REs

Jeg har en Theta SV jakke og det beste med den er hetta. Når hetta strammes på de rette plassene så sitter den veldig bra på hodet og følges stort sett bevegelsene uten at du risikerer å snu hodet og kikke rett inn i innsiden på hetta. Men den kondenserer veldig mye i kaldt vær. Jeg sendte en mail til Arcteryx og spurte om hvorfor ikke dampen forsvant ut gjennom stoffet på en jakke som skulle være pustende. Etter en liten topptur så var det nesten nok kondens på innsiden av jakken til at jeg kunne lage meg en kopp kaffe. Svaret fra Arcteryx var at jeg måtte bruke luftemulighetene under armene for å unngå kondens. Ja så fikk jeg rett igjen. Pustingen funker ikke når jakken er kald og kroppen er varm. Men ellers holder den vær og vind ute.

Det viktigste du bør tenke på når du forsterker stoffet rundt en malje er at det forsterkede området blir stort nok. Når du syr på forsterkningen så stikker du hull i stoffet og da er det viktig at de kreftene som denne sømmen utsettes for blir fordelt på et størst mulig område. Hvis du har anledning så ta en titt på hvordan maljene i et seil til en seilbåt er forsterket. Nå er det selvfølgelig helt andre krefter ute og går i seilet på en seilbåt, men prinsippet om å fordele belastningen på et størst mulig område vil være det samme. I stedet for seil så kan du kanskje sjekke med en ferdigkjøpt tarp. I stedet for maljer så er det også mulig å bruke løkker av f.eks. flat vevd nylonstropp som du syr på som vist på det nederste bildet. Eller en "juksemalje" eller hva det nå heter.

Nå angår denne tråden størrelsen på sekken, men jeg sitter her og tenker litt på hva alt dette fine utstyret gjør med oss som brukere. Selvfølgelig går jeg ikke rundt og ønsker at det skal skje en ulykke, men jeg må innrømme at nesten 10 år med aktivt medlemskap i en skredredningsgruppe har gjort meg en smule skeptisk til disse sekkene med oppblåsbare ballonger som skal berge folk som blir tatt av skred. Jeg har sett diverse tester som er gjort, men det hadde vert interessant å se noen resultater fra uventede skredulykker. Funker de like bra da? Jeg tenkte det samme når vi fikk disse elektroniske skredsøkerne. Ikke fordi jeg ikke tror at de virker, for det vet jag at de gjør. Jeg har brukt disse søkerne så mye i øvingssammenheng at jeg vet at de virker, Men fordi jeg er redd for at de som bruker slikt utstyr tar større sjanser enn de ellers ville ha gjort. Bilførere tar vanligvis ikke på seg sikkerhetssele for å krasje, men for å være litt bedre rustet i tilfelle en ulykke. Forsøk har vist at i hastigheter over 60 km/t så er det ikke sikkerhetsselen som berger deg, men flaksen. I snøskred er det også som regel flaksen som berger de som overlever, men faren for at vi stoler for mye på sikringsutstyret bekymrer meg en del. Vi vet at en del bilførere stoler mer på bilens sikkerhetssystemer enn på egne ferdigheter og da er det vel naturlig å tenke det samme med skiløpere. Hensikten er ikke å starte en ny diskusjon om dette utstyret, for det har vi hatt før, jeg bare nevner det.

Jeg tror at bevegelse og silhuett skremmer mer enn farger. Når jeg lærte å kamuflere meg i militæret så var poenget at silhuetten skulle ødelegges . Min erfaring er at så lenge du står helt stille så kan du bruke hva som helst, men i det du rører på deg så er du avslørt. De fleste beitende dyr reagerer mer på ting som reiser seg opp i terrenget enn på ting som bøyer seg ned. Jeg var på rypejakt en gang og var på vei ut mot et stup. Plutselig kom en fjellvåk opp over kanten på stupet. Jeg sto helt stille og våken seilte sakte mot meg og var sikkert ikke mer en 8 - 10 meter fra meg uten at det virket som at den hadde sett meg. Den passerte like over hodet på meg og da den var i ferd med å forlate synsfeltet mitt så snudde jeg litt på hodet for å se den bedre. Dette var nok til at den reagerte med en krapp sving og noen raske vingeslag og i løpet av sekunder var den langt borte. En liten bevegelse på hodet var nok til at den så meg. Jeg hadde alltid mørke klær på meg på rypejakt, men kameraten min gikk alltid i en gammel rød fjell anorakk. Han fikk alltid mer rype enn meg og jeg tror ikke at fargen på klærne gjorde noen forskjell. Sjekk ut denne tråden fra 2012.

Du sier ingen ting om ski så jeg velger å tro at du også trenger nye ski. Hvis du bare går småturer i oppkjørte løyper så kan du klare deg bre ned vanlige turski eller "turlangrenn" ski. Ikke kjøp langrennski, de passer bare til preparerte løyper og er nesten umulige å styre. Turski eller BC ski egner seg mye bedre til å gå på tur med. M77 er ingen god sko til å bruke som skisko, men hvis du vil spare penger så er det fullt mulig å gjøre gode kjøp på finn.no. Men da bør du vite hva du er på jakt etter. Bare pass på at sko og binding passer sammen. Salomon har et eget system så hvis du kjøper Salomon sko så må du også ha Salomon binding. Den vanligste bindingen som brukes i dag er NNN binding (New Nordic Norm) Så har du vanlig "Rottefella" 75 mm som bare passer til sko som er 75 mm over snuten. Her er en liten oversikt over vanlige bindingtyper: NIS (Nordic Integrated System) som er det siste nye fra Rottefella, NN (Nordic Norm) som er den opprinnelige varianten fra Rottefella, NNN (New Nordic Norm) som er en videreutviklet variant av NN, og SNS (Salomon Nordic System) som er en binding nesten helt lik som NNN, forskjellen er at SNS er smalere.

Jeg har sendt deg en melding.

Vanligvis er det nok å ta skoene i bruk, men ikke ta de lengste turene med en gang. Bruk dem på dagsturer og gjerne også hvis du jobber i hagen (hvis du har hage). Jeg var en gang innom en sportsforretning på utkikk etter et par nye fjellsko og møtte da en ekspeditør som gikk rundt i butikken med Lundhags fjellstøvler. Han kunne fortelle at det var det siste paret han hadde i denne størrelsen og hadde reservert dem til seg selv. Han brukte derfor tiden i butikken til å gå dem inn. Han hadde små føtter og skoene var størrelse 41 eller 42. Jeg har også små føtter og bruker samme størrelse sko, og enden på visa ble at jeg kjøpte disse skoene til en kjempebra pris. De fraktet meg trofast over mange heier og gjennom all slags vær i mange år. Nå er de ikke i bruk lenger, men jeg har ikke hatt hjerte til å kaste dem.

Hvis jeg ikke tar helt feil så er det lov å sykle med promille, men om det er noe annerledes hvis sykkelen har el-motor vet jeg ikke. Jeg registrerte nettopp at sagway nå er definert som motorkjøretøy og da må man vel anta at også el-sykler er motorkjøretøy. Det vil da ikke være lov til å kjøre verken sagway, selvgående plenklipper eller el-sykkel når du skal hjem etter en hyggelig kveld på puben.

Litt merkelig at man gir opp og ringer etter hjelp i et område hvor det både er godt merket sti og muligheter for å se lys fra bebyggelsen i nesten alle retninger. Men det er jo bedre at slike folk tar seg en tur til Steinkjerringa enn at de tar på å gå i fjellet. Der kan lett en leteaksjon bli mye mer omfattende en noen frivillige hjelpere, til fots, på Høgjæren.

Det er en utbredt missforståelse at alt som er naturlig er sunt eller ok å spise. Noen av de sterkeste giftene vi kjenner kommer fra naturen og er helt naturlige stoffer. Det er vel ingen som spiser fluesopp bare fordi den er helt naturlig. Angående sukker, så er ikke sukker alltid sukker. Uraffinert sukker er noe annet enn raffinert sukker. Dessverre er det nesten umulig å få kjøpt uraffinert sukker. Brunt sukker er vanligvis vanlig raffinert sukker tilsatt mørk sirup. Uansett hva man spiser eller ikke spiser. "Det er helse i hver dråpe, og gift i hver liter." Det er overdrivelse som er det farligste. Her i den vestlige verden dør det flere mennesker av for mye mat enn av for lite mat. Både livsstilssykdommer som hjerteinfarkt, diabetes og sykelig overvekt er et resultat av vår enorme velstand. Tannråte var ikke kjent hos mennesket før vi ble bofaste og begynte å dyrke jorda og holde husdyr, men problemet tok helt av da sukkeret kom til Europa. Sukker var dyrt og resultatet ble at rikfolk mistet tennene sine mens vanlige folk ikke hadde dette problemet i like stor grad. Jeg spiser sukker, men ikke "kunstige" søtstoffer. Stevia og sisselrot er like naturlig som vanlig sukker. Sisselrot har vert brukt i Norge i lange tider, men stevia er vel ganske nytt. Sukker vet vi hva er og hva det gjør med kroppen og derfor erstatter jeg ofte sukker med honning. Honning er 70% sukker, fruktsukker og druesukker, men det er det mest naturlige søtstoffet vi har lett tilgjengelig, så lenge det varer da.

Langrennstaver har som regel for små trinser og så er de ofte noe lenger enn en fjellskistav. Jeg bruker Swix mountain og kommer ikke til å kjøpe noe annet til turer utenfor oppkjørte løyper. https://www.oslosportslager.no/produkt/swix-mountain-fjellskistav-29421.aspx Fordelen med disse er at de er solide og så kan du skifte trinser og spisser hvis de skulle bli ødelagt. De er laget av aluminium og tåler å bli litt bøyd, noe som lett kan skje når du faller og lander på en av stavene. Løkkene på håndtaket bør kunne justeres med et enkelt håndgrep. Ellers så kan du bli stående og plundre med dette når været slår om og du må ta på tykke votter og vindvotter. Jeg har ingen erfaring med teleskopstaver og jeg har aldri følt behov for å kunne regulere lengden på skistavene. Jeg pleier å si at fjellskistaver skal nå deg opp under armhulene. Det vil si at hvis du står på et gulv så kan staven nå deg til toppen av skulderen.

Jeg fant en gammel test av skiene dine. Den er fra 2012. http://www.utemagasinet.no/Utstyr/TEST-Ski-for-fjellet Dette er en BC sko fra Alpina og hvis du ikke skal kjøre "super telemark" i masse løssnø så er det helt sikkert en bra sko. Hvis du hadde valgt en lettere sko så vil jeg anta at den eneste forskjellen du ville ha merket er dårligere kontroll i utforkjøringene. Til turbruk så vil du nok bli glad for den ekstra stivheten og du vil ikke savne lettere sko. Jeg har et par Alfa Kikut NNN og et par 75 mm telemark sport støvler, tror kanskje at det er Alpina, men all merking er borte. (Se bilde.) Disse skoene brukes sammen med Åsnes Nansen og er nesten like gamle som fjellene jeg går i, men de er alltid førstevalget når jeg skal på turer over flere dager. Mange vil kanskje si at disse skoene er for tunge for tur, men jeg merker ikke noe til det. Skiene skal jo helst gli på snøen, ikke løftes. Alfa skoene passer på et par Åsnes Vikafjell som er litt smalere, og disse brukes stort sett bare til dagsturer i oppkjørte løyper. Alfa skoene er også noe av det verste jeg har hatt med tanke på gnagsår. Her brukes det mye tape på beina før start. Jeg vil tro at du vil bli veldig godt fornøyd med det utstyret du har kjøpt, og hvis du mestrer litt Telemark teknikk i utforkjøringene så vil du nok oppdage at dette er gode ski.

"Luftig strikk gir mye varme" Dette stemmer nok inn til en viss grad. Jeg har flere ullgensere av typen Islender, og den ene som er laget av Devold er den med løsest strikk, men den er også mye kaldere enn en fra Bråtens fabrikker as, Eskimo, i Fredrikstad. Devolds genser er i tilegg den som veier mest. Devold 710 gr, Eskimo 664 gr. Eskimogenseren virker tykkere og mykere, så det er sikkert noe med garnet som er brukt og måten den er strikket på. Jeg kan godt tenke meg at Eskimo genseren holder mer stillestående luft inne i stoffet enn det Devold genseren gjør. Devold genseren kan du nesten se rett gjennom når den holdes opp mot lyset og den er ikke mye brukt.

Jeg har brukt gule briller til sykling og de er ganske behagelige, men slikt lys er vanligvis ikke noe problem når du sykler, men verre når du er på skitur. Gule sykkelbriller er stort sett bare for å unngå innsekter i øynene. Det er stor forskjell på briller, både gule og solbriller og det er ikke alltid at prisen avgjør hva som er best. Jeg har et par gule briller som endrer fargene på omgivelsene til det ugjenkjennelige, men de er veldig behagelige å ha på. Hos en del populære merkevarer betaler du litt vel mye for navnet og designet, men det er ikke alltid at glassene er like bra. Derfor kjøper jeg skjelden solbriller inne i en butikk, men helst ute på gaten når det er sol. Jeg kjøpte en gang et par sykkelbriller, solbriller, hos Jula. jeg tok dem med i forbifarten som en test på grunn av grei pris og bra design. Et par dager senere var jeg tilbake og kjøpte tre ekstra par. Vi er tre personer som sykler nesten daglig i min familie og alle tre bruker disse brillene. De har også vert med meg på tur i fjellet og nå gjenstår det bare å teste dem på snøen når den kommer. http://www.jula.no/catalog/fritid/sykkel-og-motor/sykkelsikkerhet/hjelmer/sykkelbriller-639053/

Det har du nok rett i. Hvor lett fuktighet forflyttes i et materiale henger vel sammen med stoffets kapillaritet og permeabilitet og da trengs det ikke så mye engergi.

Det er vel litt smak og behag. Jeg rengjør kjelen en gang i blant for å unngå at den skitner ut sekk og utstyr når den er pakket i sekken. Ja da, jeg vet at det går å ha en plastpose eller en stoffpose utenpå kjelen, men det er ikke alltid jeg husker på dette, og hvis jeg er på fisketur så hender det faktisk at jeg får fisk og da er det ikke alltid at jeg har husket å ta med en pose til fisken. Da tar jeg som regel posen som kaffekjelen er pakket i og da blir sekken lett skitten av kjelesot hvis den ikke er rengjort.

For en tid tilbake var jeg ganske aktiv som sportsdykker. Jeg brukte en Viking Sport, en tørrdrakt som var laget av tynn uisolert gummi. Under den brukte jeg en tynn ulltrøte og en vanlig ullstilongs og over dette trakk jeg en hel dress av syntetisk fiberpels. jeg ble alltid litt våt i denne drakten. Det kom som regel inn noe vann rundt håndleddene, men aldri så mye at det hadde noen betydning. Jeg hadde aldri problemer med at det ble for kalt. Vanligvis når jeg går i fjellet så bruker jeg en tynn ulltrøye og bare det under skalljakken, men jeg har også en fleece jakke og en dunvest til å bruke både under skalljakken og i camp eller på hytte. Hvis ikke sekken blir for tung så har jeg også med en tykk ullgenser, men dette er kanskje bare av gammel vane. Jeg er litt glad i disse ullgenserne som har vert med meg på tur i årevis. Det er også min erfaring at du blir våtere av kondens enn av regn, spesielt på overkroppen, selv om jeg har det ypperste av skallbekledning. (I alle fal hvis man ser på prisen.) Jeg er også enig i at det går lettere å tørke en fleece genser enn en ullgenser. Når du er i bevegelse, i fjellet og med sekk så har du som regel så stort varmeoverskudd at en syntetisk jakke burde tørke rimelig fort på kroppen hvis du ventilerer ytterjakken bra. Men en ullgenser vil nok bruke ganske mye lengre tid for å tørke. Våte ullsokker legger jeg over skuldrene under skalljakken. Da tørker de vanligvis i løpet av en dag. Jeg har en del erfaring fra telttur om vinteren og da la jeg alltid ullklærne under meg i soveposen og våte ting over, mellom innerposen og soveposen. Ytterjakke og bukse ble lagt over, mellom soveposen og yttertrekket. Våte og fuktige klær tørker vanligvis i løpet av natten, men det hendte noen ganger at tykke ullgensere fremdeles var litt fuktige neste morgen. Og så hadde jeg alltid skoene i soveposen. Jeg har erfart hvor kaldt det er å ta på seg frossne sko om morgenen og da tar jeg heller det ubehaget med sko i posen. En gang glemte jeg en våt bomull fjellannorak på utsiden av soveposen. Neste morgen var det -7 grader og jakken var stivfrosset, men da var den i hvert fall vindtett. Jeg legger meg aldri fullt påkledd i soveposen, ( som noen av deltagerne i 71 grader nord) jeg legger meg i undertøyet og så tar jeg heller på noe ekstra hvis det blir kaldt i løpet av natten.

Hvis du bruker tau som tåler 600 kg på en hengekøye så ryker nok hengekøya før tauet. Men det er vel lite sannsynlig at du lesser så mye i hengekøya at det er fare for at den ryker. Selv med en sikkerhet på 2 og hvis du tar høyde for at de som legger seg i hengekøya kanskje hopper opp i den så vil du sannsynligvis ikke få en belastning i nærheten av 600 kg.

Men til denne transporten av fuktighet trengs det energi og den energien er vanligvis kroppsvarme.

Dihydrogenmonoksyd er skumle greier. Det kan få treverk til å mokne og rotne, du kan dø av kontakt med større mengder, det forårsaker korrosjon på en del metaller. Det kan gjøre hus ubeboelige og i dampform kan det forårsake store naturkatastrofer. Jeg liker best dette stoffet under kontrollerte former når det er stabilt og ikke får utfolde seg ukontrollert.

En teori kan være: Hvis to plagg binder opp samme mengde vann så må du bruke samme energimengde for å fordampe vannet i begge plaggene. Forskjellen i tørketid mellom syntetiske stoffer og ull ligger kanskje i at syntetiske stoffer leder denne varmen bedre rundt i stoffet mens ull isolere den ute. Hvis ikke varmen kommer i kontakt med vannet så vil det ikke fordampe. Vann i syntetiske stoffer tørkrt fort og den varmemengden som trengs trekkes ut av kroppen i løpet av kort tid. Ull tørker senere og den påkrevde varmemengden trekkes da mye saktere ut av kroppen. Kroppen klarer lettere å erstatte denne varmen når varmetapet skjer i sakte tempo over lengre tid enn når varmetapet skjer over kortere tid. Dette er ikke vitenskap, bare spekulasjoner fra min side.

Jeg har hatt noen opplevelser av hvor lite både fleece og bomull varmer når det er vått. En høst da jeg var aktiv i Røde Kors Hjelpekorps ble vi kalt ut for å lete etter en rypejeger som ikke kom seg hjem for egen maskin. Dette var i omådet sør og vest for Blåsjø. Vi ble fraktet i båt et stykke og så begynte vi å gå. Jeg var kledd i en vanlig fjellanorak av bomull, en vanlig flanell skjorte og en t-skjorte av bomull. Etter et par timer i et vær som vekslet mellom sludd og regn pluss ganske kraftig vinn var jeg våt til skinnet og så kald på overkroppen at jeg var nødt til å gjøre noe. Jeg tok av meg bomullsplaggene og trakk på meg en tynn fleecegenser og fjellanorakken utenpå. Det tok ikke mer enn en halvtime så var jeg våt til skinne igjen og like kald som berget vi gikk og tråkket på. Nå var jeg nødt til å bruke hodet og fra sekken hentet jeg frem en islender av ull, den gammeldagse typen som sikkert klør for mye for noen. Jeg endte opp med islenderen rett på skinnet, en våt flanell skjorte utenpå den og fjellanorakken ytterst. Dette holdt meg varm hele dagen og langt ut over kvelden selv om også islenderen ble gjennomvåt. En annen opplevelse hadde jeg en gang jeg var på rypejakt i Lyseheiene. Temperaturen lå rundt 0 grader + - alt etter hvor høyt vi var i terrenget og nedbøren vekslet mellom regn og sludd. Etter en stund begynte jeg å bli våt og kald, selv om jeg hadde en tynn ulltrøye inderst. Bommulskjorta jeg hadde over ulltrøya var kliss våt og den ble skiftet ut med en ullgenser som hadde påsydd et blått bomullstoff på utsiden av bærestykket. (Over skuldrene og litt nedover brystet og ryggen.) I følge selgeren var dette bra for å holde vinden ute. Etter en times tid var også denne genseren våt og jeg hadde forventet at den skulle holde meg varm. Det gjorde den også, bortsett fra i de områdene hvor det var sydd på et bomullstoff. Dette våte bomullstoffet trakk faktisk så mye varme ut av skuldrene min at det ble ubehagelig kaldt. Til neste tur var dette stoffet sprettet av og denne ullgenseren har, siden den gaang, berget meg gjennom mange kalde dager i fjellet. Fleece er kjempe når det er tørt og når vekt betyr noe, men som jeg pleier å si, "Det er en grunn til at sauer og moskus ikke har fleece pels".

Tau som brukes til klatring eller seiling er vanligvis tau med lite strekk i, men de er veldig dyre. Det finnes mange andre typer også som vil kunne brukes til hengekøye. Du kan f.eks. bruke vanlig flaggline. Den er vanligvis 5 mm og har en bruddstyrke på 270 kg. Men hvis du vil ha den noe tykkere så kan du bruke sisaltau eller flettet propylenline. 8 mm sisaltau har en bruddstyrke på 240 kg og 12 mm har en bruddstyrke på 600 kg. 10 mm propylenline har en bruddstyrke på 280 kg. og 12 mm propylenline har en bruddstyrke på 400 kg. Disse tauene koster fra 50 til ca. 100 kroner for 10 - 20 meter. (Biltema.) I en hengekøye blir vekta fordelt på to opphengspunkter og jeg tror ikke at du skal være bekymret for at tauet ikke holder. Om tauet strekker seg eller ikke vil vanligvis ikke bety noe særlig når du henger opp en hengekøye, bare pass på at avstanden fra hengekøya til treet er så kort som mulig. Når det gjelder knytting av knuter så er det mange tau som egner seg bra. Bare kjenn på tauet og kjenn at det er mykt og bøyelig og ikke for tykt. Flettede tau strekker seg mindre enn vanlig tvunnet tau, men hvis du skal spleise så kann du ikke bruke flettet tau.

Anodisering er en overflatebehandling som forbedrer et metalls beskyttelse mot korrosjon, og er hovedsakelig brukt på aluminium og magnesium. Prosessen foregår ved at metallet oksideres i en syreelektrolytt slik at man oppnår en hard og tykkere oksid som tåler slitasje bedre og gir beskyttelse mot korrosjon. https://no.wikipedia.org/wiki/Anodisering Dette laget tåler ganske mye, men jeg tror ikke du skal forsøke å rengjøre kjelen med stålull eller annet slipemateriale. Bilde: Denne kaffekjelen er laget av tynn aluminium og har tjent meg trofast i mange år. Med jevne mellomrom blir den rengjort på utsiden med stålull uten at den ser ut til å ha tatt skade av det. Et bål blir nok ikke varmt nok til å smelte eller sette fyr på aluminiumet i kjelen din. Aluminium har smeltepunkt på 660.3 °C og kokepunkt: 2 470 °C.

Du ender kanskje opp som meg. Jeg skulle også reparere en treg demper, men endte opp med å kjøpe ny dempegaffel. Det ble en del dyrere enn å bare kjøpe nye pakninger, men det funket.