REs

Hvis hund så skulle det vel kanskje vert et eller annet menneskespor i nærheten også.

Jeg antar at du var på tur et sted i nærområdet / Hunnedalen - Sirdalen og da håper jeg at det ikke er ulv. Med ulv i disse områdene så ville det nok blitt full mobilisering, alt som kunne krype og gå av folk med skytevåpen.

I følge boken "DYRESPOR og kunsten å spore" av Åke Aronsen og Peter Eriksson, (Kappelen forlag), så viser det siste bildet enten ulvespor eller revespor. Hvis ulv så beskrives sporet som: "Trav med skråttstilt kropp på hardt og jevnt underlag. Skrittlengden kan komme opp i to meter". Skrittlengden her ser ut til å være en del under to meter så da er det sannsynligvis rev. Første bilde viser sannsynligvis en bakfot, og det andre bildet viser: "Trav med skråttstilt kropp på jevnt og fast underlag. Skrittlengde 90 - 110 cm. Grunnen til at dette sporet ikke så lett forbindes med rev er at de revespora vi vanligvis ser er spor av den typen som kalles "snoring", eller vi sier at reven gå i "foxtrot". Reven tråkker da med bakbeina i samme spor som forbeina og det ser da ut som at reven har gått på to bein. Jeg tror ikke det er jerv, for den spriker mye mer med tærne når den går og den har ganske store poter.

I dag, eller retter sagt i går ble det tur til Oltedal, en bygd med ca. 960 innbyggere i Gjesdal kommune, omgitt av høye fjell og som de fleste bare kjører forbi på vei til og fra Hunnedalen og Sirdalen. Hvis noen av disse som bare kjører forbi har minner fra dette stedet så er det som regel på grunn av at de er blitt tatt i fartskontroll her. Faktisk ganske vanlig med kontroll her i forbindelse med store utfartsdager. https://no.wikipedia.org/wiki/Oltedal Men hvorfor Oltedal? Det har etter hvert blitt en vane at min sønn på 16 samler noen venner i kjellerstua på lørdagskveldene og et par ganger har det dukket opp en liten dame fra Oltedal. Hun liker visst ikke å være hjemme med foreldrene på lørdagskveldene og derfor besøker hun en venninne og ender altså opp hos oss. Sist lørdag var faktisk min sønn alene med fire jenter, men de er vist bare venner, i følge han selv. Jeg lurer nå litt på det, for i går hadde han veldig stort behov for å reise til Oltedal like etter skolen og dit går det ikke mye offentlig kommunikasjon. Da er han heldig som har en så grei far som setter seg i bilen og drar til Oltedal. Men hva skal jeg gjøre mens han er på besøk? Det er alt for langt, min. 45 minutt, til å dra hjem igjen bare for å kjøre tilbake og hente ham senere på kvelden. Det måtte bli tur. Jeg visste at det skulle være en heller her et sted som ble brukt som tilfluktssted under krigen, og etter å ha googlet litt så var planen klar og sekken pakket. Uburhedlaren ble målet. (Jeg hadde bare med meg telefonen og den tar ikke så gode bilder, så jeg fant noen bilder på nettet.) Nett. Det er nylig hugget ut en del granskog her og veien inn var derfor nylig oppgradert til god grusvei, godt merket med skilt. Siste stykket fra veien og opp til helleren var litt verre. Stien gikk over en diger steinur med enorme steiner som enten er brakt inn dit i løpet av siste istid eller så er det isen som har brukket løs disse steinene fra fjellene rundt. På grunn av denne steinura så er det nesten umulig å se helleren før du er like ved. Dette skal være et populært sted å besøke, men hvis det er riktig så må Oltedals innbyggere være ganske glade i turområdet sitt, for jeg tror ikke jeg så søppel noen steder på turen, noe som er ganske vanlig andre steder. Nett. Nett. Helleren ser ikke så imponerende ut på utsiden, men når du kommer inn så forstår mann at det kunne være ca. 80 personer her. Da krigen startet ble store deler av det lokale forsvaret mobilisert til Oltedal og frykten for et tysk angrep førte til av bygdas sivilbefolkning ble evakuert. Noen gikk over fjellet, noen dro til Oltesvik og brukte båt over fjorden, mens noen ikke hadde noe annet valg enn å søke tilflukt i Uburhedlaren. Nett. Inne var det god plass og faktisk litt tørr ved, så det ble et lite kaffebål og litt varm mat før jeg returnerte til bilen etter en liten runde rundt i området.

Sjokoladen støtter jeg fullt ut. Når andre tar seg en tur med danskebåten for å fylle opp barskapet, så kommer jeg hjem med svensk sjokolade. Ingen over og ingen ved siden. (Ok, kanskje noen belgiske typer, men de er litt vanskeligere å få tak i.) Matolje, en god og gjerne litt krydret olivenolje setter en ekstra spiss på salaten. Hvis vegetarianere ikke spiser fisk, så er min første reaksjon "Forlat dem for de vet ikke hva de gjør". Da går du glipp av noen av de beste rettene som norske råvarer kan fremskaffe. Kanskje lurt å lure inn noen drammer med Møllers tran en gang i blant så slipper du å kjøpe Omega 3 i pilleform til en pris som overgår den beste Cognac. Hvis det er energien som er det viktigste så er det vel lettest å bare fylle på med sukker, men det er vel bare de amerikanske selskapene som produserer sukker som ikke mener at dette ikke er så bra for helsa. Hvis du reduserer sukkeret så kan du fylle på mer fett i stedet, Dette skal visst være mye sunnere. Jeg hadde en gang en arbeidskollega som ble gift med en jente nordafra et sted. Faren var fisker og da svigers kom på besøk så hva var vel mer naturlig enn å diske opp med fisk. Valget falt på en fersk og fin breiflabbhale. Råvarene ble nøye valg ut og tilberedt etter alle kunstens regler, og da måltidet var vel unnagjort spurte kokken sin svigerfar om han likte maten. Jo, det gjorde han, men han kunne ikke si hva det var. Da han fikk høre hva han hadde spist så kom det med ekte nordlandsk dialekt: "Å i helvete så mye god mat æ har kasta". P.s. Jeg mener å ha lest et sted at proteiner fra dyr er litt annerledes enn planteprotein. Det var visst noe med noen aminosyrer eller hva det nå var, men dette vet sikkert du bedre enn meg som liker best at biffen kommer fra gresspisende frittgående kveg på pampasen et sted i Søramerika. Da er det ikke så nøye om den ikke er så kortreist og oppvokst i et trangt fjøs, fôret opp på kraftfôr laget av slakteavfall, beinmel, palmeolje og avskjær fra fiskeindustrien. (Jeg har litt fartstid på en middels stor norsk bondegård. Jeg vet hvordan dyr og kyllinger lever og jeg vet hvordan de dør. Derfor velger jeg mitt kjøtt med omhu, eller etter samvittigheten.)

Her ser vi samme tendensen som med Lundhags fjellstøvler. Noen sier at det er noe overpriset dritt, mens andre er veldig godt fornøyd. Jeg har både Lundhags synkro og Hilleberg Akto, og er veldig godt fornøyd med begge deler.

"Om det bare er noe hermetikk sodd med kjøttbiter i". Hvis du kan spise sodd så har du ikke så stort problem. Da er det bare å unngå mat hvor du ser kjøttet. Sodd er laget på kraften av kokt kjøtt og det er både fett og proteiner fra kjøttet i den flytende væsken. Ellers er jeg enig med REJOHN. Hvordan klarer du dagsbehovet i fjellet på 3 - 4000 kcal (kilocalorier) ved bare å spise plantekost. Det må bli mye karbohydrater og soya. Hvis du spiser bare plantekost så må du vel øke volumet av mat en god del. De fleste planteetere spiser enorme mengder mat i forhold til kjøtteterne. Men du kan vel spise fisk. På noen av STF sine hytter er det hermetisk bacalao. Den er laget av fisk og grønnsaker. En sånn boks inneholder 412 kj (99 kcal) pr. 100 gr. 5,7 gr. protein, 7.9 gr. karbohydrater og 4.9gr. fett. Innholdet veier 800 gr. En boks alene til middag så har du 792 kcal. Og så har du sardiner og makrell i tomat. En boks makrell i tomat kan du f.eks. varme og spise til middag sammen med pasta. Den inneholder 253 kcal energi pr. 100 gr., pluss at den inneholder 13,4 gr. protein, 3,0 gr. karbohydrater, 20,5 gr. fett, 5,3 gr. Omega-3 o et gr. salt. Total mengde mat i en boks = 170 gr. Jøder og muslimer spiser ikke gris. Grunnen til dette ligger langt tilbake i tid, den gang grisekjøttet ofte inneholdt trikiner. Folk oppdaget da at de kunne bli syke og i noen tilfeller dø av å spise svinekjøtt, og enkleste måten å unngå dette på er å la dette bli en del av religionen. Her hos oss hadde vi f.eks. "Potetprester". Prester som stod på talerstolen i kirken og fortalte folk hvordan de skulle dyrke poteter. Religion har i alle tider hatt enormt stor makt over vanlige folk og opp gjennom historien så har religionen vert brukt som et maktmiddel for å kontrollere store og små befolkningsgrupper. I dag klarer vi oss heldig vis ganske bra med politikk og et relativt demokratisk lovverk. https://no.wikipedia.org/wiki/Trikinose

Jeg har en Arcteryx Bora 80 L. som på nettet er oppgitt til 3100 gr. Min vekt viser 3290 gr. Jeg vet ikke hvor mye du kan stole på de vektene som er oppgitt, men så stor differanse som 2380 - 2930 gr. virker litt mye.

Det tviler jeg ikke på, og jeg er en av dem. Jeg bruker en del støpejernsgryter og panner og av og til trenger de en grundig rengjøring. Etter en sånn rengjøring så setter jeg dem inn med olje og varmer dem slik at oljen trekker bedre inn i porene på jernet. Til dette synes jeg det er litt råflott å bruke dyr olivenolje, så det blir som regel raps eller solsikke. Ellers er det en god tradisjon, både innen båtbygging og husbygging, at man bruker emner som har vokst på en sånn måte at de har tilnærmet rett form fra naturen. I eldre tider be skipstømmer hentet fra Ryfylke, og byen jeg bor i, Stavanger (tommer fjord) har fått navnet sitt fra denne trelasthandelen. Til og med Osebergskipet skal visst være bygget her. Fine stekespader. Jeg har noen av samme typen, men de kommer fra butikken og er ikke alltid av beste kvalitet.

Hvorfor bruker du olivenolje? Olivenolje smaker olivenolje og er god til å helle over salaten, mens rapsolje og solsikkeolje nesten ikke smaker noe som helst. Til steking bruker jeg bare rapsolje for å unngå at oljen setter smak på maten.

Jeg tror at en del land som har turisme som kan sammenlignes med Norge har en tendens til å tilrettelegge mer. F.eks. hvis du sjekker turmuligheter i England og Skottland så er turer med guide overrepresentert. For noen år siden var jeg på Island og besøkte en noen venner som flyttet fra Norge og hjem til Island. På en tur ute i et vulkansk område så kommenterte jeg at det ikke var satt opp sikkerhetsgjærer rund en del områder som helt klart ville være farlige å bevege seg inn i, bare en enkel tau mellom noen lave pinner, en god halvmeter over bakken. Islendingen kunne opplyse at de aller fleste som besøkte dette stedet forstod at du ikke burde gå over disse tauene fordi det som så ut som fast grunn i virkeligheten bare var en tynn skorpe. Men nesten hvert år var det noen som gikk over og falt gjennom eller havnet ned i et av de boblende gjørmehullene. Det rare var at franskmenn var klart overrepresentert i disse ulykkene. Hvorfor vet jeg ikke, men kanskje de er vandt til at det som er farlig enten er veldig godt sikret eller har klare advarsler.

Det er med sekk som med sko. De er en personlig ting som primært skal passe til deg. Noen sekker har all verdens reguleringsmuligheter og kan justeres mens du går, mens andre stiller du inn en gang for alle. Jeg har prøvd begge deler og det er ikke tvil om at jeg liker best sekker som stilles inn en gang for alle. Det er lett å si at en stor sekk ikke trenger å fylles opp, men min erfaring er at det ofte er sekkens volum som avgjør hvor mye du tar med deg, spesielt på overnattingsturer. Det viktigste er om sekken passer og er riktig innstilt. Jeg skrev noe om tilpasning av sekk under emnet "Ømme muskler ved bæring av sekk" den 6. april i år.

Hvis dette er et problem så kan jo vannet siles gjennom et tøystykke, en sokk eller lignende. Litt krydder i kaffen er visst veldig inn for tiden. Ref. omsetningen på byenes kaffebarer. Du trenger bare vite hvilken farge snø du bør unngå. Det du ikke ser har du ikke vont av. "Si ja til atomkraft, få morsommere barn."

Jeg har nettopp hatt en liten opprydning i noen permer fra den gang da jeg var leder i speideren, og da dukket det opp et dreibart stjernekart. De fleste "uteliggere" har sikkert en eller annen gang ligget i soveposen og tittet opp på stjernene og lurt på hva de forskjellige stjernene eller stjernebildene heter. Med dette stjernekartet så blir det kanskje litt lettere å finne frem i jungelen av stjerner og planeter. Det er dreibart og kan stilles inn etter årstid og klokkeslett. http://www.handlenett.no/main.aspx?page=article&artno=1102

Jeg kjenner ikke disse to sekkene, men sist jeg kjøpte sekk så valgte jeg bort Osprey til fordel for en Arcteryx Bora. Dette er noen år siden og mye kan ha skjedd på denne tiden. Jeg valgte bort Osprey på grunn av at den hadde alt for mange spenner og reimer, og så syntes jeg at den bygget litt mye ut fra ryggen. Dette førte til at det ble et ekstra stort moment når jeg snudde meg. Dette er ikke noen fordel når du kjører på ski. På denne siden ser det faktisk ut som at Osprey fremdeles bygger mer ut fra ryggen enn Deuter 55 http://www.campsaver.com/aura-50-pack , Men dette er et førsteinntrykk basert på noen bilder. Deuter ser ut til å være litt høyere og slankere, og da kommer det an på hvor lang du er i ryggen. For lang / høy sekk er i hvert fall ikke bra. Den får du aldri helt til å passe. Ta deg en tur og prøv disse sekkene og da helst med en 8 - 10 kilo i.

Det finnes ikke mange halvliters ståltermoser som holder godt på varmen, og hvis de i tillegg fylles bare halvveis så har du sannsynligvis en kopp "pisselunka" vann når du stopper og tar frem matpakken. Jeg sverger til en lett gassbrenner og en lett turkjele. Her i landet er ikke vannmangel det første vi tenker på når vi er på tur.

Alle hunder vet at: "Du biter ikke hånden som gir deg mat". Olav Thon kan sikkert kritiseres for mye, men i forhold til visse andre med like fet lommebok så har jeg fått inntrykk av at det er mer "hel ved" i ham enn f.eks. Stordalen som liker å stå frem som en miljøvennlig hotellbaron og som kjører elbil når det passer seg http://www.vg.no/forbruker/bil-baat-og-motor/stordalen-kjoepte-elbil-til-3-3-millioner/a/10134774/ og når den ikke brukes så står den sikkert parkert ved siden av hans Mercedes SLR McLaren og en del andre "kraftpakker". VG skriver: Mercedes S63 AMG. Den slipper ut like mye C0₂ som tre Toyota Auris til sammen. http://www.vg.no/forbruker/bil-baat-og-motor/bil-og-miljoe/sjekk-formuetoppenes-nye-millionglis/a/23582185/ Meningen er ikke å starte en elbildebatt, men dette mener VG uten å legge frem en eneste beregning eller et eneste bevis. De tror tydeligvis, som en del andre elbilmotstandere, at bensin og diesel lages inne i bensinpumpa på bensinstasjonen uten å forurense noe som helst. Men dette handler om Olav Thon og hans utbyggingsplaner. Det er ikke tvil om at det er forskjell på "Kong Salomo og Jørgen hattemaker". Vi her i Norge liker å påstå at vi ikke er plaget med korrupsjon, og da helst sammenlignet med en del land i f.eks. Llatinsamerika. Med korrupsjon så tenker de fleste på brune konvolutter med penger som skifter eier under bordet, men vi her oppe på berget har en form for korrupsjon som er mye vanskeligere å oppdage. Det kalles "relasjonskorrupsjon". (I scratch your back you scratch mine.) Island har bittert erfart hva dette kan føre til og her hos oss så skjer sånne ting nesten daglig på alle nivåer av forvaltningen. Jeg tror ikke at denne saken med Olav Thon vil være så veldig forskjellig fra en del andre tvilsomme utbyggingprosjekter rundt om i landet. F.eks. vindmølleparker. Jeg besøkte en gang en sånn lokal vindmøllepark sammen med en del medlemmer fra "de grønne". Mens vi var der, ca. en time, så stengte de ned alle turbinene på grunn av for mye vind. Dette er på Høgjæren, og der blåser det jo en hel del. Ingen av deltagerne på denne turen var enige med meg når jeg påstod at denne strømmen var alt for dyr. Både når det gjelder penger og naturinngrep. De påstod at denne strømmen var like billig som vannkraft, men nå opphører ordningen med grønne sertifikater, altså sponsingen fra staten, og da stopper også utbyggingen. Litt merkelig når denne strømmen jo er like billig som vannkraft. Nok en gang: Hva var det jeg sa!

Jeg likte dette teltet, men jeg lurer litt på hvordan det fungerer her som det nesten alltid blåser. Et problem med lette sommertelt er at de ikke tetter ned mot bakken og med et innertelt laget av et stoff som nesten ikke er tettere enn myggnett, så kan du risikere å få gjennomtrekk langs bakken. Dette kan bli veldig kalt. Dette har jeg opplevd med et Fjellreven telt en gang. Ellers har jeg en Hilleberg Akto som jeg er veldig godt fornøyd med. I en annen tråd ble det også nevnt Hilleberg Soulo og dette er jo også et godt og funksjonelt telt.

Etter hva jeg kan se så er det ikke så stor forskjell på disse teltene. "Unna har ikke fortelt, men derimot godt med plass i innerteltet. Dette er ypperlig for de som liker å lage mat i teltet." Personlig så liker jeg ikke noen form for fyring inne i teltet. Det skal veldig lite til av varme før teltduken smelter. Unna har også så lite fortelt at du må beregne å ha sekken med deg inn på "soverommet". Dette liker jeg heller ikke. Selv har jeg et Hilleberg akto og når det gjelder gulvplass og bagasjeplass i forteltet så er ikke Akto og Soulo så veldig forskjellige. Jeg har laget mat i min Akto, men da var åpningen helt åpen. jeg lå halvveis nede i soveposen inne i teltet og primusen stod i åpningen med god avstand til teltduken. I valget mellom Soulo og Unna så hadde nok jeg valgt Soulo, men det er nok en fordel hvis du kan gå til en butikk hvor de har disse teltene oppslått. Ofte får du deg en ""aha opplevelse" og det blir lettere å velge hvis du får se teltene live.

Jeg har NNN BC Magnum bindinger på mine Åsnes Vikafjell turski og har ikke fått prøvd dem noe særlig i utforkjøringene. Til vanlig turbruk i oppkjørte / oppgåtte løyper så fungerer disse helt greit. Med disse skiene så er det ikke så ofte at jeg kjører i løssnø eller tar sjanser i bratte utforbakker. I fjor ble det et par nye Åsnes Nansen og der valgte jeg den gamle og velprøvde Rottefella super Telemark 75 mm. Kanskje fordi jeg er veldig fornøyd med mine gamle 75 mm telemarkstøvler. En av fordelene med denne bindingen er at det er stivheten i skoen som avgjør mye av egenskapene. Her er en nettside som kanskje kan være litt interessant lesning. http://www.utemagasinet.no/Utstyr/GUIDE-Fjellskibindinger http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article559502.ece Dette har også vert diskutert tidligere her på forumet.

Så ble det ny sykkel til poden. Nå har han vokst meg over hodet og det ser ikke ut til at han har tenkt å stoppe der, så den gamle sykkelen er blitt lit liten. Det ble Scott denne gangen også. (Har to sykler av dette merket fra før) Scott Scale 970. Brukt til og fra jobb i 1.5 år og var nesten som ny.

Nå har jeg kjøpt sykkel. Det ble ikke Eco2, men en 1.5 år gammel Scott scale 970, 2014 modell. Sykkelen hadde nettopp vert på service. Shimano SLX gir fremme og Shimano Deore bak. Hydrauliske skivebremser. Det fulgte med et ekstra sett pedaler, skjermer, lys foran og bak, sykkelcomputer "Sigms BC22" og to gratis service hos XXL. Poden virket kjempefornøyd. Nå gjenstår det bare å få solgt den gamle sykkelen hans.

Du vet det er litt med oss mennesker som med en gammel bil. Det er alltid noe som slarker og skrangler litt, men siden jeg er en 1956 modell så trodde jeg snart at jeg var verneverdig, som en gammel 1956 Chevrolet, og at det var noen som hadde interesse av å restaurere meg. Men kanskje jeg er feil merke.

Takk for fin rapport. Etter hva jeg forstår så er det ikke farbart på beine hele veien opp til Blåfjellenden enda. Det ser ikke ut til at det blir noen skitur på meg denne vinteren, men vi får håpe at snøen ikke ligger for lenge i fjellet så jeg kan få meg en tur på beina. Jeg har hatt mer kontakt med helsevesenet enn med snøen denne vinteren, men vi får håpe at det blir bedre når barmarksesongen begynner.