REs

Han hadde nok ingen bonus siden han ikke hadde hatt biler som var så dyre at han hadde hatt kaskoforsikring. Det kan nok tenkes at han kanskje måtte legge til noen lapper fra lommeboken da han kjøpte ny bil, men hovedpoenget hans var at det i hovedsak var sparte forsikringspenger som hadde finansiert bilen.

Jeg har en hybrid sykkel som er ca. 15 år gammel. Den er godt vedlikeholdt og fungerer i dag like bra som da den var ny. Jeg har skiftet alle roterende deler minst en gang, noen deler flere ganger og for et år siden måtte jeg skifte dempegaffel. Jeg tør ikke tenke på hva alle delene til denne sykkelen har kostet meg i løpet av disse årene for da tror jeg nok at jeg like godt kunne ha skiftet hele sykkelen en eller to ganger. Men hva skal man gjøre? Sykle til det ikke går lenger og så kjøpe nytt eller vedlikeholde og la sykkelen leve i mange år? Totalregnskapet på å vedlikeholde en sykkel i så mange år går nok ut i minus i forhold til å kjøpe nytt. Jeg har en bekjent som på 1970 og -80 tallet aldri betalte mer enn 5000 kroner for de bilene han kjøpte. Så kjørte han til det ikke gikk lenger og så var det bare å kjøpe ny 5000 kroners bil. Hvert år sparte han tilsvarende beløp som en kaskoforsikring ville kostet, og etter ca. ti år så kjøpte han splitter ny bil for disse pengene. Kanskje jeg skulle gjøre det samme med sykkel. I stedet for vedlikehold så kunne jeg spare et beløp tilsvarende en service i året på sykkelbutikken + noen slitedeler og etter en tid så ble det kanskje nok til en ny sykkel. Kjøpte nylig "ny" sykkel til junior. Et år gammel Scott med hydrauliske skivebremser, låsbar dempegaffel og sykkelcomputer. kr. 4000,-. Sykkelen hadde vert brukt av en voksen person, til og fra jobb, i ca. et år. Nypris med det utstyret som fulgte med, et sted mellom 8- og 10 000 kroner. Kanskje det ville lønne seg å shoppe brukt en gang i blant i stedet for å betale masse penger for vedlikehold? - "What is recycling?" - "Getting on your bike twice."

Det er vel bare så vidt at det lønner seg å fikse opp en utslitt eller forsømt sykkel. Jeg har nylig fikset opp en sykkel som jeg fikk gratis og delene som ble kjøpt kostet ca. 1700 kroner og så gikk det med noen timer med skruing. Nå ser jeg at det er tilbud på sykler i en lokal sykkelbutikk. En ny sykkel som har kostet ca. 3000,- selges med 50% prisavslag, altså 1500,- Når nypris på sykler er så lav som den er i dag så bør det kanskje være en dyr sykkel hvis det skal lønne seg å fikse opp noe nedslitt eller forsømt, men da er vel også delene tilsvarende dyre. Nei, vi må nok bare innse at vi lever i et bruk og kast samfunn.

Eller rett og slett bare sitte helt stille og nyte stillheten og fraværet av andre mennesker, motordrevne kjøretøy og elektrisk lys. Jeg hadde en gang en onkel som bodde like ved riksveien. Han fikk problemer med å sove på hytta siden det var så stille. Kun en hubro som ropte litt i sommernatten og en og annen snekke eller påhengs som dro forbi langt borte. Det kan ta litt tid å venne seg til lyden av stillhet.

Kniv er kjekt når de begynner å nå passe alder for dette. Mine barns første kniv var en kjekk liten kniv, dvs. to kniver fra Brusletto, en med grønt skaft som ikke var skarp og en med rødt skaft som var skarp. De startet med den grønne og når de hadde lært seg hvordan man oppfører seg med kniv så ble den med grønt skaft byttet ut med den med rødt skaft. Jeg vet ikke om denne kniven er i salg lenger, jeg finner den ikke på nettet.

Når du er på tur med barn så er det viktig å ikke gå for langt. Barn blir vanligvis ikke trette i beina, men de blir trette i hodet. Pass på å holde humøret oppe, at det skjer noe er viktigere enn å gå. Barn setter pris på å ha sine egne ting og det største på turen er ofte å sove i telt. Jeg kjøpte en barnesovepose på Jysk og den ble brukt av begge barna mine. Det er 5 år mellom dem. Jeg brukte ofte sykkel med tilhenger og syklet på anleggsveiene innover i fjellet i Sirdal - Ådneram området. Når minstemann satt i hengeren så var storebror stor nok til å bruke sin egen sykkel. Å fiske og å steke fisk, eller pølser, på bål er også veldig spennende. (Vi fikk ikke så mye pølser med fiskestang så de måtte vi ta med hjemmefra.) Jeg kjøper ikke grillpølser, det er det verste turproduktet jeg kan tenke meg, men skikkelige gammeldagse kjøttpølser derimot. Jeg synes Gilde sine kjøttpølser er best, men det er en smaks sak. Pass bare på at du ikke kjøper pølser med syntetisk pølseskinn. Det smelter på pølsene og er nesten umulig å få bort. Skikkelige kjøttpølser stekes til skinnet er sprøtt og sprekker. Da er de stappfulle av saft og smak i motsetning til grillpølsene som ikke smaker noe som helst, knekker i to eller revner på langs når de blir satt på en pinne, og som oftest blir de brent til det ugjenkjennelige og havner alle andre steder enn i magen. En annen ting som er veldig godt er seigmenn stekt på bål. Stikk en pinne gjennom dem og varm dem over bålet til rett før de smelter. Da smaker de mye mer. Marshmallows er fy fy hos oss. Noe riktig svineri å ha med på tur. Det klistrer seg på klær, sko, telt og alle andre steder hvor det ikke hører hjemme, og så er det litt for amerikansk for meg. En annen ting som er populært er å lage muffens på bålet. Kjøp en pose eller en pakke som inneholder alt som trengs og så blander / rister du deigen i en flaske. Så tar du en gryte og dekker bunnen med sand eller småstein, ca. 2 - 3 cm. Så setter du muffensformene med innhold i gryta, legger på lokk og setter gryta på bålet. Pass på at formene ikke har kontakt med metallet i gryta for da blir de brent. 5 - 10 minutter og du har nystekte muffens.

Franskmennene er mye flinkere enn oss til å lage mat av hest, men jeg vet ikke om de finner hest i turmaten.

- En fin og inspirerende historie. @Tom42 Og oppgitthet og munterhet skyldes i hovedsak at jeg ikke klarte å vente med de synlige forberedelsene lenger enn ca 4 uker før avreise. - Jeg har forsøkt å forklare min kone at forberedelsene til turen nesten kan være en like stor nytelse som selve turen, men hun har ingen forståelse for dette. @Tom42 Mye er forandret i vårt hjem, ungene er blitt store og har forlatt heimen, men mine forberedelsesrutiner følger det samme sporet som før. Spisestueboret blir mer og mer ufremkommelig for fremmedlegemer som brød, smør, melkeglass og kaffe. Men jeg viser likevel storsinn nok til at vi ennå kan spise ved bordet ved at jeg flytter et par småting som støvler, sekk og kløv ned på gulvet. - Dette kjenner jeg igjen, bare med den forskjellen at hos meg er det sengen min, min side av dobbeltsengen, som blir forhåndslager. Dette er ikke like populært når klokka nærmer seg 02:00 og kona har lagt seg flere timer tidligere.

Jeg har vert på "fottur" på Grønland, og jeg mener å huske at det var biler der. En og annen "Kebabtralle" (BMW) og noen taxier er jeg i hvert fall sikker på at jeg så. Mange forskjellige språk og lite praktisk turutstyr å se blant beboerne. Litt for folksomt for meg, jeg tror jeg tar en annen vei neste gang.

Jeg bruker som regel nikkers på tur, også når jeg går med jaktstøvler, både sommer, og vinter og da er det nødvendig med gamasjer. Den største fordelen med gamasjer er at når du returnerer til bilen etter en eller flere dager i fjellet og er svart på innsiden av begge beina fra skoene og opp til knærne, så er det bare å ta av gamasjene og sette seg inn i bilen. Alternativet er å skifte bukse eller å dra skitten med seg inn i førersetet. Strikken på Bergans gamasjene erstatter du bare med en lang kraftig skolisse som strammes rundt skoen og knyttes på toppen av vrista.

Nå har det skjedd igjen og i mitt eget oppvekstområde. En bonde har skutt tre hunder som drev og jaget sauene hans. http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/sandnes/Bonde-skjot-tre-hunder-som-tok-seg-inn-til-sauene-hans-pa-Ganddal-3974875.html Sist dette skjedde så ble det et voldsomt oppstyr. http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/sola/Over-1000-motte-opp-pa-minnemarkering-for-hund-3479495.html Nå skal ikke jeg uttale meg for mye angående denne saken siden denne gården var min arbeidsplass da jeg som skolegutt trengte sommerjobb, og jeg kjenner derfor også denne bonden som skjøt de tre hundene. Jeg er derfor kanskje litt inhabil, men jeg gjør meg noen tanker om saken. Hva ville reaksjonene vert hvis det var ulv og ikke hund som var blitt skutt mens den jaget sau? Loven er ganske klar når det gjelder bondens rett til å gripe inn og avlive hunder i slike situasjoner. Det generelle regelverket for båndtvang og båndtvangsperiodene finner du i Lov om Hundehold fra 2004. Der sier paragraf 6 at i perioden fra og med 1. april til 20. august skal alle hunder bli holdt i bånd eller være forsvarlig inn gjerdet eller innestengt slik at den ikke kan jakte eller skade vilt, beitedyr eller reir og bo. Det er hundeeier som har ansvaret for hunden og dens handlinger. Paragraf 3 i Hundeloven krever at hundeeier skal passe på slik at hunden ikke skader folk, dyr, eiendom eller ting men også at den ikke er en trussel eller ulempe for folk og miljø. Paragraf 14 a) i Hundeloven fastslår at en person kan gjøre inngrep mot hunden som fremstår som nødvendig for å avverge skade dersom hunden går til direkte angrep eller urettmessig jager mennesker eller dyr. Paragraf 15 tillater eier av tomten å avlive en hund som vandrer fritt uten ledsager i en strekning beitedyr har rett til å beite, innenfor beitesesongen dersom vedkommende ikke klarer å få hunden under kontroll eller få politiet til stedet så raskt som mulig.

Jeg har gamasjer fra Bergans, laget av Dermizax og jeg synes de er litt store, men så har jeg små føtter. Jeg vil tro at den største modellen her vil kunne fungere på store sko. Strikkene under skoene varer ikke lenge, men jeg skifter dem ut med lange skolisser. Mange gamasjer har en tendens til å være litt smale. http://komplettfritid.no/product/bergans-gaiter-zipper-cotpol-navy Men det vil nok være lurt å ta med skoene og prøve de forskjellige produktene. Det finnes en del bra saker der ute, også blant mer ukjente merker. Jeg kjøpte en gang et par gamasjer i Skottland. De var av merket Dalesman, hadde glidelåsen bak og var laget av et stivt nylonstoff. Den største fordelen med dem var at de kunne åpnes i toppen uten å sige ned og om sommeren, når jeg brukte nikkers, lave sko og lave sokker så ventilerte de leggene og jeg ble ikke overopphetet i beina. Senere kjøpte jeg et par "Ventigators" fra USA. https://www.rei.com/product/712532/mountain-hardwear-ascent-ventigaiter-womens De ser fine ut på bildene, men de er så trange at de ikke går utenpå høye jaktstøvler og de står som et pølseskinn rundt leggen når jeg har lange ullsokker. Da forsvinner også noe av ventilasjonseffekten. Skulle jeg anbefale noen du kanskje burde sjekke ut så tror jeg at "Berghaus GTX" og "Rab Latok Alpine" ser interessante ut. (Rab virker kanskje litt smale.) De har ikke strikk rundt ankelen og da funker de nok bedre sammen med sko med forskjellig høyde. Det samme gjelder også for "Trekmates Baffin Men's Mountain XT", "Outdoor Research Crocodiles Gaiter" og OR. Rocky Mountain high gaiters. Du må nok bare ta deg en tur og lete.

Personlig kjøper jeg ingen produkter fra Coca Cola, selv om de er tappet i Norge. Det er ikke produktet, men markedsføringen deres og den måten de presser varene sine inn på de beste plassene i butikkene som selger dem, som byr meg i mot. Og så må vi ikke glemme at de vel er den eneste produsenten av næringsmidler som nekter å informere om hva produktet deres, vanlig Coca Cola inneholder. Men jeg kjøper andre typer flaskevann selv om bakterieinnholdet i flaskevann ofte er høyere enn springvann. Hoteller og andre serverings og overnattingssteder som ikke er koblet til kommunalt kloakksystem har ofte septiktank med tilhørende spredegrøfter. Jeg tror ikke det er noen kommuner i landet som tillater at kloakk fra slike steder slippes rett ut i vann og vassdrag. Det er vel bare NSB som lar toalettet på toget gå rett på skinnegangen. Hva Skibladner gjør vet jeg ikke, men Mjøsa er vel Norges største drikkevannskilde.? Jeg var nylig i Kroatia på en utrolig kjedelig ferie, men poenget er at der var vannet i sjøen glassklart selv om de mange turistbåtene som for rundt i området slapp kloakken sin rett ut i sjøen, selv når de lå i havn. For en del år siden var jeg på Korfu, og der gikk hotellets kloakk urenset rett i sjøen, 30 - 40 meter fra stranden og det som ble trukket ned i toalettene på hotellet om kvelden, lå og rullet i vannkanten på stranden fint innpakket i sand neste morgen. Likevel var vannet glassklart. Poenget er at du kan ikke se om vannet er forurenset av bakterier, men i likhet med @REJOHN så har jeg drukket urenset vann i fjellet i 30 - 40 år uten å få problemer. Vel, en gang ble jeg syk og det var da jeg drakk fra bekken nedenfor T-hytta Sansa. Etterpå kunne noen opplyse at utedassen hadde frosset i stykker i løpet av vinteren og innholdet rant ned i bekken. "Ingen drakk vann fra bekken nedenfor hytta". Men hvordan kunne jeg vite det? Det hadde sikkert vert lurt å sette opp et skilt eller to.

Nå sitter jeg her med vannblemmer i begge hendene etter et forsøk på å sette på nye håndtak på en gammel sykkel som skal bli som ny. Tidligere en gang forsøkte jeg et rørleggertips og brukte såpe, men da ble håndtakene permanent løse, og det går ikke. Men hva gjør man når man har et sykkelproblem? Jo, man sjekker YouTybe, helst før man forsøker selv, og tro det eller ei, RØDSPRIT, en friluftsmann som meg burde vel ha tenkt så langt, men det gjorde jeg altså ikke. Litt rødsprit på styret og det gled inn som . . . . . . Etter noen minutter var spriten fordampet og håndtaket satt som limt fast, fantastisk! Så nå vet dere dette til neste gang det skal skiftes håndtak på sykkelen.

Javel, nå ble endelig ønske mitt oppfylt. Jeg vet at jeg så en sånn kniv til salgs på nettet for en tid siden med pris kr. 1800,- . Jeg var kun ute etter å kjøpe en kniv, ikke hele nettstedet. Nå dukket det opp en igjen, på finn.no, men denne gangen ble prien kr. 600,- Da slo jeg til. Trenger jeg denne kniven? Nei, men hvis vi bare skulle kjøpe akkurat det vi trenger så hadde det nok vert utrolig mange Skoda stasjonsvogn på veien og ikke verken Porsche eller Tesla.

Det fremgår helt klart av denne artikkelen at denne personen ikke har peiling på verken friluftsliv eller klær som passer til dette og da må jo resultatet bli som det ble. Et uttrykk sier at det er bedre å holde kjeft å la folk tro at du er en tosk enn å åpne kjeften og bevise det. Denne personen har helt klart gjort det siste. Sitat: "La meg si det slik: Forskjellene mellom dyre og rimelige klær har alltid framstått som forståelige for meg. Ulike kvaliteter, merkenavn, snitt og detaljer gir ulike priser. Denne kunnskapen har jeg tenkt – i min enfoldighet – at vil være direkte overførbar til såkalte fritidsklær." Dette er vel det eneste riktige som står i artikkelen, "direkte overførbar", selv om forfatteren tydelig vis mener noe annet. Mellom linjene i artikkelen leser jeg lett at det er greit å betale 12 - 1400 kroner for et moteplagg i dongeri, men en skallbukse til et par tusenlapper er helt forkastelig selv om en skallbukse både varer lenger og er et spesialplagg beregnet på en helt annen aktivitet enn dongeri. Passform på en vanlig hverdagsbukse kan nødvendigvis være noe annerledes enn på en turbukse. Fritidsbukser skal tillate at du beveger deg på en helt annen måte og skal også gi muligheter for å variere underbekledningen. Å trekke en turbukse av og på skal også være mulig under helt andre forhold en f.eks. en dongeribukse. Jeg var på butikken for en tid siden for å kjøpe meg en ny dongeribukse. Den selgeren fant frem var så trang at jeg ikke klarte å trekke den over leggmusklene mine, og jeg er i utgangspunktet en tynn person og jeg tror ikke at jeg har så veldig overdimensjonerte muskler heller. Ingen anabole steroider her i gården. "En familie på fem trillet forbi med handlevognen full dunjakker fra Canada, en sum tilsvarende en to ukers ferie på luksusresort i karibien". Det er ikke friluftsfolk som kjøper slike ting, men folk med fet lommebok som aldri beveger seg utenfor asfalten uten at det er for å spille golf eller å stå på ski i skitrekket ti meter fra hytta i Hemsedal, på Geilo eller på Trysil eller hvor det nå er de praktiserer sin form for friluftsliv.

Jeg har hørt at jegere i det gamle Sovjetunionen brukte slug på elgjakt av den enkle grunn at privatpersoner ikke fikk lov å eie rifler, men til rådyr har jeg ikke hørt om at noen bruker slug. Jeg husker fra en tid tilbake at jeg hadde haglepatroner med hagl størrelse BB og A. Jeg mener at disse var beregnet på rådyrjakt, men jeg har også sett patroner med noe som ble kalt hjortehagl. Det var 16 hagl i en kaliber 12 patron. Hagl på størrelse med store erter. Ganske grove greier som jeg kun har sett brukt i amerikanske filmer. En slug, ( patron med en stor kule ) ødelegger ikke denne unødvendig mye på et lite rådyr eller er hastigheten så lav at det ikke betyr noe fra eller til? Min nevø jaktet lenge rådyr med kal. 222, men så kjøpte han min mauser kal. 308 (7.62 x 51 Nato) og han mente at det ofte gikk bort mindre kjøtt ved bruk av dette kaliberet selv om det er en del større. Utgangshastigheten på en 222 er vel ca. 1000 m/s på de fleste prosjektilstørrelser mens en 308 har en utgangshastighet på ca. 850 m/s. Hastigheten på kal. 222 går vel kanskje ned på 800 tallet ved bruk av tyngre prosjektil, men jeg trodde at hastigheten hadde større betydning for hvor mye kjøtt som blir ødelagt enn kaliberstørrelsen. Dette er ikke mitt fagfelt. Jeg reagerte bare når jeg leste at det ble brukt slug på rådyrjakt. http://www.klikk.no/produkthjemmesider/jakt/article290234.ece

Det er en ting til som kan være interessant ved valg av hagle og det er trangboring. De fleste nye hagler som selges i dag har utskiftbare choker, men uten dette så vil løpene være merket med hvilken trangboring de har. Det vanligste er vel at hagla leveres enten med 1/1 (hel / full) og 1/2 (halv) trangboring eller 3/4 og 1/4 trangboring. 1/1 trangboring betegnes med en stjerne eller en sirkel og 1/2 trangboring betegnes med 3 stjerner eller sirkler på løpet. 3/4 trangboring betegnes med to stjerner / sirkler og 1/4 trangboring betegnes med 4 stjerner / sirkler. Hva du velger hvis du kjøper et våpen ute løse choker avhenger av hva du beregner å jakte på. Hva som er vanligst av disse to vet jeg ikke, men her er merkingen på min Beretta. http://jaktglede.no/artikler-choker-trangboring http://www.pistolskyting.info/Diverse/hagl.shtml

Nå har jeg ikke studert testen, men forskjellige mennesker har vel forskjellige referanser når det gjelder hva og hvordan de liker et telt. Se bare på de store forskjellene som kommer frem hvis noen stiller spørsmål om telt her på dette forumet. Men når en test legges ut offentlig av en organisasjon med en så stor tyngde som DNT så burde kanskje kriteriene for testen vært litt klarere og de resultatene de presenterer litt bedre begrunnet i noen tilfeller. Jeg får finlese testen litt senere når jeg får tid.

Jeg har vert mye ute på tur i dårlig vær. At "det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær" er en myte eller en floskel laget av folk som ikke har opplevd dårlig vær i fjellet. Jeg har opplevd å bli nødt til å snu på grunn av dårlig vær, men da var det skitur med det vi på Jæren kaller "rennedrev". Sterk vind rett i trynet og våt snø som nesten var vann og som la seg på klær og sekk som et tykt vått lag etter kun kort tid. Husk at folk som sier at de har gått på ski i snøstorm aldri har opplevd snøstorm på fjellet. Å gå på ski i snøstorm er bort i mot umulig. Det verste jeg har opplevd er en stiv kuling med snø og da valgte vi å gå i bivuakk med halvveis nedgravde telt i en léside. Det var nesten umulig å gå, spesielt når været sto rett i mot. Sommerstid vil helt klart vær, som det vi har nå, sette en stopper for lengre turer. Kortere dagsturer i nærområdene går greit, men til fjells går jeg ikke når det er meldt om unormalt stor nedbørmengder og fare for vind opp mot liten storm. Dette er ikke fordi jeg ikke tror at jeg vil klare en sånn tur, men fordi det ikke er noen kos å gå å traske i fjellet i slikt vær. Jeg har vert ute i slikt vær før, men det har vert i forbindelse med leteaksjoner og da er man ikke ute for å ha det gøy. Å gå time etter time med våte klær og nærmest kjempe seg fremover er kanskje interessant for folk som like å bevise at de er de tøffeste fjellfolkene som finnes, men jeg liker at turen blir en positiv opplevelse, ikke et "karastykke". "Jeg vet at jeg er blant de tøffeste og trenger ikke bevise dette for noen". I går ble veien opp til Prekestolen stengt. Etter en oppfordring fra operativ leder i Norsk Folkehjelp så stengte politiet stien og de som da likevel forsøker seg på en tur opp til "stolen" gjør dette på eget ansvar. Nå må det sies at det ikke bare var været som var årsak til stengningen, men at hjelpemannskaper som var i området hadde sin fulle hyre med å hjelpe folk ned. Folk som var nedkjølt, personer med beinbrudd og hjertetrøbbel. Hjelpekapasiteten i området var oppbrukt og da vil det være idioti å sende flere turister uten passende klær og kunnskaper inn i området. http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/ryfylke/Skadde-og-nedkjolte-turister-matte-bares-ned-fra-Preikestolen-3973188.html https://www.nrk.no/rogaland/preikestolen-apnet-igjen_-turgaere-advares-mot-a-ga-fjellturen-1.13078300 https://www.nrk.no/rogaland/dette-er-stien-opp-til-preikestolen-1.13078753

Jeg har hatt både pumpehagle, vanlig SS dobbeltløpet hagle og OU dobbeltløpet hagle, og så har jeg vert på jakt med en lånt uplombert halvautomatisk hagle. Til halvautomat er det bare å si at den er tung og spiser fryktelig mye ammunisjon. Treffer du ikke med et eller to skudd så går de neste skuddene direkte ut i det blå, og med litt ekstra adrenalin i årene så går det fort et par unødvendige skudd. Pumpehagle er etter min mening bare et tungt og uhamslig våpen som passer best i amerikanske filmer. Min SS hagle var en kaliber 16 Aya. En kjekk liten sak med blank låskasse og mange fine siseleringer / utskjæringer. Dette var et lett fint våpen som passet meg perfekt da jeg var 16 - 18 år. En liten sprett som ikke passet så veldig bra bak et stort og tungt våpen. Senere ble det en brukt kal. 12 Beretta. Et flott og dyrt våpen som jeg nesten ikke traff noe som helst med. Jaktkameraten min pleide å si at jeg ikke traff en låvevegg selv om jeg stod inne på låven. Jeg ble lei av tom sekk når kameraten hadde sekken full med ryper (men han drev også med leirdueskyting), så en dag tok jeg grep for å rette på dette. Jeg oppsøkte en type som laget kolber til konkurranseskyttere og skiskyttere, den gang disse var laget av tre, betaler ca. kr. 300,- og fikk tilpasset kolben med justering både av lengde og høyde. Etter dette ble det farlig for rypene. Det var helt utrolig hva dette betydde for treffprosenten. Jaktkameraten min hadde et våpen med utskiftbare choker. Hvis han hadde et par bomskudd så begynte han å skru. Chokene fikk skylda og han skiftet choker til den store gullmedaljen og ble visst aldri fornøyd. Han hadde tre choker til hvert løp. Jeg har ikke hatt våpen med utskiftbare choker, så dette bør du diskutere med andre som har erfaring med dette. Finn deg et våpen du liker, kjøp dette hos en våpenhandler som har erfaring og god kunnskap om våpen, og gjerne en som tilbyr tilpassing av kolben hvis dette er nødvendig. http://jaktglede.no/artikler-valg-av-hagle http://www.hagleskyting.no/haglemaal/ http://jaktinamsskogan.no/attachments/article/66/Bli_en_bedre_hagleskytter_jakt_og_fiske-web.pdf

Ekstra ullundertøy er, etter min mening, gull verd her nord i denne steinrøysa hvor man, i noen områder, kan forvente snøbyger midt på sommeren, og sokker blir det aldri nok av. Jeg har opplevd å våkne midt på natten,i 1300 meters høyde, i en Hilleberg akto, med alt for tynn sovepose og fryse som en hund. Da var et ekstra sett ullundertøy godt å ha. Du som er militær, eller "krigsmann" som min kompanisjef på Evjemoen (Kaptein "satan") en gang kalte oss, må bare venne deg til litt tung sekk. Det er jo det som er jobben din. Hva man putter i denne sekken er veldig individuelt. Jeg husker fra min tid i Hjelpkorpset at hver gang noen trengte å reparere noe, noe ekstra eller litt spesielt når vi var ute på tur, enten sommer eller vinter, så var svaret: "Snakk med Rolf". Jeg hadde et helt lite "gjør det selv" verksted i sekken og det kom ofte godt med.

Har ikke studert listen din inngående, men det ser ut som at det er maten som veier mest. dette er ikke uvanlig og med en totalvekt i overkant av 12 kilo så burde du være fornøyd. Lista ser lang ut, men førsteinntrykket mitt er at du sikkert kunne redusert noen gram her og der hvis dette var ønskelig. Forsvarets ullundertøy, forsvarets sokker, samekniv, multiverktøy, drikkeflaske, vannrensesett, batterilader og campingstol er vel de tingene jeg umiddelbart reagerte på at enten kunne ha vert av en lettere utgave eller rett og slett droppet. Men en hver får pakke med seg det han synes er nødvendig. Min erfaring er at etter som årene går og man blir mer erfaren så blir sekken lettere og lettere. Så får man kanskje en ny og større sekk og så er man i gang igjen. Stor sekk = mer unødvendig bagasje.

Jeg ser at Turistforeningen har installert 12 Volt lade mulighet med "sigarettenner" tilkobling på en del av hyttene sine. Litt rart siden de færreste hyttene vel ligger i områder med mobildekning. Men man kan kanskje bruke denne muligheten på GPSen også hvis vi trenger denne for å følge merket løype fra hytte til hytte. Jeg ser at de aller fleste drar mobilen med seg på tur, men vil dette kanskje føre til at evnen til å hjelpe seg selv blir stadig mindre og hvis uhellet er ute så klarer men ikke å gjøre noe siden det ikke er mobildekning. Det minner meg om en episode på en campingplass hvor en gutt lå og blødde etter et større uhell med kniv. To sykepleiere stod og så på, men gjorde ingen ting. Forklaringen etterpå var at de ikke hadde noe utstyr til å hjelpe seg med. Gutten ble hjulpet og brakt til sykehus av en speider med to tomme never.

Det er vel føret etter flere dager med motbakke og full oppakning at du vet sikkert om sekken passer for deg. Jeg har en Arc'teryx Bora 80 L medium og bortsett fra at jeg brakk foten første gangen jeg prøvde den med litt lass i så synes jeg at den passer min rygg bra. (Jeg gir selvfølgelig sekken skylda for beinbruddet.) Ingen er støpt i samme forma og det viktigste er at sekken passer ryggen til den som bærer. Det som tar opp mest volum er som regel sovepose og liggeunderlag og det som veier mest er som regel maten. Før hadde de fleste sekker mange lommer og muligheter for å feste ting på utsiden, men på dagens sekker er dette mer begrenset. Men liggeunderlaget havner vel på utsiden i de fleste tilfeller. Min Arc'teryx Bora veier litt mye i tom tilstand, men det er bare en inspirasjon til å forsøke å redusere på innholdet. Sekk med stort volum fører lett til at det blir puttet litt ekstra i når den pakkes og alt veier. Lykke til med ny sekk.