REs

The general rules for camping with tent in the low lands in Norway is that you can stay on the same place for 48 hours. You cannot stay with tent on cultivated farm land or in fenced areas used as grazing land without owners permission. In the mountains and in areas without houses or farms you can stay more than 48 hours. In populated areas the tent shall be at least 150 meters from the nearest house or cabin. When you leave, remove all traces and, if possible, leave the campground so it does not show that you've been there. (There is a new law regarding use of open fire.) If you put up a tent near to a T-cabin I think you must follow the same 150 meter rule. If you put up your tent closer than 150 meters and want to use some of the facilities on the cabin, you must sign in and pay the same price as if you stay in the cabin. There is also a price for day visit if you do more than just enter the cabin for å quick look. (I think the best thing to do is to contact Turistforeningen and ask.) Some of the T-cabins owned by Den Norske Turistforening are locked and to visit these cabins you must buy a key from Den Norske Turistforening. https://english.dnt.no/about-the-cabins/ The cabins owned by Stavanger Turistforening are open all year. there is a map showing the cabins owned by Stavanger Turistforening. This map is available on the STF web sites. https://www.stf.no/ https://www.stf.no/sommerruter/ http://introengelsk.cappelendamm.no/c35055/artikkel/vis.html?tid=35347 P.s. As a member of Stavanger Turistforening you can fish free in lakes, rivers and creeks along their T-marked tracks. Not in rivers containing anadromous salmonids, salmon and sea trout.

Nå er vel vi som har levd noen år blitt innprentet fra barndommen av at sko skulle pusses og tas vare på. Jeg husker til og med at min lærerinne fra 1. eller 2. klasse sjekket hvem som hadde pussede sko på skolen. Litt flaut for de som ikke hadde. (Hva skulle nå det være godt for, og hvor i pedagogikken heter det at det er greit å påpeke forskjeller blant elevene?) Så kom vi i militæret og fikk bittert erfare hva som skjer hvis ikke skoene er blankpusset. Fremdeles kjenner jeg en liten angst langt inne et sted hvis ikke skoene er rene og helst blankpusset, spesielt sko som er laget av et materiale som kan pusses. (Og det har jeg faktisk ganske mange av etter hvert. Ca 15 par uten å regne med fjellsko og skisko )

Norsk akevitt er vel en av de få drammer som passer til alt og til alle anledninger, men øl er heldig vis en drikk som opplever en renessanse i selskapslivet og på bordet. Vin har i mange år vert en drikk som alle skulle like og ha en mening om. Min mening er at vinkulturen her hos oss bare bidrar til en masse snobberi. Jeg liker rødviner fra Rioja og Navarra i Nordspania, men tar også gjerne vanlig "Norsk Rødvin" som vanligvis er en banker hvis jeg får besøk av en "vinkjenner" eller to. Slike folk kjøper aldri denne vinen, mest på grunn av dens dårlige rykte, og når de får den fra en karaffel så blir det smakt og synset og resultatet er som oftest positivt. http://godtdrikke.net/norsk-rodvin-er-snart-historie/ Men I dag finnes det så mange spennende øltyper at det vil være rart om ikke alle finner et øl de liker. Og som drikk til mat er også øl en fantastisk drikk. Til de som ikke enda har oppdaget ølets fantastiske verden så vil jeg anbefale å prøve Bayerøl til juleribba, eller å sjekke opp noen av de mange matoppskriftene hvor øl inngår som en av ingrediensene. https://www.tanum.no/_hobby-og-fritid/mat-og-drikke/øl-med-kniv-&-gaffel-sigrid-strætkvern-9788280712028 Til og med vår kjære Alf Prøysen har skrevet en sang til ølet. Ølvise Tekst: Alf Prøysen Så hilser vi atter vår trofaste venn, som kjøler vår brennende hånd. Vi hyllet og svek deg igjen og igjen på jakt etter sannhet og ånd. Men du hadde tid til å vente og se, vi kom nok tilbake engang, da skuffet av verden vi skyllet deg ned, og etterpå satt vi og sang: Øl er i alle fall øl. Øl er i alle fall, alle fall øl. Så hever vi hodet og starter igjen: Øl er i alle, øl er i alle, øl er i alle fall øl. Du står på vårt bord når vi samles til fest blant flasker av klasse og rang. Vi tømmer deg stille foruten en gest. De andre blir tømt under sang. Men sangen til drammen er intet mot den som du får når hverdagen gryr. Og vi sitter utkledd blant kvinne og venn. Da får du vårt ah som betyr: Øl... osv. O venner, hva teller den luftige rus når himlen er uten en sky, mot det å få lute seg over ditt krus og få kraft til sin hverdag påny. Og aldri skal verden hva enn der er hendt gi opp på sin famlende ferd så lenge vi eier et fast argument like for leg som for lærd: Øl... osv.

Vanlige "Steristrips" kan i mange tilfeller være nok til å lukke et kutt, men i nøden så kan også annen tape gjøre nytten. I tilfeller der @KiB vil sy så antar jeg at stopping av blødning må være det primære. Farene med å lukke et større sår, enten ved å tape eller å sy, er at du kan få infeksjon i såret. Da kan det dannes en abscess som kan være vanskelig å få drenert eller rengjort. Jeg fikk en sånn abscess etter en operasjon i magen og legen antok at årsaken var så enkel som at det var kommet vanlige hudbakterier i såret, altså bakterier som vi omgir oss med til daglig. Disse er vanligvis ufarlige å få i seg gjennom munn og nese, men hvis de kommer inn i et sår som blir lukket så kan de lage en del trøbbel. Slike infeksjoner kan vanligvis behandles med antibiotika, men ute i villmarken så kan det nok være fare for en del mer aggressive bakterier som både jobber veldig fort og som kan være litt vanskelige å få has på. Noen av de skumleste er vel stivkrampebakterier (Clostridium tetani) som finnes i mage og tarm på de fleste mennesker og dyr og som blant annet forekommer i store mengder der det er hester og hestemøkk. Men heldig vis finnes det effektiv vaksine mot denne bakterien. Et gammelt kjent middel mot infeksjoner er f.eks. å dekke såret med honning. Ingen bakterier kan leve i honning, men i dag er ikke dette middelet så vanlig å bruke. En annen gammel metode er å la fluer legge egg i såret. Fluelarver eller maggot spiser da det betente og døde vevet og bidrar til at bakteriene ikke får overtaket. Dette ble blant annet registrert i forbindelse med krig f.eks. etter Napoleons herjinger i Europa. Noen av de skadene som ikke ble behandlet av feltskjæren med en gang, men måtte vente på koldbrann og amputasjon, opplevde at det kom maggot i såret, og de som opplevde dette hadde en langt større sjanse til å beholde armer og ben som ellers ville ha blitt amputert. Men jeg tror nok at en skvett rødsprit i og rundt såret vil være mer effektivt.

Jeg har ikke dette problemet, men hva med å forsøke denne? http://www.vita.no/merker/scholl?esv_medium=SEA_Search&esv_source=Google&esv_campaign=SØK-Brands-Classic-High&gclid=CMrKv4CQ780CFeTUcgod0VMHGw Har sett en del reklame for den på tv.

På min siste tur hadde jeg med en svinefillet som var surret inn i bacon. Vi skulle bo på en T-hytte og det gjorde matlagingen litt enklere. Den var vakuumpakket og holdt seg godt de tre dagene det tok før den ble spist. Så hadde jeg skåret diverse grønnsaker og noen sjalottløk i strimler og kokt noen nypoteter med skall på. Grønnsaker og poteter ble også vakuumpakket i hver sin pakke. Svinefileten ble brunet i en stekepanne og så satte jeg inn et lite steketermometer som er beregnet på biff og som kun har temperaturskala for "rere, med, well. I mangel av stekeovn så fant jeg en stålrist som brukes til å sette varme gryter på og den passet akkurat i en gryte. Så ble svinefileten lagt på rista i gryta, på med lokk, og så ble hele stasen satt på ovnen i stua hvor det var god fyr. Så fikk grønnsakene seg en omgang i stekepanna mens potetene ble varmet i vann mens de fremdeles lå i vakuumpakken. En pose Knorr wine sauce ble varmet i en liten gryte og da var alt ferdig. Kjøttet var akkurat litt rosa i midten og det ble et kongemåltid.

Det er flere steder på nettet hvor slike ting selges. F.eks. http://www.theapprenticedoctor.com/suture-kit/ http://www.gymo.no/de/kirurgiske-instrumenter-og--engangsutstyr/sutur/suture-kit-1-steril http://www.ebay.com/bhp/suture-kit Men jeg tviler på at du får kjøpt lokalbedøvelse så du må nok leke Rambo hvis du skal sy selv.

Jeg er glad i både whisky og Cognac, men på siste turen hadde jeg med rom, en skvett Ron Zacapa, Sistema solera 23. Den er faktisk bedre enn mange av de mest populære typer av Cognac som selges her hos oss.

Send en mail til [email protected] så skal jeg sende deg et eksemplar.

Nå har jeg laget en liten illustrasjon om hvordan du binder opp et tau, en bardun eller hva det nå måtte være som du trenger å få litt system på. Denne kan også brukes på tykke tau. Kveil opp bardunen rundt hånda eller fingrene. Surr tampen av bardunen rundt den oppkveilte bardunen. Lag en løkke på den løse tampen og stikk den gjennom hullet i toppen av bardunkveilen. Vipp løkka tilbake over toppen av kveilen. Stram løkka med den løse tampen og du har en kveil med bardunsnor som ikke blir en gordisk knute når du skal åpne den. Når den skal åpnes så trekkes bare den stramme løkka ut og vippes tilbake over toppen av kveilen.

Gå inn på denne tråden så finner du noen tips både fra meg og andre. Et av stikkordene er "Hankøknuten" og bardunknute. Hankøknuten brukes for å binde opp barduner eller annet tauverk med og bardunknuten brukes til å stramme og slakke bardunene med. Med bardunknuten så trenger du ikke de plastbitene eller aluminiumsbitene som bardunen er utstyrt med fra produsenten Jeg kan lage en bildeserie om hvordan du lager en "Hankøknute", men da må jeg finne frem litt tau og et fotoapparat først.

Et lite tips hvis du pakker i ryggsekk. Putt en søppelsekk ned i ryggsekken og pakk i den. Når du er ferdig pakket så tar du øverste del av sekken og vrir den rundt til den ser ut som en pølse eller et tykt tau. Så stikker du denne vridde enden ned mellom ryggsekkstoffet og plastsekken og du har en vanntett ryggsekk som flyter. Ingen ryggsekker er vanntette hvis du velter og de havner i vannet. Surr fast all bagasje i kanoen. Jeg var med på en kanovelt i en elv en gang. Alt unntatt søppelsekken var surret fast og ble med til land, men alt søppelet som ikke kunne brenne og som var i søppelsekken ble liggende igjen på bunnen av elva. Selve sekken fløt i elven og ble hentet opp senere.. En annen liten ting er øsekar. Det blir ofte til at det ligger litt vann i bunnen av kanoen, spesielt når den padles av uerfarne kanopadlere. Grunnen er at en uerfaren padler ofte skifter padleåren fra side til side for å holde rett kurs og når du svinger åra over til den andre siden så drypper det alltid litt vann inn i kanoen. Erfarne padlere slipper å skifte åra fra side til side og unngår da også en del vann i kanoen. En regnbyge fører også til at det blir vann i kanoen og regn må du alltid regne med. Med et øsekar tar du ut det meste av vannet, men den siste skvetten som ligger og skvalper rundt i bunnen tar du enklest med en svamp. Stikk innom en byggevarebutikk som selger murerverktøy eller flisleggingsverktøy. De har noen store svamper som funker perfekt i kanoen. Jeg har to kanoer og det ligger alltid en svamp i hver.

Dette har jeg tydelig vis svart på en gang før, men her kommer litt mer. Det sotet, eller tjærebelegget som du får på kjelene dine er nok det same som dannes i pipa på hus når huseier fyrer i ovnen med for lite trekk. I gamle dager var det vanlig å redusere trekken på ovnen til et minimum for at veden skulle vare lenger, men det som da skjedde var at det ble en ufullstendig forbrenning av gassene i veden og det la seg et tjærebelegg inne i pipa som hadde en lei tendens til å ta fyr hvis det ble fyrt litt kraftig i ovnen. (Pipebrann.) http://pipeeksperten.no/pipebrann/ Når det legger seg et sånn tjærebelegg (beksot) på kjelene dine så er det enten fordi veden ikke er tørr nok eller at du har en dårlig forbrenning. Dette skjer når det er for dårlig trekk, lufttilgang, i brennkammeret på ovnen. Det kan også tenkes at kjelen står for nært veden slik at du ikke har en god forbrenning før flammene evt. kommer over kjelen. Prøv å gi ovnen mer trekk og gjerne også flytt kjelen litt høyere opp. Kjelesotet kan du fjerne medf.eks. heptan / plasterfjerner som du får kjøpt på apoteket eller du kan forsøke med White spirit. Det som blir igjen kan du fjerne med "Svint", stålull med såpe. Hvis du har kjeler av rustfritt stål så kan du sette dem i varmt vann med en god slump maskinvaskepulver. Det pleier å gjøre susen, men ikke gjør dette med kjeler av aluminium. Oppløsningen er sterkt alkalisk (lut) og tærer på aluminiumen. I gamle dager, og spesielt i seilskutetiden så ble tjære brukt til å impregnere båter, fiskegarn og tauverk med, og var en kostbar og ettertraktet vare. Tjæren ble laget ved at man brente furu (tyri) i en "Tjæremile". Veden ble brent på en slik måte at det ikke kom nok oksygen inn til forbrenningen, men temperaturen skulle være så høy at tjæren kokte ut av trevirket. http://www.wikiwand.com/no/Tjæremile http://www.bakkeslett.no/tjeremile/TjereStartSide.htm En sommer var jeg med Norsk Sjøfartsmuseum og grov ut et skipsvrak på Skarvøy, Sandøyhamn, utenfor Farsund og i det vraket fant vi to tønner med tjære. Den ene var ødelagt og tjæren griset til både dykkerutstyr og andre ting den kom i kontakt med, men den andre tønna var hel og ble tatt opp. Jeg har enda en liten flaske med tjære fra denne utgravningen.

Ja ja, nettopp hjemme fra tre dagers tur i Lyseheiene. En tur som inneholdt det meste av det som er kjekt når man er på tur. Selvfølgelig hadde jeg glemt både telefon og kamera hjemme, så det ble dessverre ingen bilder bortsett fra de som er inne i hodet mitt. Det startet med biltur til Lysebotn, så ble det "taxi", dvs. en kar fra baseklubben (de som driver basehopping fra toppen av Kjerag) kjørte oss opp til demningen på sørsiden av Nilsebuvatnet. Så ble det spasertur med innlagte fiskepauser inn til Turistforeningens hytte Stakken. Været var vekslende regn og opphold. Det regnet akkurat lenge nok til at buksen min ble helt våt og så var det opphold til den nesten var tørr og så regnet det igjen. Sånn fortsatte det til vi var fremme ved hytta. Neste dag ble det tur fra Stakken til Nilsebu. været var perfekt for fjelltur, passe varmt og passe mye sol. Naboen, turkameraten min, hadde ikke vert her før så han satte stor pris på turen. På Nilsebu laget vi god middag, baconsurret svinefillet med rødvinsaus og sotterte grønnsaker, og drakk opp resten av Cognacen. I dag ble det å "spasere" ca. fire timer tilbake langs sørsiden av Nilserbuvatnet, ned Klegjadalen og frem til veien hvor vi hadde parkert to sykler på veien opp. Deretter ble det en time med nedoversykling før vi var tilbake i Lysebotn. Det gikk en hurtigbåt fra Lysebotn akkurat da vi var klare til å dra, men vi vurderte køen og fant ut at uten plassbestilling så var det nok liten mulighet for å få plass, og da jeg nevnte rømmegrøt og spekemat på Byrkjedalstunet så var saken klar. Vi kjørte veien fra Lysebotn, over til Sirdalen og hjem til Stavanger, og selvfølgelig glemte vi ikke å stoppe på Byrkjedalstunet. "Og alle var enige om at det hadde vert en fin tur."

Kanskje jeg setter tingene litt på spissen, men det er ofte når ting settes på spissen at de står best. Mine utsagn må nok oppfattes litt som statistikk, og da finnes det selvfølgelig unntak i begge ender. Men at norske skobutikker er en katastrofe er det nok ingen tvil om. Her er det langt mellom merker som f.eks. Giorgio Brutini, Mezlan, Steve Madden, Belvedere og Stacy Adams, bare for å nevne noen av de ca. 50 forskjellige merkene du kan finne på tilgjengelige nettbutikker. De som f.eks. har vert inne i en italiensk skobutikk vil nok være enig med meg i det. Jeg har ikke noe negativt å si om Ecco, det brukerne av disse skoene jeg har merket meg gjennom mange år, men det kan like gjerne være f. eks. et par sko fra Topman som brukes på samme måte. Men i dag er det faktisk mer og mer vanlig at folk bruker sko som ser ut som joggesko til de fleste anledninger. Jeg mener ikke at det er kaksete å bruke skalljakke i byen, dette er et fenomen som kom inn i "min by" når oljeindustrien gjorde sitt inntog. Folk fikk økonomi til å velge på øverste hylle og det gjorde de også i de fleste tilfeller. en fritidsjakke til under tusenlappen kan ofte være et helt greit og funksjonelt plagg, men trenger ikke betale 4- 5000 for å holde vestlandsværet ute. Men folk velger selv hva de vil bruke pengene sine til og hva de vil kle seg i. Og godt er jo det, selv om det i visse kretser betyr en del hvilket merke som står på klærne man går i.

I noen tilfeller kan det være naturlig å dele gruppen i to. Noen er veldig spreke og synes det går for sakte, og da kan en turleder gå med dem og så går turleder nr. to med resten. I slike tilfeller er det lurt å ha noen steder, med ikke for langt mellomrom, hvor alle samles. Hvis en av deltagerne skulle skade seg og trenger hjelp for å komme seg hjem så binder denne opp en turleder. Da må det være mulig å samle resten slik at den eller de turlederne som er igjen kan ta resten av følge frem til bestemmelsesstedet. Jeg har opplevd deltagere som ikke har maktet å følge tempoet og i slike tilfeller har jeg flere ganger blitt gående med en ekstra sekk. Dette er ikke særlig gunstig og i slike tilfeller er det greit at alle er samlet slik at innholdet i denne sekken kan deles på flere. Jeg har også opplevd deltagere som har gått så sakte at en 3 - 4 timers tur har tatt opp til 9 timer. Da blir en av turlederne automatisk gående sammen med denne noe som krever både tålmodighet og evne til å bevare humøret. En gang hadde vi en deltager som gikk og klaget nesten hele turen som varte i tre dager, et stykke inn i tredje dagen ba jeg den andre turlederen ta over denne personen. Han var lærer og hadde litt bedre erfaring i å takle folk som fikk vondt i viljen. Slike folk kalles ofte "brønnpissere" siden de går og forsurer/ forpester miljøet i gruppa. Slike folk er det ikke alltid så lett å ha med å gjøre for oss som ikke er pedagoger eller psykologer.

Vel, jeg kjenner typen, men vil ikke akkurat si at jeg kjenner meg igjen. Jeg liker å handle nye ting, men da først etter å ha brukt timer og dager på nettet og i brosjyrer før jeg bestemmer meg. Jeg er den typen som har vanskelig for å kvitte meg med utslitte ting. Ting som funker blir jeg glad i og da blir de ofte brukt til det bare er fillene igjen. Men jeg har også hatt perioder hvor ting har vert kjøpt litt på impuls og jeg har faktisk noen ting liggende som aldri har vert brukt, men de tingene er heldig vis ikke så mange og heller ikke så dyre. Jeg går ikke i byen med dyr skalljakke, bukse med mange store lommer på utsiden eller sekk med Fjellreven på. Jeg bruker klær og sko der de hører hjemme. Den typiske norske mann har et par svarte Ecco sko og de brukes både på jobben, i byen, og er det fest så får de en omgang med skokrem og skeineklut og så passer de til dressen. Jeg er kanskje litt utypisk, men jeg har faktisk mer enn ti par sko som alle er i bruk. Noen til dress, forskjellige sko til forskjellige dresser, og noen til hverdags. Forskjellige sko til forskjellig vær eller kanskje litt avhengig av hvor jeg skal. Og så har jeg tursko, både fjellsko, høye og lave, og lette tursko av "joggeskotypen". Og selvfølgelig sykkelsko og sykkelklær. Å gå inn i en norsk skobutikk for å se på utvalget av herresko er rett og slett tragisk, men det er vår egen feil siden flertallet bare har et par sko.

Hvis malingen sitter på og ikke viser tegn til å slippe så ville jeg bare brukt sandpapir og pusset den jevn og matt og så gitt den et nytt strøk med f.eks. blank båtmaling. http://www.jotun.com/no/no/b2c/products/boats/topcoats/index.aspx?gclid=CL_btvaB1s0CFYTacgodqOsIKg https://www.jula.no/catalog/fritid/bat-og-maritime-produkter/batmaling/?gclid=COSXlZuC1s0CFWKzcgodK1oJrw Hvis den gamle malingen slipper i store flak eller flasser av så må alt av løs maling fjernes, så må ujevnhetene pusses så jevne som mulig før kanoen grunnes med en grunning beregnet på båt. Så til slutt påføres den et toppstrøk med dertil egnet båtmaling eller lakk. Hvis det er en glassfiberkano så finnes det egne en- og to komponent malinger som er beregnet på glassfiber. Jeg mener å huske at det heter gelcoat. http://www.centerplast.no/polyesterprodukter?utm_campaign=Polyesterprodukter&utm_source=google&utm_medium=ppc&utm_term=gelcoat&utm_content=1692984x736385235360845135 http://www.biltema.no/no/Bat/Kjemikalier/Polyester-og-Epoksy/Gelcoat-2000017193/ Hvis du har en Hasle kano som er laget i myk plast, samme type som pioner båtene, så vil jeg tro at du må gjøre den helt ren og så må den males eller lakkeres med lakk som er tilsatt mykner slik at den ikke sprekker. Dette vet de mest om der de driver med lakkering av biler eller båter.

Hvis man er med på en arrangert tur f.eks. med Turistforeningen så kan man ikke bare velge å forlate gruppen man tilhører. Hvis dette skjer så må vedkommende klart gi beskjed om at han eller hun nå ikke lenger ønsker å være med og at vedkommende selv tar ansvaret for seg selv på resten av turen. Hvis da noe skulle skje så kan ikke turarrangøren holdes ansvarlig. I et slikt tilfelle så ville jeg bedt vedkommende om å skrive under på at han eller hun forlater turen og selv tar ansvar for resten av turen og hjemreisen. Jeg er redd for at hvis det ble en rettssak etterpå med et eventuelt erstatningskrav så ville det kun være en bevitnet erklæring som ville holde. Jeg har vert turleder i Turistforeningen i ca. 15 år og jeg kan ikke tenke meg en slik situasjon. Personer som er så sikre på seg selv blir ikke med på slike turer. Men jeg har opplevd en person som ikke ville gå i følge med oss andre. Hun ville helst gå alene. Hun ønsket bare å være med på transporten til og fra turområdet og overnattingene. Dette tillot jeg at hun gjorde bare hun holdt seg så nære oss andre at vi kunne se henne hele tiden. Hvis ikke dette ble overholdt så var beskjeden at en av turlederne ville følge henne tilbake til nærmeste avreisepunkt for å bli sendt hjem. Nivået på turene blir alltid informert i forkant. Tidligere så var turene våre merket med et visst antall "støvler" for å informere om vanskelighetsgraden, men nå er dette fjernet siden dette stort sett bare ble forstått av folk med erfaring fra lignende turer. Nå beskrives vanskelighetsgraden og og ofte tar også turleder kontakt med deltagerne på forhånd i tilfelle noe skulle være uklart.

Finn.no er en fin plass til å gjøre et bra kjøp på telt, men du bør også sjekke ut magasinet.no. http://www.magasinet.no/friluftsutstyr/telt-lavvo-gapahuk/telt-telt-tilbehoer Et rimelig og bra telt fra magasinet er Dovrefjell Heia, 3-manns tunneltelt, men det ser dessverre ut som at det er utsolgt. Selv liker jeg best tunneltelt med så god plass i forteltet at du slipper å krabbe over ryggsekker og bagasje når du skal inn og ut. Et rimelig alternativ her er Basecamp Femunden 3. http://m.finn.no/bap/webstore/ad.html?finnkode=48991606 Et par alternativer til fra finn.no http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=77647612 http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=77236293 http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=67290773 Eller så kan du prøve ebay.com Jeg kjøpte mitt Hilleberg Akto på ebay fra en privatperson i UK. Det var nesten ikke brukt og kostet meg kr. 1700,- levert på døren hjemme. Nypris på dette teltet er vel ca. 5000,- Det kan være en del å spare på å bruke litt tid på nettet.

I stedet for å overnatte på Håheller som er ei lita og trang hytte så ville jeg valgt å overnatte på Øyuvsbu. Den ligger 10 - 20 minutter fra veien og har en helt annen standard. Du kommer til Øyuvsbu litt før du kommer til demningen ved Roskrepfjorden. http://www.ut.no/hytte/3.2090/ Det kan tenkes at det er litt flere folk på Øyuvsbu enn på Håheller, men så har den også mer plass. Jeg og noen venner passerte Håhellerhytta en gang på vei til Øyuvsbu, og sjekket ut mulighetene for å ligge under Håhelleren hvis det ikke var plass på hytta. Dette kan du bare glemme. Å ligge under Håhelleren vil være som å ligge på gulvet i et sauefjøs. I Lysebotn er det flere overnattingsmuligheter, Turistforeningen, Lysefjorden camping og Hauane Bed & Breakfast. Jeg ser at du har bukket på Hauane og dette er uten tvil det beste stedet i Lysebotn. Kjempe hyggelig vertskap. Det går både hurtigbåt og ferge fra lysebotn. Fergen går til Lauvik men med hurtigbåten kan du komme helt til Stavanger. Du bør bestille plass hvis du har bil. http://www.visitlysefjorden.no/reiseinformasjon/kollektivt/ferjetilbod_på_lysefjorden https://www.kolumbus.no/globalassets/ruter/baatruter/stavanger-lysebotn-kombibat.pdf Hvis du vil til Prekestolen etter Lysebotn så tar du båten til Forsand og kjører over broen og videre til Prekestolen fjellstue. Jeg kan anbefale en overnatting på Prekestolen fjellstue. https://www.preikestolenfjellstue.no/ (Men her er det også hotellpriser på mat og rom.) Ellers så kan du overnatte på Preikestolhytta vandrerhjem. Dette er den gamle preikestolhytta. Her er det turistforeningstandard og turistforeningpriser. http://hihostels.no/vandrerhjem/preikestolen-vandrerhjem/ https://www.preikestolenfjellstue.no/preikestolhytta/ Nå blir det sikkert mange råd og lett å gå seg vill i dager og avgangstider, men hvis du gjør følgende: Dag 1: Kjør fra Kr.sand til Øyuvsbu Dag 2: kjør fra Øyuvsbu til Øygardstølen "Ørneredet" og gå til Kjerag. Kjør til Lysebotn for overnatting. https://nytnaturen.no/2014/08/kjerag-kjeragbolten/ Dag 3: Ta båt fra Lysebotn til Forsand. Kjør til prikestolen fjellstue. Gå til preikestolen. Overnatt på fjellstua eller vandrerhjemmet. Dag 4: (Kjør til Tau og ta fergen til Stavanger), eller Kjør Ryfylkeveien nordover mot Ullensvang Hotell eller til Odda for overnatting. (3,5 - 4 timer)http://booking.dehistoriske.no/trolltunga?gclid=CIvAgtyu1M0CFeXVcgod85kLZg Dag 5: Tur til Trolltunga + valgfri overnatting. http://www.booking.com/searchresults.no.html?aid=318615;label=New_Norwegian_NO_19114766545-6CwEyFnPKSbnjZYY848gagS75168954145%3Apl%3Ata%3Ap1%3Ap2%3Aac%3Aap1t1%3Aneg;sid=922ec3f5cbec47f9a307d49bd6235a9a;dcid=4;dest_id=-273190;dest_type=city;highlighted_hotels=241862;hlrd=6;redirected=1;source=hotel&gclid=CMbi-8mx1M0CFWQMcwodzUAELA& Dag 6: Kjør til Kr.sand via Røldal, Haukeli, Hovden . . . . .(5 - 6 timer) God tur!

Send meg en epost adresse så skal jeg sende deg et eksemplar. De som ønsker et eksemplar kan f.eks. sende meg en e-post adresse til [email protected].

For en tid tilbake delte jeg ut noen sider med fisketips fra et fiskekurs jeg holdt for Turistforeningen, i hovedsak beregnet på nybegynnere. Mange var interessert og jeg antar at de fleste fikk. Men nå har jeg nylig fått et par nye henvendelser og i den forbindelse så begynte jeg å tenke på om jeg kanskje hadde lovet dette til noen som ikke har fått enda. Jeg er ikke alltid så veldig systematisk med alt jeg gjør så det kan godt tenkes at jeg har glemt noen. Er du uteglemt eller hvis du bare ønsker å få et eksemplar så gi beskjed. Nå har jeg laget et dokument av alle de løse sidene jeg hadde så nå bør det gå bra å sende det. Skitt fiske.

Enten du kjører traktor på et jorde, skogsmaskin i skogen eller sitter på en selvgående plenklipper i din egen hage så gjelder veitrafikkloven. Derfor mener jeg også at den gjelder på veier og stier i skogen hvor det er mulig å ferdes med et kjøretøy. Men jeg er ikke jurist, jeg husker bare hva jeg lærte den gang da jeg tok førerkort for bil, og det er faktisk en del år siden. Men nå ble jeg faktisk litt i tvil. Vegtrafikkloven. Kap. I. Innledning. § 1.Lovens område. Denne lov gjelder all trafikk med motorvogn. Den gjelder også annen ferdsel, men da bare på veg eller på område som har alminnelig trafikk med motorvogn. Trafikk eller ferdsel omfatter i denne lov også opphold på veg eller på område der det er alminnelig adgang til og vanlig å kjøre med motorvogn. Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for annet område enn nevnt i paragrafen her, eller at den helt eller delvis ikke skal gjelde for slikt område. For Svalbard og Jan Mayen gjelder loven med de endringer som Kongen måtte fastsette av hensyn til de stedlige forhold. 0Endret ved lover 12 juni 1987 nr. 64, 4 juli 1991 nr. 49. § 2.Definisjoner. Med veg forstås i denne lov også gate og plass, herunder opplagsplass, parkeringsplass, holdeplass, bru, ferjekai eller annen kai som står i umiddelbar forbindelse med veg. Med kjøretøy forstås innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner. Med motorvogn forstås kjøretøy som blir drevet fram med motor. Departementet kan bestemme at også annen innretning skal regnes som kjøretøy etter denne lov. Tilsvarende kan departementet bestemme at innretning som etter foregående ledd er kjøretøy, ikke skal omfattes av loven. Departementet kan også bestemme at kjøretøy som etter foregående ledd er motorvogn, likevel ikke skal regnes som motorvogn etter denne loven. Kongen kan fastsette i hvilken utstrekning bestemmelser i eller i medhold av denne lov skal gjelde for trafikk med sporvogn eller annet skinnekjøretøy som kjører på eller over veg. Endret ved lover 4 juli 1991 nr. 49, 6 feb 2015 nr. 8.

Veitrafikkloven gjelder alle steder hvor du kan ferdes med et eller annet kjøretøy. Sykler du i naturen så gjelder veitrafikkloven for deg som om du kjørte motorsykkel eller traktor. Veimyndigheter og politi har noen lovparagrafer som de kaller "sekkeparagrafer". Dette er lover som fanger opp de fleste tingene som det øvrige lovene ikke omfatter. Disse lovene er lette og hente frem hvis det skjer noe som f.eks. politiet ikke liker, men som det ikke er et klart lovforbud mot. En sånn paragraf er veitrafikklovens § 3: "Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret." Alle som har et eller annet førerkort har vert nødt til å lære denne paragrafen utenat for å få førerkort, og hvis de som ferdes på sykkel oppfører seg i henhold til denne paragrafen så ville det nok ikke vært så mange konflikter mellom gående og syklende. http://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/Syklist/Trafikkregler