REs

"Ingen glede er mer ekte enn gleden over andres ulykke". Fin film. Jeg har også et Gopro kamera som jeg planla å lage film med. men det ligger fremdeles her hjemme på bordet. Jeg pleier å unnskylde meg med at jeg mangler diverse festeanordninger til å bruke under opptak, men nå er det snart jul så kanskje det skjer noe ut på nyåret en gang.

Hva med Nord Italia. Jeg har bare vert i Østerrike med ski, både sommer og vinter, men nord i Italia skal det være mange fine muligheter for fotturer sommerstid. Jeg har syklet litt i Dolomittene og her er det en fantastisk natur. Du finner både kulturlandskap med seterdrift og flott nesten uberørt natur. http://www.lagazzettaitaliana.com/hill.aspx http://www.dolomitemountains.com/en/summer_fall_trips/self_guided_trips.htm http://www.dolomitemountains.com/en/resources/resources146.htm http://www.dolomitetreks.com/ http://www.dolomitemountains.com/en/resources/resources148.htm http://www.dolomitemountains.com/en/summer_fall_trips/dolomites_haute_routes.htm http://www.italybeyondtheobvious.com/hiking-via-ferrata-iron-way-hike-dolomites

Steinformasjoner, lurer på hva som har laget disse. Hos oss er det siste istid som har plassert svære steiner på de merkeligste steder, men her har de vel ikke hatt så mye is som vi har hatt. Spennende reportasje. Kanskje det skulle vært obligatorisk for oss Nordmenn å ta en periode av livet på en sånn plass. Så hadde det kanskje ikke blitt så mye klaging over bagateller som vi fra tid til annen registrerer her hos oss.

Ta søndagsturen med tung sekk, gå de motbakkene du finner flere ganger og unngå asfalt og grusveier laget for rullator og barnevogner.

Hvis man er så opptatt av å drikke "whisky on the rocks" så hvorfor ikke gjøre det med stil. F.eks. ved bruk av ekte Rocks.

Norge har jo en lang tradisjon når det gjelder å selge is. I tidligere tider ble det tatt ut mye is på noen av våre store innsjøer. Denne isen ble lastet ombord i seilskuter som fraktet den til blant annet England. Her ble den brukt til å holde "kjøleskap" og jordkjellere kalde gjennom hele sommeren. (Ref åpningsscenen på filmen Istid.) https://no.wikipedia.org/wiki/Isdrift http://www.nesoya-eldres-vel.net/22686568 REJOHN: Med vann uten vann som vann... På Glenlivet samler de opp noe av det vannet som blir igjen etter siste brenning og selger det som blandevann. De aksepterer altså at du vanner ut whiskyen, men is er nok ikke så akseptert. Is og nedkjøling av slike varer fjerner en del av smaken, og derfor skal norsk akevitt helst drikkes temperert.

Nei det finnes vel strengt tatt bare en måte, "as we get it". https://www.youtube.com/watch?v=Dl96vNqNjlg

Hvis du ikke liker å skyte skogsfugl så kan du f.eks. jakte med fotoapparat. Da kan du skyte samme fuglen flere ganger. (Men hvis du er en av dem som mener at vi må jakte for at det ikke skal bli ubalanse i naturen så kan du f.eks. bytte ut noen jaktturer med noen turer på biblioteket. Kanskje det vil kunne gi deg mer kunnskap.) Jeg har litt bedre samvittighet når jeg spiser vilt enn når jeg spiser dyr som er alet opp under forhold som minner mest om industri. Men tilbake til temaet. Det er en sannhet i det som hevdes av de som vil tjene penger på isklumper fra breen. Den smelter jo uansett. Dette argumentet kan sikkert også brukes av de som hugger ned reinskogen for f.eks. å produsere palmeolje. Trærne dør jo en gang uansett. Det som er sikkert er at isbreene våre skrumper inn. All is på kloden minker og jo mindre is det blir jo fortere smelter det som er igjen. Farten på nedsmeltingen er ikke lineær, men den øker etter hvert som den totale ismassen blir mindre og mindre. Men er dette et menneskeskapt fenomen? Om dette strides de lærde, Det vi vet er at i løpet av de siste en million år så har vi hatt åtte istider her i nord. Isen lå da like ned til Alpene og i noen områder Nord i Italia så ligger det digre endemorener etter siste istid. Hver istid varte i gjennomsnitt ca hundre tusen år, og mellom hver istid var det en varmeperiode på ca. tretti tusen år. I disse varmeperiodene ble klimaet varmere og varmere helt til mesteparten av isen i nordområdene var smeltet bort. Så ble det kaldere og kaldere igjen helt til nordområdene på ny var dekket av kilometertykk is. Vi vet at det har vokst palmer på Svalbard og at det har vokst skog i Antarktis. Og da mener jeg ikke Cecilie Skog. Klimaet på jorden har variert veldig mye i løpet av jordens historie. Det er nå ca. åtte til ti tusen år siden de første menneskene vandret inn til våre isfrie kyster og det var stort sett på grunn av at deres tidligere leveområder i området Nnordsjølandet og i den engelske kanal ble oversvømmet av vann fra nedsmelting av isen. (Det har faktisk bodd folk på Ekofisk og i områdene rundt hvor vi i dag har oljeplattformer.) Vi nærmer oss nå den varmeste tida mellom to istider, bare ca fem tusen år igjen, og jo nærmere vi kommer jo fortere smelter isen. Selvfølgelig er dette helt uinteressant for oss som lever her nå og i de nærmeste to - tre hundre årene fremover. Vi skal leve i dette miljøet og dyrke vår mat på en jord som i løpet av relativt kort tid vil komme til å få store problemer med å produsere nok mat til de menneskene som bor her. Om tiden frem mot neste istid er ti eller tyve tusen år er helt uinteressant for oss. Det som betyr noe for oss er om vi og våre etterkommere vil kunne leve her den nærmeste tiden. Hva som skjer om noen tusen år blir ikke vårt problem. Så får vi bare fortsette med å la døra til kjøleskapet så åpen for å motvirke global oppvarming. Drikk whisky uten is så forsvinner markedsgrunnlaget for produksjon av isbiter fra breene våre.

Hvis du skal ha sidebeskyttere på vanlige briller så tror jeg du får det i butikker som selger verneutstyr, vernebriller etc. Jeg har noen sånne som jeg bruker på brillene hvis jeg må ut på en eller annen plattform, men de dekker ikke så mye, bare et stykke på hver side. De er av den typen som vises på det øverste bilde.

Jeg har en nabo som til stadighet er innom for en kopp kaffe, og nå er han blitt invitert på fjelltur med telt kommende vinter. Til dette trengs det ny sovepose og hva er vel mer naturlig enn at han kommer til meg og spør hva han bør kjøpe. Budsjettet ligger ca. mellom to og tre tusen og det begrenser jo utvalget noe. Nå ser jeg at Hekta på tur har tilbud på Viking 900. Kr. 2 799,- for en fire sesongers pose som har kostet 4 799,- altså en rabatt på 2000,- http://www.hektapatur.no/soveposer-1/4-sesongsposer/warmpeace-viking-900 Er det noen som kjenner til denne posen. Er det noe som kan anbefales. Jeg vil helst ikke komme i den situasjonen at han kommer hjem og er dritsur på meg fordi han ikke klarte å holde varmen. Selvfølgelig betyr det også en del hva han ligger på, og det har jeg selvfølgelig forklart ham. Er det noen som vet hva som ligger i betegnelsen 3, 4 eller 5 season?

Det finnes jo andre muligheter enn en barnepulk, men hvis du allerede har en barnepulk så er jo dette det enkleste og billigste. Et annet alternativ som ikke trenger å koste for mye, hvis man er litt nevenyttig, er en modifisert utgave av Pris expedition. Selve pulken koster vel ca 500,- + + og så kommer det vel an på hvordan man velger å modifisere og trekke den. Stive drag må nok være å foretrekke. https://www.youtube.com/watch?v=etBRuxbYRlM

Synes du ikke at Lagavulin passer bedre ved sjøen, den både lukter og smaker som god gammeldags båtpuss. Men ellers kommer det mye godt fra Islay. F.eks. Laphroaig og Bowmore.

Datteren din på 4 vil sannsynligvis ikke klare å utnytte fordelene som en turski med god innsving gir og jeg vil derfor tro at du vil ha problemer med å finne barneski som tilfredsstiller de kravene du beskriver. Da må du nok se på alpinski. Se etter en litt bred ski og spander litt penger på sko og bindinger. En stødig sko og en stødig binding er viktigere enn innsving på skiene. Bindingen bør også være slik at barnet klarer å ta skiene av og på selv. Det vil nok spare både deg og barnet for en hel del frustrasjon.

Røssdalen er et fint sted. Jeg har ikke gått inn der, men jeg har kommet ned fra Blåfjellenden et par ganger. Dette er også en av de få plassene i Norge hvor vi har vernet urskog. Jeg lurer på hvorfor det heter Røssdalen. Røss er vel av det gammelnorske ordet hros som betyr hest. Hros står det også på noen fine biffer du får kjøpt i butikkene på Island.

Jeg er litt sånn som rotta, samler på alt, man kan aldri vite hva man kan få bruk for. Men i disse tider da hotellene gnir seg i nevene og leier ut rommene sine til Hero så kan det kanskje tenkes at det kan bli behov for litt mer enn sekker og telt. Kunnskap kan være tung å tilegne seg, men den er lett å bære så hvis det skulle være behov og interesse for noe av det jeg har inne i hodet og som er samlet gjennom et langt friluftsliv, så er det gratis. Det er bare å ta kontakt.

STF har jo ikke bygget alle sine hytter selv. Noen av de hyttene de rår over i dag ble i sin tid bygget som jakthytter av Torvald Meyer Heiberg som en gang eide ca, en million dekar høyfjellsområde. (Njardarheim Veidemark.) Disse områdene er i dag en del av stastallmeningen og kan benyttes av alle. Personlig synes jeg at det er helt greit at turistforeningen har fått overta disse hyttene. De er både greie å ha for oss fjellvandrere og så er de jo en del av områdets historie. Hyttene er bevart så mye som mulig slik de ble bygget og noen vil vel kanskje si at de skjemmer ut naturen, men jeg er ikke sikker på om en rødmalt hytte er så mye finere. http://static1.squarespace.com/static/53047152e4b0b111f0048b27/t/5382fbade4b0a98e3deb1cfa/1401093037925/Villreinen+2007+s+92+-+94.pdf Heibergtunet Storevatn.

Jeg har alltid hevdet at det ikke er en menneskerett å komme til fjells, akkurat som det heller ikke er en menneskerett å kunne feriere på sjøen. Noen områder blir vernet og det er jo på grunn av at det er en type natur som er så spesiell og så sårbar at vi ønsker å ta vare på den. Da blir det feil hvis disse områdene skal gjøres tilgjengelige for alle og en hver. Vil man ferdes i disse områdene så får man bruke apostlenes hester og oppføre seg på en slik måte at det spesielle og verneverdige ikke ødelegges. Norge er litt spesiell i så henseende for vi tillater både ferdsel, jakt, fiske og i noen tilfeller også landbruk i vernede områder og nasjonalparker, noe som ville være helt utenkelig i en del andre land rundt om i verden. Noen tar også til orde for å verne kulturlandskap som naturen er i ferd med å ta tilbake. Dette er menneskeskapte områder som helt klart har sinne verdier, men å bevare disse områdene blir jo på en måte å sette disse landskapstypene på museum. Det er ingen i dag som vil kunne nytte disse områdene på samme måten som de gjorde som skapte dem. Styvingtrær var det mange av rund om i kulturlansdskapet før i tiden, men hvor lang tid tar det før de er borte. Har det verdi å bevare disse? Det er ikke mange i dag som høster lauv på denne måten. Jeg husker et innlegg fra dette forumets spede barndom. Det var en eldre mann som hadde drevet elgjakt hele sitt lange liv, men som nå var blitt så dårlig til beins at han ikke lenger klarte å gå til skogs for egen maskin. Han mente at hans jaktbakgrunn pluss den store betydningen dette hadde for ham, skulle være et godt nok argument for å få dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel for å transportere ham inn i jaktområdet. Det var ikke mange på forumet som var enige med ham. At Turistforeningen bidrar til økt ferdsel i fjellet er nok noe vi bare må leve med, men jeg tror ikke at de representerer noen trussel verken for meg eller naturen.

En hver tid har sin arkitektur og det var nok en del mennesker som rynket litt betenkt på nesen i 1920 årene når de første såkalte "Funkis" husene dukket opp. Denne stilen ble til og med, av noen, kalt vulgær, men i dag blir slike hus vernet. I dag vil kanskje noen si at denne stilen har fått sin renessanse, men det de bygger i dag er ikke Funksjonalisme ( form følger funksjon) , men "Minimalisme" til maksimal pris. Det skal nok ikke mer til enn at noen skriver en hovedoppgave eller tar en doktorgrad på f.eks. "arkitektur og beliggenhet av turistforeningens hytter" så blir også disse verneverdige, uansett hvordan de ser ut.

Når det gjelder hytta på Kvitlen så får vel hver enkelt mene hva de vil om den, men det har sneket seg inn en holdning i STF, hva hytter angår, som ikke tiltaler meg. Men nå er jo jeg i ferd med å bli en gammel grinebiter som sikkert ingen gidder å høre på. Jeg begynte min yrkeskarrière bak et tegnebord på arkitektkontoret til en av regionens største ferdighusprodusenter og hadde noen, den gang, prestert et resultat som hytta på Kvitlen så hadde han nok fått beskjed om å justere linjalene på tegnemaskinen sin og ikke gjøre slike ting igjen. (Dette var den gang datamaskiner kunne snakke og kun fantes i science fiction filmer.) I dag er arkitektur noe halt annet og vi må nok bare vende oss til at små hytter på fjellet ikke lenger vil se ut som de har gjort i hundrevis av år. Man kan like det eller ikke, men sånn er det nå. Eks. nye Skåpet turisthytte. https://www.youtube.com/watch?v=xOSBUhhbh3A Jeg liker det ikke, og når det gjelder turistforeningenes evne til å trekke kreti og pleti til fjells så er det klart at dette genererer mer slitasje på naturen både langs merkede løyper og rundt hyttene. Men det som er bra er at det er stort sett her du finner slitasjen. De som ikke ønsker å være en del av dette er jo helt frie til å holde seg borte fra disse stier og hytter. Det finnes veldig mange områder hvor du ikke møter annet enn lemen og fjellrype.(De fjellrypene med fjær.) Men så er jo turistforeningens virksomhet litt positivt for folkehelsa som igjen gir litt mindre køer på sykehusene. (Dette er jo positivt for oss som etter hvert er kommet noe over middagshøyden hva alder angår.) Men jeg er også overgitt over hvordan Statnett elegant overser alle protester på deres kraftlinjetraseer enten protestene kommer fra turfolk, hytteeiere eller politikere, men nå har de endelig tatt til vett når det gjelder deler av traseen fra Lysebotn til Nordjæren, og dette hadde vi aldri klart om det ikke hadde vert for Turistforeningen. Stavanger Turistforening har også klart å stoppe utbygging av andre naturområder i regionen, noe som aldri hadde skjedd uten en så stor og tung organisasjon.

Det nærmeste du kommer i dag er vel kanskje Brusletto sin Bamse, men personlig synes jeg at den blir litt for tung i skaftet. Jeg husker en kniv som ble solgt for ca. en mannsalder siden hvor skaftet var laget av sammenpresset lær med horn i begge ender. Min mor hadde en sånn som jeg selvfølgelig klarte å miste. Jeg mener det var en sånn som denne bare med mørkebrun slire. Jeg mener den hette Fjellkniven og var laget av Helle.

Jeg har ikke snørekjørt etter hund, men jeg har snørekjørt mye etter snøscooter og det blir vel litt det samme hva skiferdigheter angår. (Snørekjøring etter snøscooter er vel strengt tatt ikke lov hvis vi skal følge veitrafikkloven.) Jeg ser at de aller fleste fester tauet fra hunden i en sele eller et belte og så bærer det i vei. Etter en scooter så er det litt viktig at du ikke henger fast når du ramler. og derfor fester man seg ikke fast til dette tauet. Jeg ser for meg at hvis du ikke er så god på ski så skal det ikke så mye til før du ligger med nesa i snøen og da forestiller jeg meg at det kanskje er greit hvis hunden har litt slakk slik at den ikke bare fortsetter å dra deg bortover løypa. Noen hunder stopper kanskje når du faller, men jeg vet at noen hunder drar så lenge det er bevegelse i det som henger bak. Når du snørekjører etter scooter så samler du begge stavene i en hånd, slår et enkelt halvstikk rundt håndtakenden på stavene, holder andre enden av stavene mellom overarmen og siden på brystkassen og med trinsene og spissene stikkende ut bak. Så tar du den slakke enden på tauet i den andre hånda, holder den litt stram slik at ikke halvstikket går opp, og så er det bare å kjøre i vei. Hvis du faller så slipper du bare staver og tau og så er du løs. Hvis denne teknikken brukes etter en hund så kan du ikke bruke stavene f.eks. til å hjelpe til i bakkene og så kan det kanskje være lurt å feste den slakke enden av tauet i en sele eller et belte slik at ikke hunden forsvinner etter et fall. Men jeg vet ikke, jeg forsøker å tenke litt.

Nå tror jeg nok at jeg betalte litt mer enn 299,- for printeren, men jeg beklager å måtte gi deg rett i at når det gjelder prisen på godt brennevin her i landet så så er det nok ikke mye du får for 299,- Derfor er nok de aller fleste flaskene med godsaker i boden min, flasker på en liter i stedet for 0.75L. (Altså fra en eller annen taxfree butikk.)

Du kan jo bare ta deg en tur i Nordmarka. Det er tydeligvis stor fisk der også. http://www.vgtv.no/#!/video/121339/lars-og-lars-fanger-oerret-i-nordmarka

Men når vi først snakker om kniver så står faktisk en Helle Dyre Vaa høyt på ønskelista. Ikke fordi den er spesielt praktisk til mitt bruk, men det er en fin kniv som passer godt til å kutte i fenalåret med. Så hvis noen har et fint eksemplar til salgs så er det bare å si fra.

I dag ble det bare en tur, sammen med konemor, rundt store Stokkavann. Det var etter den første natten med minusgrader av betydning og vannpyttene på veien var bunnfrosset. Dagen var fin med kaldt klart vær og i øst var fjellene hvite av snø. Det gikk ikke så fort og selv om jeg hadde ryggsekk på ca. 14 kilo på ryggen så hadde jeg problemer med å få opp varmen. Om det var fordi jeg hadde for lite klær på eller fordi konemor ikke klarte å gå fortere vet jeg ikke, men det var en fin luftetur uansett. Fjellene i øst var hvite av snø. Håper vi får en fin og snørik vinter.