REs

Dette minner meg om en historie fra en amerikansk avis. Hver gang det skjedde noe spesielt så ville journalistene bruke så store bokstaver som mulig på forsiden. Det er vel det vi kaller "krigstyper". Men forsiden måtte godkjennes av redaktøren og hver gang redaktøren fikk en forside med "krigstyper" til godkjenning så åpnet han en skuff i kontorpulten sin og tittet ned på noe som lå i skuffen. Så svarte han ja eller nei på skriftstørrelsen. En dag gikk det med denne redaktøren som det går med de fleste, han døde og kontoret hans sto tomt. Noen av de ansatte benyttet da anledningen til å sjekke hva han hadde i den skuffen som han alltid åpnet når noen ville bruke "krigstyper" på første side av avisen. I skuffen lå det et ark med de største skrifttypene som avisen hadde, med teksten: "To be used when Jesus coms back". Jeg lurer på om våre nyhetsmedia har store nok bokstaver hvis noe så sensasjonelt skulle skje.

I går var jeg ute på tur med en gjeng flyktninger. Noen hadde bare vert her et par måneder, mens andre var i stand til å føre en enkel samtale på norsk. Formålet med turen var at disse "våre nye landsmenn" skulle få praktisert det norske språket. I et klasserom er de heldige hvis de får anledning til å si et par norske setninger i løpet av en time, men ute på tur får de 2 - 3 timer sammen med en nordmann som kun snakker norsk og som knapt har hørt om f.eks. Uigurene fra republikken Øst-Turkestan, og som definitivt ikke snakker språket deres. En fin anledning til å prøve og så et friluftsfrø hos folk som stort sett bare har bodd i en eller annen form for by / landsby før de kom hit.

Ja det kan lett bli mannefall om man ikke passer seg. Men det skal vist hjelpe med en sånn hengende i en snor rundt halsen.

Det viktigste er nok at du kjøper en bukse som er beregnet på sykling. De er forsterket i skrittet. Andre bukser som ikke er beregnet på sykling har en tendens til å ryke ganske fort i skrittet. De fleste sykkelbukser har også padding i skrittet. Dette er bra hvis du har et moderne sykkelsete. Disse setene er ofte smale og harde og sliter sterkt på stoffet i buksa, og hvis du ikke er så vandt til å sykle så får du gnagsår bak. Det finnes noen regnbukser som er beregnet på sykkel, og de har ofte strammemuligheter nederst på leggen for å hindre at stoffet kommer inn på kjedet. Noen som kjenner igjen denne plassen? Legg til en del snø og skift ut sykkelen med langrennsski, så er veien opp mot venstre starten på den berømte "monsterbakken" hvor norske skiløpere fikk brynt seg mot verdenseliten i Tour de ski 2016. Jeg tror jeg foretrekker sommer og sykkel i stedet for vinter og ski.

Kanskje litt off topic, men siden du nevner å gå forbi i venstrefila så har det for ikke lenge siden vert en diskusjon i NRK lokalsendingen for Rogaland angående hvilken side av turstien / turveien man bør gå på når det er snakk om fotgjengere mot syklister. De aller fleste som går alene, en og en, går på høyre side og de fleste som ringte inn til lokalsendingen i radioen mente at dette var riktig. Spesielt eldre folk og mange av disse syntes det var veldig ubehagelig når en sykkel kom bakfra og passerte dem i høy fart uten å gi lyd fra seg. (De som går tur med barnevogner går ofte to eller tre ved siden av hverandre og blokkerer da hele veien.) Da jeg gikk i barneskolen hadde vi faktisk en del trafikkopplæring på skolen, og jeg var også med på en sykkelkonkurranse som ble avholdt i kommunen der jeg bodde. Vi lærte da at kjørende, syklende inkludert, skulle kjøre på høyre side og de som gikk skulle gå på venstre side av veien der det ikke var fortau. Dette blir riktig der det er åpent for biltrafikk, men hva med en turvei hvor det ikke er lov å kjøre med bil eller motorsykkel. 99% av de som sykler holder seg på høyre side, sikkert på grunn av at flertallet syklende er voksne som også har sertifikat på bil. Hvis man da også går på høyre side så får mann syklene som kjører i samme retning inn bakfra, men hvis man går på venstre side så får man sykkelen som kommer på samme side inn forfra og da ser du også sykkelen i god tid før du møter den. Syklene som kommer bakfra kjører da på motsatt side av hvor du går. Da jeg fikk sertifikat på bil, en gang i steinalderen, så hette det i trafikkreglene at kjørende skulle kjøre på høyre side og fotgjengere skulle gå på venstre side der det ikke var fortau. Og i samme lovtekst sto det at "gående holder til høyre for hverandre på fortauet". Dette må vel bety at hvis man møter andre gående så skal man holde til høyre for disse. I en skiløype hvor det ikke er kjørende så må vel dette bety at man går i høyre spor der det er to spor og der det bare er et spor så viker mann ut til høyre hvis du møter andre på ski. For meg er det helt logisk å gå på venstre side av turveien og sykle på høyre side, men jeg vet at jeg er i mindretall.

@Landsem. Jeg har et par helt nye ubrukte Landsem treski uten binding. De er trefarge med rød dekor og "hardved kanter". Disse kunne jeg tenke meg å gi bort hvis noen har interesse av å ha slike ski. De er litt korte, jeg tror de passer til barn på 10 -12 år. Jeg husker ikke helt lengden, men den kan jeg sjekke i morgen.

Jeg håper ikke at noen oppfatter meg som en forsvarer av retten til å tråkke ned oppkjørte løyper med sko i stedet for ski på beina, for det er jeg ikke. At alle må ta hensyn til hverandre er en selvskreven regel stort sett over alt i et sivilisert samfunn og da må selvfølgelig også fotgjengere gå på en sånn måte at de ikke er til sjenanse for andre uansett hva de har på beina. Det jeg ikke liker er at f.eks. de som trener til Birken eller hva det nå er de trener til, skal ha fortrinnsrett på oppkjørte spor. Hvis jeg er ute på mine "backcountry" ski og blir innhentet av en hurtigløper bakfra så aksepterer jeg at han roper løype og flytter meg ut av sporet. Kommer en hurtigløper mot meg slik at jeg ser ham så flytter jeg meg selvfølgelig også i dette tilfellet. Jeg har god tid og lav puls og dette bør selvfølgelig også andre i samme situasjon gjøre. Heldig vis er det ofte kjørt opp to parallelle spor og det gjør jo situasjonen noe enklere. Små barn kan kanskje være et problem siden de ikke har forstand på å flytte seg. De har ofte mer en nok med å holde seg på beina. (Etter at vi fikk likestilling her i landet så blir, av grunner vi sikkert kan forstå, ikke lenger barn født med ski på beina. Dette må læres senere.) I slike tilfeller så forventer jeg at hurtigløpere tar hensyn, akkurat på samme måte som en syklist på en tursti tar hensyn til barn og andre fotgjengere på samme stien. Nå er det også noen plasser brøytet opp et område for de som liker å skøyte med ski på beina, men her har jeg litt større problemer med å nekte annen ferdsel. Det er ikke alle som oppfatter dette området som et skispor og da blir det litt vanskeligere å f.eks. nekte far å gå her med pulk når familien er på skitur.

Jeg har en tarp fra Helsport. Den hadde bare tre huller langs hver side. Dvs. et hull i hvert hjørne og et på midten av hver side. For å sette den opp med en stang som et spisstelt trengs det to ekstra huller langs siden i bakkant. For å sette opp tarpen som et spisstelt kan du bruke medfølgende stang, en trepinne fra naturen, en skistav eller en "gåstav", men du trenger noen plugger og noen ekstra hull i siden på tarpen.. Jeg sendte en forespørsel til Helsport og ville vite hva det ville koste å få satt i 8 ekstra maljer, og tro det eller ei, det var helt gratis. Kun porto for å sende den til Helsport. Dette temaet har vert oppe noen ganger før og her er en tråd fra sommeren 2012. (Det kan tenkes at det er linket til noen sider i denne tråden som ikke finnes lenger,) Her er en liten film som viser hvordan jeg har satt opp min tarp med en stang. (Ref bilder.)

Jeg hørte nylig et intervju på radioen hvor en representant for de som går fort og klager mest refererte til friluftslovens §2 (Ferdsel i utmark.) I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Siste del av lovteksten brukte han som et argument for at andre enn ham selv som ferdes i løypene måtte gjøre dette hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. "Og jeg som trodde at loven var lik for alle". Hvis han hadde lest resten av lovteksten så kan det tenkes at han ville forstått hva lovgiver mente da loven ble laget. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1957-06-28-16

Jeg har bare vert på Ben Nevis og noen småturer i lyngheiene rundt Balmoral, men det finnes sikkert noen skotske personer eller organisasjoner som kan gi dere mer info. Jeg tror ikke dere trenger å bekymre dere for vannet, vannkvaliteten der er nok mye den samme som her hjemme, og så kan dere kanskje fange en haggis eller to hvis dere skulle gå tomme for mat. http://www.walkaboutscotland.com/

Jeg vet at størstedelen av de som bruker disse skisporene er vanlige folk som ikke har en rekord i Birken eller Sesilåmi å trene mot. I innlegget mitt ble dette kanskje satt litt på spissen og det er vel med dette som mange andre ting, "det er når det blir satt på spissen at det står best". Men nettopp siden flertallet av brukerne er vanlige folk som går på tur så burde det være enkelt å vise hensyn. Selvfølgelig gjelder dette like mye for "mor med hund" og familie med små barn som for de med kroppsnær bekledning som ønsker litt svette og høy puls. I de områdene hvor jeg ferdes mest er det ofte Turistforeningen som lager spor og kvister løpene og der varer ikke sporet så lenge. Ikke på grunn av andre turgåere, men på grunn av vind og vær. I områdene nærmere sivilisasjonen er det ofte idrettslag og andre interesseorganisasjoner som lager spor. Disse sporene brukes av alle typer turgåere, enten de er ute på treningstur eller bare på en luftetur med hund og familie. Det er ikke ofte at vi hører om konflikter i disse områdene og det kommer sikkert av at alle tar hensyn til hverandre. Den eneste konflikten jeg husker i farten er mellom turgåere og snøscootere. Det er ikke mange som har fått dispensasjon fra scooterforbudet, men noen av disse har fra tid til annen kjørt i skisporet på grunn av vanskelige snøforhold og da forstår man at noen reagerer. Jeg har kjørt mye scooter i disse områdene, men da var det scooter med et stort rødt kors på, og da var det mye mer smil og hilsener enn sure miner og knyttnever fra folk vi passerte. Et hjelpekorps som opererer i naboheiene slet i mange år med klager fra hyttefolk og turgåere, men det var sannsynligvis deres egen feil. Det burde være en selvfølge at alle tar hensyn til hverandre. Er ikke dette bare helt vanlig folkeskikk? Tar jeg feil eller er det stort sett i de sentrale strøk på Østlandet at dette er et problem?

Nok en gang melder NRK om konflikter i skiløypene. De som trener til Birken opplever både at sporet blir ødelagt og at folk og fe går i veien for dem når de strever med å holde pulsen opp mot 200. Når man investerer et lite byggelån i ski og klær og har som mål å vinne Birken før man blir 50 så burde man vel i det minste kunne forvente et brukbart langrennsspor til treningsøktene. "Fra spøk til revolver". Når mann kjører opp skispor i et turterreng som i utgangspunktet er fritt tilgjengelig for alle resten av året, så fører dette til at dette området reserveres for en liten gruppe mennesker. Når fikk de som lager og bruker disse løypene fortrinn på å bruke naturen. Hvis naturen skal være for alle, ref allemannsretten, så må alle ta hensyn til hverandre. Alle må fire litt på sine krav og da er det ikke plass for å oppføre seg som et udyr bare fordi man har dyre ski med "båtform". Ingen kan forlange å få fortrinnsrett på en natur som er fri for alle. Hvis treningsløypene skal være forbeholdt de som trener langrenn så er det bare å kjøre opp spor i et område som ikke er attraktivt for turgåere, helst gjæret inn som på en stadion, og så får de som bruker dette betale det det koster for å holde sporet i orden.

Våte sokker kan tørkes ved å legge dem over skuldrene på innsiden av klærne, gjerne utenpå undertøyet. Sokkene holdes på plass av seletøyet på sekken og tørkes av kroppsvarmen når man går. Hvis du har våte støvler, f.eks. etter å ha vadet en bekk eller elv, så kan du ta på tørre sokker og trekke en plastpose utenpå. (Fattigmannsmembran.) Brødposer funker bra. Jeg pleier å tape åpningen like over ankelen for at posen skal holde seg på plass. Dette holder deg tørr på beina minst et par timer, helt til du blir våt av svette. Ellers er det jo mulig å ta våte plagg på når man skal gå slik at kroppsvarmen tørker dem. I militæret ble dette kaldt "å gå seg tørr". Ellers kan en del klær tørkes i soveposen i løpet av natten. Dette funker både sommer og vinter. Når det er snø så kan du lage en god kuldegrop i ytterteltet og sette primusen i bunnen av gropa. Så legger du skistaver eller kvister over gropa og legger sokker og votter etc. på kvistene. Varmen fra primusen tørker sokker og votter på kort tid, bare pass på å ha god lufting.

Jeg drikker alltid vann fra bekken når jeg er ute i norsk natur. Hvis det ikke er bebyggelse eller landbrukseiendommer ovenfor der jeg tar vann så regner jeg det som trykt. Den forurensningen som kommer med regn og vind er vanligvis ikke større enn at vi kan klassifisere vannet som godt drikkevann. På Island fikk jeg beskjed om at jeg kunne drikke alt vann som var kaldt og klart, men hvis det var varmt og luktet svovel eller hydrogensulfid så var det ikke så bra. Bare en gang har jeg blitt syk av bekkevann i Norge, og det var nedenfor Turistforeningens hytte på Sansa. Jeg drakk vann nedenfor hytta og like etterpå ble jeg dårlig. Da var det plutselig noen som kunne fortelle at plasttanken på utedassen hadde frosset i stykker vinteren før og var enda ikke reparert. Avrenning fra dassen gikk rett i bekken og bare de som hadde kjennskap til dette passet på å hente vann ovenfor dassen. Dette burde selvfølgelig vert informert om med store fareskilt, men nå er dette mange år siden og jeg lever enda.

Vet du om det er riktig at nye digitale Pentax kamera kan bruke gammel optikk? Jeg har en Pentax ME og en bag full av pentaxobjektiver. Størrelse fra 28 mm og opp til 400 mm, 80 - 200 mm sóm, et sett mellomringer for makrofotografering og en 2 x converter som har vert brukt på 400 mm tele.

Nå ble det 45 mm nylon. Dette var den eneste typen de hadde i butikken, i tre forskjellige bredder, og da ble det litt lettere å velge. Kanskje jeg kjøper mohair feller senere, vi får se. Butikkprisen var den samme som standard nettpris, 449,- og med 15% Turistforeningsrabatt og ingen frakt så ble det faktisk billigere enn å handle på nettet. Jeg har et par langfeller også til de andre skiene mine, men hvor i all verden var det jeg la dem etter siste turen i fjor? Det naturlige ville være at de ble lagt i hylla på loftet sammen med ekstra trinser, ekstra skitupp og skismørning, like ved der skiene ligger, men sannsynligvis hadde jeg en bedre idé i fjor vår, så nå blir det vel å lete gjennom hele huset - - - igjen.

Jeg har et par Åsnes Nansen ski som jeg skal ha feller til. Fellene er på tilbud hos Oslo sportslager, men hvilke feller skal jeg velge? Fellene kommer i tre forskjellige bredder og to forskjellige materialer: Nylon i bredde: 35 mm, 45 mm eller 60 mm. Mohair i bredde: 45 mm eller 60 mm. Er det noen som har erfaring med noen av disse alternativene, eller som har noen argumenter for eller imot noen av dem? https://www.oslosportslager.no/produktkategori/skifeller-4-2799.aspx

Dette blir gøy. Tenk når alle selv skal avgjøre hvordan loven skal tolkes og om det er fare for brann eller ikke. Det neste blir vel fartsgrensene. Fartsgrense 50 med underskilt som sier: Det er likevel tillatt å kjøre fortere hvis det åpenbart ikke kan medføre fare. Jeg tror nok at jeg uansett vil fortsette å tenne bål som før, når og hvor det måtte passe meg.

En liten kommentar til det å knytte knuter. Jeg ser at den som knytter knuter på disse to videoene strammer knuten i en bevegelse. Det som skjer da er at friksjonen mellom knuten og snøre produserer så mye varme at du svekker snøret. Det kan du se i den første videoen når det knyttes på en svivel. Snøret like ovenfor knuten ser litt krøllete ut og det er på grunn av varmen. Jeg pleier å ta knuten i munnen og trekke / stramme knuten sakte gjennom noe spytt. Da er det mye mindre friksjon og snøret blir ikke svekket av varmen. Du kan også stramme knuten under vann, men jeg synes det er lettere å ta knuten i munnen.

Hvor får du kjøpt tovede ullvotter? Jeg har lett lenge etter det uten hell. Jeg har et par som er kjøpt på en husflidbutikk i Kirkenes for ca. en mannsalder siden, men de er muligens bare børstet for å få dem til å se litt tykkere ut enn de er. Ref tidligere innlegg:

Jeg har også vert med på å sprenge en "Blåboks" på et sikkerhetskurs. Tiden fra bunnen spratt ut og til det smalt var ganske likt det som vises på vidioen fra "utemannen". Men selv om du har noen sekunder så vil jeg selvfølgelig ikke anbefale noen å eksperimentere med dette. Tiden det tar å varme opp boksen avhenger av hvor kraftig varmekilde du har. F.eks. så er nok en væskebrann eller en gassflamme på et sikkerhetskurs en del varmere enn et lite bål i skogen.

På en flyplass eller en helikopterbase. De fleste landigsplasser for helikopter har et par fat med drivstoff stående i tilfelle det skulle bli behov. Jeg fikk en 30 liters kanne fra min svigerfar som var vaktmester på mellombølgesenderen på Kvitsøy da den ble lagt ned. Da gikk det, etter hans mening, litt for mye brukbare ting i søppelcontaineren, og derfor har jeg nå eskevis med skruer, bolter og rørdeler etc. i garasjen.

Ein vert kva ein et: Jeg vet ikke hvor mange som jobber eller har jobbet med griseoppdrett, men de fleste spiser jo ribbe.

På siden til Randulf kan man lese: • Noen velger også å sette gassboksen litt nærmere flammen slik at den varmes opp litt under bruk. Det hjelper selvsagt, men må gjøres med svært stor forsiktighet. Dette er det vel ingen som er uenige i, men jeg kan jo komme med litt tilleggsinformasjon angående dette. Hvis gassboksen skulle bli så varm og trykket i boksen blir så høyt at det er fare for at den sprekker så vil du få et forvarsel. Bunnen, som buler innover i boksen, spretter ut og buler utover. Da økes volumet så mye i boksen at du har tid til å fjerne den fra varmen, eller søke dekning. Her er en av mine løsninger:

De fleste isbor er gode når de er nye. Da er skjæret nykvesset og fint, men det som ofte skjer er at du setter fra deg isboret med beskytteren på etter en fisketur, og neste gang du skal ut så oppdager du litt brun rust ytterst på skjæret. Det ser ikke så farlig ut, men det ødelegger eggen på skjæret slik at når du skal bruke boret neste gang så står du og sveiver og sveiver mens andre allerede trekker opp den første fisken. Dette har jeg selv opplevd og da ble det ikke hull før jeg fikk låne et annet bor. Her hos oss er det ikke så ofte at det er is til å fiske på, så isboret står for det meste og støver ned i et skap. Skjæret på isboret må være sylskarpt og for å holde det skarpt fra tur til tur så pleier jeg å tørke det godt med ei tørr fille og sette det inn med vaselin før jeg setter beskytteren på og plasserer det i skapet. Det finnes tre typer skjær. Todelt, der du skrur på to skjær nederst på boret. Enkelt skjær er et helt skjær som ofte er festet til boret med en splint eller en skrue. Og så er det skålskjær som ser ut som en skål, eller en hul halvkule som er montert nederst på boret. Den siste typen vet jeg ikke sikkert om er i salg lenger, men det fines rustfrie skjær og det vil nok være en fordel. Da ruster de i hvert fall ikke. http://www.fjellforum.no/forums/topic/25929-nytt-skj%C3%A6r-til-abu-isbor/ Og så må du ha en isøse "hullsleiv / fiskeøse" til å øse ut issørpe fra hullet. Plastutgaven av disse selges i sportsbutikker til like over hundrelappen, men jeg kjøpte min på Europris, kjøkkenutgaven til under halvparten av prisen.