Gå til innhold
  • Bli medlem

REs

Aktiv medlem
  • Innlegg

    4 900
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    78

Alt skrevet av REs

  1. REs

    Varme fjellskisko

    Et annet alternativ er fotposer til å trekke utenpå skoene. Disse er beregnet på å bruke når man ikke har ski eller truger på beina, men bakser rundt i snøen, enten for å grave en snøhule, sette opp telt eller bare ta en matpause. De er fôret med tykt ullstoff nederst rundt skoen og er varme samtidig som de hindrer snøen i å smelte på utsiden. Du unngår da at snøen som fester seg rundt beina smelter og gjør skoene våte.
  2. REs

    Jakt på trost

    Jeg har vert småviltjeger i mange år og er veldig enig i at vi må kunne høste av naturen der naturen produserer et overskudd. Hva som er jaktbart kan ikke styres av følelsene til en gjeng vegetarianere som sorterer dyrenes verd i forhold til utseende (Bambifaktoren) eller sangen de gir fra seg. Hvordan ville det sett ut hvis vegetarianerne skulle styrt kjøtthandelen og avholdsfolket skulle styrt omsetningen av alkohol? For et par år siden, på en spasertur med familien, rundt Store Stokkavann, stoppet vi og så på noen barn som matet endene. De hadde med seg både foreldre og besteforeldre. Noen måker og en kråke ble litt nærgående og forsynte seg av maten som var tiltenkt ender og sothøner, og en som sikkert var bestefar til en av barna jaget bort en kråke og beklaget seg over de fæle kråkene. Jeg klarte ikke holde kjeft og spurte høflig om han ikke trodde at også kråka var en del av skaperverket som trengte mat for å overleve en kald vinter. Svaret var at kråka var et skadedyr som spiste andre fuglers egg og unger og den var det nok best om vi fikk fjernet. Jeg spurte ham hva han syntes om sothønene som padlet rundt mellom endene og spiste av brødet som de kastet ut. De er vel ok de, var svaret. Jeg forklarte ham da at hvis han skal gripe inn og regulere naturen så burde han kanskje skaffe seg litt mer kunnskap. Jeg fortalte ham at sothøna er en av de største reirplyndrerne blant de artene som hekker langs vann og vassdrag og den er kanskje den eneste fuglen her i landet som med overlegg tar livet av sine egne unger. Dreper den sine egne unger? Sothøna legger vanligvis fire egg og det er helt vanlig at alle klekkes. Den har problemer med å fø opp fire unger og derfor behandler den ungene sine litt spesielt. Når den har dykket etter mat så kommer ungene svømmende for å tigge mat fra mora. Mora hakker og jager dem bort helt til alle unntatt en har gitt opp. Den får maten. Sånn fortsetter det til tre av ungene har sultet ihjel og bare en av ungene overlever. Naturen er brutal og det er ikke vår oppgave å drive naturen som vi driver en bondegård. Kråka og andre åtsel etere er viktig som rengjøringshjelp i naturen og de bør vel få like mye mat om vinteren som de andre fuglene selv om de er svarte og ikke like pene å se på som en del andre fugler.. Hakkespetten er også en mester i å ta fugleunger ut av kassene. Den banker litt på utsiden av kassen, ungene i kassen tror det er foreldrene som kommer med mat og titter ut av hullet. Da snapper hakkespetten en unge og flyr av sted med en. Enkel mat for hakkespettunger. De aller fleste fugleartene sliter i denne delen av landet og derfor har jeg, i tillegg til mating om vinteren, hengt opp ca. 30 fuglekasser for å hjelpe litt på reproduksjonen. Kjøttmeis , svart hvit fluesnapper, pilfink, blåmeis, svartmeis, granmeis og linerle er flittige brukere av kassene. Jeg håper det hjelper litt. Jeg hadde også en stærekasse utenfor huset mitt, men de skitnet til både hus og bil så den har jeg flyttet til et tre borte på golfbanen. Her er det et perfekt kulturlandskap for stæren. (Kanskje jeg skulle nevne at jeg ikke spiller golf.) En liten tillegskommentar. Selv om en art er bærekraftig så er det ikke sikkert at den har så stor verdi som mat. jeg fisker ikke fisk uten å spise den eller nytte den på annet vis og jeg skyter ikke fugler og dyr som ikke brukes til mat. Og for ikke å glemme kylling. Jeg spiser helst ikke kylling av den enkle grunn at jeg vet hvordan de lever og jeg vet hvordan de dør.
  3. REs

    Varme fjellskisko

    Jeg har et par gamasjer som dekker skoen. Disse tror jeg ikke at jeg har brukt noen gang og hvis du er interessert i dem så kan du få dem gratis mot å betale for frakt / porto.
  4. Her er noen steder her på forumet hvor disse tingene har vert diskutert.
  5. REs

    Jakt på trost

    Ut fra tonen i innlegget forstår jeg at Landsem er litt opphisset over dette og da er det jo en viss fare for at det kan gå på bekostning av sakligheten. Når vi beregner om er art tåler jakt eller fiske så pleier vi å støtte oss på vitenskaplige undersøkelser. Allerede på 1970 tallet ropte vitenskapen et varsko angående beskatningen av torsk, både skrei og kysttorsk. Fiskerne derimot mente at det var torsk nok. Den gang opplevde vi at det ikke ble satt inn tilstrekkelige restriksjoner på torskefisket og vi var nær en kollaps i torskebestanden før det ble tatt grep. Det samme skjedde med silden. Det har vert god tradisjon i dette landet å skylde på den eller de som har minst mulighet til å forsvare seg når noe går galt. På 1970 tallet fikk vi en drastisk reduksjon av hummer, og dette merket vi spesielt godt her vest. Da ble det innført forbud mot at dykkere tok hummer. Min kones bestefar var hummereksportør på Kvitsøy. Han kjøpte hummer fra fiskerne og solgte den videre til Skottland og Holland. Noe ble også kokt her og hermetisert for så å bli solgt til utlandet. Mye er tatt vare på etter hans virksomhet og når vi ser på hvor mye hummer som passerte gjennom hans firma hvert år så kan man forstå at det før eller siden måtte gå galt med bestanden. Men det var sportsdykkerne som fikk skylden. På 1960 tallet ferierte vi på Finnøy, en øy i Ryfylke. Vi kunne fiske så mye fisk vi bare ville og det var stort sett torsken som var mest ettertraktet. Senere fikk vi problemer med kysttorsken, og hva ble gjort? Jo det ble innført fangstkvote for utenlandske sportsfiskere, men yrkesfiskerne , som sikkert fisket tonnevis av kysttorsk hvert eneste år var det visst ingen som tenkte på. I dag er kysttorsken nesten borte, og utenfor Finnøy er du heldig om du får nok fisk til en middag. Og får du noe så er det sikkert uspiselig sei som er proppfull av kraftfôr fra oppdrettsnæringen. Tyskere kommer selvfølgelig hit for å fiske og et av problemene er at de i mange år fikk bruke levende agn selv om dette er forbudt i Norge. Tollerne var mer opptatt av å kontrollere at ikke nordmenn hadde en flaske brennevin eller en pakke danske røde pølser for mye enn å sjekke turistene som kom for å fiske. Turistnæringen tjente nok for mye penger på dem. I dag er vannene her fulle av sørv, en skittfisk som ingen spiser men som er et problem for annen fisk. Miljøkriminalitet, men hvem bryr seg? Bestanden av vadefugler på Jæren er sterkt redusert, en tilbakegang som har pågått i lang tid. Noen arter som det tidligere var mye av her er nå nesten helt borte. Så begynte vipa å forsvinne. Vipa er Jærens nasjonalfugl og helligere enn bibelen for mange. Men hvorfor sliter vipa? Bøndene mener at det er kråka og måken som tar egg og unger og at det er årsaken, men hva om de så litt på seg selv og sin virksomhet? Jæren er et av Norges mest produktive landbruksområder og hvem tør vel å angripe Jærbonden. Vadefugler trenger myr og åpent vann for å kunne hekke og beite og det er det så godt som tomt for på flate Jæren. Når fuglene verken kan hekke eller finne mat så er det en naturlov at de forsvinner, men selvfølgelig får kråka skylda. Kråka er en opportunist som kan leve av det meste og derfor påvirker ikke miljøet dens evne til å leve og formere seg like mye som det påvirker andre mer spesialiserte arter. Kråkebestanden har derfor hatt relativt liten tilbakegang i vårt område og da er det kanskje enklere å angripe den. Måkene her omkring sliter også. Store reduksjoner av noen måkearter og i tillegg er ternene nesten borte. Havet er fisket nesten tomt for industrifisk, lodde, kolmule og tobis. Røkke og co. flytter trålerne sine sør i Atlanteren og når det er tomt her også så seiler de til Antarktis og fisker krill, havets fundament. En konsekvens av dette er at terner og alkefugler langs kysten vår som beiter på denne industrifisken forsvinner sakte men sikkert, og vi kan bare tenke på hva som vil skje når bestanden av krill begynner å bli for lav. Da jeg gikk på barneskolen lærte vi at havet var utømmelig og det trodde de om hvalen også. I dag vet vi heldig vis bedre. Når Landsem angriper Ola og Kari Rekkehus Dunk og co. så er kanskje ikke dette så veldig feil, men myndighetene støtter seg stort sett på tall fra seriøse forskere. Men vi skal ikke se bort fra at arter med stor "Bambifaktor", som svaner og "sanfugler", har litt vanskeligere for å bli godkjent som jaktbare arter. Det ble en gang fremmet forslag om å åpne for prøvejakt på svaner sør på Jæren, og avisene var fulle av leserinnlegg mot dette. Et annet spørsmål er om vi trenger å jakte på disse artene. Landbruket produserer den maten vi trenger så mesteparten av den jakt som foregår i landet vårt er vel stort sett fornøyelsesjakt og ikke jakt for å overleve. Det er også en myte at naturen må jaktes på for å være i balanse. Naturen balanserer seg selv ut fra de forutsetningene den har for å opprettholde en eller flere bestander av ville dyr i et område.
  6. Det er viktig at du får riktig vinkel på slipestein eller bryne når du sliper en kniv. Hvis ikke så kan du ofte gjøre vondt verre. Det finnes noen slipe stativer til å montere kniven i for å få riktig vinkel på brynet. Det finnes også slike ting til roterende slipesteiner med vann, men disse er ofte tilpasset en spesiell type og passer bare til det utstyret de er laget for. Jeg har en sånn slipestein med et feste for stemjern, men dette egner seg dårlig til knivsliping. Det finnes en gammel tråd her på forumet som omhandler noe av det samme. http://www.bazaargadgets.com/no/knife-sharpener-med-kniv-sliping-stones-blade-slipe-verktoy.html http://www.coldsteel-uk.com/store/lansky-sharpening-system-standard.html
  7. Dette er sko av et seriøst merke og selvfølgelig skal du ikke akseptere at de lekker etter en sesong. Når jeg ser på skoene så har de mange sømmer i overlæret noe som alltid øker faren for lekkasje. Sømmene er et svakt punkt på alle sko når det kommer til lekkasje, men siden disse har enn GoreTex membran så byrde de holde tett mer enn en sesong. XXL har 100% fornøyd garanti og jeg tror ikke at de vil diskutere noe særlig med deg. Du vil sannsynligvis få nye sko.
  8. Du må ikke tipse om billige brennere, jeg har allerede de brennerne jeg trenger og enda noen flere. Jeg har litt problemer med å holde meg unna slike ting og derfor har jeg også erfart at det dyreste ikke alltid er det beste, men det billigste er som regel alltid dårligst. Jeg kjøpte en gang en "multifuel" brenner med forvarming av gassen til bruk ved fyring med gass vinterstid. Denne brenneren måtte gjennomgå omfattende reparasjoner allerede første gang jeg forsøkte å fyre den opp. Etter diverse reparasjoner ble det ganske raskt klart at den ikke virket tilfredsstillende på annet enn gass. Men den var jo veldig billig da. Jeg tror kanskje at det er tryggere å kjøpe billige gassbrennere enn multifuel brennere. Det er mye enklere teknologi i en gassbrenner. Jeg har en enkel billig gassbrenner som fungerer helt fint.
  9. REs

    Sjokkpriser

    I dag står en dollar i 8,086. En liten reduksjon den siste uken, men det er ikke godt å si hvordan utviklingen vil bli. Kronen vil nok fortsette å holde seg svak så noen stor reduksjon i prisene på skallbekledning trenger vi nok ikke å regne med. Mesteparten av slike plagg blir laget (av flittige små barnehender) i Kina, India eller andre lavkostland i det samme området og det er veldig vanlig at slike kontrakter er i dollar.
  10. Du må selvfølgelig skifte slangen hvis den lekker. Slike slanger er trukket med en vevd metallstrømpe og det er ikke lett å se om gummislangen på innsiden er dårlig. Det er bare å fyre så lenge det går, og når den begynner å lekke så må den skiftes. Ellers er det lurt å skaffe seg et reparasjons sett. Da har du de delene som vanligvis svikter og hvis du har dette settet med deg på tur så kan du fikse på stedet hvis noe ryker. Jeg pleier alltid å teste primusen hjemme før jeg drar ut på tur. Ikke før kortere turer og dagsturer, men når brenneren begynner å bli gammel så er det alltid lurt en en testrunde i ny og ne. Jeg tror nok at du må betale mellom 300 og 400 kroner for en ny slange og så koster et rep sett like over 300,- En ny Easy Fuel II koster kr. 800,- på fjellsport.no så da blir det vel et spørsmål om det kanskje er like lurt å kjøpe en ny. Den varer sikkert i ti nye år.
  11. REs

    Skosmøring

    Det står noe om impregnering på denne siden også.
  12. REs

    Det var en gang

    Da er nok denne noenlunde samme alder, men den ble heldig vis ikke kastet.
  13. Hva med å lage den som en stor bag. Rund eller firkantet og med en lang glidelås langs stoffskjøten. Det er mye enklere å finne igjen saker og ting når sekken åpnes på langs i stedet for i ene enden. Eksempel på utforming.
  14. REs

    Det var en gang

    Var det en sånn dampmaskin?
  15. REs

    Det var en gang

    Teltet hadde nok ikke kommet særlig godt ut i konkurranse med dagens telt hvis det ble snakk om vanntetthet og stormsikkerhet, men det veier faktisk ikke mer enn ca. 3 kg. Dette var nok ganske revolusjonerende i forhold til standard vekt på telt den gang. Glidelås var heller ikke vanlig den gang så det ble dobbel knepping med kroker. Teltet ble veiet til 2.86 kg, men da er ikke de gamle trepluggene tatt med. De er forsvunnet for lenge siden, kanskje jeg skulle lage noen nye.
  16. REs

    Det var en gang

    Tidlig på 1950 tallet skulle min far, min mor og min storebror på sykkeltur til Danmark, og den gang gikk mann ikke bare inn på nettet og kjøpte et Hilleberg eller et Helsport telt i passe størrelse. Nei, løsningen ble at min far, som var ganske flink til det meste, målte, tegnet og klippet mens min mor, som var en kløpper på symaskin, sydde. Resultatet ble et telt, akkurat passe stort til to og en halv person pluss bagasje og akkurat passe tungt til å fraktes på en sykkel. Tidens tann har nok satt sine tydelige merker på teltet, men det var dette teltet vi brukte da jeg var barn på 1960 tallet, hjemme i hagen, gjennom hele sommeren. For det var jo alltid strålende sol og ikke regn om sommeren den gang. Jeg har ikke hatt hjerte til å kaste dette teltet og kanskje det ville være mulig å fikse det opp litt og kanskje bruke det av og til når anledningen byr seg.
  17. Er dette noe du vet eller er det bare noe du tror? Boksene ser helt like ut bortsett fra teksten, og så varierer fargen fra produsent til produsent. Men finnes det bokser med bare Propan?
  18. Konge! Men en vaskemaskin veier vel ca. det samme som den personen som bærer den på ryggen? Vaskemaskiner har ofte en solid betongklump i bunnen for å kunne stå i ro når de sentrifugerer, men tørketromler er mye lettere.
  19. Det er ikke sikkert at du trenger jaktkort hvis du jakter på privat grunn. Det er mange private rypeterreng hvor grunneier ikke selger jaktkort , men gir tillatelse til jakt like vel Jeg jaktet i mer enn ti år i et terreng i Lyse heiene. Ca, hundre tusen mål som var eid av et beitelag (sameie) og bare eierne og de som fikk tillatelse av eierne fikk jakte her. Det ble ikke utstedt noen form for jaktkort. Det eneste problemet var at vi fulgte de gamle eiendomsgrensene som ble trukket opp den gang området ble kjøpt, men senere, i forbindelse med kraftutbygging i området, kom Elkem inn og kjøpte naboeiendommen. Dette var området rundt Kjerag, også ca. hundre tusen mål. De trakk opp grensene med lineal, og en gang vi var på jakt så traff vi et jaktlag fra Forsand jeger og fiskerforening. De hadde leid jakt i dette området, fra Aker som da var eier, og ville ikke akseptere våre grenser. Vi skulle bo på samme hytte, Langevann, og for å unngå problemer så foreslo jeg at vi bare kjøpte et sidemedlemskap i Forsand JF, og så kunne også vi jakte på heiene rundt Kjerag. Kvelden var reddet og vi fikk hjemmelaget hyllebærvin og tillatelse til å jakte hvor vi ville. Forsand jeger og fiskerforening solgte jaktkort i dette området så hver gang vi skulle på jakt så tok vi en telefon til Forsand, betalte en hundrelapp eller to til et kontonummer, og så fikk vi jaktkort for dette området i posten.
  20. Folk som har vert gift lenge har gjerne et søkk innerst rundt ringfingeren der gifteringen sitter. Jeg hadde en periode i livet hvor jeg hadde et slikt søkk i pekefingeren etter hanken på kaffekoppen. Men har man ikke mage av elefantskinn så er det en grense for hvor lenge man kan holde på med dette. Jeg kom til slutt til et punkt der jeg måtte velge, kaffe eller magesekk. Avvenningstiden var tøff og lang med abstinens og hodeverk, men det gikk. (Det finnes "apotekerdrops" med koffein som hjelper mot hdeverk i en slik situasjon.) I dag drikker jeg kun kaffe for smakens skyld. P.s. Jeg husker fra da jeg var liten at det av og til kom rykter om at prisen på kaffe skulle stige, og både min mor og min bestemor hamstret kaffe. Men da min bestemor gikk til postkontoret for å hamstre frimerker når portoen på brev skulle stige, da forstod jeg at hun hadde opplevd krigen.
  21. Det er mye snobberi både blant vinelskere og elskere av sterkere drikke, og i selskap med denne typen folk så trenger du ikke å vite alt om emnet, det holder å ha lært seg de rette tingene. Her er et lite tips angående whisky:
  22. Gassbokser med easy clic får du antagelig både i sportsbutikker som selger brennere og og på noen bensinstasjoner. En gang var jeg leder på en fellestur for Turistforeningen, og på slike turer er det vanlig at det kokes kaffe ute når vi tar en liten matpause sånn ca. midt på dagen. Like før avreise oppdaget jeg at jeg ikke hadde mer gass igjen til kaffekoking og redningen ble en Statoil bensinstasjon. Raskt inn og raskt ut med en blå gassboks. Neste dag, langt inne på fjellet, dro jeg frem brenner , gassboks og kaffekjele bare for å oppdage at jeg hadde fått med meg en gassboks med East click i stedet for en med gjenger. Redningen ble da å hente frem speideren i meg og så var det bare å lete opp et par einerbusker og litt tørr lyng og så ble det kaffe. Easy click har grønn plastkork mens de med gjenger har rød eller svart kork.
  23. Jeg liker Nescafe Espresso og tidligere kjøpte jeg den i porsjonspakker som vist ovenfor. Så en gang kjøpte jeg et glass med samme espresso kaffe for å ha hjemme, men da oppdaget jeg at mengden som var oppgitt til en kopp var helt forskjellig på glasset og på porsjonspakkene. En pakke var nesten dobbelt av hva som stod på glasset så jeg sendte en mail til Nescafe og spurte hvorfor. Kanskje det var forskjell på pulveret. Men nei, de svarte at det skulle være det samme pulveret og så kom det noe vissvass om at folk liker forskjellig styrke på kaffen og at det sikkert var årsaken. Uansett, jeg liker de små pakkene og gjerne med litt lite vann. Jeg har også prøvd Grower's Cup kaffe, men syntes ikke det var noen revolusjon. Men nå har jeg bare prøvd den som er i gave esken. Det finnes hvist noen andre sorter også. http://www.fairtrade.no/produkter/produktoversikt/produktdatabase/butikk-og-kiosk/kaffe/grower's-cup-gaveeske-summer/
  24. Jeg husker at jeg leste en avisartikkel en gang om en student som hadde levd på nudler, av billigste sort, for å redusere studiebudsjettet. Han ble funnet på hybelen og da var han død av underernæring. Jeg gikk fra Haukeliseter og sørover til Lysebotn med 22 kg. på ryggen. (Jeg veier normalt ca. 70 kg.) Turen tok 6 dager. Det normale er visst 8 - 10 dager tror jeg. På den turen spiste jeg en del fisk og andre godsaker hver dag men like vel gikk jeg ned 4 kg. og sprakk en menisk. Jeg tror ikke noen ville tro at jeg hadde 4 kg å miste, men da jeg kom hjem, og så meg i speilet på badet, så jeg ut som en beingrind med skinn på. Dette var bare i løpet av en kort uke. Tyskeren som @Radiosugge møtte kunne sikkert ha blitt liggende død på Galdhøpiggen hvis han ikke hadde fått en pose Real. Kanskje Radiosugge berget livet til denne tyskeren og skulle hatt medalje fra Carnegis heltefond.
  25. Jeg bruker en ull vott inne i en vindvott fra Norrøna. Disse er ganske lange og går et stykke opp på underarmen. Jeg synes dette er greit når man bakser rundt i snøen. Vindvottene er av bomull og min erfaring er at hvis det er så kaldt at du trenger disse vottene så er faren for at de skal bli våte ganske liten. Men i dag finnes det sikkert en del gode vindvotter i GoreTex eller lignende vanntette stoffer. Når ting som primus eller andre ting skal opereres så tar jeg vottene av og erstatter dem med et par ullhansker uten fingre. Disse brukes også en del når det ikke er så kaldt at det er nødvendig med tykke ull votter.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.