REs

Hovedproblemet med å lage brød i en turgryte er at du får alt for høy temperatur på de stedene hvor gryta har kontakt med glør eller flammer, og da blir brødet brent på disse stedene. Det du må forsøke er å få til en konstruksjon hvor deigen ikke har kontakt med det metallet som har kontakt med glør eller flammer. Forslaget til @meliis virker fornuftig. Jeg har ikke erfaring med brødbaking, men jeg har laget en del muffins i en gryte over bålet og da bruker jeg sand eller stein i bunnen av gryta. Det er nok også lurt at du lar deigen heve seg noe før steking og når du steker så bør ikke varmen være for sterk. Deigen bør få anledning til å heve seg litt mer når den stekes. Men det er også mulig å lage en liten bakerovn, syvsteinsovn, hvis du har tilgang på noen steiner til å lage den av. http://www.natursekken.no/c1187998/forsok/vis.html?tid=1400068&within_tid=1399355 http://home.hib.no/ansatte/ker/uteskoleaktiviteter/steike_i_sjusteinsovn.htm

At elsykkelen får flere mennesker ut på sykkeltur enn om disse syklene ikke fantes er nok riktig. Selv har jeg en eldre bror som har kjøpt seg elsykkel. Han hadde aldri satt seg på en sykkel hvor han selv måtte bidra med hele energien. Med en solid "airbag" foran og en relativt ny kolsdiagnose så vil jeg tro at han heller hadde sittet hjemme og deppa over sin egen situasjon enn å sette seg på sykkelen og ta seg en luftetur. At folk sykler, samme hvilken sykkel de bruker er nok et bidrag til å redusere helsekøene en smule. Vi er verdens rikeste og beste land å bo i, men vi har også de lengste helsekøene. Hvis en elsykkel kan hjelpe en smule mot at helsekøene blir enda lenger så ønsker i hvert fall jeg denne sykkelen velkommen.

Jeg har sett denne testet på tv, det er sikkert samme opptak. Den er helt genial. Jeg må nok ha meg en sånn hvis / når de kommer på tilbud hos XXL.

Jeg kan ikke huske å ha registrert at dette er noe problem her hos oss. Vi har konflikter mellom turgåere og syklister, men det er på stier og veier hvor det stort sett ferdes folk i alle aldere, joggere og folk med barnevogn. Her er det noen steder innført spesielle regler, men disse blir sjelden overholdt. Det hender jeg ser spor etter sykkel i utmark og hei / fjellområder, men dette ser ikke ut til å være et problem for noen. Det som har vert et problem er hester. Småjenter på store hester som rir på turstiene. Hester sliter mye mer på stiene og så skitner de også ganske bra, spesielt vår og sommer når foret går over fra høy og kraftfôr til grøntfôr. Dette er stort sett løst ved at hestene har fått sine egne stier og traseer som de noen steder selv får vedlikeholde. Kanskje enden på visen med syklende som vil ut i terrenget vil bli egne stier og traseer. "Elsykler har ingenting i utmark å gjøre, all den tid det er motorisert." Dette er vel et definisjonsspørsmål. Jeg er ikke sikker på om elsykkel er definert som motorkjøretøy. Hva folk føler og mener betyr stort sett ingen ting når byråkratene skal skrive lover og regler.

Hvis du skal klassifisere alle elsykler som mopeder så må disse registreres og du må ha sertifikat for å bruke dem. Da må også lovverket som definerer elsykler endres og det er en lang og tung prosess. I utgangspunktet så kan vel alle elsyklene som tilfredsstiller kravene til å bli klassifisert som sykkel kunne ferdes på akkurat samme steder som en vanlig sykkel. Hvis man kan sykle i nasjonalparkene med en vanlig sykkel så kan du også gjøre dette med en elsykkel. Det vil sannsynligvis være en relativt tung prosess å få endret lovverket slik at elsykler utestenges fra visse områder. I dag er vel de fleste elsykler som selges av typen "sykle til jobben" sykler eller slike med bagasjebrett og korg på styret, men det finnes mange alternativer for de som ønsker å ta seg ut fra veien og inn i terrenget. Noen av de letteste og råeste syklene er laget slik at du tar batteriet på ryggen i stedet for at dette skal øke vekten på selve sykkelen. Det finnes både ferdige sykler og byggesett og det er vel bare et tidsspørsmål før også disse gjør sitt inntog på veier og stier. Eksempel: "Sykle til jobben" elsykler (over), og sykler laget for litt mer krevende sykkelturer. (Under)

Hvis en elsykkel skal være lovlig i Norge så skal motorstørrelsen ikke overskride 250 W, motoren skal slutte å virke ved 25 km/t. og det skal være montert en sensor som passer på at motoren ikke virker uten at pedalene går rundt. På noen elsykler kobles pedalsensoren ut og det settes på en"trottel", gasshåndtak, som betjenes med tommelen, tilnærmet samme type som på en snøscooter. Dette er ikke lov i Norge, men hvis det gjøres så defineres sykkelen som en elmoped og skal registreres som dette. I slike tilfeller er det også mulig å trekke ut opp til 500 W, over kortere distanser, fra en sånn motor. Farene ved før høy belastning er varmgang og kortslutning. Disse motorene som brukes på elsykler er børsteløse motorer og disse motorene har en styringselektronik som det er mulig å fikse på, for å få høyere effekt, for folk som har greie på elektronikk. http://www.vegvesen.no/kjoretoy/Eie+og+vedlikeholde/elkjoretoy/El-sykkel

Jeg kjøpte en gang en tynn og lett vadebukse uten sko som kunne brukes i vanlige gummistøvler. Den funket fint helt til det ble frost. Da ble materialet, som den var laget av, stivt og sprakk i mange små biter ved knærne og alle andre stedet der den ble bøyd. Kanskje det stoffet du bruker tåler mer.

Nei, det kan jeg ikke. Jeg mener som deg at det skulle være motsatt, MEN jeg tror at vi her snakker om stenger med to forskjellige aksjonstyper. Langsom- / helaksjon, halvaksjon eller rask- / toppaksjon. En fiskestang med langsom aksjon er forholdsvis myk og vil bøye seg i hele sin lengde, mens en stang med rask aksjon hovedsakelig bøyer seg i tuppen. Du kan lese litt om dette på disse sidene. http://www.altomfiskeutstyr.com/2011/01/fiskestang-til-laksefiske.html http://fiskehistorier.blogspot.no/2009/06/fiskestang.html

Det er bra at snøen er borte slik at vi fjellfanter kan komme oss til fjells og slik at sauen finner mat. 18. juni 1941 stod følgende å lese i Stavanger aftenblad.

Det er ike prisen som avgjør stivheten på fiskestenger, men hvor store sluker de er beregnet på. Du må ha en myk stang for å kaste lette sluker og spinnere og så må du ha en stivere stang for større sluker. Hvilken stang du bør kjøpe kommer helt an på hvordan du tenker og hvilken type fiske du bedriver. "Skal du fiske eller skal du få fisk?" Hvis du er ute for å få fisk så betyr det lite hva du har betalt for utstyret bare det passer til den type fiske du bedriver, men er du ute etter en fiske- og naturopplevelse hvor fangsten ikke teller så kan du bruke så mye penger du synes du har råd til. Det blir på samme måte som å kjøpe bil. Hvis du trenger en praktisk familiebil så kan du kjøpe en Skoda stasjonsvogn, men hvis du kun skal ut å kjøre for å oppleve fart og frihetsfølelse så kan du skaffe deg en Porsche eller noe i den retningen. Hvis du er villig til å bruke 4 tusen på en fiskestang så ville jeg heller f.eks. kjøpt to stenger til halve prisen. Hvis du bruker ca. 2 tusen på en stang + snelle så får du veldig bra utstyr. Da kan du f.eks. kjøpe en 3 - 14 gr og en 7 - 20 gr. eller en slukstang og en fluestang. Det kommer an på hva du skal fiske etter.

Det var godt å høre at det var farbart i fjellet nå. Det har blitt alt for lite "turing" denne vinteren så nå merkes abstinensen godt. Jeg skal en tur innom sykehuset, dag kirurgisk, og resultatet fra dette besøket vil være avgjørende for om det snart blir tur igjen.

Jeg har to slike stenger med forskjellig lengde og jeg er veldig godt fornøyd med disse. Sikkert en generasjon tidligere. Den ene er en BX 240/270 L og den andre er en BX 180/210 L Jeg bruker Haspelsneller, Mitchell avocet 500 med en tynn Fireline på disse stengene og jeg synes det er helt perfekt. Jeg har både sett og hørt om folk som brekker fiskestenger under fiske, men hvordan de får det til vet jeg ikke. Jeg har selv aldri opplevd dette.

Da jeg var med som leder i speideren hadde vi kanokurs for medlemmene. Vi tok kanoer med inn i en svømmehall og der fikk ungene prøve å svømme med klær på og de fikk også prøve seg på velt og tømming av veltet kano samt redning på åpent vann. Det var mange som sa at de kunne svømme, men som fikk seg en overraskelse da de skulle svømme med klær på. Jeg har mange års erfaring med kano, men går aldri på vannet uten vest. Jeg har også deltatt på mange sikkerhetskurs for å få sertifikat for å jobbe i Nordsjøen, og jeg mener å vite hvor lite som skal til før du kan bli nedkjølt eller miste kontrollen hvis du havner i vannet. Jeg bruker en oppblåsbar vest og i tillegg har jeg med en seilervest som jeg sitter på. Denne vesten er også tenkt brukt hvis jeg blåser den oppblåsbare vesten. Disse oppblåsbare vestene mister mye av sin verdi hvis du får deg en tur i vannet. De er liksom bare en engangsvest.

Etter Nordsjørittet kom min sønns sykkel i retur etter at jeg hadde mekket og justert i timevis for å få den klar til rittet. Problemene var at kjedet hoppet av og glapp i motbakker. Jeg syklet denne sykkelen hjem etter målgang og konstaterte da at kjedet, kaset og kranksett nok var utslitt. Det hadde nok vert en fordel om jeg hadde prøvd sykkelen før rittet i stedet for bare å høre på hva min sønn sa var galt. Nå har jeg skiftet både kranksett, kaset og kjede så nå skulle alt være i orden. For å unngå samme opplevelse som min sønn hadde da han leverte sykkelen inn på sykkelbutikken og fikk en regning på ca. 1500,- så sjekket jeg opp delene på nettet før jeg gikk på butikken, men oppdaget faktisk at prisen på butikken var lavere enn den jeg hadde funnet på nettet. På Spinn sykkelshop i Hillevåg får jeg i tillegg 15% rabatt på grunn av medlemskap i TOSK sykkelklubb så jeg var svært fornøyd da jeg gikk hjem. Min sønn leverte inn sykkelen på denne butikken på grunn av at han hadde misstanke om at det var luft i systemet på bakbremsen. Dette burde vel være lett å sjekke for de som hadde utstyr til å fikse hydrauliske skivebremser. Da han hentet sykkelen så hadde den fått nye klosser og nye bremseskiver både fremme og bak. (Den hadde nye klosser bak da den ble levert inn.) Det var ikke det han hadde bedt om. Og da han testet bakbremsen kjentes den akkurat lik ut som da han leverte inn sykkelen. En av ekspeditørene hentet et verktøy og justerte litt under bremsehåndtaket og så var den i orden. Var det rett og slett bare en liten justering som skulle til, og så skiftet de både klosser og skiver? Mitt råd er at man må være veldig nøye med beskrivelsen av hva som skal gjøres når man leverer inn noe til reparasjon, ellers så kan det lett bli ganske mye dyrere enn beregnet.

Det anbefales å bruke renset bensin eller miljøbensin. I mitt vokabular så er renset bensin det samme som Heptan, et stoff som tidligere ble solgt på apoteket. Nå selger apoteket visst bare noe de kaller plasterfjerner, men det ser ut som hoved bestanddelen i dette stoffet er heptan. Finnes det noe annet enn heptan som blir betegnet som renset bensin eller er det samme stoffet? Jeg har aldri brukt bensin på primusen, stort sett på grunn av eksplosjonsfaren. Jeg synes parafin er helt ok, eller helikopterfuel Jet A-1 hvis du får tak i det. Jet fuel brenner veldig rent og soter nesten ingen ting.

Vasking av tøy og kropp på tur er en luksus som jeg sjelden unner meg på tur. Jeg var en gang på en ukestur og gikk i samme klærne hele uken. Skiftet bare sokker. (Det var sikkert derfor at reinsdyrene styrte unna meg.) Jeg brenner ikke underbuksa den siste kvelden sånn som Lars Monsen visst pleier å gjøre, men det hender at jeg skifter undertøy før jeg setter meg på offentlig kommunikasjon. Jeg bruker ikke syntetisk undertøy, det lukter for mye selv for meg. Jeg bruker tynne ulltrøyer hele året. Etter en ukestur så kom jeg en gang ned til Lysebotn og satte meg på terrassen til campingen for å få noe drikkenes med mer næring enn fjellvann. Campingplassen var full av basehoppere som drev og hoppet fra Kjerag. Skal si jeg vakte oppsikt. Jeg fikk til og med tilbud om guiding i fjellet av en type fra New Zealand. Jeg gav han navn, adresse og telefonnummer, men jeg hørte aldri noe fra ham. (Han henger kanskje oppe i Kjeragveggen enda, ikke vet jeg.) Båten fra Lysebotn til Stavanger var full av turister og her ble jeg både "intervjuet" og fotografert. Jeg var visst ganske eksotisk for asiatiske turister som syntes de hadde vert gode som hadde gått helt til Prekestolen. Du nevner mygg. Jeg var en gang på tur oppover i Hallingdal. Vi lå på en hytte og om kvelden satt vi ute og spiste og drakk helt til månen kom opp. Jeg hadde på meg en vanlig tynn bomullsskjorte med opp bretta ermer og etter som temperaturen sank så tok jeg på meg en tykk syntetisk strikkegenser. Neste morgen oppdaget jeg at den venstre underarmen min var helt full av myggstikk opp til skjortekanten. Undersiden av armen lignet mest på et blomkål. Denne armen hadde jeg holdt ganske rolig siden det var høyre arme som ble brukt til å svinge begeret med. Myggen hadde stukket gjennom den tykke genseren uten problem. Med tanke på det jeg hadde i blodet så fikk kanskje myggen også en fin fest.

Jeg har en ganske enkel regel når det gjelder ekstra tøy. Bukse og jakke har jeg bare en av, men resten har jeg to av. Altså et komplett sett klær ekstra pluss mye sokker. Så tar jeg alltid med en lue, votter eller hansker og hvis det er fare for regn så tar jeg med et par "lårings". Hvis jeg beregner å bo på en T-hytte så tar jeg med en lett bukse til å bruke inne.

Ikke kjøpt, men fått. I går hadde jeg fødselsdag og når man har oppnådd en så høy alder som meg, så preges gavebordet stort sett av blomster og dyre flasker. Men en og annen "kjekt å ha" ting var det faktisk også. En av disse "kjekt å ha" tingene var et Exibel solcellepanel til å lade opp mobilen med og som lett kan henges utenpå sekken. Dette er en ting jeg sikkert ikke hadde kommet til å kjøpe selv, og da var det jo ekstra kjekt å få et. I dag ble det testet på mobilen og jeg var faktisk positivt overrasket, og med tanke på hva det koster så må jeg innrømme at jeg ble litt imponert. Det eneste jeg har å utsette på dette panelet er størrelsen hvis det skal tas med på tur. Det finnes modeller som kan brettes sammen og som passer bedre i sekken, men for meg som nesten ikke bruker mobil på tur så vil det nok bli mer brukt andre steder.

Like sikkert som at snøen smelter og at det regner i fellesferien så avvikles også Nordsjørittet i begynnelsen av juni. Vanligvis 91 km med motvind og regn, men i dag var det førsteklasses forhold med lettskyet / sol og en svak bris fra sør sørvest. http://www.nordsjorittet.no/ Jeg syklet dette rittet for to år siden, og hvorfor jeg ikke var med i fjor og i år vil jeg nok kunne finne mange gode forklaringer på, men det betyr ingen ting for andre enn meg selv. I år var det min eldste sønn som skulle til pers. Han har begynt å jobbe som et eller annet innen IKT på Godalen videregående skole og der ble han dratt med av en del sykkelglade kolleger. Jeg har vert sånn passe nervøs på hans vegne og har derfor tatt ham med på et par turer og syklet de mest krevende partiene av løypa. Første turen gikk fra Eigersund til Ogna lang en gammel grusvei, og da vi kom til Ogna camping så tror jeg det var noe jeg hadde spist som ikke var helt bra, for en del av mageinnholdet kom opp igjen, og stedet hvor vi skulle bli hentet av kona ble endret en smule. (Dårlig mat eller total mangel på trening? Kanskje dette er en av årsakene til at jeg ikke syklet i år.) Hvorfor jeg var bekymret for sønnen vet jeg ikke, kanskje bare et urgammelt beskyttelses instinkt, et instinkt jeg merket første gang da min sønn var nyfødt, tatt med keisersnitt, midt på natten, tre måneder før tiden. En liten frosk i en plastkasse under en varmelampe som lå og hev etter pusten som en fisk på land og ingen kunne da si noe sikkert om hva resultatet ville bli. Men en gang må jo ungene få fly ut av redet og til Eigersund bar det tidlig i dag morges. Jeg har mekket og pusset på sykkelen hans og forsøkt etter beste evne å fikse det han har klaget over, men det viktigste hadde jeg glemt. Jeg hadde ikke prøvd sykkelen selv. I første motbakkene begynte problemene. Kjedet hoppet av, og ved første "pitstopp" som var Vahhaug (Varau) var ikke dette problemet blitt mindre. Andre "pitstopp" var Bryne, før den beryktede Tinghaugbakken. Fremdeles like ille, men det gikk bedre hvis han ikke giret i motbakkene, men la inn et passe lett gir like før. Nå kunne han også opplyse at det var begynt å gjøre vont i beina og videre oppover i kroppen og armene, og da forsto jeg at alt tilsynelatende var som det skulle være med gutten, men mistanken om hva som var galt med sykkelen begynte også å ta form. Jeg hadde sendt med ham en lite sadelveske med ekstra slange i tilfelle punktering, verktøy til å skifte slange med, to ekstra kjedelåser pluss verktøy til å reparere røket kjede, men som sagt, jeg hadde ikke testet sykkelen selv. Han kom i mål i et stykke, på litt dårligere tid enn han hadde håpet, og hadde ingen interesse av å sykle de siste 20 km hjem. Da benyttet jeg anledningen, skiftet til passende antrekk og mens han og moren gikk for å få seg noe mat så tok jeg fatt på hjemturen med sykkel. Sjarmøretappen, og heldig vis møtte jeg folk jeg kjente som helt sikkert trodde at jeg, en mann på 60 år, hadde syklet Nordsjørittet og i tillegg var så sprek at jeg syklet nesten 20 km ekstra for å komme hjem. Men poenget var at mistanken min om hva som var galt med sykkelen ble bekreftet i første motbakken. UTSLITT DRIVVERK. I stedet for timer med justering og pussing så skulle selvfølgelig sykkelen fått ny kjede, ny kassett og nytt kranksett. Dette får bli neste ukes prosjekt. Ja ja, men neste år skal sykkelen være i orden, og jeg har forbannet meg på at da skal også jeg være med. Vel er gutten 21 år, men at han sykler fra far sin skal vi ikke ha noe av.

Det første du bør gjøre er å ta deg en tur innom en butikk, eller helst flere. Her prøver du sko og finner ut hvilke sko som passer din fot. Da vil du sannsynligvis ende opp med noen få sko som du synes passer best og så kan du begynne å vurdere disse opp mot hverandre. Det viktigste er passformen. Jeg har flere par sko og spesielt et par fra Salomon som jeg brukte på en ukestur med tung sekk. En fryktelig opplevelse. Etter denne turen prøvde jeg både å selge og gi bort disse skoene, men de er her fremdeles og brukes kun på lette dagsturer. Så har jeg et par Alfa Hjerkin Pro. De er store og tunge og brukes helst høst, vinter og vår når det er kaldt og jeg kan regne med å gå en del på snø. Favorittparet er et par Lundhags syncro. De er veldig gode, men dyre. Passer perfekt til min fot. Men dette er ikke de rette skoene til å gå og vasse i gammel råtten snø om våren eller frosset mark om høsten. De blir lett kalde og mine har ikke plass til et ekstra par tykke sokker.

Var en tur innom finn.no og sjekket ut telt. Her er det ofte mange gode tilbud og nå på sommeren er det sikkert høysesong der også. Har plukket ut noen kandidater. De 3 - 4 øverste er kanskje de beste kandidatene, uten at jeg har studert dem så veldig nøye. Her er det sikkert også mulig å prute litt på prisen. http://m.finn.no/bap/webstore/ad.html?finnkode=77242963 http://m.finn.no/bap/webstore/ad.html?finnkode=48991606 http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=77165332 http://m.finn.no/bap/webstore/ad.html?finnkode=49203983 http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=77241140 http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=77238166 http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=77236293 http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=77224621 http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=77189707 http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=77236702

På 1970 tallet da Sørnorge ble "velsignet" med sur nedbør fra industriområdene i England og Tyskland, klarte ikke ørreten å tilpasse seg de sure vannene som ble resultatet. Den døde ut i alle vann og vassdrag som ikke grenset til jordbruksland. Hellet den gang var at dette også var tiden for de store vannkraftutbyggingene i fjellområdene våre og utbyggerne hadde en klausul i konsesjonene sine. Hvis fisken ble berørt eller forsvant så skulle utbygger sette ut ny fisk. Fisken forsvant, men hovedårsaken var ikke kraftutbygging, men sur nedbør. Likevel måtte kraftutbyggerne sette ut ny fisk. Det ble da satt ut kanadisk bekkerøye og noe de kalte miljøørret. Dette var en ørrettype som taklet sure vann bedre enn den som hadde vert der før. I dag er situasjonen en helt annen både hva surhetsgrad og fisk angår. Da jeg var liten ferierte vi noen ganger inne på Finnøy i Ryfylke. Der var det den gang, i motsetning til nå, nesten ubegrensede mengder fisk i fjorden, men jeg savnet ørretfisket. Det var et lite vann der som tidligere hadde vert brukt som vannforsyning for gårdene som lå rundt, men nå ble det bare brukt som fiskevann. Den eneste bekken som rant fra dette vannet var stengt med en demning og da hadde ikke ørreten noen bekk å gyte i. Det fikset den greit ved at det ble gyting på grunna langs kanten av vannet. En sommer da vannstanden var ekstra lav kunne vi finne rogn som lå og tørket i sanden og under steinene der det tidligere hadde vert vann. Det er nok riktig som det ble hevdet i filmen Jurassic park, at hvis formering tilsynelatende er umulig så finner naturen en vei like vel.

En gang fanget folk reinsdyr langs iskanten helt sør i Frankrike. For over 10 000 år siden så bodde det mennesker i den engelske kanal og ute på Ekofisk feltet der det i dag står store oljeplattformer. (Dagens vanndyp Ekofisk ca. 70 meter) Da var Norge dekket av kilometertykk is. Etter hvert som isen smeltet og trakk seg nordover så ble disse områdene våtere og våtere og til slutt måtte de som bodde her flytte. De vandret da inn mot Danmark og nordover til Norge. I Norge har disse menneskene jaktet rein og elg og bygget slike fangstinstallasjoner i over 8000 år. Noen av disse fangstgropene som fremdeles finnes kan nok være bort i mot så gamle, litt avhengig av hvor høyt og hvor langt nord de befinner seg. Isen smeltet ikke samtidig over hele landet, men trakk seg gradvis lenger og lenger nord og høyere og høyere opp til fjells helt til vi endte opp som i dag. Det er funnet et isbjørnskillet på Finnøy i Ryfylke og det er verken langt nord eller høyt til fjells.

Hvis du styrer unna de kjente merkene så kan du spare mange "lapper" og til ditt bruk så er det ikke sikkert at du vil merke så stor forskjell. Den største forskjellen er antagelig vekta. Jeg kjøpte en gang et telt fra Ellos. Det har vert brukt både sommer og vinter i mange, mange år. Så en sommer da familien var på bilferie i Sverige og Danmark, og hvor all overnatting var beregnet å skulle foregå i hytte eller på hotell, så stod vi en dag uten verken hotell eller annet tak over hodet. Småsur kone og to små barn er ikke det enkleste i en slik situasjon. Jysk ble løsningen. De hadde det vi trengte. Telt og liggeunderlag. Vi hadde heldig vis tatt med soveposer. Kona aksepterte situasjonen og barna var kjempehappy. Nå flere år senere har dette teltet vert brukt mye og lånt ut til barn og deres venner som nå er kommet i en alder hvor de helst drar på ferie uten foreldre. Her er noen eksempler: http://jysk.no/hage/telt?gclid=CLyQ34fnl80CFWJ5cgodOqIItQ&gclsrc=aw.ds http://www.clasohlson.com/no/b/Fritid/Friluftsliv-og-camping/Telt?gclid=CJX9mNvnl80CFegMcwoddfkB5Q http://www.jula.no/catalog/fritid/friluftsliv/telt-og-camping/telt-og-tilbehor/?gclid=CNahy_fnl80CFeFJcgodzkkBKA http://www.biltema.no/no/Fritid/Friluftsliv/Bo-og-sove/Telt/ http://www.magasinet.no/friluftsutstyr/telt-lavvo-gapahuk/telt-telt-tilbehoer

Vi har ikke så mye skog, og heller ikke skogstjern her vest hos oss, og da er det en ting jeg kom til å tenke på. Hvordan er det med PH i disse vannene? Barskog produserer lav PH og myrene i skogen er ofte ganske sure, men hva med vannet?