Gå til innhold
  • Bli medlem

REs

Aktiv medlem
  • Innlegg

    4 900
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    78

Alt skrevet av REs

  1. Jeg har denne patenten på termosen. Et sitteunderlag rundt og en hjemmesydd pose utpå. Termosen holder litt bedre på varmen og så har jeg noe å sitte på når jeg tar pause. Men dette holder også på kulden hvis det er et problem. En nedfrosset bensinbeholder holder bedre på kulden når du kommer i hus og poenget er å få fyr på primusen. TUR: I går ble det en snartur langs Borestranda. Det var faktisk kona som foreslo turen og når eldstemann også ville være med så var det ingen vei utenom. Selv hadde jeg tenkt meg til Bynuten, men siden situasjonen var som den var så ble det strandtur. Det har blåst en del den siste tiden og det bar stranda preg av. Utrolig hvor mye plast havet legger igjen på land, men det var litt andre ting også. Det lå blant annet noe material, en del smale bord som egnet seg bra til fuglekasser. Material som har ligget i sjøen en stund er vanligvis så fulle av salt, både inni og utenpå, at de nesten ikke trenger maling. Litt vanskelig å transportere lange materialer i en liten elektrisk VW, så jeg tar meg en tur tilbake i dag, og da med bedre egnet kjøretøy. Men dette minner meg på at jeg har over 20 fuglekasser som trenger å bli rengjort før sesongen starter igjen og det må jeg også sette av tid til. Vi hadde en liten kuldeperiode med litt snø for et par uker siden og jeg var overrasket over hvor lite fugl det var på fuglebrettet utenfor huset mitt. Jeg får håpe at noen fuglekasser i det minste hjelper litt på reproduksjonen.
  2. "En gang speider, alltid pyroman". De mest aktive speiderne er ofte under myndighetsalderen og det skal bli spennende å se hvordan de håndterer denne lovendringen.
  3. Selvfølgelig er ikke dette ment som innvandringspropaganda, men siden jeg i årenes løp har introdusert både polakker, rumenere, indere og dansker for norsk friluftsaktivitet med det resultat at en del av dem nå er ivrigere enn meg selv på å besøke norsk natur, så skader det ikke å drive litt "friluftsmisjonering" blant en gruppe flyktninger som allerede er bosatt her og har papirene i orden. Det er bedre at de sitter et sted ute i naturen og spikker kvister til bålet, enn at de henger rundt i byen og bruke kniven på tilfeldige forbipasserende. @Thoreau Jeg er kanskje ikke så blåøyd som det kan se ut noen ganger, og jeg kan godt være med på en innvandringsdebatt et eller annet sted hvis det er interesse for det, og da er det ikke sikkert at vi hadde vert så veldig uenige like vel.
  4. Jeg var sikker ikke alene om å se FBI på NRK nylig. Her kom sannheten om bambustekstiler frem. Jeg har av en eller annen grunn gått rundt og trodd at bambustekstiler ble laget på samme måte som lin, men den gang ei. Det som kalles bambus er faktisk akkurat det samme som det kjente stoffet VISKOSE, RAYON eller KUNSTSILKE. Viskose er cellulose fra et eller annet treslag som behandles med natriumhydroksid til en tykk brun væske som brukes til å lage disse fibrene som stoffet lages av. Hva slags tresort cellulosen kommer fra betyr ingen ting, cellulose er cellulose uansett. Det eneste som kan sies om at det lages av bambus er at bambus er et siv som vokser veldig fort og det kan kanskje tenkes at det er litt mer naturvennlig å bruke bambus i stedet for gran eller furu eller andre tresorter. Kanskje brukes også tresorter fra regnskogen. https://no.wikipedia.org/wiki/Viskose http://www.abcnyheter.no/livet/2015/04/15/222072/bambusbloffen
  5. Nok en gang på tur med en gjeng flyktninger. Bytur denne gang for å se på en del street art som er laget på en del steder, hovedsaklig på Stavangers østkant og rundt gamle Tou bryggeri. Interessant siden dette var ting jeg sannsynligvis ikke ville ha fått se hvis jeg ikke var med på denne turen. MEN, detter et ganske stort men. Jeg er ikke av den typen som går søndagstur i byen, jeg må ha mer natur. Interessant å se hva som kan komme ut av et lass med søppel. Jeg forstår at pahatlem driver med samme type aktivitet et eller annet sted i Sandnes, og siden jeg er så heldig at jeg vet hvor Sandnes er så hadde det vert interessant å høre hvor de pleier å gå. P.S. Det er litt rart å tenke på hvordan dette "flyktningeproblemet" forandrer seg når man ikke lenger bare snakker om en stor udefinerbar masse, men om personer med navn, familie og en spennende fortid. ”Først tok de jødene men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke jøde. Deretter tok de kommunistene men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke kommunist. Så tok de fagforeningsfolkene men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke fagforeningsmann. Til slutt tok de meg, men da var det ingen igjen til å bry seg.” Martin Niemöller
  6. Slitestyrke, det er nok det som betyr noe for sånne som oss, men i dag kan klokkene stort sett det samme som en middels pc, men riktig tid er det kanskje verre med. Jeg fikk en gang en klokke av kona, det var en Certina, tynn og fin med gullforgylt hus og lenke. Den tålte verken fotturer, skiturer eller fisketurer uten at den ble full av dugg. Senere ble det en Certina DS og den er nå ca. 15 år uten at jeg har gjort annet enn å skifte batteri. Det er nok den beste klokka jeg har hatt, bortsett fra et dykkerur som jeg ikke har brukt på lenge. En Omega Seamaster 600. http://www.dellaroccawatches.com/475-Omega-Seamaster-Proplof-600-ST-166.0077 Men den er litt for stor til daglig bruk.
  7. Da ville jeg gått for et tunnel telt, og helst et med fire stenger / bøyler. F.eks. Hilleberg Keitum eller Hilleberg Keron, Fjällräven Akka Enduranc 4 Fjällräven Abisko Endurance 4 eller Helsport Svea 3 Camp. De fleste tunnel teltene har tre stenger, men en stang ekstra gir deg et fortelt hvor det er plass til bagasje og hvor det også går greit å fyre primus. Noen telt har stormmatter, noe som kan være bra hvis det blåser. Hvis teltet ikke lukker godt ned mot bakken så kan det bli kaldt å ligge i den trekken hele natta. Hvis teltet skal brukes i snøen så bør du velge et telt som er oppgitt til å romme en person mer enn de som skal benytte det. Skal dere være to på tur så bør du ta et tremannstelt, og tre på tur bør velge et firemanns telt. I disse tunnelteltene er det også god plass til en skikkelig kuldegrop i forteltet. Du kan sikkert finne andre telt også som har denne tunnelformen, men ofte så er billigere telt noe tyngre å bære på, men skal du ha et superlett telt så må du nok legge på en tusenlapp eller to ekstra. http://www.dinside.no/922064/verdens-forste-rynkefrie-telt#/
  8. Jeg mener det var denne typen klokker som ble solgt for et par hundrelapper på gata i Bangkok, eller er det jeg som husker feil. Jeg hadde et sånn Rolex dykkerur som var kjøpt på gata i Bangkok og det ble brukt både på land og til dykking i mange år, helt til noen av tallene på urskiva løsnet, men den var tett.
  9. Den måten NRK har begynt å klippe opp naturprogrammene sine på er sikkert noe de har kopiert fra Discovery og National Geografic. Dette har ført til at f.eks. en del barn, som jeg kjenner, ikke gidder å se på en del programmer hvor det kanskje bare er en sak som interesserer dem. Men dette fenomenet finner vi også andre steder, men der er det ofte reklame som legges inn rett før et eller annet "viktig" skal skje. Og etter reklamepausen så bruker de nesten have tiden frem til neste reklamepause på en oppsummering av det som har skjedd. En gang så jeg på et program om fugler på NRK hvor bakgrunnsmusikken som var lagt på opptakene var så høy at alle andre lyder forsvant. Jeg liker dette lite og når det gjelder naturprogrammer så har jeg flere ganger sendt mine meninger til NRK. Men de gir vel blaffen i hva en grinebiter på vestlandet mener. Det er vist bare NRK i hele verden som kan lage tv.
  10. Av de to som du nevner er Finse den jeg personlig ville gått for. Den har hel glidelås. Det er vel det de kaller "anojakke". Jeg kjøpte ny fjellanorakk i fjor og da ble det Norrøna Svalbard Arktis anojakke i bomull. http://www.nettbutikken.dntoslo.no/main.aspx?page=article&artno=1596460 Ellers så er Bergans Snøhetta jacket etter min mening et bra valg. Den kan du kjøpe hos Turistforeningen, men da snakker vi om en jakke til en helt annen pris enn den du har sett på. Jeg har en utslitt anorakk som jeg ikke har hatt hjerte til å kaste. Det er en Bergans anorakk med glidelås halvveis ned, to brystlommer og en stor lomme nederst med åpning på begge sider. Denne anorakken har jeg modifisert litt og etter det ble den helt topp. Et problem med denne var at hvis jeg hadde glidelåsen åpen og gikk på trynet i en utforbakke så ble anorakken full av snø på innsiden. Da sydde jeg inn et trekantet stykke i åpningen, med glidelås i ene siden, og som var så stort at det ikke stoppet ventilasjonen, men hvis jeg tryna i en bakke så hindret det snøen i å komme inn i anorakken. Den andre modifikasjonen var å skifte ut skrittstroppen med et tøystykke som dekket litt bedre over baken enn den tynne snora som var der fra fabrikkrn. Fordelen med dette merket jeg best når det var kraftig vinn og jeg gikk med vinden i ryggen.
  11. Kanskje det enkleste er å ta en tur innom butikken der du kjøpte stavene. Det ser ikke ut til at de er laget slik at du kan fikse dette selv, eller er det en L som er markert på den ene. Da kan det være at de er laget som høyre og venstre stav. Jeg kjøpte ski og staver til sønnen min og opplevde å komme hjem med to venstrestaver. Stroppen på disse stavene var laget for å passe på høyre og venstre hånd. Da jeg kom tilbake til butikken så hadde de to høyrestaver som stod bak disken og ventet på meg. Betjeningen var sikre på at jeg ville komme tilbake.
  12. Skal du kjøre Telemark så er det i første omgang to kriterier som må være til stede. 1, Skiene må ha så stor innsving at de danner en bue mot snøen når de kantes og tråkkes ned. Langrennski har ofte "båtform" i stedet for innsving og det er derfor proffene som vi ser på tv ofte kjører gjennom svingene som en "skadeskutt" kråke. 2. Skiene må ikke ha for stort "smørespenn". Ski som har for stort smørespenn kan være vanskelige å tråkke ned når du skal svinge. Alpinski har en større innsving enn telemarkski / BC ski og er ofte helt uten smørespenn. http://www.friluftsliv.no/turutstyr/finn-skienes-smorespenn.html Her er en liten beskrivelse av disse skiene som du nevner hentet fra produsentens hjemmesider. Åsnes Ingstad er en svært lett og robust fjellski med hel stålkant og hele 22 mm innsving. Den er utstyrt med et svakt spenn og smørelomme. Skia er den same som Combat Nato, utviklet for forsvaret, med tanke på både gå- og kjøreegenskaper. Den ultimate fjellskien som einer seg for de utfordringer fjellet har å by på. Åsnes Gamme er en lengdestiv, men også svært svingvillig ski. En markert smørelomme og lengdestiv ski gjør denne skia egnet for lange turer i kupert terreng og gjerne med bagasje. Gamme har målene 68 - 54 - 61 mm. (Dette burde være nok til å få til en brukbar telemarksving.) http://www.gamme.no/index.php?option=com_k2&view=item&id=349:skiutstyr&Itemid=138 Åsnes Amundsen er skien for de lange fjellturene. Den har hel stålkant og er utstyrt med en markert smørelomme for å bevare festevoksen lengst mulig. Dette er en lengdestiv ski som einar seg for trekking av pulk og turer med oppakning. Smal nok til å passe i turspor. Breddeer 67 - 57 - 62 mm. Jeg vil tro at alle disse tre skiene har innsving nok til at de vil fungere greit i utforbakker. De krever kanskje litt mer skiferdighet hos personen som står på dem enn en rein telemarkski, men etter hva jeg forstår så er det turen som er det viktigste, ikke stilen i utfor bakkene. Du må ikke sammenligne disse skiene med den typen ski som benyttes til telemarkskjøring i preparerte skianlegg. Disse skiene er laget nesten som en alpinski og egner seg dårlig som turski. Jeg tror fortsatt at Ingstad vil være den skien som passer best til din beskrivelse, men for all del, det finnes mange andre skimerker som også kan være bra til den bruken du beskriver.
  13. Til den kombinasjonen du beskriver og hvis Amundsen blir for smal så ville jeg sett på en Åsnes Ingstad med Rottefella NNN BC magnum binding. Sko er litt mer individuelt etter hva som passer din fot. Det finnes en del å velge i. Alt fra de rimeligste som f.eks. Alfa sin Rondane BC sko som jeg fant på G-sport nettbutikk til kr.600,- . Ellers har du f.eks. Alpina BC fra ca. kr 1500,- og oppover og så det dyreste alternativet jeg fant i farten, Crispi BC til ca. 3000,- (Både Alfa og Crispi har flere modeller å velge i.) Vær obs på at Salomon har sin egen sko og binding. Jeg tror ikke at disse kan kombineres med Rottefella. Staver, Svix mountain. Jeg kjøpte nye ski i fjord og da ble det Åsnes Amundsen med Rottefella super Telemark 75 mm. Denne bindingen ble valgt siden jeg har et par gamle skistøvler som passer til denne bindingen og de er alt for gode til å bli skiftet ut. Men jeg har også et par Åsnes Vikafjell, som er noe smale. På disse bruker jeg Rottefella NNN BC binding og Alfa Kikut BC GTX fjellstøvler. Disse skiene brukes på turer med oppkjørt løype og lett sekk. (Jeg skal ikke vinne Birken så jeg liker litt stødig utstyr selv i oppkjørte løyper.) Her er noen andre tips tips: https://telemarkski.wordpress.com/valg-av-telemarkski/
  14. Nå er ikke jeg så veldig sterk i troen, men forholder meg mest til viten og egne erfaringer. Veistøv som blandes med olje virker som fint slipemiddel både på kjede og drev og på felgbrems. Dette er det ingen tvil om. Den første felgen som røk på min hybrid var en dobbel felg og det ble lange hull på hver side av felgen. En slik felg kan kollapse når som helst og er ikke noe særlig å sykle med. Min hybrid er vel snart 15 år og alt som finnes av roterende deler er skiftet minst en gang. Min cyclocross brukes bare om sommeren og vår og høst hvis det er fint vær. Slitasjen på denne sykkelen kan ikke måle seg med den slitasjen som viser seg på hybriden. Det tykke svarte fettet som legger seg på kjede, tannhjul og jockey hjul vil nok kanskje falle av etter hvert, men det er bare fordi det ikke er plass til mer. Når dette legger seg på kassetten og jockey hjulene så er det nesten umulig å få justert giret riktig. Min erfaring er at jockey hjulene bør skiftes ganske ofte når sykkelen brukes om vinteren. Ved å spyle sykkelen med en vanlig vannslange så får du fjernet mesteparten av den skitten som har samlet seg, men den må spyles bort før den tørker. En vanlig hageslange har ikke trykk nok til å trenge inn i områder hvor det kan gjøre skade, men det kan skje hvis du bruker høytrykksspyler. Innebygget gir og bremser er en gammel og velprøvd løsning. Min første sykkel med gir var en tre girs DBS med Sturmey Archer gir som jeg overtok etter min bror. Den ble kjøpt ny midt på 1960 tallet og den var i drift helt frem til slutten av 1980 tallet uten at girnavet fikk noe annet enn noen dråper tynn olje en gang i blant. Denne sykkelen stod mye ute både sommer og vinter. Det tåler vanligvis ikke dagens sykler. Da kjøpte jeg en ny Peugeot racer mens jeg bodde og jobbet i Bergen. Dette var en god sykkel, men den rustet lett, spesielt i sveisede områder. Etter et stygt fall med denne raceren på glatt vintervei, ble den byttet ut med en TWS offroad sykkel. Dette er den desidert dårligste sykkelen jeg har hatt noen gang. Jeg klarte å holde liv i den i noen år, godt hjulpet av deler fra Biltema, men når festet til giret bak knakk, var det slutt på fiksingen. Da kjøpte jeg en ny BROSS Sonic hybrid og den bruker jeg enda. Ca. 15 år med sykling hele året rundt har ikke klart å knekke denne, men som sagt så er alle roterende deler på denne sykkelen skiftet minst en gang, og noen deler er også skiftet flere ganger. Jeg er ikke redd for å anbefale inebygget brems og gir til de som ønsker vedlikeholdsfri sykkel. Dvs. Ingen ting er vel helt vedlikeholdsfritt. Alt som brukes blir slitt, både wire og kjede. Rengjøring, noen dråper olje og skifte av wire i ny og ne må man nok beregne.
  15. Kanskje dette nettstedet har en sykkel som passer. De har herresykler også. http://www.sykkelpikene.no/?gclid=COm37cOo4MoCFUYTwwod4qgCvA Men til en sånn sykkel så passer det kanskje best med en sånn sykkelhjelm.
  16. Den bremsetypen som du beskriver her var vanlig å bruke på framhjulet før de åpne bremsene gjorde sitt inntog sammen med åpent gir. Enig, men når det er minusgrader så blir ikke sykkelen så skitten som når det er 0++ grader. @qwer993 Det er ikke engang nødvendig å vaske en sykkel med ferskvann sålenge man passer på å holde alle bevegelige deler godt smurt. Jeg har aldri vasket mine helårssykler ,bare smurt dem og aldri hatt problemer. Men jeg kjøper aldri sykler med skivebrems og dempere, som vanskeliggjør vedlikeholdet. Hvis du sykler når det er snø og pluss grader eller bare regnvær i den tiden på året når en del biler bruker piggdekk så vil venn og skitt feste seg over alt på sykkelen, og hvis du bare oljer uten å rengjøre så vil oljen blande seg med små partikler fra asfalt, salt og strøsand og virke som et fint slipemiddel på alle roterende deler. Hvis du i tillegg har felgbrems så sliter du ut felgen ganske fort. Når denne dritten blander seg med oljen så får du en tykk svart masse som bygger seg opp på kjede og tannhjul. Denne massen er vanskelig å få bort hvis du bare bruker vann. Jeg vet at noen vasker kjede og tannhjul med diesel siden diesel også har en lett smørende effekt, men jeg bruker felgrengjøring eller bremserengjøring fra Biltema og en oppvaskkost. Men da må delene smøres etter rengjøring. Men nå er vinteren her rundt Stavanger mer våt enn kald så vi sliter nok mer enn de som har kaldt vintervær. Men hvis trådstarter vil ha en vedlikeholdsfri sykkel så er nok sykler med innebygget gir og bremser å foretrekke. Slike systemer brukes ofte på bysykler av den typen hvor du sitter mer oppreist, men det burde ikke være noe problem for en sykkelforhandler å bygge en sykkel med hybrid eller offroad ramme og med innebygget gir og bremser. Skal du kjøpe en ny sykkel så burde det ikke være noe problem å handle på XXL eller G Sport. Bare pass på at de har verksted slik at de kan hjelpe deg hvis du må innom for justering eller reparasjon. Det er dette som er hovedproblemet med f.eks. Biltema. De har ikke eget verksted.
  17. Jeg forstår ikke hvorfor du mener at hybriden din ikke er egnet for vinterbruk, hybridsykler pleier vanligvis å tåle det meste hvis du ikke sykler i terrenget. Jeg har to sykler. En hybrid, ca. 10 - 12 år gammel, og en cyclocross. Hybriden står med piggdekk hele vinteren siden cyclocrossen bare brukes om sommeren. Hybridsykkel med piggdekk fungerer helt glimrende om vinteren selv om jeg har litt smale dekk. Jeg har ca.16 km til jobben. Det største problemet med vintersykling her hos oss er at sykkelen blir veldig skitten. Det grå belegget som legger seg på ramme og drivverk kan lett spyles av med en vannslange hvis det ikke får tørke, men hvis det tørker så sliter det veldig på kjede og tannhjul. Dette belegget består stort sett av asfaltstøv og vann og virker som et fint slipemiddel når det størkner. Jeg spyler sykkelen etter hver tur, og hvis det er spylemuligheter på jobben så blir sykkelen spylt to ganger daglig. Hvis du av en eller annen grunn er skeptisk til piggdekk så tror jeg dette kommer av at du ikke har opplevd et fall på grunn av is. Hvis det f.eks. ligger litt is i en sving så risikerer du at sykkelen plutselig blir borte under deg. Du får ikke tid til annet enn å registrere at det er is på veien før du smeller i asfalten. Et sett piggdekk vil holde i mange år hvis du bare sykler noen kilometer om dagen, selv om det blir en del bar mark.
  18. Det er ikke så ofte jeg har hatt behov for å bygge levegg for å beskytte teltet, men de gangene det har vert nødvendig så har tommelfingerregelen vert at veggen må være minst like lang og like høy som teltet. Den må plasseres minst like langt fra teltet som den er høy i retning mot vinden. Snøen legger seg da på lesiden av veggen, men vil ikke nå helt frem til teltet. Jeg vet ikke om dette er den beste måten å bygge levegg på, men det har fungert for meg. Hvis det blåser så kraftig at det er nødvendig med levegg så er min erfaring at vinden ikke vil endre retning av betydning i løpet av natten. (Vi sjekker jo værmeldingen før vi drar ut på tur.) Snø som legger seg på teltet er en større fare enn vinden. Jeg har vert på tur og sett hvordan snøen kan legge seg på teltet og trykke det flatt slik at det nesten var usynlig neste morgen. Heldig vis var det bare bagasje i teltet. Dette var et lite "hustelt" med en stang i hver ende og det var bare toppen av stengene som stakk opp over snøen neste morgen. @ESW Interessante illustrasjoner.
  19. De bjørketrærne som vokser i de områdene hvor jeg pleier å gå er ofte så små og krokete at de kun egner seg til ved. Da er det vanligvis ikke noe problem å ta litt never. Men ofte finnes det noen trær som er brukket ned av snøen eller døde av andre grunner. Disse trærne er ofte så våte, spesielt hvis de har ligget en stund og begynt å råtne, at de ikke egner seg til ved, og da er det bare å flekke av neveren for den er som regel ok.
  20. Uansett hva som er tillatt eller ikke, friluftslov, allemannsrett eller kommunale vedtekter så er det en lov som står over alle.
  21. Ikke ullfrotte, men den er ganske tynn, faktisk den tynneste ulltrøya jeg har. http://da.wolfcamper.com/herretoj/undertoj.html
  22. Hvis du skal bruke tennstål så er vanlig bomull lett å tenne i. Noen sverger til å bruke tamponger. De er pakket enkeltvis i plast og det er bare å ta av plasten, rive litt opp og så er de klar for tenning. Men hvis du vil bruke det som finnes i naturen så er dunkjevle veldig bra. Du kan høste dunkjevle sommer eller høst og tørke den og så har du opptenningsmateriale i lange tider. https://no.wikipedia.org/wiki/Bred_dunkjevle
  23. Sikkert ikke helt "stuereint", men det går bra å bruke en plastpose fra Rema eller Rimi eller hva de nå heter alle sammen hvis annet oppfyringsmateriale er vanskelig å finne. Disse er det alltid nok av hjemme hos meg i hvert fall. Du kan nok regne med en del protester, men jeg leste et sted at når en sånn plastpose brenner så forurenser den like mye som et vanlig stearinlys. Stearinlys brennes det ganske mye av, spesielt ved juletider.
  24. Jeg har flere typer ullundertøy, og bruker ull både sommer og vinter, til turer og til sykling. Når jeg bruker ull under sykkelklærne så blir det mye vasking og det er ikke tvil om at Janus tåler mye vask uten å miste fasongen. Jeg har også noen billige ulltrøyer fra IRIS Sport som jeg kjøpte på XXL kun for å bruke til sykling. Disse trøyene er litt tynnere enn Janus, men ser faktisk ut til å tåle mye vask uten å miste fasongen. Jeg har også en ulltrøye fra Aclima med hette og lomme på magen. Dette er den trøya jeg liker best å bruke på tur. Det er ofte nok med bare denne trøya under skalljakken på de fleste turene både vår og høst, men jeg har ikke prøvd den i skikkelig kalt vintervær enda. Det er viktig å vaske ull riktig. Det kan være nok med et vask med feil vaskemiddel og så er tøyet ødelagt.
  25. Riktig, jeg var i Stavanger. Ikke så veldig lang tur, men vi gikk rundt Storhaug. Fra Johannes, ned til Breivik, så sørover til Godalen (sjøhuset, gamle roklubben), langs Hillevågsvatnet og tilbake til Johannes. Sett i forhold til hvordan deltagerne var kledd og skodd så var det sikkert langt nok i det kalde været.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.