REs

Nå er det over 20 år siden jeg var i kontakt med disse syntetiske brynjeproduktene, men jeg skal faktisk være så frekk at jeg skaffer meg et sett og så får vi se om jeg kommer til samme konklusjon nå, Jeg sliter ikke lenger ski og sko i fjellet for Røde kors, men nå er det bare for fornøyelsens skyld, men det har hent at jeg har blitt nødt til å overnatte ute uten at dette var planlagt, så litt realt turliv blir det nok enda en stund.

Noen større butikker har telt satt opp i butikken, og bare det å se teltet live, og krype inn i det kan være nok til å sortere bort noen.

Ulltyper? Hva med ull fra norsk spælsau. Jeg kjenner det bare fra min tid som dreng på en bondegård, men da satt ulla fremdeles på sauen. Jeg vet at ull fra spælsau er veldig populært blant husflidfolk, men jeg vet ikke hvorfor. Jeg kan jo prøve et søk på nettet å se om jeg finner ut noe. http://no.wikipedia.org/wiki/Sp%C3%A6lsau Spælsauen kjennes lett igjen siden den nesten ikke har hale. Lammene til spælsauen er også ganske annerledes enn f.eks. dalasu. Og så kommer den visst i flere farger.

Jeg har mange års erfaring fra vintertjeneste i Røde Kors Hjelpekorps og har vert på vakt i fjellet vinterstid i over 20 år. Jeg har prøvd disse syntetiske Brynjene og at de holder deg varm selv når du er våt og ikke er i bevegelse er, for å si det pent, bare tull. Så lenge du ikke er tørr og ikke produserer et visst varmeoverskudd så blir du kald. De transporterer fuktighet når du kaver deg innover fjellet og svetter så det drypper fra haken, men når du setter deg ned for å spise matpakken din så fortsetter disse trøyene å transportere fuktighet fra varmt mot kaldt. All transport krever energi og denne energien henter disse trøyene fra kroppen din og hvis du er våt og ikke har et solid varmeoverskudd så blir du kald. En liten historie fra virkeligheten: En vinterdag da vi lå på vakt i fjellet kom det en skiløper og banket på døren. Han hadde smale ski og var kledd i 100% syntetiske klær slik de aller fleste som trener til et eller annet er. Han hadde gått på ski i et par timer før han kom ned til veien og fikk sitte på med en bil det siste stykket. Han var sikkert mye raskere i spore enn noen av oss som var på vakt. Han kunne fortelle at kameraten hans lå skadet inne på fjellet etter en treningstur. De skulle trene til Sesilåmi, men så hadde det altså gått galt for kameraten hans i en utforkjøring. Han kunne vise vei. Vi salet opp en snøscooter og plasserte mannen bakpå. Selv stod jeg bak på sleden, og så bar det i vei. Vi tilbød mannen mer klær, men han mente at det sikkert ikke var nødvendig. Vært var etter hvert blitt ganske dårlig og da vi kom opp på høyfjellet møtte vi noen kraftige snøbyger. På et punkt besluttet vi at vi ikke kunne kjøre videre på grunn av dårlig sikt og fant en passe stor snøskavl hvor vi fikk laget en grei sitteplass godt i le for vinden. Plutselig oppdaget vi at skiløperen hadde en litt blek farge i ansiktet og han skalv av kulde. Jeg tilbød ham klær fra sekken min og sånn ble det. Han hadde brynje fra topp til tå som ble byttet ut med ull under pluss en ekstra ullgenser og så trakk han skidressen sin over det hele før han trakk på seg min ekstra vindbukse. Da vi endelig kom oss videre så var jeg veldig bekymret for han som lå skadet inne på fjellet. Han var kledd på samme måte. Jeg fikk rett. Skaden var ikke alvorlig, men han var iskald og fikk låne et sett ullundertøy av scootersjåføren pluss at vi helte i ham noen kopper varm søt te, før vi pakket ham ned i pulken og dro hjem. Disse Brynjene ble veldig populære da de kom, også blant en del medlemmer i Hjelpekorpset, men det er ikke mange fjellvandrere som sverger til disse syntetiske greiene nå lenger. Helt greit når du tar deg en tur i preppa løyper og vet at du kommer hjem til middag, men vandrer du mil etter mil på fjellet og ikke vet hvor du skal sove neste natt så ville jeg valgt ull, uten tvil.

Jeg har god erfaring med Janus. Det selges blant annet på Sparkjøp. Jeg har flere typer tynne ulltrøyer, men noen av dem er veldig tynne, men de er så nye at jeg ikke har fått prøvd dem ordentlig. Jeg bruker ulltrøyer både til sykling og fjellturer hele året. Jeg har flere trøyer av merket Janus og de begynner å bli veldig gamle og velbrukte, men de holder fremdeles. I forhold til prisen så får du nok mest igjen for pengene hvis du f.eks. går på Sparkjøp og kjøper Janus. XXL selger noen trøyer av merket IRIS SPORT. De koster ca. kr. 100,-. http://www.xxl.no/klar/klar-barn-og-junior/undertoy-barn/overdeler/merino-sport-shirt-ulltroye-gutt/p/1094721_1_style Jeg hat to av denne typen som stort sett bare har vert brukt til sykling. Da vaskes de min. en til to ganger i uka, men de holder fremdeles etter ca to år. Men jeg vet ikke hvordan de takler en tung sekk. MX sport selger trøyer av merket Smartvool til ca kr. 900,- Jeg tror ikke at denne prisforskjellen avspeiler kvalitetsforskjell. http://www.xxl.no/klar/klar-herre/undertoy-herre/overdeler/merino-sport-shirt-ulltroye-herre/p/1094726_1_style Jeg har også en ulltrøye som er veldig tynn. Jeg husker ikke merket, men i logoen er det bilde av et indianerhode. Denne var ganske dyr, er veldig behagelig å ha på, men jeg mistenker at den ikke er så veldig slitesterk. Så tynn merinoull kan umulig være like slitesterk som en Janus, Dovre eller Devold. Disse produsentene har levert kvalitet helt siden "tidenes litt utpå dagen".

Var en rask tur innom Finn.no og her er noen telt som kanskje kan være av interesse. Selv om du ikke har oppgitt noe prisnivå så har jeg luket bort de dyreste. http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=60030196&searchclickthrough=true&searchQuery=telt http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=60071782&searchclickthrough=true&searchQuery=telt http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=60036568&searchclickthrough=true&searchQuery=telt http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=60033963&searchclickthrough=true&searchQuery=telt http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=59972865&searchclickthrough=true&searchQuery=telt http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=60005955&searchclickthrough=true&searchQuery=telt http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=59933301&searchclickthrough=true&searchQuery=telt http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=59769324&searchclickthrough=true&searchQuery=telt http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=57153401&searchclickthrough=true&searchQuery=telt (Oppgitt nypris på teltet i annonsen over må være feil. Ny pris fra Outnorth er oppgitt til 6299,- ikke 13000 som oppgitt i annonsen.) http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=59709122&searchclickthrough=true&searchQuery=telt http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=59032038&searchclickthrough=true&searchQuery=telt http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=58958092&searchclickthrough=true&searchQuery=telt Som du ser så er det mye brukte telt til salgs. Noen av teltene har stått for salg en stund og da er det sikkert rom for å prute litt på prisen.

Å varsle slike små "egotripper" i god tid er nok en god idé. Selv har min kone allerede bukket tur til Brugge i Belgia på julehandel i år. Både hun og vi har vert der før og nå vant hun plutselig en gratis overnatting på det hotellet vi har brukt før og da måtte hun jo selvfølgelig dra dit og bruke opp gevinsten. Siden jeg tok henne med til Trysil da jeg vant tur hos Polarbrød så fikk jeg tilbud om å være med, men jeg takket nei så det ble en venninne som fikk den plassen. Vi får vel prøve å finne en "fellesnevner" som de fleste kan leve med og så får jeg forsøke å få meg en tur alene, noe som ikke burde være så vanskelig, i hvert fall ikke hvis jeg, som nå, blir gående arbeidsledig en stund utover høsten.

Under en liten, sterkt påkrevet opprydning dukket det opp et fotostativ som en gang ble kjøpt hos Clas Ohlson for under hundrelappen. Sikkert en fin og nyttig ting, men den har ikke vert brukt særlig mye. Den passer til de fleste fotoapparater men ikke til mobiltelefoner. Om Clas Ohlson fremdeles selger dette stativet vet jeg ikke, men det finnes sikkert et eller annet sted hvis noen skulle være interessert. http://www.fotosidan.se/reviews/viewreviews.htm?ID=7314

For en mann som meg så burde det vel ikke være noe problem å planlegge ferie, og selv syntes jeg at jeg hadde en god plan da temaet en kveld ble tatt opp i et uformelt familieråd. PASSVIK. Etter at jeg avtjente deler av militærtjenesten på grensen mot Russland, den gang Sovjetunionen, så har jeg alltid lengtet tilbake. forslaget førte med seg noen sekunder med "øredøvende" taushet før minstemann på femten skled ubemerket tilbake til pc og Playstation på rommet sitt. Kona fikk det alvorlige uttrykket i ansiktet som varsler at nå bør jeg helt være verdens beste konfliktløser eller så er det bare å kaste inn håndkleet. "Vi har jo vert på kanotur, var ikke det nok da?" Ok, tre fire dager med kano og telt går ikke inn i min historie som noe så spesielt at det blir husket i all fremtid, men jeg måtte jo innrømme at det var litt ok for meg også. Selv kunne jeg tenke meg en uke minst med telt og primus, men siden jeg er medlem av en familie hvor jeg er alene om denne interessen så blir det ikke særlig enkelt. Min yngste sønn krever kun varme, svømmebasseng, men ikke lang reise. Min eldste sønn kan godt reise langt bare det ikke er varmt der vi kommer og min kone hadde lett tatt både to og tre uker midt i f.eks. London. Jeg blir stresset og utilpass av mye folk. Jeg har vert både i London og Paris og bortsett fra at jeg en gang ble gift i Paris så var disse stedene mye verre enn jeg hadde tenkt meg. (Kanskje New York, så kan jeg slå opp telt i Hyde park og så kan min kone bruke tiden på 5th Avenue?) Dette blir ikke lett hvis vi skal få noen uker sammen i ferien. Men jeg er sannsynligvis ikke alene om denne problemstillingen og jeg begynner også å bli litt for gammel til å se et konebytte som en fornuftig løsning. Men hvordan løses slike problemer i en diplomatisk familie? " Jeg vil på tur med telt, jeg vil, jeg vil, jeg vil ! ! !"

På grunn av bladets utforming så er vel vel "Røy" en mer utpreget fiskekniv enn "Rypa" mens "Rypa" ser ikke ut til å vøre en god brødkniv. Alt for kort blad. Men når det er sagt, hvorfor skal ikke en dame kunne ha samme type turkniv som en mann? Nå er vel menn litt mer tilbøyelige til å sloss med kniv enn damer, men det er jo ikke det denne kniven skal brukes til. Jeg har en sånn, men den er aldri med på tur. Det som er viktig er vel at kniven ligger godt i hånda og har et blad som er utformet for å tilfredsstille den bruken kniven er tiltenkt. Kort blad gir mer kraft langs hele eggen når man bruker den enn et lengre blad. Personlig liker jeg best kniver med litt lengre blad. F.eks. så synes jeg at en rustfri Morakniv er et billig og bra alternativ, men selvfølgelig ikke noe du gir til dama di som fødselsdagsgave. Kjøp heller et par av disse ved en senere anledning og legg en på bunnen av hver sekk når dere er på tur. Da har du et bra alternativ hvis du mister eller ødelegger den som henger i beltet. Apropos belte, jeg henger aldri kniven i beltet, men i en knapp som er sydd på buksa litt lenger nede. Hengende i beltet så har kniven en lei tendens til å bli klemt under hoftebeltet på sekken, men hvis du syr på en knapp så kan du plassere den der du måtte ønske. I tillegg til denne knappen så sikrer jeg kniven til beltet, eller hvis jeg bruker seler, i en "smygstol" / beltestropp med en tynn sterk taustump i tilfelle knappen skulle ryke. Dette har jeg opplevd og da hang kniven i tauet i stedet for å ligge godt gjemt i lyngen et eller annet sted på fjellet.

I dag ble det 7-nutsturen i Sandnes og selv om byen og områdene rundt er sterkt preget av Tour des fjords så var det faktisk tendenser til kø i løypa. Kjempefin dag med solskinn og nesten skyfri himmel. Løypevalget var helt nytt i år og derfor startet vi fra vågen i Sandnes sentrum. litt uvandt men fint. http://ut.no/tur/2.10417/ Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har gått denne turen, men et sted mellom 10 og 15 er det nok. Derfor fikk jeg uten diskusjon 10 års kruset uten annen dokumentasjon enn mitt ærlige fjes. Ja, jeg har gått 7-fjellsturen i Bergen også.

"Øving gjør mester" Meld deg på et alpinkurs, kanskje ikke et dyrt helgekurs i en skibakke, men sjekk med din lokale skiforening (Turistforening) og bli med på et av deres kurs som går over flere helger. De vil gi deg mange gode tips og plukke av deg irriterende feil. Eksempel: En av mine kamerater var en ivrig telemarkskjører med dyre ski, gammeldagse klær og en lang hjemmelaget stav. (Ikke noe å si på utstyret.) Problemet var bare at han stadig vekk havnet på ryggen i svingene. Jeg har gjennomført skiforeningens alpine skiintruktørkurs, og en dag vi var ute og koste oss i bakken så beklaget han seg over at han til stadighet havnet på ryggen. Jeg stilte meg opp og så på når han rant, og svaret var like klart som himmelen den dagen. "Rotasjon". Når han svingte så vred han overkroppen i svingretningen og da fikk han maksimal effekt av sentrifugalkraften og havnet på ryggen. Problemet ble løst ved at han holdt staven foran seg med begge hendene og når han svingte så skulle ikke staven i bakken, men holdes på tvers av bakkens fallretning. Da tvinger du overkroppen i riktig posisjon og står gjennom svingene med glans. En liten filleting, men veldig vesentlig for hans skiteknikk. Dette vil du kunne oppleve på et bra alpinkurs. Sitter du for eksempel for mye "bakpå", en svært vanlig feil, så mister du trykk på fremre del av skiene og du får problemer med å svinge siden du bare svinger med halve bakdel av skien. Det blir bare mye skrens og lite kontroll. Filmscener med mye løs puddersnø og skiløpere som surfer nedover, godt bakoverlent med skituppene så vidt over snøkanten foran seg er folk som har lang erfaring og god teknikk. Da kan du tillate deg å ha det gøy uten å tenke på teknikken. (Se litt film og kjenn suget i magen. ) http://folk.uio.no/hfe/fritid/ski/lossno.html

@BAN Din beskrivelse av evolusjon og predatorenes innvirkning på den naturlige utvelgelsen av dyr som fører genene sine videre deler du nok ikke med så veldig mange, men innen de mest innbarkede jegermiljøene finner du nok trosfeller. Det er fremdeles de som mener at hvis ikke menneskene jaktet på f.eks. hjortedyr så ville ikke naturen selv klare å regulere bestandene og det ville bli alt for mange. Dette finner du ikke dekning for noe sted innen vitenskaplig forskning. Under siste krig ble det nesten ikke skutt en eneste elg i sørnorge og etter krigen var gjennomsnittsvekta på elg økt med over 100 kilo. Jeg husker at for en del år siden så var det alt for lite mat i forhold til bestanden av villrein i Sørnorge. Jegermiljøene ville øke fellingskvotene på rein, men hvilke dyr tror du jegeren ville skyte? De utmagrede beinranglene eller de med fett på beina? http://www.bladet.no/nyheter/article5369454.ece http://www.njff.no/hedmark/vang/Sider/TROF%C3%89-KVELD!-hos-Vang-JFF.aspx Så lenge de flotteste gevirene blir premiert så er det ikke mange jegere som lar storoksen passere. Løsningen på reinsdyrenes problem ble da en mer selektiv avskyting og reduksjon av jaktpresset og de svakeste dyra ble enten tatt av rovdyr som f.eks. ørn eller de rett og slett sultet ihjel om vinteren. Det er også filmet tilfeller av at kongeørn angriper reinsdyrsimle med kalv. Den ene distraherer mora mens den andre driver bort kalven. Denne mora, sterke eller svake gener, er ikke i stand til å forsvare kalven sin og får da heller ikke avkom dette året som kan føre hennes gener videre. Evolusjon handler ikke bare om store og sterke dyr, men om evnen til å klare seg i et ofte skiftende miljø. Homosapiens ble dominerende på jorda på grunn av at hjernekapasitet og evnen til å "bruke hodet" i stedet for muskelstyrke ga store fordeler i forhold til f.eks. Neandertalene. Ser vi på menneskets utvikling så har det vert mange typer av arten som har bukket under. Menneskets utvikling er ikke lineær, men har hatt mange sideskudd som har dødd ut. Ofte på grunn av at de var så spesialisert i en biotop at de ikke klarte å tilpasse seg de store endringene som har skjedd. F.eks. så levde en av våre fjerne slektninger i noen begrensede våtmarksområder med mye høyt siv og god tilgang på vannlevende planter og byttedyr. Klimaet ble tørrere og arten forsvant når leveområdene tørket ut. Det samme skjer med noen av de store kattedyrene i Afrika. Du nevner geparden. Den lever og jakter alene og er så tilpasset det miljøet den lever i at hvis det skjer større endringer i livsbetingelsene, så klarer den ikke å tilpasse seg. I går så jeg et interessant program på tv. Det var fra India hvor fire tigere som var søsken oppførte seg som tigeren har gjort i uminnelige tider. Når mora forlot dem så ble søskenflokken splittet opp og hvert dyr dro ut for å jakte å skaffe seg et revir på egenhånd. Evneen til å jakte var tydeligvis ikke gode nok så etter en tid var de så sultne og avkreftet at de ikke var i stand til å nedlegge et bytte. Da skjedde noe som vanligvis aldri skjer hos tigeren som i alle tider har levd og jaktet alene. Dyrene trakk tilbake til området hvor de hadde vokst opp og i stedet for å sloss om revir så begynte de å jakte sammen. De klarte da til slutt å nedlegge en gaur okse. http://no.wikipedia.org/wiki/Gaur_%28kveg%29 Et indisk villkveg hvor oksene er så store og aggressive at en enslig tiger vanligvis ikke klarer å nedlegge den. Denne oksen er derfor veldig aggressiv overfor tigere og unngår da også å bli spist. Kalvene deres derimot, er mer utsatt hvis ikke mora og flokken klarer å beskytte dem. Gaur oksen var veldig offensiv overfor den ene tigeren som den oppdaget, men så var den plutselig omringet av fire, og da hadde den ingen sjanse. Å jakte i flokk gir en større overlevelse noe du ser f.eks. blant løver og hyener. Hyenene tar seg faktisk av medlemmer av flokken som blir skadet og ute av stand til å skaffe seg mat. Flokken og evnen til å koordinere et angrep øker sjansene for å klare tilpasse seg endringer i miljø og mattilgang. Evolusjon er et mangeartet fenomen. De best tilpassede overlever og dette er spesielt tydelig der betingelsene for å overleve endrer seg. Du nevner dinosaurene. Hvis alle dinosaurene hadde bukket under så hadde vi sannsynligvis ikke hatt fugler i dag. Her hos oss er kråka et godt eksempel på dette. Vipa og andre vadefugler er avhengige av våtmarker for å kunne leve, men disse områdene er stort sett forvandlet til oppdyrket åker og eng. Bestanden av vadefugler går sterkt tilbake, men kråka påvirkes lite av at de normale leveområdene forsvinner. Kråkefugler generelt har en enormt god evne til å tilpasse seg og klarer å leve godt i områder hvor menneskene stort sett har fjernet alt annet vilt.

En del plasser i Stavanger og Sandnes er rådyrbestanden ganske stor. I snørike vintre, i den grad vi har dette her hos oss, så går rådyra inn i hagene til folk og spiser blomster og busker. Spesielt om våren når krokus og tulipaner kommer opp av jorden. Selv har jeg mistet både tulipaner og tulipan løker. Ikke alle er som meg og setter mer pris på rådyr enn tulipaner i hagen. Det blir skriving i avisene og folk vil redusere rådyrstammen med mer jakt. Her hvor jeg bor så er store områder hvor rådyra oppholdt seg blitt omgjort til bebyggelse, nærmest en drabantby. Dyra presses da inn på mindre og mindre områder og begynner derfor å beite i folks hager. I Sandnes er det et arboret hvor rådyra beiter på alt som er spiselig, og det er det ganske mye av. Innenfor bygrense og boligområder i Stavanger og Sandnes er det selvfølgelig ikke predatorer som tar ut rådyr, men øst i Sandnes kommune er det fra tid til annen gaupe som tar noen dyr, men dette har liten innvirkning på bestanden. Noen dyr blir tatt ut med jakt både i Sandnes, Stavanger og Randaberg, men med milde vintre og et landbruk som produserer mat så er dagens kvoter nok noe små hvis tanken er å få dyrene bort fra hager og grønnsaksgartnerier. Men de som lever av å dyrke grønnsaker sliter også med mye due og fasan. Disse gjør også ganske stor skade, spesielt like etter nyplanting. Men diskusjonen om rådyr var ikke min tanke da jeg startet denne tråden. Heller ikke om vi skal ha en ulvestamme eller ikke i Norge. Min bekymring var om vi må regne med at de store rovdyrene og da spesielt ulv, er i ferd med å miste frykten for mennesket i likhet med det som skjer med store rovdyr en del andre steder i verden.

Det er nok ikke boltene som er det største problemet ved montering, men å lage hullene som boltene skal stå i. Hvis du skal bore huller i en solid fjellvegg så bør du ha litt kraftigere redskap enn det som normalt finnes i en hobbysnekkers verktøykasse. Og så må du ha stillas eller noe annet stødig å stå på. Jeg tror ikke at du klarer det om du rappellerer ned fra oversiden med en Black & Decker i den ene hånda og tauet eller berget i den andre.

Det første jeg tenkte på var smalmarihånd, men da skulle kanskje blomsten hatt mer fargemønster. Men hva med Vårmarihånd? Vårmarihand blomstrer tidlig, i siste halvdel av mai, i Ekebergskråningen, naturreservat i Oslo, der dette bildet er tatt. Det finnes også en del krysninger, eller hybrider som de kalles. De kan ligne enten på "mor" eller "Far" eller ingen av dem. Hvor fant du den??

I går var det finale i en eller annen musikkonkurranse på tv, så da satte jeg meg ned og koste meg med noe annet. Det ble Animal planet og der dukket det, etter en dose med dinosaurer, opp et program med tittelen "When animals go bad". Programmet omhandlet dyr som tidligere ikke ble sett få som en trussel for mennesker, men som i den senere tid har begynt å oppføre seg på en uventet måte. Eksempel: USA. Herreløse hunder som slår seg sammen i store flokker og angriper og dreper mennesker. Everglades er blitt hjemsted for tusenvis av pytonslanger, brakt til USA som kjæledyr, men som nå har etablert seg ute i naturen og er blitt så store at de utgjør en trussel for menneskene i området. Kjæledyr som hunder og katter forsvinner sporløst og det har også vert flere tilfeller av at putonslanger har drept barn. Flokker av koyote flytter inn i boligområder og angriper og dreper mennesker. Puma, som tidligere har vert kjent for ikke å være en trussel for mennesker, har satt mennesket på menyen. India: "Fredelige" hellige aper som i lenge tid har fått formere seg fritt i visse områder er ikke lenger bare et problem for torghandlere som selger frukt, men har nå også begynt å operere i store organiserte flokker og angripe mennesker med fatalt utfall. Elefanter, både i India og Afrika som går amok og dreper mennesker. Her mener noen "elefanteksperter" at elefanter som blir fanget som små ville dyr og som vokser opp i fangenskap, eller på sirkus, eller elefanter som i ung alder opplever at foreldre og andre i flokken deres blir drept av krypskyttere, vokser opp uten å få med seg den lærdommen som flokken skulle gi dem, faktisk i mange tilfeller, i likhet med oss mennesker, lider av PTS (posttraumatisk stress) som kan føre til at de begynner å oppføre seg helt uventet og da ofte med fatalt utfall for mennesker. Litt rart at de ikke nevnte ulven i dette programmet, i hvert fall ikke mens jeg så på, for vi vet jo at det fra tid til annen er mennesker som angripes av ulv i Nordamerika, Canada og Alaska. Noen av disse angrepene har også fatalt utfall for de som blir angrepet. Ut fra det jeg tidligere har sett og lest så er ofte angrep fra ulv forårsaket av at ulven enten lider av rabies eller så er det en utsultet omstreifer. Tankene mine gikk da til den norske ulvedebatten. Vi ser jo fra tid til annen noen av de samme tegnene på unormal adferd som ble nevnt i dette programmet og som kunne være et forvarsel, nemlig at dyrene mister sin naturlige redsel for mennesket og begynner å lete etter mat inne i områder bebodd av mennesker. Hos oss er dette ofte begrunnet med at det kan være unge omstreifende dyr som ikke enda har lært seg at menneskene er farlige. Etter et slikt program så er det lett å stille spørsmål ved om vi kanskje skulle se på de store rovdyrene på en litt annen måte eller om vi fortsatt kan stole på at våre store rovdyr ikke er farlige for mennesker. http://www.tv2.no/v/918090/

Dette er stort sett samme type terreng som jeg ferdes i. Jeg trives best "i øpna landskap" over tregrensa og der er det som regel ikke mye jord å sette pluggene i. En løsning kan være å bruke stein hvis det finnes. En passe stor stein over bardunen og en mindre til å feste bardunen i pleier å hjelpe. Ellers er det vel bare "skyhook" igjen, men dette krever nok en del gode kontakter oppover, noe jeg ikke kan si at jeg har. Hvis du trenger flere maljer så finnes det en del såkalte "juksemaljer" å få kjøpt, som f.eks. denne fra Biltema, men jeg har en tarp fra Helsport og jeg hadde samme problemet. Dette løste jeg først ved å bruke en trekule på størrelse med en stor klinkekule. Denne pakket jeg inn i stoffet fra undersiden og så strammet jeg en løkke rundt den på oversiden. En brukbar nødløsning hvor kulen f.eks. kan erstattes av en kongle, en liten stein eller lignende, men den endelige løsningen ble Helsport. Jeg kontaktet dem og forklarte problemet og de satte inn ekstra maljer helt gratis. Her er en tidligere tråd om dette emnet. http://www.fjellforum.no/topic/24159-ny-tarp/

http://nwwoodsman.com/Articles/TarpSetUp.html Det er en del tips på YouTube, men selv har jeg brukt denne en del ganger.

Her hos oss kan man ofte oppleve at det blir stor skogbrannfare også om vinteren. Lite snø og vind tørker ut både gress og lyng og det er helt vanlig med lokale restriksjoner på bålbrenning. For mange år siden leide jeg en leilighet/ 2. etg. i et hus like utenfor Stavanger. Hagen med frukttrær var mitt ansvar og en dag tidlig på sommeren hadde jeg ryddesjau i hagen, og selvfølgelig havnet rusk og rask på bålet. Hageslangen med rennende vann lå like ved siden av, men det hjalp lite når en brysk brannmann kom hoppende ut av brannbilen og kommanderte at bålet skulle slukkes øyeblikkelig. Det kan være lurt å holde seg oppdatert angående lokale bestemmelser angående bålbrenning.

Litt sent kanskje Men det er kanskje noen andre som trenger et greit telt til sommeren.

Det som vel er poenget i den nåværende loven og som vi har diskutert før her på forumet er vel begrepet "skogmark". I loven står det ikke skog og mark, men skogmark. Definisjonen på skogmark har vi også diskutert før. http://www.fjellforum.no/topic/29658-b%C3%A5l-eller-ild-i-naturen/page-2 Her er en tekst hentet fra siden til Norsk brannbefals landsforbund: http://www.nblf.no/replies.asp?offset=40&ID=948 For noen uker siden ba vi DSB definere begrepet "skogmark" relatert til forebyggendeforskriften § 8-2. Denne sier at det i perioden 15. april – 15. september ikke er tillatt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skogmark uten brannsjefens tillatelse. Tilbakemeldingen var at definisjonen var hentet fra lov om skogbruk og skogvern, altså: "Med skogmark forstås i denne lov grunn som er skogproduserende eller som etter en samlet jord- og skogbruksmessig vurdering egner seg best til skogproduksjon og ikke nyttes til annet formål". Hensikten med forbudet er å beskytte skoger med store verdier. Men, på de røde skogbrannplakatene vi får fra DSB står det følgende: ”Åpen ild i skog og mark er forbudt fra 15. april til 15. september”. Her er det to forskjeller: - man benytter begrepene skog og mark og skogmark - man snakker om forbud i skog og mark og forbud i eller i nærheten av skogmark Vi har i alle år brukt ordlyden på skogbrannplakaten og praktisert et forbud i skog og mark. Vi hadde en stor gress og lyngbrann på Sotra i mai i fjor og i det området var det lite eller ingen skogmark, slik begrepet er definert i lov om skogbruk og skogvern. Altså gjaldt ikke forbudet i det området. Så da får vi vel ta ned alle de røde plakatene vi har hengt opp og erstatte de med nye plakater med ordlyden: ”Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting som representerer en brannfare utendørs under slike forhold eller på slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokt”. https://www.politi.no/nord_trondelag/natur_miljo_og_sjotjeneste/friluftsliv_og_ferdsel/

Tok et lite søk på finn.no av ren nysgjerrighet. Og her er litt av det jeg fant. http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=59533148&searchclickthrough=true&searchQuery=telt http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=59568485&searchclickthrough=true&searchQuery=telt http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=59429720&searchclickthrough=true&searchQuery=telt http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=59387389&searchclickthrough=true&searchQuery=telt http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=59127043&searchclickthrough=true&searchQuery=telt Med litt tålmodighet så er det fult mulig å gjøre et kupp her.

Men fordi om jeg ikke er så sterk i troen så betyr ikke det at jeg mener det er helt greit å bare fortsette å slippe ut diverse ting enten de då er i luften, i sjøen eller på landjorden Oljeindustrien står for ca. en fjæredel av det totale utslippet av CO2 i Norge. i 2013 var dette ca. 14 mill tonn. Selvfølgelig er ikke dette ok, men det er ikke så lett å stoppe dette. Oljeindustrien og ringvirkningene av denne setter mat på bordet til enormt mannge mennesker i dette landet og det er ikke bare å stoppe produksjonen eller innføre krav som fører til at økte kostnader gjør fortsatt drift ulønsomt. Jeg sykler og kjører elbil selv om mange mener at elbilen er like miljøfientlig som bensinbilen. Jeg er overbevist om det motsatte, men min første elbil var nok et større miljøproblem enn den jeg har nå. Min første Buddy var laget i glassfiber og hadde flere hundre kilo blybatteri under setet. Batteriene kan sikkert gjenvinnes, men resten er vel i klasse med glassfiberbåter. Glassfiber er vanskelig å resirkulere.

Hvordan klimaet på jorda har variert i løpet av de fem mrd. år jorda har eksistert er det vanligvis ikke så stor uenighet om, men jeg synes de som er så sterkt "troende" har veldig lett for å hode denne kunskapen borte fra klimadebatten. Det er ikke sikkert aj jeg vet noe som forskerne / forskningsmiljøene ikke vet. Jeg trekker mine konklusjoner på bakgrunn av det jeg vet, ikke det andre vet. "overveldende enighet i forskningsmiljøet" Det finnes ikke bare et forskermiljø, og det finnes også mange forskere som ikke er enig med dem du beskriver som "forskningsmiljøet". Du kan sammenligne mye av dette med religion. Katolikker og protestanter, muslimer, hinduer etc. etc. Alle mener at de har rett, og mange hevder også at det finnes beviser for at de har rett. Men jeg er ikke overbevist. Jeg tror det er stor sannsynlighet for at de fleste forskere fremhever det som passer for dem og deres oppdragsgivere. Så lenge at så mange både forskere og lekfolk tviler eller også innrømmer at det er stor usikkerheter i de beregningene som er gjort, så er det veldig vanskelig å bli overbevist. Men så er nå jeg bare en "hedning" som ikke tror på så mye annet heller uten at det finnes gode beviser.