt i ro er mye vanskeligere å oppdage enn en refleksbrikke som henger og dingler i en snor. Den vil avgi et lys som blinker og du vil lett kunne se den på mellom 50 og 100 meter avhengig av hvor god lykt du har.

Det finnes Mink oil både med og uten silikon. Noen lærtyper tåler ikke silikon. Jeg har sett et par skistøvler en gang som nesten gikk i oppløsning på grunn av silikonimpregnering.

En av mine ungdomskammerater har flydd F16 i mange år men nå er han over på rutefly. Han fortalte en gang at de ofte ser små bål når de kommer flyvende inn mot en flyplass i Norge etter at det har blitt mørkt. Spesielt i sommerhalvåret. Ofte når det er tørt vær og muligheter for skogbrannfare så blir slike bål registrert med posisjon og rapportert til flytårnet, men han hadde aldri opplevd at det ble noe mer enn en observasjon.

Jeg har to lamper til bruk i telt eller lignende. Den ene er en "candle lantern" av merket UCO. I denne lampen brukes et tykt stearinlys. Den er liten og lett og er konstruert slik at det ikke er noen fare om den velter. Denne har jeg brukt ganske mye. Et stearinlys skal vare ca. 9 timer. http://www.outnorth.no/no-uco/uco-original-candle-lantern-aluminium.php Så har jeg en "Primus Micron Lantern". Den bruker gass og har en slik glødestrømpe rundt brenneren. Denne har jeg bare prøvd hjemme, men aldri brukt på tur. Jeg tror jeg kjøpte den fra en slik billig restekurv et eller annet sted. http://www.primusshop.no/primus-micron-lantern--glass-p-548-c-148.aspx

Bivoks trekker nok ikke særlig langt inn i skoen. Det er for hardt og må varmes en del før det har muligheter for å trekke inn i læret. Selv når det er flytende vil det ofte stivne med det samme det treffer den kalde skoen. Du kan smelte bivoks og vaselin og blande sammen, men da egner det seg bedre som bartevoks enn som skoimpregnering. Det finnes en del forskjellige impregneringsstoffer for lær som sikkert fungerer bedre. Jeg hadde problemer med lekkasje i sømmen mellom lær og gummi på mina gamle Lundhags sko. Da brukte jeg noe som hette Dryskinn lærimpregnering. Dette var litt voksaktig og jeg maserte det inn med fingrene. Det tok litt tid, men skoene ble helt tette. Jeg finner ikke denne typen på nettet, men Mink oil skal også være bra. Den har jeg ingen erfaring med selv, men jeg vet at det er mange som bruker den. Det er også en type skoimpregnering som heter Nygammal. Den brukte jeg en del av tidligere, men læret blir litt mykt etter en tids bruk og det er ikke sikkert at det alltid er så bra. http://www.fjallprodukter.com/se/articleimage.php?id=6578&image=1005443&fullwidth=0&fullheight=0 Nå fant jeg den gamle boksen med "Dry skin" Jeg vet ikke om den finnes i handelen lenger, men dette er noe av det beste jeg har hatt til å impregnere sko med.

Når jeg står i stuevinduet mitt og ser østover så ser jeg bebyggelsen inne på Tau og Jørpeland. Akkurat etter at sola har gått ned for meg ser jeg ofte hus som "brenner" inne på "Strandalandet". Sola reflekteres i vinduene og ser akkurat ut som at huset står i full fyr. Heldigvis har jeg en god kikkert så det går ganske greit å få en bekreftelse på hva det er. Min svigerfar bodde i dette huset før meg og en dag han stod i vinduet så han det samme bare mye nærmere, over på Hundvåg. Den dagen var det ikke sol så han tenkte at det kunne da ikke være sola som ble reflektert i vinduene. En rask telefon til brannvesenet og et lite øyeblikk etter var røde brannbiler på vei over broen til Hundvåg. Et bolighus i full fyr møtte brannvesenet når de kom frem. Kanskje bedre med en gang for mye enn en gang for lite. De som jobber i brannvesenet får lo litt ekstra penger for hver utrykning, uansett om den er til en brann eller ikke.

http://translate.google.no/translate?hl=no&sl=en&u=http://en.wikipedia.org/wiki/Alkylation&prev=search Alkylat/alkylering En mye renere form for bensin uten helse- og miljøskadelige stoffer som benzen, aromater, spaltede komponenter og svovel. Alkylat domineres fullstendig av parafiner.Om handelsbensin består av 100-vis av forskjellige stoffer, så består alkylat bare av ett 10-tall. http://www.aspen.no/Om_alkylatbensin/Ordliste http://www.okq8.se/pa-stationen/produkter-for-bilen/alkylat

Ja jeg vet det. Jeg har en fetter på Sørlandet som vokste opp på et lite småbruk. Jeg tror at han tok av deg skoene når snøen forsvant, for når jeg var liten og besøkte ham i sommerferiene så brukte han nesten aldri sko. Vi gikk i skogen, langs sjøen, i båt og han kjørte til og med rundt på en gammel traktor fra han var 10 - 11 år gammel uten sko. En gang gikk han over en haug med knust drivhusglass som var dumpet i en vik full av søyle. Det var dumpet der for, med tiden, å forsvinne ned i søyla. Han spaserte over denne haugen akkurat som ingen ting for å vise hvor tøff han var. Han hadde sikkert tykt nok skinn under føttene til at han kunne blitt pigget før vinteren satte inn.

For 8 - 10 000 år siden smeltet isen som hadde dekket Nordkalotten i ca. 100 000 år. Da den lå over landet så lå den ikke i ro. Nei den skled sakte men sikkert fra øst mot vest og tok med seg både løst og fast på sin vei. Derfor er stort sett hele Jæren, fjellene og "dalstrøka innafor" dekket av stein og grus. Her finnes mengder av stein som normalt ikke skulle være her men som er transportert fra Østlandsområdet av isen. I fjellene der det er lyng eller gress er det også så fult av stein at den eneste effektive måten å komme frem på er ofte å gå på toppen av steinene, fra stein til stein. Da er det bra å ha sko med stive såler. Selvfølgelig har vi også turområder med stier og veier som egner seg godt for lette tur- eller joggesko, men der kan man jo gjøre som man vil. Opp til Preikestolen er det greit å ha litt kraftige stødige sko, men folk fra alle verdenshjørner tar denne turen på alt fra kraftige fjellsko til tyne pene damesko, ja til og med lette sandaler uten hælstropp og strandsko har jeg sett.

Vi hadde en episode her for et par år siden. En reinsdyrjeger var kommet hjem etter jakta og satt på terrassen sin i et fint høstvær og pusset rifla. Plutselig fikk han besøk av bevæpnet politi. Noen hadde sett en mann med gevær på en terrasse midt i et byggefelt. Kjekt med litt action i en stille hverdag.

Ja "ingen er så små at de ikke må bøye seg og ingen er så lange at de ikke må tøye seg" heter det i et gammelt ordtak. Jeg var, i følge vernepliktsboka, 172 cm og fikk godt plass i de gamle soveposene, men det var et problem når vi var på utmarsj. Der de andre gikk et skritt måtte jeg gå ca. 1.5 skritt. Så du forstår at det ikke alltid var like lett å holde takten. Jeg, med mine 65 - 70 kg, måtte også bære samme vekt på ryggen som de som bestod av 80 - 100 kg. muskler. Men selv om jeg var vestlending så var jeg bedre enn mange østlendinger å gå på ski, og jeg hadde langt over gjennomsnittet med natur- og friluftskunnskap. Så da forstår du sikkert hvorfor jeg satte infanteriet høyt på ønskelista.

Jeg hadde et telt med stormmatter, dvs. jeg har det enda men det er ikke mye i bruk. Stormmattene var kjempefine siden vi som bor her vest vet hva luft i bevegelse gjør med snøen. Jeg sydde til og med på hemper i hjørnene av stormmattene slik at jeg kunne sette plugger i hvis det ikke var snø nok til å legge oppå mattene eller at den var så løs at den ikke ble liggende. Jeg har også erfaring med noen tunneltelt fra Fjellreven. De hadde ikke stormmatter, men god lufting nederst ved bakken. Har du prøvd dette høst eller vinteren når det blåser kald vind så skal jeg garanter at du ønsker deg stormmatter. Vinterstid bør du alltid beregne teltstørrelse minimum en person større enn det du beregner å være i teltet. Et stort fortelt er også en fordel. Der kan du få plass til sekk og annet utstyr som ikke bør snø ned i løpet av natten. Teltet på bildet har for lite fortelt men funker eller svært bra om vinteren. Jeg har vist bildet før, men her er det igjen. Et iglotelt fra Ellos.

Hvor er hjemme? Bål er bare forbudt i skogmark mellom 15. april og 15. september hvis ikke annet er bestemt lokalt. Definisjonen av skogmark har vi ver gjennom noen ganger før her på forumet. Jeg tenner bål når jeg er på tur hele året så fremt det ikke er annonsert lokale restriksjoner på grunn av ekstrem brannfare.

Hvis du ligger med tørre ullklær så holder kroppen varmen, men hvis du har våte klær på kroppen så blir du kald. En varm kropp avgir overskuddsvarme som kan tørke fuktige klær bedre enn en kald kropp. Ligger du med våte klær inn mot kroppen så får du ikke opp kroppsvarmen før klærne er tørre. Vinterstid pleier jeg å bruke en lakenpose inne i soveposen og legger du fuktige klær mellom lakenposen og soveposen så klarer du fint å snu deg uten at det blir for mye ugreie. Hvis du ikke har ligget i et syvduks knappetelt med primusfyring i 20 til 30 kalde så har du virkelig gått glipp av noe. Vi hadde de gamle soveposene som bestod av et innertrekk + en pose som var isolert med kapok ( https://snl.no/kapok ) og så et yttertrekk. Posen var kneppet sammen. Ingen glidelås. Disse posene var varme og tunge og hvis de kom bort i primusen og tok fyr så var de nesten umulig å slukke. Vi måtte tråkke dem skikkelig ned i snøen før glørne i isolasjonen sluknet.

Da antar jeg at du ikke går i Lyse- eller Ryfylkeheiene. Da hadde du ikke gått mange turer før du hadde ønsket deg noe med stivere såler. Her går du så mye på spisse steiner og kvasse berg at du etter en stund på joggesko ville ha følt det som om du hadde fått fotsoneterapi. Hvis du ikke har prøvd fotsoneterapi så kan jeg bare si at det er jæ . . . . vont.

" I am sorry to tell you, but you are right." Det tror jeg skal godt gjøres å finne en slik jakke, men en jakke som går litt nedenfor rumpa og gjerne med en skrittstropp hadde vert fint når det er slikt vær. Min gamle fjellanorakk var så lang og der hadde jeg sydd på en skrittstropp som var bred nok bak til å dekke over rumpa. Jeg kjøpte ny vinterjakke for to år siden og da ble det Norrøna Svalbars Arktis anojakke av bomull. http://www.oslosportslager.no/produkt/svalbard-arktis-cotton-ano-jacket-bomullsjakke-32675.aspx Jeg har over 30 års erfaring med bomull i vinterfjellet og det blir nok ikke noe annet en denne typen jakke i vinterfjellet for meg.

Jeg har aldri hatt plassproblemer i soveposen, men så sliter jeg ikke med verken "airbag" eller "bilringer" rundt magen. Det er ikke bedre å ha klærne på for da bruker du for mye av kroppsvarmen til å tørke klær med. Ligger de over deg så brukes bare overskuddsvarmen til tørking. Dette har jeg prøvd ut og jeg vet at det funker. Men du står selvfølgelig helt fritt til å gjøre hva du vil. Jeg har et system som funker for meg og er fornøyd med det. Da jeg var infanterist i militæret brukte jeg samme prinsippet når det var muligheter til det, men hvis vi måtte ha klærne på i teltet p.g.a. beredskapsgraden, så brukte jeg perioden med fyringsvakt til å smelte snø til å vaske beina. Ståldelen av hjelmen ble vaskefat og så vasket jeg sokkene i samme slengen. Våte sokker ble lagt over skuldrene under feltjakken og så tørket de i løpet av dagen. Jeg var tre måneder, jan. feb. mars, på Evje, og de 7 siste månedene var jeg på GSV utenfor Kirkenes, derav noen måneder helt syd i Passvik like ved treriksrøysa Norge, Finland, Russland. Jeg fikk vinter så det holdt, men var aldri kald på beina.

Jeg kan bare si meg enig med "siste taler". Momentene som REJOHN nevner er ganske viktige under dårlige værforhold. Sist helg, på min tur som ikke ble helt som planlagt, gikk jeg med en Arcteryx Theta SV jakke. Da den ble kjøpt ble det påstått at det var noe av det beste som fantes på markedet. Det har jeg motbevist flere ganger. Jeg gikk i regnvær, sterk vind og tåke. Jeg hadde i tillegg på meg slike lårings. http://www.xxl.no/jakt/jakt-og-turklar/fjellduk-og-poncho/helsport-larings-large/p/1001058_2_style?gclid=CKji4J_M9MECFSPjcgodrWcA8Q Jakken har en hette som kan strammes både rundt åpningen og bak. Dette gjør at den sitter bra på hodet. Ermene kunne godt vert litt lenger, men de kan snøres sammen rundt håndleddene med en borrelås. Det største problemet er lengden. Den kunne med fordel vert noe lenger. Vannet fra jakken rant rett ned på buksa over låringsene og så trakk det videre nedover. Jeg var gjennomvåt fra ca. 5 cm over der jakken sluttet og ned til knærne. Videre nedover var jeg tørr. Overkroppen ble etter hvert ogå våt. Om det var vann fra utsiden eller svette fra innsiden vet jeg ikke, men disse skalljakkene kondenserer ganske bra på innsiden når det er kaldt, og går du med sekk så er det ikke så lett å få full uttelling for luftemulighetene som ofte er en lang glidelås under hver arm. Jeg går som regel bare med en ulltrøye under skalljakken og blir det for kaldt så supplerer jeg med en ullgenser. Fleece funker dårlig når det blir vått. Kalt som en fryseboks, men fleece tørker mye fortere enn ull. Jakken du linker til ser ut til å være utformet veldig likt min Arcteryx jakke. Den er beskrevet som en klatrejakke. Disse jakkene er ofte litt tettsittende og ofte litt korte.

I mange år var jeg instruktør for et vinterkurs i det lokale hjelpekorpset. Da byttet vi ut snøhule med telt. 2 - 3 døgn i telt i februar måned kan gi hvilket som helst vær, og det fikk vi også. Skoene ble alltid tatt med i soveposen. De ble lagt i fotenden av soveposen og det fungerte helt greit. Vi gjorde aldri som "byassene" i 71 grader nord og krøp i soveposen med alle klærne på. Vi tok av dagens klær og tok på et sett med ullklær. De brukte ullklærme ble lagt underst i soveposen som isolasjon mot liggeunderlaget og så ble de fuktige og våte klærne lagt over kroppen inne i soveposen. Kanskje en litt komplisert løsning, men det fungerte bra. Det blir vanligvis ikke så veldig mye søvn uansett på slike turer. Jeg glemte en gang en våt fjellanorakk på utsiden av soveposen. I løpet av natten sank temperaturen fra 0 grader til ca. -7. Anorakken var selvfølgelig stivfråssen neste morgen, men ble formet til en sylinder og tredd på kroppen ovenfra og ned. Den var ganske vindtett så lenge temperaturen holdt seg godt under nullpunktet. Plastposer på beina bruker jeg stort sett bare når jeg har vert under i en bekk eller ei myr. Da tar jeg på tørre sokker, trekker en "brødpose" utenpå sokkene, taper den rundt ankelen / leggen og så er jeg tørr i noen timer til. Våte sko kan tørkes på flere måter. Et gammelt triks er å sette et t-lys i skoen, men dette funker best med høye jaktstøvler. Ellers kan du bruke en flaske med varmt vann eller en liten håndvarmer. Jeg har flere av den typen som fyres med en kullstav. http://www.nordiskfritid.no/products/handvarmer De kan være litt trege å få fyr på, men når de først virker så varmer de ganske bra. Jeg har også brukt denne typen i soveposen når det har vert ekstra kalt. En slik liten varmer på magen og varmen sprer seg rundt om i kroppen. Jeg fyrer aldri primus inne i teltet, men hvis du klarer å lage en god kuldegrop i forteltet så kan du sette primusen i bunnen av gropa, legge kvister eller skistaver over og legge våte plagg på disse kvistene. Da tørker de ganske raskt.

@Tiur3 Hvilken opplæring som gis i speideren avhenger helt av hvilke ledere de har. Jeg kjenner litt til Roverne fra Madlaspeideren utenfor Stavanger. De har en egen beredskapsgruppe som driver med samme type beredskap som Røde Kors Hjelpekorps og har svært dyktige medlemmer, men det betyr ikke at du finner samme kvalitet over hele landet. At foreldrene sende jenta ut på joggesko er ikke uventet. Foreldrene til speiderne trenger ikke ha kunnskaper om det ungene driver med. Jeg har selv vert leder både i speideren og i ungdommens Røde Kors og på en tur med URK var det, selv etter grundig opplæring og informasjon, en jente som stilte med en svær ishockey bag i stedet for ryggsekk. På en speidertur kom en gutt men en liten ryggsekk, en bærepose i ene hånda og soveposen under armen. Jeg foreslo at han kanskje burde få seg en bedre ryggsekk, men moren insisterte på at det var bedre å fordele bagasjen litt rundt om på kroppen enn å ha alt på ryggen. Interessant teori, men turfolk har vel motbevist den i flere generasjoner. Speideren har et eget diskusjonsforum på speiding.no Det er åpent for alle.

Ja, den lå nederst i sekken sammen med "kjøkkenutstyret". Første boksen ble åpnet neste morgen så de fikk litt tid på å roe seg ned etter fallet. P.s. Nå oppdaget jeg nettopp at jeg faktisk har en app på telefonen min som heter "Hjelp 113-GPS" og som er utgitt av Norsk Luftambulanse. Ved å trykke på den så får jeg opp koordinatene til stedet jeg befinner meg. Kanskje jeg skulle tatt med meg telefonen like vel.

ops, så det var derfor det var lit vanskelig å komme inn, og jeg var litt overrasket over at det trengtes en slik grundig opprydding.