REs

Jeg har litt erfaring med en lavvo, Hel Sport Reinsfjell 4 - 6. Vi hadde to slike i en speidergruppe hvor jeg var med som leder. Jeg sov aldri i denne typen telt når vi var på tur med speiderne, jeg sov enten ute eller i min Hilleberg Akto. Men jeg hadde en gang en av disse med på en ferietur med familien og da sov vi, fire personer, i dette teltet. Teltet fungerte helt greit bortsett fra at det ble fryktelig mye kondens, og da skulle det ikke mye bevegelse til før det ble lokale regnbyger inne i teltet. På denne turen fikk vi et fryktelig regnvær og da måtte jeg ut for å tette igjen åpningen i toppen. Den var åpen for å få god lufting, men da regnet kom så regnet rett inn i teltet. Men nå er det ikke denne typen telt du er interessert i erfaringer med, men disse lavvoene er vel ikke så veldig forskjellige.

Da blir det vel minst fem poeng til meg?

Jeg har ikke erfaring med mobillading, men jeg her en sånn stående på vedovnen hjemme. Samme prinsipp, men her trengs det nok en del mindre strøm. Den har virket knirkefritt i flere år nå, så det burde i grunnen ikke være noe større problem om dette prinsippet ble brukt til lading av mobil. Men jeg vil tro at det blir mye ekstra vekt. En "powerbank" har vel både mindre vekt og større kapasitet. http://www.ecofan.no/?PageID=209

En tom propanboks er ikke spesialavfall. Hvis den blir punktert på en eller annen måte så kan den kastes sammen med glass og metall. Jeg er så gammel at jeg husker når Coca Cola begynte med metallbokser. Disse boksene hadde ikke en slik ring på toppen til å åpne boksen med, men man fikk med, eller kunne kjøpe et lite verktøy som man festet på kanten av boksen og bøyde oppover. Da laget den et trekantet hull i toppen på boksen. Jeg tror jeg har et slikt verktøy et sted. Kanskje den også kan brukes til å lage hull i bunnen på propanboksene. Utrolig hva jeg har i kjelleren. Jeg klarte ikke å lage hull i bunnen på gassboksen, men det gikk greit i siden. Men ikke gjør dette inne, i hvert fall ikke like utenfor døren til soverommet når konemor akkurat kommer for å legge seg. Det stinker råtne egg (hydrogensulfid) eller noe i den retningen selv om boksen er tom.

Hvis teltet skal brukes sommerstid så antar jeg at det skal bæres på ryggen. Telt til 4 vil som regel si to voksne og to barn. Hvem bærer teltet? Far selvfølgelig. Ikke fordi han nødvendigvis må bære teltet, men han tilbyr seg selvfølgelig siden det ville se rart ut om han la denne ekstra vekten i mor sin sekk. Jeg er en sånn far, og jeg ville i hvert fall ikke valgt et telt på 7 kilo når det finnes gode firemanns telt på ca. fire kilo. Det er flere tråder her på forumet som omhandler telt og enten det er et to manns telt eller et fire manns telt så er det de samme tingene som trekker opp og de samme tingene som trekker ned. Alle telt funker bra når været er bra, men når det regner og blåser så blir det noe annet, og spesielt hvis man er på tur med små barn. Jeg har opplevd å sitte ute under en paraply, ja faktisk en paraply, og steke egg og bacon på primus mens mor og to unger satt inne i teltet og ventet på frokost. Det lar seg gjøre, men det er ikke å anbefale. Prioriter vekt, god tetting langs bakken og god plass i forteltet, og klarer du to åpninger så er dette bare en bonus. Til fire så tror jeg at jeg ville sett på et tunnel telt med fire stenger. Da får du som regel god plass i forteltet. Husk at ungene skal ikke være så store før de har sin egen sekk og alt tar plass. Jeg var leder i en speidergruppe for et par år siden og der kjøpte vi inn noen telt. Fjellreven tunnel telt. Jeg husker ikke hva de hette, men jeg tror de hette noe med speider eller scout eller noe i den duren. De var brune og ganske billige i forhold til en del andre telt i samme klasse. Sjekket litt på finn: http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=60067601&searchclickthrough=true&searchQuery=telt%204 http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=45586194&searchclickthrough=true&searchQuery=telt%204 http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=40341334&searchclickthrough=true&searchQuery=telt%204 Eller: http://www.fjallraven.no/utstyr/tents?id=351&number_of_persons=272 http://artikkel.ut.no/de-beste-familieteltene-1.11783392

Kanskje litt tidlig for myggen enda, men flåtten er aktiv nesten hele året. Jeg pleier å beregne ca. 3 km pr time når jeg går på fjellet med sekk og så kan du legge til eller trekke fra litt ettersom terrenget er vanskelig eller lett.

Det er ofte med sekk som med sko. Det er veldig individuelt hva som passer den enkelte. Det viktigste med sekken, hvis du skal gå i flere dager med full oppakning, er at sekken passer til din rygg uten for mange justeringer. Det er du som skal ha sekken, du kjøper ikke en sekk som skal pass til flere enn deg selv. Prøv sekken med vekt i butikken. De fleste butikkene med respekt for seg selv har sandsekker eller lignende som du kan ha i sekken. Gå litt rundt i butikken og gjerne opp og ned en trapp hvis dette er mulig. Jeg har opplevd å få tilbud om å prøve en sekk en hel helg, men dette er ikke noe du trenger å regne med hvis du ikke er godt kjent i butikken. Det som begynner å komme mer og mer på litt større sekker er at hoftebeltet kun er festet til sekken i et punkt midt på. Dette gjør at hoftebeltet beveger seg vertikalt i takt med hoftebeinet når du beveger deg. Hvis du løfter kneet høyt for å stige opp på en stein så beveger også hoftebenet seg oppover og da følger hoftebelte med uten at sekken vrir seg på ryggen. Riktig tilpasset sekk er viktigere enn om det er en damesekk. Anbefalt vekt i sekken er 15% av kroppsvekta for damer og 20% for menn. Så kan du legge til eller trekke fra alt etter som om du har mye eller lite trening i å bære sekk i ulendt terreng. Et lite triks, spesielt når du går på ski med sekk, er å justere toppreimene etter kroppsholdningen. Hvis du går i motbakke så kan du slakke toppreimene noe slik at du kan gå litt foroverbøyd uten at sekken følger med. Den står da mer loddrett og du får mer vekt på hoftene enn på resten av ryggen. Når du går eller kjører nedover så strammer du toppreimene slik at sekken sitter bedre inn mot ryggen. Da unngår du overraskelser av den typen hvor sekken beveger seg mer sidelengs enn kroppen og du risikerer å miste balansen. http://www.oslosportslager.no/magasinet/ryggsekk--hvordan-tilpasse-ryggsekken-329.aspx http://artikkel.ut.no/ryggsekk_-slik-unngar-du-vond-rygg-1.8010024 http://www.hvordan.no/26340/hvordan-justere-og-tilpasse-ryggsekk http://www.newswire.no/art/10014 http://nettbutikk.bergans.no/Ryggsekker/B%C3%A6resystemer

Har nettopp diskutert fiskeutstyr med naboen. Han er på jakt etter et lettspinn sett til å ha med på fjellturer. For to dager siden kunne han opplyse at XXL og G-Max på Forus syd for Stavanger hadde salg på fiskeutstyr. Jeg vet ikke om dette også gjelder andre steder, men du kan jo sjekke. Når disse butikkene har salg på fiskeutstyr så har jeg selv opplevd å få utstyr til halv pris. Ellers angående vektklasse på stang til sjøørret. Ser at Lompa nevner vekt helt ned mot 3 gr. Dette mener jeg er for lett til sjøørret. Dette fisket foregår jo ofte langs sjøen, strender og svaberg, og da kan det være en fordel med noe kraftigere utstyr. Selv bruker jeg en Kinetic Discovery 10' stang med slukvekt 20 - 60 gr. Snelle Tica GD 3559. Dette utstyret passer meg bra til dette fisket, men jeg anbefaler ikke samme utstyret for deg. Verken snella eller ringene tåler sjøvann spesielt godt, og spolen på snella har, etter kun et par års bruk, stygge korrosjonsmerker på spolen. Ringene på stange er ikke heller like blanke lenger og dette kommer av at snøret drar med seg litt saltvann og når dette tørker så ligger saltet igjen og tærer på metallet. Jeg har også hatt en lettspinn stang av samme merket, men den knakk tuppen av under en fjelltur. Så fikk jeg ny i butikken, men denne holdt bare et par sesonger før den øverste delen knakk i tre deler. Jeg har et par Shimano beastmaster stenger og de er jeg veldig godt fornøyd med. Men disse har jeg kun brukt i ferskvann. Har sjekket litt på nettet og fant denne som så ganske ok. ut. http://www.skittfiske.no/Avdelinger/FISKEUTSTYR/Fiskesett/Haspelsett/Berkley-Phazer-10-6-20-50-Cardinal-SX60-Sj%C3%B8-Laks-combo149102-p0000132061 Denne snella har bremsen på toppen av spolen. Dette gir en mindre og lettere snelle enn hvis den sitter under snella. Om du liker det ene eller det andre er vel en vanesak, men jeg liker best at bremsen sitter på spolen på de små snellene, men når du kommer til denne vektklassen så synes jeg at det stort sett er det samme hvor den sitter. Jeg bruker stort sett lange slanke sluker som f.eks. Tobis fra Jensen i forskjellige farger, men imitasjoner av børstemark fisker også bra. Hvis du treffer når børstemarken gyter så kan du få en flott opplevelse. Da har sjøørreten fest og er ganske lett å få. http://blogg.vm.ntnu.no/polychaeta/2013/05/09/svermende-borstemark/ http://fiskebloggern.blogg.no/1394564861_brstemark.html

"Inn i skogen", men hvor langt kan man gå inn i skogen?

Det som er poenget er at myndighetene mener at du skal sjekke om håndverkeren er registrert i Brønøysundregisteret, jeg tror ikke det er nok at han sier det selv og oppgir at han er momspliktig. Håndverker fra et større firma som har flere ansatte er nok ikke noe problem, men hvis det er et enmannsfirma (AS Meg selv) så kan du lett sitte i klisteret. Han kan selv oppgi at alt er i orden men hvis det senere viser seg at han ikke har "rent mel i posen" så kan du bli tiltalt for å benytte svart arbeidskraft.

Jada, jeg er fullt klar over dette, men når vi først snakker om lov om merverdiavgift og andre avgifter. Det som undrer meg er at hvis jeg legger ut en jobb, f.eks. maling av hus, på Finn.no og det dukker opp en maler som kan gjøre jobben for en akseptabel pris, så er det helt normalt at denne personen avtaler en pris evt. lager et skriftlig pristilbud og når jobben er gjort så lager han en faktura som jeg betaler. Hva denne maleren velger å gjør med pengene han får har ikke jeg mulighet til å kontrollere, men hvis han velger å ikke betale skatt og heller ikke betaler inn momsen til staten så kan jeg bli straffet etter lov om svart arbeid. Forstå det den som kan.

Hvor vidt man har lov til å bære kniv på offentlig sted er vel litt situasjonsbestemt. Kommer du på en jernbanestasjon iført turklær og med sekk på ryggen så er det vel ikke så mange som reagerer om du har en kniv hengende i beltet. Selv kom jeg til Thailand med ryggsekk og en 9" samekniv på utsiden av sekken. Kniven fikk mer oppmerksomhet enn resten av bagasjen, men jeg kom inn i landet uten problemer. En gang i tiden var det en gruppe som kalte seg "Banana airline" og de sang en sang som hette "Nordmenn er gale" De har kanskje litt rett i dette, men det finnes noen som helt klart må være mye galere enn oss. USA, landet der alt er mulig. http://abcnews.go.com/US/georgia-man-defends-carrying-loaded-rifle-airport/story?id=31504025

Den virker sikkert bra så lenge satellitten bare oppfører seg som den skal.

De fleste går vel ut i naturen, men inn i skogen, inn i fjellheimen og ut på sjøen. Tvprogrammet ut i naturen har et tilsvarende svensk program som heter Mitt i naturen. Da slipper de denne problemstillingen' http://www.svt.se/mitt-i-naturen/ Men nå ser jeg at denne tittelen også finnes på NRK. Er det vi som kopierer svenskene eller er det svenskene som kopierer oss? http://tv.nrk.no/serie/midt-i-naturen

At gassboksen kun er til engangsbruk vil ikke ha noen betydning for deg. Det betyr bare at den ikke kan fylles med ny gass når den er tom. (Men det forsto du sikkert.) Gass eller rødsprit blir ofte et spørsmål om kapasitet på brenneren. Hvis du skal smelte snø til matlaging så vil de fleste rødspritbrennerne være for små til at du klarer deg med en fylling. Hvis du må fylle på mer rødsprit så må du først forsikre deg om at brenneren er slukket og så må du vente til den er kald. Fyller du rødsprit på en varm brenner så kan du risikere en dampsky over brenneren som kan eksplodere i ansiktet på deg når du tenner en lighter eller fyrstikk. Med gass så har du en beholder som kan transporteres uten problemer, mens en flaske rødsprit lett kan lekke ut sprit i sekken eller f.eks. velte når du skal fylle på brenneren. Har du en gassbrenner med forvarming så kan du brenne gass hele året uten problemer, uten søl og uten problemer med at brenneren går tom og slukker. Men selvfølgelig må du ha nok gass i beholderen. Hvis ikke så bør du kanskje ha med en ekstra liten boks i tilfelle du skulle gå tom.

Man trenger ikke være så ekstrem som dette for å få en elsykkel som sparker litt i grusen. Det finnes ombyggingssett som gir deg 500 W uten større problemer. Det er Bare å koble bort pedalsensoren og sette på et gasshåndtak / trottel så går det så grusen spruter. Slike sykler er ikke lovlige, men det er minimal sjanse for å bli stoppet og kontrollert. http://www.dinside.no/929157/bygge-om-til-elsykkel-selv http://www.rezer.no/products/elsykkelkit-1000wlcd Momsen på vanlige elsykler kommer nok til å bestå selv om Miljøpartiet De grønne har programfestet momsfritak for elsykler. De er alt for små og saken er alt for ubetydelig til at den vil få gjennomslag. De foreslår også momsfritak for omsetning av brukte ting, men det tviler jeg også at de får gjennomslag for. Men vi som kjøper og selger brukte ting her på forumet eller på Finn.no trenger selvsagt ikke bry oss med denne momsen. Vi kan bare fortsette å handle svart.

Alle tiltak, enten det nå dreier seg om ulv eller andre ting, koster penger, så hvorfor ikke sette opp en kostnadsoversikt som viser de reelle kostnadene med å ha en ulvestamme i Norge. I denne oversikten er det etter min mening nødvendig å se på om kanskje de bøndene som driver med sau i disse områdene må bli en utgiftspost. Hva vil det koste hvis disse skal slutte med sau og heller drive en annen form for plante og kjøttproduksjon som ikke påvirkes av ulv. For det er vel bare i Donsld Duck bladene at storeulv åpner dører og fanger grisunger.

#Robinson: Og landbruket her på Jæren er en forutsetning for vipe bestanden og svarthale spoven. ? Hva mente du med det? Bestanden av f.eks. vadefugler og riksefugler på Jæren er sterkt redusert på grunn av landbruket. Dette gjelder også for birøkt, men det er en annen historie. Det har i de senere årene vert innført restriksjoner for bøndene i et forsøk på å redde svarthalespoven. Vipe er også i sterk tilbakegang på grunn av landbruket. Vipa hekker også på dyrket mark, men ikke uten at det er åpent vann like i nærheten. Det er gjennomført telling av vipe, et prosjekt som strakte seg over flere år, og det er ikke tvil om at vipa er i sterk tilbakegang både på Jæren og andre steder i Norge. De offisielle tallene for vipe i Norge anslår bestanden til å være på ca. 40 000, men de reelle tallene er antagelig ikke mer enn 10 000. Jeg var og hørte på et foredrag av Kjell Mjølsnes i Naturvernforbundets hus ved Mosvatnet, og hans konklusjon er helt klar. Vipa er sterkt truet og landbruket må ta sin del av skylda for dette. Her er den rapporten som KjellMjølsnes laget etter vipetellina. http://naturvernforbundet.no/getfile.php/Fylkeslag%20-%20Rogaland/Dokumenter/Vipe%20J%C3%A6ren%20sluttrapport%20endelig%20mars%202014.pdf

Jeg har padlet kano fra Trysil og nedover elva. Jeg og min bedre halvdel var der sist høst. Da vi var der var det lite vann i elva, men du kan sikkert regne med mer vann denne sommeren sett i forhold til de snømengdene vi har hatt i vinter. Det første stykke er nesten helt flatt før du kommer til strykene som brukes til Rafting. Denne turen var ikke lenger enn at du bruker ca. en halv dag. En rutinert kanopadler ville nok klart disse strykene med de vannmengdene vi hadde den gang, men jeg vet ikke hvordan det er her med mye vann i elva. Det er noen holmer ute i elva hvor det sikkert er greit å ligge i telt, men da må du kanskje padle tilbake mot Trysil neste dag i stedet for videre nedover elva. Ta kontakt med Trysilguidene. De vil kunne gi deg den informasjonen du trenger. http://www.trysil.no/no/A/TrysilGuidene/

Dette er min erfaring også. Enten så bør innerteltet henges opp etter at ytterteltet er montert eller så kan godt innerteltet henge fast i ytterteltet slik at begge deler settes opp samtidig. Hvis du må sette opp innerteltet først og stengene sitter i dette, så risikerer du vått innertelt hvis det regner når du slår leir. Innerteltet tørker sikkert i løpet av natten, men da flytter du sannsynligvis bare vannet fra innerteltet til kondens på innsiden av ytterteltet. Her er en video fra Hilleberg med noen tips angående oppsetting og bruk. Her er innerteltet enten festet til ytterteltet før oppsetting eller det kan monteres etter at ytterteltet er satt opp. Her er noen tips til camping i regnvær.

Jeg plukket bare et par annonser som jeg syntes så litt interessante ut. Det var nok bare flaks at den ene var din, men teltet blir jo ikke noe dårligere av den grunn. Jeg vet ikke om du har lagt ut annonsen her på forumet, men hvis ikke så er det ikke så dumt å selge noe her. Her treffer du jo den rette kundegruppen.

Når det gjelder vekt på telt så pleier jeg å si at et kilo pr. person er en grei tommelfingerregel. Enmannstelt: 1 kg + Tomannstelt: 2 kg. Tremannstelt: 3 kg. Så er det pris. Mindre vekt = høyere pris. Skal du bruke det om sommeren eller hele året? Et tremannstelt er helt ok for tre personer om sommeren, men vinterstid bør du ikke beregne mer enn to. Jeg var innom finn.no i går og det ligger mange fine telt her til en gunstig pris. F.eks.Børgefjell 3 camp. ordinær pris ca.3300,- http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=59709122&searchclickthrough=true&searchQuery=telt Eller en Fjellheimen 3 camp som nytt koster ca. 5000 hos XXL http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=60071782&searchclickthrough=true&searchQuery=telt Dette er bare et par eksempler. Jeg har flere telt, f.eks. En Hilleberg Akto som koster ca 4500,- i Norge ble kjøpt brukt på Ebay for 1700,- ferdig levert. Så har jeg en Helsport Ringstind 2 som ble kjøpt her på forumet. (Husker ikke prisen.) Billigst på nettet i dag ca. 5000,- Poenget er at hvis du har litt is i magen og følger med litt f.eks. på finn.no så dukker det stadig opp telt til en billig penge. ofte ca. halv pris av nytt. Det burde ikke være noe problem å kjøpe brukt telt så lenge det ikke er ødelagt med rifter etc. eller har blitt pakket ned mens det var vått. På finn kan du fryse betalingen til du har mottatt varen og sjekket den. Da burde det ikke være noe problem. Her kom jeg over et som faktisk er til salgs i mitt eget nabolag. http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=59642378&searchclickthrough=true&searchQuery=telt Kanskje litt ekstremt og litt høy pris, men da går det kanskje å prute litt på prisen. Jeg ble faktisk litt fristet selv, men jeg har sikkert nok telt til mitt bruk så jeg får vel styre meg litt.

Jeg gikk fra Haukeliseter og sørover til Lysebotn og hadde pakket med meg telt, primus, sovepose og liggeunderlag og sekken min ble 22 kilo. Det ble for mye for meg som er 172 cm høy og veier ca 70 kg.I slutten av turen gikk jeg to og to hytter for å komme hjem til avtalt tid. Jeg klarte akkurat å holde de oppgitte tidene mellom hyttene, men det hadde sin pris. 8 - 10 timers dagsmarsjer med for tung sekk kostet meg en sprukket menisk, og det er ikke så bra å gå i tre dager med en slik skade. Det er lurt å legge inn litt slakk så det ikke blir for mye stress. Men hvis dere er flere i følge så kan jo telt, kokeutstyr etc. fordeles slik at sekkene får en akseptabel vekt.

Hvis du leser tysk så kan du se på denne testen, men så kommer det helt an på hva du skal bruke teltet til og hvilke krav du stiller til et slikt telt. http://www.bergleben.de/news/a/595293/im-test--das-zelt-mckinley-compact-2 Her er også en test , men ikke akkurat av den modellen du har. http://testbasen.tv2.no/test/212/test-av-tremannstelt jeg fant en test til, men det ser ut som det er den samme som den over bare på en annen side. http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article457322.ece Men hvis du allerede har kjøpt telt så skal du ta deg noen turer og se hvordan du opplever teltet. Det er ofte med telt som med sekker og sko, de er forskjellige men det er også de som skal bruke dem.

Jeg går stort sett alltid på høye jaktstøvler. Siste anskaffelse var et par Lundhags Syncro, men på kortere dagsturer i nærmiljøet går jeg gjerne på lettere sko. På 7-nuts turen på søndag brukte jeg et par Merrell sko med Goretex membran og Wibram sole. Skoene er tette nok til å gå i vått gress etc. , men blir det rent flytende vann så er det bare et tidsspørsmål før sokkene er våte. Men turen på søndag gikk mer på stein enn vann og det er faktisk første gangen jeg har hatt gangsperr i fotsålene etter en tur, men det hadde jeg mandag morgen. Dette kommer nok av at solene på disse skoene var for myke til å balansere på spisse steiner med. Jeg kunne kjenne de spisse steinene gjennom sålen, spesielt i utforbakker da det ofte blir litt mer fart og derfor også mer trykk mot solen når jeg lander på spisse steiner. Jeg går alltid på toppen av steinene hvis det er mulig i stedet for å plassere føttene mellom steinene. da kommer jeg mye raskere frem og så slipper jeg skrubbsår på ankler og legger.