REs

Ok, jeg gir meg. Ved nærmere ettersyn ser jeg at det står elven, men det gjør ikke figuren til en engel.(Hvor vidt jeg har bakgrunn fra Kripos har ingen ting med saken å gjøre og er i beste fall usaklig.) Alver er som oftest avbildet med insektvinger, ofte to par eller fler, eller sommerfuglvinger. Har du aldri sett alvedans en tidlig sommermorgen over et vann eller ei myr? Engelen i dette tilfellet sitter vel i alvens hånd? (Ref. bilde.) Alv Engler er stort sett avbildet med fuglevinger og i mange tilfeller vinger som det ville være umulig å fly med. Engel. (Men var ikke fela djevelens instrument?)

Det er nok ikke en engel. Engler har ikke innsektsvinger, fire vinger som hos bier. (Kanskje et av medlemmene i kongefamilien kan dette bedre enn meg, men likevel.) Dette må være en alv, men alven holder visst en liten engel i hånda si. Det står ikke "Den lille engelen i elven" på skiltet, det står "Den lille engelen i alven".

Det var en okse, var det ikke? En Aberdeen Angus? Den så ganske voksen ut. Jeg trodde ikke det var lov å ha okser eldre enn 12 måneder gående løse på beite. Jeg hadde i flere år en nabo som hvert år hadde en okse gående ute sammen med noen ungdyr på en mark som grenset til eiendommen min. En okse som går sammen med en flokk hunndyr har ofte en tendens til å ville passe på flokken sin og det gjorde denne. Den tok først en nabo av meg som ville jage den bort fra gjæret en kveld. Den stod der og brølte og var missfornøyd med at han vasket bilen. Brølingen vekket ungene hans som hadde lagt seg, og dette ville han få en slutt på. Resultatet ble flere brukne ribben. Bonden ble informert og gikk ut for å sjekke dyret. Han ble sendt baklengs gjennom strømgjæret og havnet på ryggen et stykke inne i naboåkeren. Men kom fra det med helsa i behold.

Inne i den ventilen som regulerer trykket sitter det sannsynligvis en eller flere o-ringer. Hvis denne brenneren har stått lenge så kan det tenkes at disse o-ringene er litt tørre. Du kan forsøke å demontere denne delen og gi disse o-ringene litt fett eller silikon. Det kan også tenkes at det er nok bare å dyppe delene i parafin. Kanskje du rett og slett bare skulle skifte disse o-ringene. De koster bare noen få kroner pr. stk., men pass på at de nye ringene har nøyaktig samme diameter både innvendig og utvendig. Kanskje du finner noen tips her. http://www.spiritburner.com/fusion/showtopic.php?tid/20666/post/new/

Hvis du går rundt i et område med gammel bebyggelse eller gammelt kulturlandskap en sommerkveld så kan du ofte kjenne at det kommer bølger med blomsterduft. Dette er vivendel (Lonicera periclymenum) eller kaprifolium som den også kalles. Denne slyngplanten ble ofte plantet på utedoen i gamle dager for å redusere den ubehagelige lukten som kunne komme her fra, spesielt når det var varmt om sommeren. Når vivendelen blomstrer gir den fra seg bølger av blomsterduft som kjennes godt i varme sommerkvelder.

En gang i første halvdel av 1900 tallet ble det gitt store tilskudd til folk som ville dyrke opp myr. Her på Jæren dyrket de opp store torvmyrer, men så viste det seg at de ikke fikk avling på disse områdene. Noen bønder led store tap på grunn av dette. I dag vet man hva man må tilføre myrjorda for å få avling og det er kanskje det samme som skjer når man lar husdyra beite på myrene. I dag er det fremdeles sterke krefter som arbeider for å øke dyrking av myr her i landet. http://forskning.no/landbruk-naturressursforvaltning-klima-miljovern-naturvern/2012/06/tett-igjen-myra http://www.ledelse.as/klimaparadoks-regnskog-reddes-myr-dyrkes http://www.senterpartiet.no/nordland/nei-til-kvotesalg-og-ja-til-dyrking-av-myr-article69282-4916.html Ganske store områder med lynghei har gått tapt il løpet av de siste tiårene. Lynghei er lett å få til å produsere gress siden lyng og en del ville vekster dør hvis du gir dem kunstgjødsel. I går så jeg et program på svensk tv om forsøk på å tilbakeføre naturlige ville dyr i områder av Øst Europa hvor disse dyrene var blitt borte på grunn av jakt og påvirkning fra landbruket. Disse områdene var også preget av gjengroing og innførsel av hest og visent (Europeisk bison) ble gjort for å forsøke å holde denne gjengroingen i sjakk. Interessant program. http://www.svt.se/mitt-i-naturen/

Noen steder på jorden hugges det enorme arealer med regnskog hvert år. En skog det kanskje vil ta hundrevis, ja kanskje tusenvis av år å få tilbake. Her nord begynte man vel å fjerne store skogsområder den gang da vi lærte oss å lage jern. I eldre steinalder var Jæren dekket av tett lauvskog, men denne ble hugget ned i løpet av ca. 1500 år og erstattet av lunghei. I dag er både skog og våtmarksområder på Flatjæren borte og erstattet av dyrket jord. Mye av lyngheiene er også borte. Jordbruket her i landet omskapte mye av den naturlige skogen til kulturlandskap og i de store dalførene på Østlandet er vel både skogen og myrene fjernet til fordel for landbruket. Mangelen på skog og våtmark er vel en av årsakene til at elvene i disse dalførene går over sine bredder når vinterens snø blir til vann. I stedet for å bli absorbert av skog og våtmark for så å bli sluppet ut i elvene litt etter litt, så går nå alt rett i drensen og ut i elvene. Kulturlandskap er et landskap som er fremkommet på grunn av menneskelig aktivitet og det er vel ikke så ille om naturen tar dette tilbake når mennesket ikke lenger bruker det. Klimaet blir varmere og tregrensa kryper sakte men sikkert oppover. Jeg har feriert en del i Italia. I Toscana og oppe i Nord Italia. Det som er typisk for fjellene her er at de er grønne, ofte helt til toppen, bortsett fra en del av Dolomittene som stikker opp som en vegg av hvite spisse tinder. Det er vel slike grønne fjell våre etterkommere vil bruke fritiden sin på. Vi vet at det, her hos oss, har vert åtte istider i løpet av de siste en mill. år. Hver istid varte i ca. hundre tusen år og mellom hver istid var det en varmeperiode på ca. tretti tusen år. Noen av disse varme periodene var så varme at isen på Grønland nesten var helt borte. Jeg har også lest et sted at noen mener at til og med Nordpolen kan ha vert nesten isfri. Nå er det ca. ti tusen år siden isen hadde trukket seg så langt nord at folk kunne bo i Norge. Disse folkene bodde tidligere både på Ekofiskfeltet hvor vi i dag har oljeplattformer, og nedover langs den engelske kanalen, i områder hvor det sannsynligvis har vert tørt land mellom England og fastlandet i Europa. At landet vårt gror igjen er vel en naturlig følge av temperaturstigning og mindre bruk av utmark og skog. Men er det nå så sikkert at dette er så negativt. Vi har hatt perioder etter siste istid som har vert mye varmere enn det er i dag og på grunn av dette kunne folk i middelalderen ha et veldig produktivt jordbruk. Så kom det vi kaller den lille istiden hvor Europa og Nord Amerika var preget av et kjøligere og mer ekstremt klima. Denne perioden strakte seg fra midten av 1500 tallet til midten av 1800 tallet før det så gradvis begynte å bli varmere. Enda er vi ikke kommet halvveis i en varmeperiode mellom to istider og jeg tror nok at vi fremover vil se en enda større temperaturøkning og enda mer igjengroing av landet vårt før det begynner å bli kaldere igjen. Dette er ikke et angrep på de som mener at klimaendringene er menneskeskapte, men for at et regnestykke skal bli riktig så må vi ta med alle faktorene, og alle disse forskjellige faktorene må være riktige. Hvis ikke så vil svaret bli feil. Mange av de naturlige faktorene er sterkt variable, og derfor er det nok umulig å få et hundre prosent riktig svar på dette regnestykket. Men hvis denne "skremselspropagandaen" kan føre til at vi slutter å forurense og ensidig utnytte naturen så er jo det bare bra.

Tettegras er en fin blomst og i likhet med soldugg så kan den nyttegjøre seg næringen i innsekter som setter seg på bladene. I noen kilder står det at tettegras ble brukt til å surne melk, men andre steder står det at dette ikke er vitenskaplig bekreftet. Noen steder ble derimot planten brukt til dette helt frem til på 1970 tallet, men om det var stoffer i denne planten eller en forkultur av melkesyrebakterier og gjær som ga resultatet er noe usikkert siden noen forsøk har vist at bare tettegras ikke er nok. Men andre mener at det virker med spenevarm nysilt melk. Da jeg var liten helte vi bare vanlig upasteurisert helmelk i en skål, blandet i en liten skvett kulturmelk eller sur melk og i løpet av et par dager var melken stiv som en pudding. Denne melken spiste vi så med en skje, kjempegod med litt sukker på. Jeg synes at Marisko er en fin plante. Orkideer vokser vel nesten over hele verden, men noen av de norske er jo litt finere synes nå jeg da. Ellers så synes jeg at Kala er en flott blomst. Den vokser ikke vilt i Norge, men på Madeira vokser den vilt over alt hvor det er god tilgang på vann.

Nå så jeg nettopp på tv at det er en viss fare for at vår galakse, Melkeveien (Vintergatan), vil komme til å kollidere med vår nærmeste nabogalakse Andromeda. Den første effekten av dette vil vi kanskje se allerede om ca. fire milliarder år. Da er det ikke sikkert vi trenger å bry oss om hvordan solen vil oppfører seg en gang i fremtiden. http://www.astroevents.no/andromedakoll.html http://illvit.no/universet/rommet/vil-melkeveien-og-andromedagalaksen-kollidere

Når sola slukner? Mener du når den blir til en "hvit dverg"? Sola vil nok oppføre seg på samme måte som andre soler ute i universet har gjort før den. Først blir den en supernova som sluker / brenner opp de nærmeste planetene og så vil den krympe inn til å bli en hvit dverg. Denne prosessen starter sannsynligvis ikke før om ca. fem milliarder år, kanskje på en onsdag, og så langt frem gidder jeg ikke å planlegge. Huler, mennesker og albino elger vil det vel kanskje ikke være så mange igjen av da, men man kan jo aldri vite. Kanskje lurt å spare på noen reflekksbrikker.

@Bjørn En måte å lage gode hamburgere på er å ta en pakke kjøttdeig eller karbonadedeig, blande inn litt salt og evt. noe krydder. Så ruller du kjøttdeigen inn i et bakepapir slik at den blir en pølse med diameter tilsvarende en passe hamburger. Legg denne rullen i kjøleskapet et par timer og så er det bare å hente den ut for å kutte den opp i passe tykke hamburgere. Denne pølsa som var grå da du la den inn i kjøleskapet er blitt rød og fin på utsiden og ca. en halv cm innover. Altså nitritt her også. Eneste måten å unngå dette på er å kjøpe rent kjøtt hos slakteren og be han om å lage kjøttdeig av kjøttet, men da må du også betale minst dobbel pris for godsakene. Jeg opplevde en gang å stå over en kjøledisk og lette etter et par passende biffer til lørdagsmiddagen. Alle var selvfølgelig pakket i plast, men de hadde nok ligget litt forskjellig tid i disken. Dette så du tydelig på fargen. En eldre dame stod ved siden av meg og lette etter det samme. Hun plukket ut de mørkeste kjøttstykkene og sendte dem over til meg og jeg plukket ut de rødeste stykkene og sendte dem over til henne. Jeg tror vi ble fornøyde begge to. Jeg har en fetter som har drevet en liten slakterbutikk hele sitt yrkesaktive liv. Han spiser stort sett ikke annen kjøtt- og pølsemat enn det han har laget selv. Han påstår også at han skal klare å skjære ut en biff, hvor som helst på dyret, behandle det på rette måten og selge det som mør biff. Kanskje en liten tankevekker. Men nå er vi vel kommet ganske langt bort fra åpne spis turmat som vel var temaet her.

Et lite tankeeksperiment. Hvis du har et sluk med runne huller i på baderommet ditt slipper en ert ned på sluket, hvor mange forsøk må du ha før erten treffer et hull og går gjennom. Ved hjelp av sannsynlighetsberegning vil du sannsynligvis finne et cirka svar, men siden utgangspunktet vil være en variabel så blir nok dette regnestykke ganske upresist. Hvis du derimot tømmer en hel pose med erter ned på sluket så vil du sannsynligvis bare bruke et forsøk på å få en, og kanskje flere erter som treffer et hull. Tenk på hvor mange stjerner det er på himmelen. Dette er soler i melkeveien som har både planeter og måner som beveger seg rundt disse solene. Så kan du gange dette med antall galakser som vi vet finnes et sted der ute og hvor mange siffer får du da i svaret. Ganske mye mer enn antall erter i en pose. At en av så mange muligheter skulle slå til med "vinnerloddet" er vel ikke så urimelig. Men jeg personlig har mer tillit til dagens vitenskap enn til en eller flere personer for flere tusen år siden som satt i en ørken eller en hule og filosoferte over hvordan ting hanger sammen. Fantasi har vi vel alltid hatt nok av. Vi vet også at i en del miljøer og til alle tider så har menneskene puttet i seg både sopp og andre hjemmelagede fludium som skulle gi visdom, men i dag vet vi at slike ting stort sett bare fremkaller hallusinasjoner og enkle løsninger på komplekse spørsmål. Hva var det f.eks. at Esekiel så, eller hva hadde han spist eller drukket før han så dette. Bibelen gjenforteller hva han fortalte etterpå, men hva han gjorde i forkant vet vi lite om. Mange var veldig redde når noen vitenskapsfolk i Cern hadde laget en "helvetesmaskin" som kaskje kunne gi oss svaret på livets og universets opprinnelse. Hvorfor var de så redde for dette? Hvorfor var de ikke heller glade for at vi kanskje endelig skulle få det svaret menneskene gjennom alle tider har lurt på? Tenk deg hva som ville skje på jorden hvis noen en gang skulle klare å legge frem et endelig bevis for at store deler av jordens befolkning hadde basert livet sitt på en stor bløff. http://www.abcnyheter.no/verden/091120/starter-opp-atomknuseren-pa-ny Jeg håper ikke det skjer menns jeg lever, det er krig og elendighet nok i verden som det er. Men hva har nå dette med en albino elg å gjøre. Absolutt ingen ting bortsett fra at en albino elg sannsynligvis ville ha mindre sjanse til å føre sine gener videre enn en vanlig elg, og det kommer selvfølgelig av at naturen praktiserer prinsippet om naturlig utvalg og "survival of the fittest". "End of story"

Jeg sier ikke at alt vi spiser er kjemikalier, men jeg stiller et stort spørsmålstegn ved hvorfor noen må tilsette kjemikalier i maten, f.eks. i saft og syltetøy, mens andre klarer å produsere dette uten og med nesten samme holdbarhet i uåpnet emballasje. En skål med syltetøy fra Nora kan stå på bordet et år uten at det skjer annet enn at syltetøyet tørker inn. Syltetøy fra Hervik begynner å mygle etter få dager hvis det blir stående i en skål på bordet i mitt kjøkken. Ingen tvil om hva jeg velger. Da jeg var liten visste vi at kvikksølv var giftig, men like vel ble dette mikset inn i fyllingene som ble dyttet ned i tennene på oss både små og store. Og hvorfor ble mange som arbeidet med dette ødelagt for livet. Jo, fordi sannheten om farene ved å bruke kvikksølv ble fortiet. Ja vi vet mye mer om sykdommer i dag og vi stiller flere diagnoser, men noen sykdommer vet vi med sikkerhet at har økt sterkt i løpet av det siste hundreåret og andre sykdommer har vi klart å bekjempe. Jeg er ikke så sikker på om vi har så mye bedre helse i dag enn de hadde før, men vi har nok mindre hardt fysisk arbeid, et bedre kosthold, selv om mye av det er "forgiftet", og så er vi mye flinkere til å reparere når noen blir syke. Derfor lever vi lengre og bedre i dag. Men det er ingen tvil om at allergi og intoleranse overfor visse matvarer har økt kraftig i løpet av de siste 50 år. Jeg vet ikke hvor mange ting som er løyner, selv om jeg er fullt klar over at veldig mange av oss vil bli lurt på grunn av at vi ikke ønsker å høre sannheten. Og en ting er i hvert fall sikkert. Det er like ille å fortie sannheten som å lyve, og fortielse av sannheten er det veldig mye av innen matvarebransjen. For en tid siden ble det veldig populært å bruke palmeolje i all slags mat. Så ble plutselig konsekvensene av dette kjent og folk protesterte. Nå er det nesten ingen palmeolje i norsk mat, men ta deg en tur til Nederland. Der finner du nesten ingen produkter hvor vegetabilsk olje inngår som ikke er fulle av palmeolje. De har nok vert flinkere til å fortie sannheten enn det som er tilfellet hos oss. P.s. Ja jeg spiser spekeskinke, men helst spansk eller italiensk. Ikke på grunn av nitritt, men på grunn av smaken. I USA lager de en salgsklar spekeskinke på ca. 20 min. (Ref. Sciense channel, How it´s made.) Nitritt finnes i det meste av bearbeidet kjøttmat, og det finnes både resistente bakterier og rester av antibiotika i både fisk og kylling. Røykelaks og bacon er sprøytet fullt av saltvann og oversprøytet med røyksyre. Vanlig fiskefilet kan være sprøytet full av en blanding av saltvann og oppmalt avskjær fra renseprosessen og frukta vi kjøper er oversprøytet med voks og kjemikalier slik at den holder seg like fin i både måneder og år. Men det er vel som min gamle bestemor sa. "Det er helse i hver dråpe, men gift i hver liter".

Det er vel ingen som mener at dagens liv og arter er et resultat av tilfeldigheter. Dette er et argument som kreasjonistene pleier å bruke. Både innen matematikk, fysikk og kjemi er reaksjoner og resultater et produkt av lover og regler. Naturen er et resultat av at ting blir valgt ut fra diverse lover og forutsetninger. Tilfeldigheter vil som regel aldri føre til noe annet enn et tilfeldig resultat og i naturen så vil nok slike resultater ganske raskt komme til kort. "Når utgangspunktet er som galest så blir som oftest resultatet originalest." Når det gjelder jordens og planetenes rotasjon og endringer i rotasjonshastighet og bane så skaper viten om dette mer forklaringer enn forklaringsproblemer. Det har i den senere tid gått en tvserie om verdensrommet på Discovery. Her kunne man få forklaringer på veldig mange rare ting, til og med ting jeg ikke en gang hadde lurt på. Mye er teorier basert på beregningsmodeller, men enda mer er viten på bakgrunn av observasjoner. Altså ting vitenskapsmenn har observert. Jeg føler at etter at jeg begynte å interessere meg i slike ting så er det flere og flere brikker som faller på plass. Darvin åpnet en dør, men dagens vitenskapsfolk har utforsket utrolig mye av rommet bak denne døren. Darvin hadde ikke rett i alt han beskrev, men i dag vet vi mye mye mer. I slike diskusjoner så møter jeg stadig på mennesker som kaster frem en mer eller mindre rar teori eller hypotese fra vitenskapen og sier: "Hvordan vil du forklare det da?" Hvis jeg så ikke har noen forklaring, jeg er ikke noe orakel, så er konklusjonen at da må det være Gud. De som har så høye tanker om mennesket at alt vi ikke kan forklare må være resultat av en eller annen kraft eller Gud har nok mye høyere tanker om mennesket enn det jeg har. Jeg tror ikke at mennesket kan forklare alt, men vi finner stadig ut og forklarer mer og mer og mange av Darvins teorier har jo vist seg å være riktige. Vitenskapen er som et stort puslespill. Tenk deg at vi hadde et puslespill med en mill. brikker. Så ble disse brikkene sluppet ut fra et fly som fløy både høyt og fort. Så skulle vi forsøke å finne disse brikkene for å sette sammen dette puslespillet. Du forstår sikkert at dette ville være en nærmest umulig oppgave, men vi ville kanskje klare å finne noen brikker. Ikke mange nok til å vise hele bildet, men kanskje mange nok til å danne oss et grovt bilde av hva dette puslespillet viste. Er det er fjellandskap, et skipsmotiv, et bybilde, etc. etc. Slik er det også med vitenskapen. Vi har noen brikker, men langt fra alle. Derfor kan vi bare klare å danne oss et grovt bilde av historien. Noen steder har vi noen detaljer mens andre steder mangler vi veldig mye. Det som er sikkert er at vi på mange felt vet fryktelig mye mer i dag enn de gjorde for bare et par hundre år siden og for ikke å snakke om hva de visste for to tusen år siden. Denne viten er ikke populistisk, men basert på håndfaste funn og observasjoner, avanserte beregninger og målinger. Meteorologien i dag er mye bedre enn for et par hundre år siden og det er på grunn av moderne målinger og avanserte beregninger, men det er ikke mange som stiller spørsmål ved disse metodene. Når det gjelder naturvitenskap og romforskning så stiller skeptikere stadig vekk spørsmål både ved metodene og resultatene. en hver godtar det som passer ham, akkurat som innenfor de forskjellige religionene. Enkelte personer og grupper tolker og forklarer religionen på sin måte og nekter å høre på noe annet. Men dette er vel kanskje helt naturlig for for homo sapiens. (Det tenkende mennesket) Når det gjelder de som av og til kommer og ringer på hos meg og forfekter et helt annet syn enn det jeg har så har jeg fått en del lesestoff av dem og mye av det de argumenterer med er rett og slett løgn De påstår ting som beviselig ikke er riktig. Som f.eks. hvorfor har ikke jorden like mange krater etter meteor og kometnedslag som månen har. Dette kan ikke skylles tilfeldigheter siden jorden er så mye større enn månen. Sannheten er at jorden har like mange om ikke flere slike krater, men i løpet av milliarder av år så har disse blitt jevnet ut av isen eller dekket til av sand og jordmasser. Dette er bare et eksempel. Hvis et regnestykke skal bli riktig så må vi ta med alle faktorene og alle faktorene må være riktige. Svaret må bli feil når de har så mange faktorer som enten er feil eller svært variable.

Men da må du også akseptere å stappe i deg en masse konserveringsmidler, nitritt og andre skumle kjemikalier. Fordelen med dette er kanskje at hvis vi, om noen tusen år, blir gravd frem av en arkeolog så er vi like fine som vi var da vi døde. Da jeg var liten, på 1960 tallet, så var allergi og matintoleranse, nesten ukjent. I dag er du nesten ikke normal hvis du ikke er allergisk overfor et eller annet. Hva er forskjellen på før og nå? Jo før var det mye mindre tilsetningsstoffer i maten og det var mye færre skumle kjemikalier i klær, møbler, kosmetikk, rengjøringsmidler og leketøy. I dag eksponeres vi for fryktelig mye svineri, og folkehelsa og sykdommene er deretter.

Det finnes nok "superdyr". Det kommer helt an på hvordan du definerer superdyr. Noen dyr er ekstremt spesialisert i det miljøet de lever i, men dette er kun en fordel så lenge miljøet ikke endrer seg. Spesialtilpassede dyr tåler dårlig miljøendringer og vil fort bukke under hvis miljøet endrer seg. At løver har små hjerter kommer antagelig av at de jakter i flokk og har mindre behov for hurtighet og utholdenhet enn dyr som jakter alene. Evolusjon, eller jeg liker bedre ordet utvelgelse, er ikke noe som hele tiden forsøker å lage et superdyr. Den lar de best tilpassede overleve og formere seg og da er det disse genene og egenskapene som lever videre. Eksemplarer av arten som ikke er gode nok kommer aldri så langt. Men hvis Cornix mener at det finnes en annen årsak til at vi i dag har en fauna og flora som ikke fantes på jorden for diverse millioner år siden så er det interessant å høre hvordan det ellers har gått til. Hvis ikke dinosaurene hadde dødd ut hvordan hadde dyrelivet på jorda vert da? Den gang de av våre forfedre som levde i trærne begynte å bevege seg ut i åpent landskap, hvem var det da som overlevde. Jo, de som var best til å løpe fra rovdyra. Derfor ble de som fortsatte å lete etter mat på slettene bedre og bedre til å løpe. De som ikke var raske nok ble jo spist. Jeg mener at det å benekte evolusjonen er som å benekte gangetabellen. Vi vet at naturen fungerer på bakgrunn av et naturlig utvalg og dette utvalget har skjedd og skjer på grunn av at miljøet og livsbetingelsene endrer seg, noen ganger sakte og andre ganger ganske mye raskere. Noen arter forandrer seg, noen dør ut og andre kommer til. F.eks. så vet vi nå at raklehøns, som er en krysning mellom orrfugl og storfugl, er i stand til å formere seg og da har vi vel fått en ny art. Jeg vet at det er noen mennesker som mener at menneskene en gang hadde dinosaurer som husdyr, men man skal ikke ha særlig mye kunnskap for å se hvor absurd dette er. Når det gjelder neandertalene så vet vi ingen ting helt sikkert bortsett fra at vi har litt felles DNA. Om dette skyldes et felles opphav eller at homo sapiens og neandertalene blandet seg og fikk felles avkom vet vi ikke sikkert. Det er selvfølgelig mulig at to arter med felles opphav kunne formere seg og gjerne også gjorde dette. Det vi også vet er at neandertalene levde i Europa før homo sapiens dukket opp og at de forsvant noen tusen år senere. De har altså levd sammen i Europa i ca. ti tusen år. Det er like lenge som det har levd mennesker i Norge og mye kan jo skje på så lang tid. Ser vi langt tilbake på menneskets stamtre så har det vert mange andre av våre slektninger som bare har forsvunnet. De har vert spesialisert i et miljø og så har dette miljøet endret seg og så har våre slektninger forsvunnet, men hele tiden har det vert eksemplarer av arten homo erectus som har overlevd. F.eks. så har Saharaørkenen en gang vert fruktbart sletteland, men i flere perioder tørket den ut og nesten alt dyreliv forsvant. Dette var på grunn av ekstrem nedkjøling i nordområdene, altså istid. De som overlevde klarte seg på grunn av små områder som fremdeles hadde vann , planter og dyr. Vi vet også at homo sapiens holdt på å bli utryddet i dette området en gang, men overlevde på slike små grønne områder i ca. ti tusen år. Men området har blitt grønt og frodig igjen og homo sapiens vandret så østover og spredte seg utover i resten av verden før Sahara igjen ble som den er i dag. Mye kan skje når vi bare har nok av tid og jorden er jo ca. fem milliarder år gammel. Norskekysten ser ut som den gjør på grunn av at landet har vert dekket av kilometertykk is, åtte ganger de siste en million år. Hver istid varte i ca. hundre tusen år og mellom hver istid var det en periode på ca. tretti tusen år som først ble varmere og varmere for så å bli kaldere og kaldere igjen. Et lite tankeeksperiment for å få et bilde av hvor lenge en million år er. Hvis et område i Norge hevet seg med en millimeter pr. år så var det sannsynligvis ingen som hadde brydd seg, men hvis vi kom tilbake etter en million år så hadde vi hatt et fjell på tusen meter. Det finnes jo fossiler av sjødyr på Dovre.

Lasagne er vel en av de enkleste pastarettene å lage og det er ikke tvil om at den blir bedre. Jeg kjøpte en gang en pakke fra Toro med en slags kinesisk vok rett. Det er noe av det mest ufyselige jeg har prøvd. Jeg brukte et stort stykke indrefillet til denne retten og ingen i familien likte den. Ikke en gang katten ville spise kjøttet etter denne behandlingen. Toro lager pakker og poser av alle ting. Til og med vanlig bechamelsaus, eller vanlig hvit saus som den vel kalles til hverdags, har de klart å lage en pose av. Utrolig at noen velger en pose som helt sikkert er mer kronglete å lage enn å lage sausen fra bunnen av. Posen skal jo først kjøpes inn, så skal den åpnes og blandes med vann eller melk og så skal den sikkert koke i noen minutter, og til slutt så skal den tomme posen kastes. Og en to tre så har du sikkert en saus med flere prosent diverse kjemikalier i motsetning til vanlig hvit saus på gamlemåten. Den lages jo kun av smør eller margarin, hvetemel og melk. Ferdig på en to tre. Men nå er vel denne tråden i ferd med å bevege seg over til http://www.matprat.no eller deromkring.

Da er det nok en større fordel å ha spisse gevir i kampen om mat og hunndyr. En del dyr har forskjellige tegn som viser at de er store og sterke, som f.eks. geviret på elgen. I mange tilfeller kan bare synet av et stort og farlig gevir være nok til at en rival bøyer av i stedet for å prøve seg på å måle krefter med en som helt klart er større og sterkere.

Vanlig melkeku er vel et dyr som mennesket har avlet til et dyr som fungerer i landbruket, men som villdyr ute i naturen ville den nok forsvunnet ganske fort. Det er ingen tvil om at arter som ikke passer inn i miljøet vil dø ut hvis de ikke klarer å forandre seg fort nok. Et velkjent eksempel er mammuten. Den var spesialtilpasset til å leve på store sletter langt nord, men når klimaet ble varmere og skogen spredte seg innover de slettene hvor mammuten levde så bukket den under. Ser vi på elefantens stamtre så har den hatt ganske mange rare former før dagens elefant dukket opp. det samme gjelder for neshornet. Den mest spesielle slektningen til neshornet var vel Indricotherium og Baluchitherium. Baluchitherium regnes for å være det største landpattedyret som noen gang har levd på jorden. Både Elgen og hjorten har nok også en litt spesiell stamtavle å se tilbake på. F.eks. Sivatherium, eucladoceros og megaloceros giganteus. Ikke særlig praktisk med et slikt gevir i en tid da skogene på jorden ble større og større og tettere og tettere. De fleste artene som har levd på jorden har enten gjennomgått en gradvis forandring og tilpassning etter som klimaet har endret seg eller de har forsvunnet hvis klimaet endret seg for fort. Dette gjelder vel også for mennesket.

Lørdag kveld hadde jeg gjester og serverte lasagne. Den var laget helt fra bunnen av, ja med unntak av pastaplatene. Jeg har prøvd Toro lasagne fra pakke, og de kan kalle dette hva de vil, men vær så snill, ikke kall det lasagne. I ekte lasagne så skal det, i tillegg til kjøttsausen, også være mozarella ost eller ostesaus mellom lagene av pastaplater. Jeg mener å huske at denne delen er utelatt i Toro sin variant.

Du vet vel at for at du skal få riktig svar på et regnestykke så må du ha med alle faktorene i formelen og alle disse faktorene må være riktige. Dette bommer du litt på her. Spredning av små arvelige endringer kan kun skje når disse ikke har betydning for formeringsevne og evnen til å formere seg i konkurranse med andre individer av samme art. Større variasjoner i egenskapene hos en art vil ikke bli videreført hvis de ikke gir et fortrinn, og for at dette skal skje så må du som oftest ha en vesentlig endring i miljøet som gjør at denne endringen favoriserer dyr med denne egenskapen. Store sterile tiurer og også store sterile elgokser har jeg hørt nevnt andre steder også, men jeg har aldri funnet noe litteratur som viser at slike dyr vinner i kampen med unge fertile individer. Disse gamlingene blir som oftest konkurrert ut lenge før de representerer noen fare for arten. Evnen til å vinne i kampen om hunnene kommer ikke bare an på størrelse og alder, men også mengden av testosteron, og dette har en steril gamling svært lite av i forhold til en yngre kandidat. Når elgen ikke utvikler store permanente gevir og raskere bevegelse så kommer dette av at rovdyr ikke representerer noen trussel for arten, men det gjør lange og kalde vintre. Sakte bevegelse trenger mindre energi enn rask bevegelse og det kreves ganske mye energi for å slepe rundt på et digert gevir hele vinteren. Hos reinsdyr beholder simlene geviret gjennom hele vinteren mens oksene feller det etter paring. Dette gir simlene, som ofte bærer på en eller to kalver, et fortrinn i kampen om maten gjennom en vanskelig vinter. Evolusjonsteorien er reell nok. Se bare på minken. Europeisk mink har utviklet og tilpasset seg vårt klima og miljø, men så kommer det en innvandrer, amerikansk mink, som utkonkurrerer den europeiske minken. Den amerikanske minken har utviklet seg i et miljø som krever andre og bedre egenskaper og når den kommer til Europa så er den overlegen på grunn av størrelse og overlevelsesevne. Den europeiske minken bukker da under i konkurransen om revir og mat og i dag er den nesten utdødd. F.eks. en ting som gir amerikansk mink et fortrinn kan være evnen til å finne fuglereir. En amerikansk mink kan nesten utrydde en ternekoloni og hvis den i tillegg er bedre til å fange fisk så er det helt klart at livsgrunnlaget for en som ikke er så god til disse tingene vil forsvinne, selv om den, før konkurrenten kom, var god nok til å overleve. Dette er evolusjon. De sterkeste overlever og de svakeste bukker under. Her i nord er det stort sett evnen til å klare seg gjennom vinteren som er avgjørende og nå når klimaet blir varmere så får vi inn arter som tidligere ikke kunne leve her. Temperaturendringen kan åpne små nisjer hvor disse nye artene passer inn, og da er de ingen trussel for andre arter. P.s. Hvor mye felles dna vi har med en banan vet jeg ikke, men jeg vet at vi har veldig mye felles dna med f.eks. sjimpansen og i visse områder har den, og noen få andre primater, faktisk begynt å bruke enkle redskaper. Dette vil nok på sikt føre til at sjimpanser fra disse områdene vil kunne utkonkurrere eksemplarer fra andre områder, og spesielt hvis det, på grunn av f.eks. klimaendringer, blir vanskeligere å skaffe seg mat. Da blir det bare dyr med disse egenskapene som vil leve videre. Dette er enkel matematikk eller logisk evolusjon. Vi har også felles gener med neandertalene, men neandertalene klarte seg dårlig, enten på grunn av store klimaendringer eller på grunn av tilgangen på mat. Homosapiens hadde en mye bedre evne til å organisere både jakt og forsvar og så hadde homosapiens en annen konstruksjon i hofteledd og skulderledd som ga dem en stor fordel. Den siste neandertal døde sannsynligvis i en grotte ved Gibraltar.

Evolusjonen virker fremdeles på oss mennesker. Det er bare det at vi ikke trenger å forandre oss fordi vi som regel forandrer miljøet vi lever i istedet for at miljøforandringer tvinger frem forandringer hos oss. Men det er en forandring som beviselig er evolusjon, eller tilpasning hos noen mennesker. Sherpaene som lever i ekstreme høyder, høyder hvor de fleste av oss fra lavlandet ville dø i løpet av dager eller uker. De har utviklet egenskaper som vi ikke har. (Dette har jeg også beskrevet litt tidligere i denne tråden.) Høyde og tynn luft blir ofte brukt av idrettsfolk for å øke produksjonen av røde blodlegemer (hemoglobin) . Dette er en kjent effekt av å oppholde seg i høyden, men sherpaene har ikke mer hemoglobin i blodet enn oss andre, men de har utviklet et tettere nett av tynne blodårer som transporterer oksygenrikt blod rundt om i kroppen. Sherpaenes barn blir født med denne forskjellen, altså har evolusjonen endret dem slik at de kan leve i dette miljøet. Ellers så går endringer forårsaket av evolusjon vanligvis så sakte at det er vanskelig for oss mennesker som bare lever 80 - 100 år å oppdage det. Men det går å se litt historisk på dette. Når en kvinne velger hvem som skal bli far til hennes barn så ligger det i underbevisstheten at hun velger en som vil gi barna best mulig sjanse til å leve opp. For noen tusen år siden så var det stort sett sterke menn som var dyktige til å jakte og beskytte familien sin som fikk føre genene sine videre. Senere, i bondesamfunnet, så var det styrke og evnen til å drive jordbruk som var viktigst, men i dag er det stort sett evnen til økonomisk trygghet som betyr noe. En hver tid og et hvert miljø favoriserer de som er mest tilpassningsdyktige og dette vil da, over tid, gi små men nødvendige forandringer både hos dyr og mennesker. Hvis vi for eksempel plutselig hadde fått en situasjon hvor man på nytt ble nødt til å leve i og livnære seg fra naturen så var det nok fryktelig mange barn som ikke ville klare å nå en så høy alder at de kunne produsere egne barn. Foreldrene var rett og slett ikke flinke nok til jakt og fangst, men de med evne til å tilpasse seg miljøet og som klarte å fø opp barna sine ville da få ført sine gener videre og i løpet av noen generasjoner så ville de genene som ga god overlevelse være de dominerende. F.eks. så har vi fått vår hvite hud gjennom evolusjon. Da de første små grupper av arten homo sapiens vandret ut fra Afrika var vi høyst sannsynlig svarte. Senere har denne arten forandret seg til de mange forskjellige menneskeraser som finner på jorda. Evolusjon er ikke vanskeligere enn dette. Evolusjon er kun et naturstyrt avlsprogram for å få frem en sterk og levedyktig rase, i motsetning til hunden som er et resultat av menneskestyrt avl.

For en tid siden kjøpte jeg et par ullsokker på XXl. Etter å ha brukt og vasket dem noen ganger så konstaterte jeg med at her er det ikke nok med et par, og så gikk turen til XXL igjen og da tok jeg like godt med meg 10 par. Jeg har jo to sønner som også liker å være varme på beina. Sokkene koster ordinært 19,- kroner pr. par og nylig hadde XXL sin nettbutikk disse sokkene til kr. 9,- pr. par. Sokkene består av 60% merino ull, 21% polyester og 3% elastin. http://www.xxl.no/klar/tilbehor/sokker-og-stromper/ullsokker/line-one-active-warm-crew-terry-sokk-unisex/p/1092801_1_style Ser man kvaliteten i forhold til prisen så kan jeg trykt anbefale disse til de som liker litt komfort på beina nå når det går mot vinter.

I Stavanger driver de nå på med tidenes største veiprosjekt, Ryfast, http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Ryfylke-ber-Stavanger--ta-Ryfast-regningen-2414346.html og her er det ikke stier, men turområder, trær og store steiner i byens sterkt krympende friområder som får gjennomgå. Det siste jeg leste nå er at en av luftesjaktene til en av de lange Ryfasttunnelene er planlagt å komme opp midt i et vernet turområde. Prosjektledelsen har ingen som helst forståelse fort at natur har noen verdi. Store steiner (flyttblokker) som har ligget urørt siden siste istid, store flotte trær som har stått der siden tidenes morgen og beboernes bolig- og rekreasjonsområder, alt som står i veien for prosjektet, prosjektets maskiner eller arbeidsfolk, må vike. Her jobbes det etter prinsippet om at det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse. Kritikk og protester mot denne vandalismen treffer prosjektleder Gunnar Eiterjord som hagl, men preller av som det berømte vannet på gåsa. De ansatte i Stavanger kommune "går utbyggers ærend" enten det nå gjelder store offentlige prosjekter eller private utbyggeres byggeprosjekter. Privatpersoners meninger og protester blir glatt oversett så lenge disse privatpersonene ikke selv tenker på å begå et lite byggeprosjekt. Da får pipa en annen låt: "Svaret er nei, hva er spørsmålet". Lever vi ikke i et demokratisk samfunn? I følge Vikipedia så er demokrati følgende: "Demokrati er en styreform hvor folket har vesentlig innflytelse på hva slags beslutninger som fattes. Ordet betyr folkestyre". Kanskje det er noen som har glemt dette og tror at det er "opplyst enevelde" som gjelder og lever etter prinsippet "meg alene vite". Nei jeg får si som den gamle kroverten som tappet øl til meg da jeg var i 18 års alderen. "Hvordan skal dette ende?"

Ja det må nok være noen dyr der nord for jeg har til og med hørt at værmeldingen for Nordnorge har meldt om at det er fare for rein på vidda. ?