REs

Første gang jeg var på Galdhøpiggen, nå for over 20 år siden, hadde vi et "fantastisk" vær. Det regnet nede ved Juvasshytta, og når vi kom opp på breen så gikk regnet over til sludd og senere snø. Vi, min kone og meg, var med en organisert guidet tur, men det var også mange andre. Deriblant en del finner iført treningsklær og seilerstøvler pluss en ung mor med en unge i 5 - 6 års alderen. Turen opp gikk rimelig greit, men oppe på toppen var det så mye snø at det var gravet en lang grøft inn til hyttedøra, og selvfølgelig måtte alle deltagerne stue seg sammen inne. Der stod de og sølte kaffe på hverandre mens jeg satt utenfor, iført gjennomsnittlig norsk fjellutrustning type vinter, og spiste matpakke og drakk varm drikke fra termos. Turen ned gikk ikke like bra. Finnene var trette, våte og kalde og fulle av det vi kaller galgenhumor. De gikk og vitset og lo og hadde ingen forståelse for at de sinket resten av turfølget mye mer enn nødvendig. På nedsiden av breen koblet vi av tauene, og guiden hadde kun et mål med turen og det var å komme ned til Juvasshytta før bussen gikk. Noen av deltagerne skulle reise med denne bussen. Han lastet tauene i sekken og fór nedover som et steinras. I kanten av breen stod det igjen en ung mor, kald og våt og helt apatisk. Ungen var det like dårlig fatt med. Resultatet ble at jeg og noen andre måtte begynne å fóre mor og barn med varm søt drikke pluss at de måtte låne tørt tøy av oss. Hadde vi gjort som resten av følget og bare fortsatt videre nedover så hadde ville helt sikkert denne moren og hennes barn ha blitt funnet, kald og stiv, neste morgen, av dagens første turlag. Gjett om en gammel hjelpekorpsmann visste å gi beskjed inne på hytta da vi kom ned? Nylig, for et par år siden, tok vi samme turen med våre barn. Før start var det en grundig sjekk av både klær, sko og sekk før vi fikk gå. Ja verden går heldig vis fremover. Det er tydelig at slike episoder som vi opplever i dag, både på Trolltunga og på Prekestolen, er et gammelt fenomen. Hvordan vi skal få bukt med problemet er ikke godt å si, men jeg tror ikke at det løser noe problem å forlange betalt for redningsaksjonene, da kan vi lett komme i en situasjon lik den vi har i dag med bilulykker og forsikringsselskaper, hvor folk, ofte uten erfaring fra norsk natur, skal sitte på et kontor og avgjøre hvem som har vert uaktsom og hvem som har vert uheldig. Men det tærer nok en del på de frivillige hjelpemannskapene, som uten lønn eller annen godtgjørelse, tar fri fra familie, jobb og skole, for å hjelpe folk i nød. For disse er det en selvfølge at man stiller opp, men alt har sin pris og det går helt sikkert en grense for når disse hjelpemannskapene må si "sorry, har ikke tid i dag, må være på jobb eller hjemme med sykt barn", eller noe i den retningen. Da kan det lett bli ut-transportinvestering av "mors" i stedet for redningsaksjoner. Men hva med å innføre pliktig guiding for alle som ikke kan dokumentere adekvat frilufts erfaring.

Pil og bue går vel under betegnelsen Lyster eller liknende redskap med spiss eller krok som ikke er beregnet på å slukes av fisken. I sjøen er det lov å bruke harpun, havaislynge og lyster, men ikke på anadrome laksefisker. Altså laks og sjøørret. Det finnes steder på jorden hvor spyd og bue fremdeles brukes til å fiske med, men det er nok lenge siden dette var vanlig her hjemme på bjerget. Jeg har sett fiskespyd av denne typen, laget av reinsdyrhorn, som en gang ble brukt av norske samer for å fange laks. Men selv om samene regnes som Nordens urbefolkning og har fått unntak fra noen av lovene, eller særretter i forbindelse med jakt og fangst, så tror jeg ikke lenger at de får lov til å fiske på denne måten.

Jeg har sikkert nevnt det før, men jeg var en gang på fisketur på heia øst for Haughom, som ligger like syd for Tonstad. Her har grunneierne i en årrekke drevet med kalking og grundig pleie av mange fine fiskevann. Fisk på en halv kilo og større var helt vanlig og i noen småvann trakk vi opp ørret på over kiloen. Ikke bare en, men flere stykker. Det fiskes jevnlig med not i en del av vannene og da blir småfisken plukket ut og den store fisken blir satt tilbake i vannet. Dette var et Eldorado for en sportsfisker og jeg mente at her kunne grunneierne tjent gode penger på fiskekort og ved å arrangere turer for pengesterke firma eller turister, men det var de ikke interesserte i. "Hvorfor skal alt som er kjekt i samfunnet vårt alltid koste penger"? Var spørsmålet jeg fikk tilbake, og det samme kan jo jeg spørre om. En del grunneiere tar kanskje inn nok penger til en flaske brennevin i løpet av en fiskesesong, men like vel tviholder de på retten til å selge fiskekort. Som tidligere nevnt, jeg betaler gjerne hvis det er investert penger i forvaltning, tilkomst eller lignende, men å ta seg betalt for at noen fisker den fisken som naturen selv har drevet frem finner jeg litt meningsløst.

Et lite tips: Ikke slå opp teltet på en gammel vei, sti, kjerrevei eller lignende. Jeg leste en gang om noen som hadde gjort dette og det var så mye skrømt som passerte gjennom teltet i løpet av natten at de ikke fikk sove. Selvfølgelig er dette bare eventyr, og i de tilfeller hvor slike ting oppleves, noe jeg selv også har gjort, så er disse tingene kun inne i hodene på de som opplever det. Altså ingen ting å være redd for. P.S. Ikke se på "åndenes makt" på tv hvis du har et sart sinn. Selv om dette selvfølgelig bare er eventyrprogrammer laget for å skremme folk så kan de sette griller i hodet på en svak sjel.

Jeg har også hatt problem med en liten tass som kom krypende opp i sengen vår om natten, og selvfølgelig kunne han ikke ligge stille. Dette var hjemme så det var kanskje enklere å takle enn ute i telt. Løsningen den gang ble en liten to seters sofa som kunne trekkes ut til en seng. Den ble plassert på enden av dobbeltsenga og når poden kom luskende midt på natten så trakk vi bare ut sofaen og la ham på den. Dette fungerte helt fint. Hvis du har en sovepose fra før som er passe til sommerbruk så går det greit å bruke to sommerposer inni hverandre i stedet for å investere i svindyr vinterpose til et barn som vokser og kanskje må ha ny pose om et år eller to uansett. Jeg kjøpte en gang en sovepose som skulle brukes kun om vinteren. En Halti Pamir. Den hadde dobbel glidelås og ekstra snøring rundt halsen / over skuldrene og en god hette. Jeg syntes aldri at den var noe tess. Noen år senere så kjøpte jeg en tynn sommerpose fra Helsport som bare skulle brukes inne på T-hyttene. Sengetøyet på noen av disse hyttene er ikke akkurat rent på slutten av sesongen og derfor ble det en tynn "innepose" til bruk i disse sengene. En vinter skulle jeg være med noen speidere på telttur, men med mange kalde overnattinger i min Halti Pamir i friskt minne så ble denne posen vagt bort til fordel for en vanlig Ajungilak Iglo. (Disse posene kom som Iglo og Iglo Tvinn og kunne festes sammen til en dobbel "tomanns" pose.) Igloen er kanskje litt tynn for en skikkelig kald vinternatt og derfor tok jeg min tynne Helsport "innepose" og brukte denne inne i Iglo posen. Så trakk jeg et Grevlingtrekk på utsiden og så var alt klart for tur. Jeg hater å sove i telt eller lavvo sammen med en gjeng uoppdragne unger som slenger tingene sine over alt, så jeg fant et vindhull ved siden av en stor stein, jevnet ut bunnen en smule og la meg nede i hullet. Det ble en fantastisk opplevelse. Varm og fin sovepose, stjerneklar himmel og ca. ti kalde grader. En fantastisk vinternatt ute. Et annet lite tips. Du kan bruke et par strimler med "gaffatape" på tvers over liggeunderlagene til å holde dem sammen, så slipper du å våkne, på snøen, mellom to underlag.

Jeg går en del alene og har også fått dette spørsmålet noen ganger, men det går helst på at du kan skade deg og ligge hjelpeløs ute i naturen. Men faren for skade er vel vesentlig større hjemme, i byen eller hva med biltrafikken? Jeg har også ofte fått dette spørsmålet fra utlendinger som jeg har jobbet sammen med og da spør jeg som regel om de er katolikker før jeg svarer. Katolikkene tror på all verdens rare demoner og andre uvesen som gjemmer seg i mørket og som kan besette deg og gjøre deg både ond og sprø. I Norge er vi faktisk så heldige at vi verken har løver, tigere, leoparder, pantere, elefanter, slanger eller slike skumle demoner og da er det jo ganske safe å være ute i naturen om natten.

Brennenesler og brennevin?

Noen røtter du kan spise: Hundekjeks, (Anthriscus silvestris). Denne roten er noe besk i smaken men den smaker bedre hvis den kokes / forvelles før du spiser den. Hundekjeks kan forveksles med andre meget giftige planter, Skarntyde (Conium maculatum) og Hundepersille (Aethusa cynapium) så vær forsiktig. https://no.wikipedia.org/wiki/Hundekjeks Ullborre (Arctium tomentosum) har en pæreformet rot med mild smak som er god kokt. https://nn.wikipedia.org/wiki/Ullborre Brei dunkjevle (Typha latifolia) Den grønne umodne kolben kan kokes og spises som maiskolber. De nederste 15 cm av stilken kan skrelles og spises rå. Smaker som agurk. Rotstokkens marg kan spises rå, men gjør seg best kokt. Margen er omgitt av et svampaktig lag som må fjernes før margen brukes. https://no.wikipedia.org/wiki/Bred_dunkjevle Smørbukk (Sedum maximum) Røttene kan spises rå eller kokt. Smaken er mild og nøttelignende. https://no.wikipedia.org/wiki/Smørbukk_(plante) Løvetann (Taraxacum vulgare) Røttene er beske og bør kuttes i skiver, forvelles og kokes før de spises. https://no.wikipedia.org/wiki/Vanlig_løvetann Harerug (Polygonum viviparum) Røttene spises ferske eller kokte og har en nøttelignende smak og melaktig konsistens. https://no.wikipedia.org/wiki/Harerug Takrør (Phragmites communis) De nye og myke rotstokkene kan spises og er veldig søte. Inneholder en del fibre som kan svelges eler spyttes ut. https://no.wikipedia.org/wiki/Takrør Andre deler av de fleste av disse plantene kan også spises, men jeg har kun nevnt røttene. Kilde: Overleve på naturens vilkår. Teknologisk forlag. (ISBN 82-512-0289-2) https://bokelskere.no/bok/overleve-paa-naturens-vilkaar-haandbok-i-friluftsikkerhet/77035/ Den finnes også i en nyere utgave: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=119677 Det står også noe i boken Friluftsliv året rundt av per Ulrich Kristiansen. http://archive.is/3mKpF http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=53767439

Nei, dette er ikke bare din mening. Jeg er utdannet innen bygningsfaget og hadde mine første yrkesaktive år på et arkitektkontor. Dette bryter totalt med absolutt alt som både jeg, og sikkert de fleste arkitekter har lært om estetikk. Det ser ut som en uorganisert samling Moelvenbrakker fra anleggene til kraftutbyggerne i disse heiene en gang på 1970 tallet. Bare med litt større vinduer. Jeg er vokst opp i en by hvor hovedgaten i sentrum ble karakterisert som Norges styggeste handlegate på grunn av at det ikke var samsvar mellom arkitekturen på de forskjellige bygningene. Hva skal vi si her da? Det er sikkert samsvar mellom bygningene, men hva med omgivelsene? Min erfaring er at du er nødt til å være arkitekt og helst litt mer for å kunne argumentere for hvorfor det er estetisk riktig å plassere en firkantet betongkloss ved siden av en stavkirke. Jeg forstår det ikke, men nå er det ikke alt jeg forstår heller. Det er kanskje en grunn for at Sirdal kommune, og sikkert også andre kommuner, har egne regler for utforming og farge på hyttene som bygges i kommunens naturområder. Stavanger Turistforening har fått unntak fra disse reglene og derfor er noen av T-hyttene røde. Nå skal jeg ikke trekke inn norsk byggeskikk eller tradisjon for den varierer like mye som været i dette landet, men de fleste liker jo torvtak bedre enn bølgeblikk på bygg ute i naturen. Heiberg kledde hyttene sine med sinkplater, men det er ikke mye av det han gjorde som ville blitt akseptert i dag. Det er vel med dette som med kunst. Det finnes en del produkter som passer inn under betegnelsen "Keiserens nye klær". Hvis du kommer med kritikk så er det bare fordi du ikke er "verdig" eller ikke forstår. Du kan stoppe en hver diskusjon med å kalle motstanderen en idiot. Å plassere disse kassene i et sånn "buldrelandskap" (ref. trådstarter) er i beste fall estetisk miljøforurensning. At det kan virke funksjonelt med separate sove-kabiner kan jeg forstå, men det er vel litt tungvint å måtte løpe ut hver gang du må hente noe du hadde glemt i sekken, f.eks. når du står på kjøkkenet og lager mat og ikke har fått med deg alt inn første gangen. Og etter maten var det den boka du skulle ha og lese litt i, og så, litt senere, den drammen som er i sidelommen på sekken og som du hadde tenkt å spandere på de andre gjestene. Neste dag, etter frokost, skal du gjøre opp for kost og losji og så må du tilbake til soverommet for å hente kort eller penger. Nei, ikke så praktisk spør du meg.

Tenk bare på alle de "fine" mobilmastene vi ville få rundt om i fjellet hvis denne lille "egoistmakinen" skulle få innpass her også. Og siden strømforsyning og kommunikasjonskabel mellom mastene ikke kan legges i bakken rundt om på fjellet så hadde vi vel fått noen kjekke paraboler og noen solcellepaneler i tillegg. Her er et par bilder fra det samme fjellet, Lifjell i Sandnes, bare tatt fra forskjellig sted, så kan vi velge hva vi liker best. Vi går rundt i en "mikrobølgeovn", hele døgnet, mesteparten av livet, la oss i det minste slippe denne "grillen" når vi er i fjellet. De som ikke klarer seg noen dager eller uker uten telefon får bare holde seg hjemme.

Det enkleste er vel å tenke som meg. Hvis du ikke kan se vei, bebyggelse eller anleggsområder så er det vanligvis ikke dekning.. Planlegg aldri en tur med det for øye at du bare kan ta opp telefonen og "ringe en venn" hvis du skulle få problemer.

Nå har vi allerede nedbrytbare søppelposer som vi bruker daglig til biologisk kjøkkenavfall, men jeg har ikke prøvd å spise dem. De er visst laget av en type mais stivelse. Fin ordning dette med kompostering av kjøkken- og hageavfall. Jeg vet ikke om det er samme ordning over alt i landet, men det virker på denne måten: Vi leverer avfallet i brun dunk eller med tilhenger på bossplassen og så får vi tilbake gratis kompostjord som kan brukes i hagen. Har du ikke tilhenger så kan du pakke hageavfall i søppelsekker eller bunte det sammen i passe store bunter slik at det er lett å håndtere og så er det bare å ringe til IVAR, de som henter boss, eller fylle ut en side på nettet og så kommer de og henter. Brun dunk og henting hjemme inngår i renovasjonsavgiften til kommunen, men levering på bossplassen koster en 50 eller hundrelapp avhengig av mengde.

Dette har vert et tema på dette forumet før også.

Jeg har ikke prøvd så mange tursager, men jeg har en som nå sliter det tredje bladet og jeg kommer aldri til å skifte den ut med noe annet. https://www.fjellsport.no/eagle-products-tursag-foldesag-standard.html?gclid=CJTdm7-D684CFasNcwod3AsFCQ Jeg fikk en gang en tursag som kona hadde kjøpt på Jernia. Om den er det bare å si: Styr unna, noe av det dårligste jeg har prøvd. https://www.jernia.no/c/Fixit-Foldbar-tursag-200-mm/p/58001798 Jeg har også noen eksemplar av en sånn sag som er en streng med et håndtak i hver ende. Jeg tror de kommer fra forsvaret. Det skal visst ha vert en del av marinejegernes utrustning, men jeg vet ikke sikkert. De kutter godt, men et av problemene er at du må holde strengen nesten helt rett når du kutter. Hvis du bøyer den rundt det som skal kuttes så klarer du ikke å dra den frem og tilbake. Å sage noe med begge armene strukket ut krever ganske mye energi og det går ikke lenge før melkesyra kommer krypende.

Fine kantareller. Jeg henter også en del kantareller og bruker ofte kano for å finne dem. Da når jeg steder der andre "soppjegere" ikke kommer til. Når jeg ser matprogrammer på tv hvor kjendiskokkene bruker kantarell så er det vanlig at de bare tømmer dem rett i steikepanna og så er de ferdige på en - to - tre. Min erfaring er at hvis du legger kantareller i en varm stekepanne så går det bare et par minutter og så er panna halvfull av vann. Derfor pleier jeg å koke ut vannet av soppen først og når det er kokt bort så tilsette smør og de andre ingrediensene som skal til. Hva er din erfaring og hvordan tilbereder du kantarellen?

Seilmakere pleier også å sy båtkalesjer, men jeg kan tenke meg at disse glidelåsene vil være litt i groveste laget til å bruke på en bukse. Men hvis du kan bruke så kraftige saker så kan du kanskje også bruke samme type som brukes på dykkerdrakter. De er garantert vanntette, men i likhet med kalesjetypen så er de nok ganske stive. http://www.sea-tex.no/ Jeg har en Norrøna Lyngen bukse med glidelås i sidene. Disse glidelåsene er bare ca. 85 cm lange, men jeg er overbevist om at du kan få dem nesten så lange som du vil.

Prøv å kontakte Norrøna eller Bergans. De syr bukser med vanntett glidelås i sidene og burde vite hvor du kan få tak i disse tingene. De får sikkert buksene sine sydd av flittige barnehender et sted i India eller Kina eller der omkring, men de har kanskje et reparasjonsverksted her hjemme et sted.

Da er jeg kanskje en nybegynner, jeg har bare drevet med friluftsliv i ca. 40 år. Hvis temperaturen på utsiden kryper nedover mot 0 grader og det ikke blåser riktig vei slik at ventilasjonen i teltet fungerer optimalt + + + , så blir det kondens. Duk som stopper vann fra utsiden stopper også vannet som kommer fra innsiden, selv om det kommer som damp. Blir det kuldegrader så er ofte problemet mindre. Da fryser kondensen til is og du kan riste den av når du river teltet. Hvis du får kondens eller vann på bunnduken så er ikke dette like vanlig. Bunnduken henger som regel sammen med innerteltet og hvis innerteltet er av riktig materiale så burde kondesen passere gjennom og feste seg på ytterduken, ikke legge seg på bunnduken eller renne ned på bunnduken fra innerduken . Bortsett fra hvis du har slått opp teltet på snø eller frosset bakke da. Hvis du har et dårlig liggeunderlag eller ligger med soveposen rett på bunnduken så kan du få kondens mellom underlaget / soveposen og bunnduken, men jeg kan ikke huske at jeg har vert plaget med kondens på bunnduken på sommerstid.

Nå har jeg lest så mye om hva som foregår på disse turistattraksjonene våre at jeg begynner å bli litt nysgjerrig. Jeg har vert på Prekestolen en del ganger, men Trolltunga har jeg faktisk ikke besøkt. Kanskje på tide å ta seg en tur og se litt på galskapen. Kanskje det ikke blir tid før neste sommer, men da er vel sirkuset i gang igjen med nye stunt og nye redningsaksjoner. .

Hvis du tilsetter vann i rødspriten så får du vel mindre effekt. Noe av varmen fra forbrenning av spriten går vel med til å fordampe vannet? Men gjør det noe om du får litt sot på kjelen? Hvis du fyrer bål så får du enda mer sot og etter en tid så legger det seg et tykt lag med tjære på kjelene. For å unngå at sotet smitter over på andre ting i sekken så bruker jeg bare en plastpose til å pakke kjelene inn i. Sot og andre ting på kjelene fjernes lett med "Svint", eller andre typer stålull med såpe.

Det er et par uker siden jeg kom hjem, men vi var et par timers kjøretur sør for Split, i nærheten av Makarska. Det eneste som minnet litt om hjemme var da vi dro ut på en av øyene og havnet på et sted som hette Jelsa. I en park stod det en statue av en eller annen kjent person, kanskje det var "Jelsapresten"? For de som mangler lokalkunnskap om Jelsa i Ryfylke så kan jeg fortelle at uttrykket "skriv det på Jelsapresten" visst nok skal stamme fra en tid da Jelsa var et sentrum for Ryfylket og da hadde også presten her ganske høy status. En av historiene som går er at en av prestene som "regjerte" her skal ha vert så godhjertet at han gjorde opp fattigfolks gjeld hos handelsmannen og at han derfor også lot de med betalingsproblemer skrive varene de handlet på Jelsapresten. En annen historie går ut på at det var en "fjordabu" som ikke kunne gjøre opp for seg etter et drikkelag på det lokale skjenkestedet og som bad kroverten skrive det på presten, "Han har penger nok til å betale med". Her er det eneste som er igjen av den virkelige Jelsapresten. Uttrykket har blitt en gjenganger i distriktet noe som ble et lite problem for en som i nyere tid var prest på Jelsa. Han var i Stavanger og skulle handle noen varer i kraft av sitt embete, og han ba da butikken sende regningen til presten på Jelsa. Dette ble ganske hyggelig, men bestemt avslått med en kommentar om at dette nok ikke lenger var mulig. Det var visst ikke lett å få betjeningen i butikken til å akseptere at han virkelig var prest på Jelsa og at det ikke skulle være noe problem å sende regningen dit.

Jeg sliter litt i år siden det har blitt alt for lite fjellturer, og når jeg leser at REJOHN har vet på Blåfjellenden så river det litt ekstra. En uke i Kroatia satte sine spor og jeg har et enormt behov for å komme meg til fjells. I dag ble det en tur med kanoen. Kantarellen var overmoden og litt tørre, og Jonas, som eier naustet som kanoen ligger i, kunne fortelle at min bror og kona hadde hatt seg enn tur i går. Det forklarer at jeg bare fant sopp på de stedene jeg sjelden går. De beste stedene var tomme. Bare en del rådyrskitt så jeg tenkte at det var rådyra som hadde spist soppen, men så var det rett og slett storebror som, for en gangs skyld, hadde krøpet ut av hiet. Ja ja, det hjelper litt med litt frisk luft i håret, men tanken på en god fjelltur slipper ikke taket. Får håpe på litt godt vær fremover så skal det nok bli en rå.

Nå er det en gang sånn at jeg liker best brun sprit, og gjerne den som både lukter og smaker litt av sur røyk og gammeldags båtpuss. Men jeg har ikke prøvd hvordan den brenner i brenneren til stormkjøkkenet. Kanskje jeg skulle sjekke det ? En av disse som er 0ver 60% burde vel kunne brukes som fyringsmiddel? Eller denne på 80% som blant annet selges noen steder i Danmark for ca. kr. 200 pr. liter.

Kanskje et lite sidespor, men det kan være forskjell på diverse brennstofftyper Kanskje et lite sidespor, men det kan være forskjell på diverse brennstofftyper alt etter hva de er tilsatt, og rødsprit kan da kanskje brenne mer eller mindre rent, med eller uten sot, alt etter hvilket merke det er. Jeg fikk en gang en kanne med rød parafin, altså avgiftsfri parafin. Den ble brukt på en Alladin varmeovn som jeg hadde i mitt lille hobbydrivhus. Før jeg fikk denne røde parafinen så brukte jeg vanlig parafin som min mor hadde brukt på husets parafinkamin som da var skiftet ut med vedovn og luft - luft varmepumpe. Denne parafinen brant fint både på primus og i min Alladin ovn. Det luktet litt parafin i drivhuset, men ellers ingen problemer. Etter denne parafinen fikk jeg en 25 liters kanne med helikopterfuel, Jet A-1. Den brant uten at jeg merket noe som helst, verken lukt eller andre ting i drivhuset. Så fikk jeg ca. 10 liter av den røde avgiftsfrie parafinen og når ovnen hadde brent dette stoffet en natt og jeg kom inn i drivhuset om morgenen så sved det sånn i øynene og i nesen at jeg måtte lufte ordentlig ut før det var mulig å oppholde seg der. Da den fargede avgiftsfrie dieselen og parafinen kom på markedet så garanterte myndighetene at det ikke var mulig å merke forskjell fra den vanlige typen, men hva vet vel politikere og byråkrater om kjemi? Sikkert ingen ting, men like vel uttaler de seg like sikkert som en professor. Folk som jobbet med båtmotorer og fikk svineriet på hendene fikk utslett og sår, og jeg som brant dette på min Alladin ovn fikk røde rennende øyne. "Du skal ikke tro det du hører og bare halvparten av det du ser."