REs

Jeg har brukt buksa noen turer, men ikke mer enn ca. en time pr. tur. Den funker kjempebra, men jeg ble litt klam av svette på innsiden. Dette var ingen ting i forhold til det kalde regnet på utsiden. Jeg var nettopp innom XXL for å kjøpe en tilsvarende regnbukse til sønnen, han sykler også hver dag og her hos oss har vi i løpet av denne vinteren fått store mengder ferdigmåket snø, altså nedbør i form av vann og i slikt vær duger bare godt regntøy. Men jeg var altså på XXL for å se etter en regnbukse, men fant ingen med samme utforming som den jeg har selv. De som fantes der var både mindre forseggjort og i tillegg litt dyrere enn min. Jeg kan derfor fremdeles anbefale denne: http://bikeshop.no/Bekledning/Kl%C3%A6r1/Regnt%C3%B8y/Endura/Endura-Superlite-Regnbukse-Str-LE80115-p0000005807

Hvis dere har vert på hyttetur på Bersagel så hadde det kanskje vert passende å synge sangen om "Hytå på Bersagel" http://tordis.com/Sang/HyttaBergsagen/index.htm

Nå er det noen år siden jeg løp rundt i fjellet med hagle, men da jeg drev med dette hadde vi, min jaktkammerat og meg, over hundre tusen mål fjellterreng over tregrensa som hvert år ble belastet med bly fra 10 - 15 patroner. Blyet kommer fra naturen og om det blir tilbakelevert i en mer konsentrert form og i slike menfder så tror jeg ikke at den negative virkningen er målbar. I vann og vassdrag derimot er nok belastningen mye større. Som jeg har nevnt tidligere så er det områder f.eks. på Jæren hvor man sikkert kan måle den blymengden som legges igjen i kg. Det har også vert registrert svaner i dette området som er døde av blyforgiftning. I pressområdene er det helt ok, men i noen av våre fjellområder så tror jeg nok ikke at det betyr noe som helst. Det er nok andre og mer fredelige aktiviteter som forurenser natur og miljø vesentlig mer enn noen hglepatroner.

Når jeg ser hvilke kniver som blir anbefalt og hva noen sier at de har, så er det tydelig at kniven her i landet fremdeles har tradisjon som redskap eller verktøy. I andre land, og spesielt USA, blir kniven ofte betraktet som et våpen. Dette fikk noen danseglade bunadskledde nordmenn erfare da de var på besøk "ower there" for å vise frem norsk kultur. Mennene som hadde fint utsmykkede kniver hengende på bunaden ble plutselig omringet og avvæpnet av bestemte amerikanske politimenn. Men slik ting utvikler seg her hjemme så er det vel ikke lenge før man må søke om bæretillatelse på kniv også og ikke bare på skytevåpen. Skytevåpen derimot skal vist være mye enklere å få kjøpt "ower there" har jeg hørt.

Hva med en Helle Blåfjell. Nå på tilbud hos KF. http://komplettfritid.no/product/helle-blafjell Personlig synes jeg dette er en bra kniv, men noen kan kanskje mene at den blir litt tung på grunn av mye messing i skaftet. En jaktkniv som har et langt blad som egner seg godt til f.eks. "brødskjæring" Andre fine alternativer fra helle: Helle Sigmund, Helle harding eller Jubileum, Et annet forslag kan være å kjøpe et ferdigsmidd blad og lage resten selv. Ikke noe som er gjort på noen dager, men en fin anledning til å lære noe nytt samtidig som man kan lage noe spesielt som ingen andre har. Jeg var i militæret sammen med en trønder som laget nytt skaft på en standard samekniv. Det ble laget av sammenpresset bjørkenever og var både fint å så på og godt å holde i. Ellers har jeg god erfaring med "selvlagde" gaver. Etter at min kone begynte å få en pen samling små blanke smykkesteiner med høy pris og sertifikat som bare lå i en skuff og støvet ned, så fikk jeg en gang laget smykke og ørepynt av en stein som jeg hadde tatt med fra en av mine mange fjellturer. Dette må sannsynligvis være den mest populære gaven hun har fått av meg. Dette førte også til at jeg ble medlem av Stavanger Geologiforening hvor jeg gikk på kurs og lærte å slipe stein, og neste gang kan jeg kanskje lage slike ting selv.

Hva med noe litt mer personlig. Det finnes mange flinke knivsmeder rundt om i vårt vidstrakte land. f:eks. Åge R. Fjellberg fra Nannestad? http://fjeldberg-knives.blogspot.no/2013/05/kniv-201-med-slire.html Eller hvis dette blir litt for spesielt så finnes det sikkert mange andre. http://norskkniv.no/index.html Det finnes også en del samekniver som ikke er den typiske fra Isak Strømeng, men for eks. dise: http://laponiahantverk.se/ Selv er jeg litt svak for samiske hornkniver, men de koster jo ofte litt mer enn andre serieproduserte kniver.

Min bror har nettopp vert en runde og sett på elsykkel. Et viktig kriterie bør være at at salgsstedet har service. F.eks. Biltema og Clas Ohlson har ikke verksted eller service.

Jeg vet at folkene i Thailand var redde for ånder og skrømt som de trodde var ute og fartet når det var mørkt. En kveld da vi satt ute og hygget oss rundt et leirbål hørte vi noen løshunder som sloss et sted der inne i mørket. Jeg regnet med at de sloss fordi jeg både har sett og hørt slike ting før. Når dette skjedde kunne jeg se at noen av barna reagerte og da jeg spurte hvorfor så fikk jeg til svar at hundene kunne se og høre slike ånder og de bjeffet og hylte fordi de ble skremt av disse åndene. Jeg mente at dette selvfølgelig bare var tull, men det var som å stå i et bedehus på Sørlandet og påstå at Gud ikke finnes. @Humle, Av samme grunn brukte jeg vel 15 minutter på stranda sist jeg var i syden...orker bare ikke sitte eller ligge der. Det blir rett og slett gørr kjedelig. Der er vi nok av samme oppfatning du og jeg. Sist jeg var i syden ble hele turen betalt av svigers og vi bodde på et hotell med all verdens luksus og turen var "all included". Jeg var på stranda ca. en halv time og det var for å passe på junior som drev og øvde seg med nyinnkjøpt dykkermake, snorkel og svømmeføtter. Men jeg fikk meg to fine fjellturer så det var ikke helt forgjeves å tilbringe en uke på et sted som i utgangspunktet ikke kan tilby noe som helst som jeg ikke finner her hjemme. Uten fjellturene hadde nok også jeg omkommet av kjedsomhet.

Når jeg sykler til og fra jobben, helst fra, så består litt av turen, ca. 3 - 4 km, av turvei langs Store Stokkavann. Her passerer jeg ofte folk som er ute og jogger med musikk i ørene. Det "fine" med det er at da hører de ikke bjella på sykkelen min og når jeg passerer dem så skvetter de til som om jeg skulle ha falt ned fra månen. Så går de hjem og skriver sinte innlegg i avisen om syklister som passerer dem med lysets hastighet eller deromkring. Når du går med ryggen til og en sykkel passerer deg i 15 - 20 km/t uten at du vet at den kommer så virker det kanskje som at sykkelen holder alt for høy fart, men hadde de brukt ørene til noe fornuftig så hadde de hørt at det kom en sykkel og vert forberedt. Da virker det plutselig ikke som om sykkelen har rakettmotor. Men kanskje om et par tusen år så har mennesket utviklet øyne i nakken og da er kanskje problemet løst.

I dag ble det skitur for første gang i år. En nabo inviterte meg på tur ti Brekko og da måtte jeg bare finne frem ski og støvler, fjellanorakk og termos. Bortsett fra et par busser med skolebarn som holdt seg i nærheten av parkeringsplassen så var det veldig lite folk å se. Kjempefin tur i klart og kalt vintervær. Så spor etter både hare,rev og rype.

Hagl størrelse 6 - 7 mener jeg burde holde. Før blyforbudet var det en patron som hette Nittedals rype. den hadde hagl størrelse 6. Min oppfatning er at forskjellige jegere bruker forskjellig merke ammunisjon uten å vite sikkert hvorfor. Jeg har brukt en del Eley, mest på grunn av prisen. Jeg vet også at noen rett og slett bruker leirdueammo til rypejakt, men selv har jeg ingen erfaring med dette. Men jeg har bruk leirdueammo til skjærejakt en gang og merket ingen forskjell på disse og dyrere ammo. Gyttorp lager også god ammunisjon men jeg vet ikke hvilke som er billigst i dag. http://www.gyttorp.se/produkt.php?pid=7 Ellers er Kammeret.no et bra sted å lete etter slik info.

Kanskje bedre med lyd som de bare hører selv enn det jeg opplevde på en tur til Thailand. Folkene der var så redde for all verdens ånder og demoner at når vi skulle på tur i skogen så gikk barna og ristet på tomme colabokser med småstein i for å holde onde ånder på avstand, til og med midt på lyse dagen.

Oggevatn? Ikke akkurat Femund, men helt greit for noen dager med små barn. På Ogge gjesteheim leier de ut kanoer og selger fiskekort. Jeg spurte hvorfor de solgte fiskekort og om det var noen som hadde drevet med kultivering eller tilrettelegging av noe slag, men det var det visst ikke og noen grunn for å selge fiskekort kunne de ikke gi. Da spurte jeg om de syntes det var riktig at de skulle ta betaling for at jeg skulle fiske på "gudegitte gaver," og da sa de bare at jeg ikke trengte å kjøpe kort hvis jeg ikke ville. Vi hadde noen dager i kano her for et par år siden. Fin tur med teltplasser som var tilrettelagt og velbrukte og noen hadde også toalett. Kommunen har gjort en del for å gjøre området attraktivt, noe som dessverre går litt på bekostning av villmarksfølelsen. Og så er det en del hytter i noen områder. http://artikkel.ut.no/padletur-pa-oggevatn-1.7203380 http://www.fjellforum.no/topic/23177-fiske-oggevatn/

Ja det er visst gammelt nytt, men hvorfor dette radioprogrammet presenterte det som en nyhet vet jeg ikke, kanskje de manglet interessant nyhetsstoff.

Kanskje litt på siden, men jeg hørte nettopp at det hos et nomadefolk i Tibet er oppdaget et nytt gen som gjør dem bedre i stand til å leve i høyden. Før mente man at årsaken til at disse menneskene ikke fikk høydesyke var fordi de ikke produserer mer hemoglobin når de oppholder seg i høyden slik som f.eks idrettsfolk gjør, men at det kom av at de hadde et tettere nett av tynne blodårer som transporterte oksygen rundt i kroppen. Dette fenomenet er registrert som en mutasjon / genetisk egenskap som disse menneskene har utviklet etter lang tid med opphold i høytliggende områder. Altså evolusjon. Nå har forskere oppdaget at det faktisk også finnes et eget gen som gjør noen mennesker i stand til å leve i høyden, et gen som rett og slett gir bedre overlevelse på spedbarn og bedre motstandskraft mot sykdommer som f.eks. luftveisinfeksjoner som i noen tilfeller kan være livstruende for folk som oppholder seg i ekstreme høyder. Dette genet gjør dem i stand til å transportere mer oksygen med normal mengde hemoglobin i blodet. Dette genet er tidligere ikke kjent og det er heller ikke alle menneskene i dette området som har det. Dette regnes for å være et nytt bevis på at evolusjonen hos mennesket ikke er stoppet opp, men at de menneskene som ikke er i stand til å bruke legevitenskap eller andre hjelpemidler for å øke overlevelsesevnen til mennesker som, hvis vi levde ute i naturen, ikke ville ha levd opp, faktisk tilpasser seg genetisk til det miljøet de lever i. Man mener at i løpet av kanskje tusen år frem i tid så vil alle disse menneskene være bærer av dette nye genet på betingelse av at de ikke blir utsatt for innblanding av andre gener eller tilført andre hjelpemidler som øker overlevelsen til de som ikke har dette genet. Her er en artikkel på Forskning.no som omhandler denne saken. http://forskning.no/dna/2010/06/tibetanere-har-gener-fjelliv Kapp- og gjærsager

Da ble det en tur for å sjekke noen av fuglekassene mine. Jeg hadde med en ekstra båmeiskasse og tre fronter til kjøttmeiskasse i tilfelle vær, vind og hakkespett skulle ha ødelagt noe i løpet av det siste året. En blåmeiskasse stod i et tre som stormen hadde veltet. Den var i så dårlig forfatning at den ble med hjem igjen. Alle meisekassene hadde gått klar av hakkespetten, men jeg kom hjem med tre blåmeiskasser som enten var i for dårlig forfatning eller ødelagt av hakkespett. Det blir nok en økt i verkstedet for å fikse disse pluss at jeg nok med fordel kan skifte ut et par kjøttmeiskasser før hekkesesongen begynner. Det var nok noen turgåere som fikk noe å snakke om siden jeg ikke, som dem, var moteriktig kledd med nye klær i årets farge, men i en skitten fjellreven bukse og en gammel militærlakke, og da jeg attpåtil klatret rundt i trærne i stedet for å gå pent og pyntelig langs turveien så var det en del folk som tittet litt ekstra på den buskmannen som hadde forvillet seg ut i turområdet til byens kondisjonerte borgere. Men jeg hadde en fin tur med god trim og iskalde fingre og ører.

Det er litt rart at når statkraft eller statnett eller hva de nå heter skal føre strøm frem til husene og hyttene våre så er det helt greit at de velger det billigste alternativet. Når Statoil skulle legge gassledning fra Nordsjøen og inn til Kårstø så er det klart billigst å gjøre som i Russland og i de fleste araberlandene, nemlig å legge røret oppå bakken. men nei, Statoil måtte værsågod grave ledningen ned og terrenget skulle så langt som mulig tilbakeføres til slik det var før utbyggingen startet. Alle spor skulle slettes. Dette er det fult mulig å gjøre med kraftlinjer også, men selvfølgelig må vi da være forberedt på en litt dyrere strøm. Vi har vel bort i mot den billigste strømmen i verden og vi hadde sikkert ikke merket så stor forskjell. Den første vindkraften som ble produsert her i landet kostet over tre kroner pr, kWh, men jeg husker ikke at det var noen som klaget over det den gang. Staten sponset vel mellomlegget slik at kraftselskapene kunne selge strømmen til konkurransedyktig pris. Hvorfor kan de ikke gjøre det her også slik at vi kan bevare det lille vi har igjen av uberørt natur? Eller, det enkleste hadde nok vert om de som bestemmer tok en telefon til meg og spurte meg hvordan det skulle gjøres!

Det burde sikkert ikke være lov, men på en dag som denne så sitter jeg fremdeles inne. Solskinn og blå himmel, sikkert første gang denne vinteren. Planlegger en tur ut , men på grunn av at jeg har brukt mesteparten av dagen til diverse husarbeid og et forsøk på å overtale kona til å bli med på tur, så er det allerede langt på dag. Ser ut til at det blir en tur rundt for å se til noen av fuglekassene mine. Det har ikke vert så veldig fristende å klatre i trær slik været har vert her i det siste. Men i dag er det fint og da benyttet jeg anledningen til å ta et bilde fra vinduet mitt og forsøke å sjekke opp hva det er jeg ser. Jeg kom frem til at de fjellene som jeg har gått og tittet på i snart ni år må være et av favorittområdene mine for dagsturer, Bynuten, Selvikstakken, Kvelvane og Bergefjellet i Forsand. Kanskje noen som er kjent i området kan se om jeg har gjettet riktig?

Det var en tråd om dette emnet her på forumet for en tid siden og jeg husker at jeg kjøpte en slik dehydrator hos Jula, testet den et par ganger for så å gi den bort gratis til en person på forumet som ville forsøke seg på tørking av mat, forhåpentligvis med bedre resultat enn meg. Steikeovn med varmluft funker etter min mening bedre enn disse plastgreiene fra Jula.

Jeg tror ikke det er alkoholen som er det farligste her, men det som befinner seg, eller rettere sagt som mangler inne i hode på denne fyren. "Hver sin lyst" sa kjerringa og kysset grisen.

Jeg tror ikke at Nitedals haglepatroner selges eller produseres lenger. Jeg finner ikke disse patronene på nettet og det er veldig lenge siden jeg så disse i bruk, men jeg husker de flate pakkene med Nittedals spesial fra Norma som kunne brekkes / deles på midten slik at du fikk to pakker med fem i hver. Jeg husker at jeg en gang på 1970 tallet begynte å bruke Gyttorp i stedet for Nittedals. Hvorfor husker jeg ikke, men det kan tenkes at det var fordi Norma sluttet å produsere Nittedals hagleamo. Jeg tok en titt i lageret og foruten ca. 30 blypatroner i cal. 16 som jeg ikke har våpen til og flere pakker i cal, 12 som jeg har våpen til, så fant jeg disse: En patron fra Raufossi cal. 16 med hagl nr. 2, en fra Raufoss cal. 12 med hag. BB (4mm) og en patron cal. 12 av typen Nittedals Spesial med hagl nr. AA. P.s. På min søken etter Nittedals spesial på nettet kom jeg over denne saken fra juli 2012. Ikke akkurat noe for dette forumet, men interessant / morsom lesning. http://www.dagbladet.no/2011/08/08/nyheter/innenriks/ulykke/17602983/ http://klimaforskning.com/forum/index.php?topic=867.0

Kanskje jeg nå kan bli kvitt de siste patronene som har ligget på loftet siden blyforbudet ble innført. Og så slipper jeg kanskje å kjøpe ny hagle også. Min gamle Beretta o/u har ikke vert brukt i denne forbudstida, men her om dagen hadde jeg en kaffepause sammen med en nabo som også bare "driver dank" og det viste seg at vi langt på vei hadde de samme interessene, i hvert fall hva jakt angår. Tanken på ny hagle fikk da ny næring, men nå ser det visst ut som at jeg slipper den ekstrautgiften. Jeg har bare delvis vert enig i, eller uenig i blyforbudet. (Stryk det som ikke passer.) Det er ikke tvil om at der det jaktes andefugler og hvor jaktpresset er stort så representerer blyhagl en trussel for fuglene. Hagl nr. 3 - 5 passer akkurat inn blant småsteinen i kråsen på fuglene og det har vert registrert en del tilfeller av blyforgiftede ender og svaner her i distriktet. Problemet rammer også de som befinner seg lenger oppe i næringskjeden, f.eks. rovfugler og rovdyr. Høyt blyinnhold i egg hos rovfugl har vist seg å være årsaken til at egga ikke klekkes, På Jæren har vi f.eks. Grudavatnet hvor jaktpresset er veldig stort. Her kunne det sikkert lønt seg å mudre litt og utvinne bly. Her er det nok på sin plass med visse restriksjoner hva bly angår. Men så har vi også områder som f.eks. lyseheiene og Njardarheim hvor det jaktes en del rype og reinsdyr. Her tror jeg nok du trenger både en god metalldetektor og veldig god tid for å finne blyhagl. Jeg har aldri forstått vitsen med et blyforbud i slike områder. Men vi Nordmenn blir nok mer og mer lik amerikanerne. Den gyllne middelvei blir det vanskeligere og vanskeligere å følge, men full frihet eller fult forbud er mye lettere både å praktisere og å håndheve. http://www.oa.no/leserbrev/article6670891.ece

Siste nytt fra Stavanger Turistforening: Første rundløype nord for Ådneram er nå ferdigkvistet. Ådneram - Taumevatn – Heibergtunet Storevatn - Grautheller - Ådneram. http://www.stf.no/nyheter/715-kvisting-av-skilyper/

Svenskene har jo alltid ligget et stykke foran oss på dette feltet. Jeg husker fra min barndom at man snakket om "den Svenska synden" og noen av mine kamerater som var litt "heldigere" enn meg og hadde foreldre som ikke stoppet på Sørlandet når de skulle på sommerferie, kumme fortelle om steder på andre siden av Svinesundbroen som f.eks. solgte utgaver av den kulørte ukepressen som vi her vest i bedehusbeltet bare kunne drømme om. I dag er jo hva som helst tilgjengelig nærmest hvor som helst så noe nytt må de vel finne på for å prøve å opprettholde grensehandelen.

Jeg har også noen andre merker enn Aklima. Jeg har to "bestefarskjorter" og to nettingtrøyer fra Janus. De selges på Sparkjøp og har en grei pris. Disse er etter hvert blitt ganske gamle, men holder meg fortsatt varm Så har jeg to trøyer med lang arm fra Irissport. Disse ble kjøpt på XXL på grunn av prisen og har vert brukt til sykling i et par år nå, og er fortsatt like gode. Sykling innebærer vask minimum en gang i uka. Men hvis du skal ha noe tynt som ikke veier noe så er kanskje Husky fra Wolf Camper et alternativ. Trøya i størrelse M veier 202 gr. Den har glidelås i halsen og denne bidrar nok med en ganske stor prosentandel av vekta. http://no.wolfcamper.com/husky.html Det er mange tester av ullundertøy på nettet og jeg vil anta at de forskjellige testene bare bidrar til å gjøre forvirringen total. Her er to av dem. http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article816179.ece http://www.klikk.no/helse/trening/guide/article877070.ece