REs

"Det har ikke vert en bra tur hvis det ikke lukter røyk av klærne". "En gang speider, alltid pyroman". Etter mer enn to år uten jobb så skulle man tro at jeg hadde fått brukt mye tid ute, men det har faktisk blitt alt for lite, både i fjellet og på sykkelen. Det tar faktisk ganske mye tid å sitte, helst hver dag hvis mulig, og lete etter ledige jobber, skrive søknader, ja jeg har til og med søkt på ganske mange jobber som ikke finnes ? ? ?. Det er bare å finne et firma eller en virksomhet som ser interessant ut, skrive en god søknad og så oppsøke "sjefen" for å slå av en prat. "Du får ikke napp hvis du ikke har en krok i vannet." Jeg har også litt rusk i maskineriet og det setter litt begrensninger på aktiviteten. Det lokale sykehuset har gitt meg opp og har sendt meg videre til Rikshospitalet, så får vi se om de klarer å få "justert tenning, skiftet olje", eller hva det nå er som må gjøres, men så lenge jeg er oppegående og holder maten så får jeg vel være fornøyd. Men i år har jeg faktisk planer om å få litt mer friluft i lungene. (Skal faktisk på jobb intervju i neste uke. 😀) Hvis jeg ender opp med jobb så kan det tenkes at det blir lettere å planlegge mer turer, både på grunn av pengene og på grunn av at fritiden vil være fritid. Nå, det er vel ikke helt riktig å skylde på pengene etter et langt yrkesaktivt liv i oljebransjen, men jeg ville helst slippe å "knuse sparegrisen enda". Etter en til dels mislykket sommerferie i fjord, den gikk til et fint, men kjedelig hotell på vestkysten av Kroatia, så må det bli noe bedre i år. Det var alle enige om. (Kanskje kona ikke var helt like enig som oss andre.) Mitt håp er å komme tilbake å ta en tur i Øvre Pasvik nasjonalpark. Det hadde vert litt kjekt å se igjen stedet hvor jeg voktet grensa mot Russland en gang midt i den kalde krigen. Dette var et fantastisk fint område. Ellers så har jeg et par turer som jeg absolutt skulle ha gjennomført. Den ene turen er en ukestur og den andre er en 3 - 4 dagers tur. Og så var jeg en gang og besøkte en arbeidskollega, Svein, på hytta hans og der var det et fantastisk ørretfiske. Dette er ikke så langt fra der min søster har hytte så planen er å starte ved min søsters hytte og gå over i terrenget innenfor hytta til Svein. Dette vil antagelig ta et par dager, men så kan jeg kanskje få med meg noen fine fisker hjem pluss at det hadde vert hyggelig å treffe igjen Svein. Jeg blir faktisk i litt godt humør når jeg sitter og planlegger slike turer. Jeg burde kanskje gjøre dette litt oftere.

Jeg leste denne artikkelen om skolebarna som ble syke og stiller et stort spørsmål ved om det var vannet i bekken som var synderen. Hvis alle drakk vann av bekken på samme tid så ville alle blitt syke på ca. samme tid. Hvis det var beitende husdyr som var årsaken så er det nok e coli bakterier som kan komme fra dyrenes avføring. Denne bakterien trenger en viss tid før den gjør deg syk og denne tiden varierer lite fra person til person. " Ifølge en av elevene ble fem elever syke natt til søndag. Under et tokt på havfiske ble ytterligere fem elever syke. Da de skulle pakke sammen og reise hjem ble ytterligere én elev syk, mens enda en elev ble syk på bussen". (Har de tatt høyde for at barn både blir sjøsyke og bilsyke?) Med så stor forskjell i sykdomsutbruddet så har jeg en annen teori, men det er basert kun på de opplysningene jeg fikk ved å lese artikkelen fra NRK Trøndelag. Siden elevene ble syke på forskjellig tidspunkt så må de sannlynligvis ha blitt smittet på forskjellig tidspunkt. Da utelukker jeg sjøsyke og bilsyke. Den smittekilden som jeg først og fremst tenker på da er "dobesøk" med dårlig håndhygiene. Dette smitter lett fra person til person gjennom håndkontakt, deling av godteri, mat etc. Dett er selvopplevd: Jeg og mine to sønner var på en T-hytte og første mann som besøkte toalettet (utedassen) var min sønn. Da han kom inn på hytta vasket han hendene i et vaskefat som stod ved utslagsvasken. Ca. to timer senere var jeg gjennom samme prosedyren. (Jeg burde selvfølgelig tenkt så langt, men det gjorde jeg altså ikke da.) Min sønn ble syk og kastet opp i bilen på vei hjem noen timer senere og jeg ble syk hjemme, et par timer senere. Her lå nok smittekilden i vaskefatet. Et annet eksempel: En sommer for en del år siden besøkte vi et sted som heter High Chaparral http://www.highchaparral.se/en/ og ligger i Småland i Sverige. Planen var å leie en campinghytte, men det var kun laveste standard som var ledige da vi kom frem. (Vi hadde selvfølgelig ikke forhåndsbestilt.)Dette var noen enkle "ufyselige" hytter uten annet enn fire senger uten sengetøy (sovepose), et lite bord og fire stoler. Ute på campingområdet var det et naturlig vannbasseng som en mengde barn drev og badet i. det så ganske fint ut, men hadde verken inn eller utløp.http://www.highchaparral.se/en/accommodation/terms-conditions/ det var et par små broer som barna hoppet fra, og mine barn ville selvfølgelig også bade her. Det var til og med satt opp et skilt som sa at de hadde Sveriges reneste badevann. (Jeg vet ikke hvor gammelt dette skiltet var.) Men denne gangen tenkte jeg som en far bør. "Nei, ingen bading her, det tør jeg ikke hvis vi skal ha en hel dag i Westernbyen i morgen. Hvis bare en av de som bader her har diaré så får vi et hel. . . . . i natt eller i morgen". Minstemann ble selvfølgelig sur, men med lovnad om et badeland en av de neste dagene så var avtalen i boks. Det var ingen lydisolering i disse hyttene og vi våknet midt på natten av den første ungen som skrek og kastet opp. Sånn fortsatte det hele natten og litt ut på morgenen og det var dette som var samtaleemnet i køen for å kjøpe ferskt brød neste morgen. Vi fikke en fin dag i "Cowboyland", men neste natt ble tilbrakt i en skikkelig hytte med stue, to soverom, kjøkken og bad. På vei nordover neste dag hørte vi på radioen at svenske helsemyndigheter hadde vert og tatt vannprøver på campingplassen og at all bading var stoppet på grunn av alt for mye e coli bakterier i vannet. Men tilbake til trådstarter sitt spørsmål. Vannet i bekker, myrer og tjern kan vanligvis drikkes uten problemer. Myrvann og vann fra skogstjern smaker vanligvis ikke særlig godt siden det ofte er veldig surt og ofte inneholder en del humus. (Døde planterester,) Men det er ikke farlig å drikke dette vannet. Det kan også ofte forekomme små svømmende dyr i vannet, men dette er som regel små krepsdyr som bare tilfører kroppen mer næring. Surt vann inneholder vanligvis mindre bakterier enn Ph-nøytralt vann. Vikingene tok ofte vann fra sure myrhull når de skulle ut på tokt. Dette vannet holdt seg godt i skinnsekker (magesekker) og råtnet ikke selv om turen var lang og temperaturen høy. Senere når folk i Europa begynte å seile til India og andre varme steder med sine seilskuter så var råttent ferskvann et stort problem når de seilte i tropiske farvann. De skulle nok lært litt av vikingene.

Det selges klisterfjerner på sprayboks, men den koster mer enn papir og smørejern. Ellers så kan du bruke whitespirit, men den legger igjen et fettlag på solen som gjør at du ikke får lagt på ny smøring, spesielt voks. Dette fettlaget fjernes lett med rødsprit eller renset bensin (Heptan). I nøden så kan du bruke nesten hva som helst av fettløselige stoffer fra f.eks. Biltema. Kaldavfetting, tjære og asfaltfjerner, motorvask, felgrens, bremserengjøring, Tec7 cleaner etc. etc. Noen av disse stoffene er whitespirit basert og legger igjen et fettbelegg som må fjernes med f.eks. rødsprit eller Heptan. Ikke bruk tynnere som Lynol, Tricloretan etc. Disse stoffene løser opp plastbelegget på skiene også. (Ttrikloretan ble forbudt i 1996, men det står kanskje fremdeles noen skvetter igjen et eller annet sted i vårt langstrakte land.)

Gammel tråd, men er det bare meg som liker Lundhags? For noen år siden skulle jeg skifte ut et par høye jaktstøvler fra Lundhags. Jeg kjøpte da et par lave Salomon sko for å prøve noe nytt. De var ok i noen timer, men ikke i flere dager. For smal lest og så fikk jeg gnagsår rundt ankelen der skoen sluttet. Så fikk jeg et godt tilbud på et par Alfa Hjerkin Pro. Solide og varme sko, men jeg synes de virket litt klumpete og tunge. Etter å ha gått og tittet litt i forskjellige butikker så hadde XXL salg på sko og da ble savnet etter mine gamle Lundhags støvler for stort og det ble et par nye Lundhags syncro high. De sitter som støpt på foten, er stive nok til det meste og virker ganske lette selv om de ikke er mer enn 170 gr. lettere pr. sko enn Alfa Hjerkin. Det eneste som kanskje kan være et minus er at de er ganske kalde vinterstid hvis du ikke har plass til et par ekstra tykke ullsokker. (En Lundhags syncro veier 915 gr. En Alfa Hjerkin Pro veier 1085 gr. Veid på digital kjøkkenvekt.) Folk må kjøpe hva de vil og det viktigste er nok at skoene passer, men jeg sverger til Lundhags.

Jeg har også Bergans dermizax gamasjer og bruker dem sikkert mer om sommeren enn om vinteren. Ja, borrelåsen er ganske kraftig, men jeg synes også at stoffet er litt tynt. Det går lett hull på stoffet når de brukes på sommerføre og spesielt på steder der de strammer over en hempe eller lignende på skoen under. Slike hull pleier jeg å tape med Spinnakertape. Jeg kjøpte en gang et par gamasjer i Skottland. De var av merket Dailsman og var laget av tykk nylon. De hadde snøring øverst, men stoffet var så stivt at de holdt seg oppe selv om ikke snøringen øverst var strammet til. Jeg ble veldig glad i disse gamasjene, men ingen ting lever evig og etter diverse sy- og reparasjonsjobber måtte jeg bare innse at de var utslitt. Disse gamasjene har vert med meg på så mange turer at jeg ikke husker alle, men jeg husker den første. Den gikk til Ben Nevis og det var derfor de ble kjøpt inn.

Fra nå og utover våren kan du fiske sjøørret langs land, gjerne på grunt vann med steinete bunn. Den beiter på tobis og annen blank fisk og kan da fiskes med en slank sildelignende sluk. Den går også på flue, vanlige sjøørretfluer eller imitasjoner av reker eller børstemark. Ut på våren, i mars - april og helst ved fullmåne svermer børstemarken. Haugevis av børstemark kommer opp i vannmassene og innover på grunt vann for å gyte. Da er det fest for både torsk og sei, men spesielt så er det bra å fiske etter sjøørret på denne tiden. Da kan du bruke en børstemark av gummi (Berkly børstemark), eller en sluk med en liten børstemark som opphenger. Jeg foretrekker fiskestang med snelle som du kan kaste med, ikke trolling. Da kan du fiske et større område og du har også bedre muligheter til å kjøre fisken hvis du får en med litt størrelse. Fluestang brukes også mye spesielt av folk som liker å vade litt ut i vannet og stå og kaste etter ørreten. Her er noen linker som kanskje kan gi deg noen tips: http://www.rosareke.no/?p=716 http://www.skittfiske.no/avdelinger/temaside/sjøørretfiske http://blogg.vm.ntnu.no/polychaeta/2013/05/09/svermende-borstemark/ http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2016/02/20/slik-fisker-du-sjoorret/ http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2015/03/21/slik-fisker-du-sjoorret-del-1/ http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2015/03/22/slik-fisker-du-sjoorret-del-2/ http://pikewallis.hooked.no/2014/04/pa-so-jakt-med-gummi-i-pasken-2014/

Du kan sikkert bruke hva du vil så lenge de er store nok rundt ankelen og leggen. En del gamasjer er for smale rundt ankelen til å brukes på en så kraftig skisko. Både Bergans Dermizax og Norrøna Trollveggen Dri3 burde passe bra. Det eneste problemet med disse er at det er strikk under skoen. Denne har veldig kort levetid og jeg har gått over til å bruke en lang skolisse i stedet for strikk. Det finnes noen gamasjer med rem under skoen, men jeg har ingen erfaring med disse.

Jeg sendte like godt spørsmålet videre til Meteorologisk institutt og her er svaret: Meteorologisk institutt (Yr) 2. jan., 09.26 CET Hei. Det er rester etter en værballong/radiosonde; https://metlex.met.no/wiki/V%C3%A6rballong Mvh Odd Ivar, yr.no

Du trenger bare en bomullsvott, men den bør være så lang at den går godt opp over underarmen og laget av et tettvevd stoff som holder vinden ute. Så bør den være så vid i "ifaret" at du klarer å trekke på den siste når du har tatt på den første. Strikk eller straming øverst er en fordel. Noen har også stramming rundt håndleddet, noe jeg personlig ikke finner nødvendig. Jeg legger ikke så stor vekt på vanntetthet siden de stort sett bare brukes når det er ekstra kaldt og i sterk vind. Det eneste stedet du sliter på disse vottene er på innsiden når du går på ski. Stavene sliter en del på stoffet og det kan være en fordel at de er litt forsterket akkurat der stavene gnager. Et par tova ullvotter holder vanligvis flere par med vindvotter hvis du bare bruker dem inne i vindvottene. Her er en tidligere tråd om dette temaet.

Turen fra parkeringsplassen på Nes og inn til Viglesdalen går vanligvis greit på 2.5 - 3 timer. Turen går stort sett på gammel driftevei og er ganske lett å gå. Det er ei populær hytte å besøke for barnefamilier, både på dagstur og overnatting. Det kan være trangt om plassen hvis du skal overnatte, men det går å forhåndsbestille senger. http://www.fjell-vandring.net/fjelltopper-250-500moh/viglesdalen-turisthytte-på-driftevei-inn-i-fjellheimen-238.html http://www.lommekjent.no/turer/951584 https://www.ut.no/tur/2.6094/ Hvis du har noen dager til rådighet så kan du også ta turen fra Viglesdalen og inn til Stakken. 8 - 9 km over fjellet. Hvis du går opp fra Viglesdalen så må du nok beregne noe mer tid enn det som er oppgitt for turen hvis du går fra Stakken og ned til Viglesdalen. Det er en ganske god oppstigning fra Viglesdalen og opp over Klinkehorten, men det er en fin tur. Beregn en dag, 4 - 5 timer + hver vei. Denne turen passer kanskje ikke for de minste barna, men du vet sikkert best selv hvor spreke dere er. Olalia er også er grei hytte å besøke. Selv om du parkerer ved et skianlegg, hvis jeg ikke husker feil, så er det vel ikke så ofte det er snø her. https://www.vindafjord.kommune.no/kultur-og-fritid/friluftsliv/olalia-467-m-o-h.453083.aspx Jeg gikk en gang fra parkeringsplassen, inn til Olalia og videre ned til Vikedal, hvor jeg hadde en hytte en gang i tiden, og det var en passe dagstur. Turen inn til Olalia er ikke lang og passer ganske bra for de fleste. Hytta er oppgradert betraktelig siden jeg var der og jeg ser nå at kommunen eller Turistforeningen har drevet "hærverk" også her, som så mange andre steder. Stien er tilrettelagt for rullestol og barnevogn og turen fremstår nå sikkert som "A walk in the park". Men det er et fint sted i godt vær.

Har du en seilmaker i nærheten? Seilmakere syr også ofte presenninger og kalesjer til båter og sitter inne med både stoffer og kunnskaper om hva som burde passe. Er du heldig så får du kanskje en god pris siden det er til speideren. (Ser ikke ut som om det er så mange seilmakere nord for Trondheim.) Sjekket litt mer og fant ut at kanskje IKEA eller Stoff og stil har stoff som kan brukes til fluktstoler. Dette burde nok passe til hengekøyer også. http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/06/09/sy-nytt-trekk-til-fluktstolen/ Eller så kan du lage en hengekøye av nett som du enten knytter selv eller kanskje du kan få tak i en gammel trålpose eller en utrangert not. http://gjordetsjol.blogspot.no/2012/02/diy-hengekye.html

Vinterstid er det nok ikke så lett å komme til hyttene i fjellet uten ski, men før snøen kommer så har du Børsteinen og Øyuvsbu. 10 - 20 minutter å gå fra bilen. Ellers så går det vel å leie Nodhagen, Gaudland og Veslebu. Dette er hytter hvor det sjelden er snø. https://www.stf.no/utleiehytter/ Men hvis du er på jakt etter vinterhytter med snø hvor du kan kjøre helt frem, eller nesten helt frem så må du nok over på privatutleie og da snakker vi nok litt andre priser enn hos Turistforeningen. http://sirdal-hytteformidling.no/accommodations/

"Har jeg virkelig forandret meg?" Nei det har du nok ikke, men kvaliteten på fotoutstyret har nok forandret seg mye på disse tiårene.

Du skriver "nye 75mm sko til bruk på tur, såvel som litt opp og ned" og da er mitt råd, forutsatt at du bruker fjellski, at du ser etter en sko som har god torsjonsstivhet (vridningsstivhet) i sålen, ikke for stiv i bøyeretningen og med god ankelstøtte. Noen vil vel kalle dette en lett Telemark støvel eller en fjellski støvel. De fleste av disse støvlene trenger du noe tid og gjerne en del tape før de er passe inngått, men når de først er blitt formet litt etter foten din så har du en sko du vil ha mye glede av. Eksempel: Andrew Expedition Laces eller Crispi Sydpolen GTX http://www.utemagasinet.no/Utstyr/Sko-deg Slike sko trenger du ikke snøre helt opp når du skal gå bortover. La gjerne den øverste hempen være ubrukt, spesielt kan dette være nyttig på Crispi Sydpolen. Ikke kjøp en typisk telemarkstøvel eller BC støvel som de også kalles, de er som regel laget mer for å kjøre utfor med enn å gå på tur med og er ofte for stive til å fungere bra som turstøvel. Eksempel: Fischer BCX 675 Se også: Det dukker av og til opp noen gode tilbud på finn.no. http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=87306128 http://no.theads.net/classified/norge/ny-crispi-sydpolen-gtx-fjellskist-vel-n-43-5099-bergen/617162

Og nå hadde også hummeren fått den riktige julefargen.

Nå har far skiftet ut Fjellrevengenseren med kjøkkenforkle, kona fyker rundt med ville øyne og røde roser i kinnene, pinnekjøtt med tilbehør er i rute, juleøl og akevitt er innkjøpt og hummeren som skal spises 1. juledag ligger, i en eske godt innpakket i aviser, og venter på at kokevannet skal bli varmt. Alt skulle så langt være på plass for en tradisjonell norsk julefeiring. Enten du skal feire i et lite telt et sted på fjellet, på et hotell, i Syden eller i en av våre mange hytter og hus, så håper jeg inderlig at du får en vellykket og god julehelg. Selv om de fleste vel feirer en handelsstandens jul og stort sett har nok med seg selv så er det sikkert mulig å sende en liten tanke til de som av en eller annen grunn ikke får en sånn jul som de hadde håpet på. For din tanke er fri og de fleste ting som har gjort, eller forsøkt å gjøre verden til et litt bedre sted har jo en gang startet med en tanke som senere er blitt satt ut i livet. Ha en god jul alle sammen. P.s. Kanskje noen så NRK fjernsynet sitt program fra "Hummerøya" Kvitsøy for et par dager siden. Det er her min kone stammer fra og det er en av fiskerne i programmet som har fanget hummeren vår som snart skal i gryta.

Jeg så at Gittemo nevnte antihistaminer og da kom jeg til å tenke på en tur jeg var turleder for en gang for noen år siden. For de som er lokalkjent så kan jeg nevne at vi var på vei fra Nilsebu, sørover opp den bratte brekka mot Heiafjellet, og omtrent midt i bakken gikk vi på et vepsebol som lå nede i bakken, Sansynligvis "jordveps" (Vespula vulgaris), eller vanlig veps som den også kalles. Jeg gikk først og det ville vel være mest naturlig at jeg ble stukket, men selvfølgelig stakk de ikke meg som garantert ikke reagerer på slike stikk. Selvfølgelig ble en av de andre turdeltakerne stukket, en tysk dame. Jeg og et par andre hadde sikkert bare hisset opp vepsene og så stakk de den første de så når de kom opp fra hullet i bakken. Det første som slo meg var at hvis hun nå fikk en allergisk reaksjon så hadde vi verken mobildekning eller antihistaminer eller noe annet å hjelpe oss med, og en helikoptertur fra Stavanger til Nilsebu tar ganske lang tid. (Jeg vil tippe ca. 80 - 100 km i luftlinje.) Heldig vis gikk det bra, hun var visst av samme rase som meg og tålte dette ganske bra, men et enkelt vepsestikk kan faktisk være dødelig for personer som er ekstra allergiske. Slike personer burde kanskje ha med seg en sprøyte med motgift, adrenalin og antihistaminer, (jeg mener å huske at dette kalles en Api penn eller noe i den duren) men problemet er bare at mange ikke vet at de er allergiske siden de kanskje ikke har blitt stukket, og så er det så viselig innrettet at reaksjonen kan bli sterkere og sterkere for hver gang du blir stukket. Noen kan faktisk være som meg, fullstendig uten reaksjon, f.eks. birøktere. De blir stukket hele tiden uten å reagere, men plutselig en vår når de åpner kubene etter en lang vinter så kan et enkelt stikk være "den siste spikeren i kista". Dette hendte med en birøkter her i området. Et enkelt stikk, det første det året, og så tok det mindre enn en halv time og, i følge ham selv, så var lyden av helikopteret det siste han hørte før han våknet opp på sykehuset et par timer senere. Antihistaminer er ikke så dumt å ha med. I de verste tilfellene så hjelper nok ikke vanlige allergitabletter, men du kan kanskje kjøpe deg litt ekstra tid med en solid dose av disse.

Kan det tenkes at det lett kan bli litt "russisk rullet" å gamble på om en brenner avgir mindre CO enn en annen? Lurer du på om du har valgt riktig brenner, og fyrer opp i teltet, så er det ikke sikkert at du får vite svaret.

I tidligere tider bar jeg bare stanga i vanlig stoff futteral på utsiden av sekken, men etter en busstur fra Stavanger til Haukeliseter som resulterte i brukket tupp så har jeg begynt å bruke tube. Til fotturer er det enten en Shimano Beastmaster (lettspinn) haspelstang eller en firedelt fluestang som blir med og de stengene er litt for dyre til å gamble med. Tuben til fluestangen har plass til snelle, men til haspelstangen så ligger snelle og slukboks i topplommen på sekken. Alle mine sneller oppbevares i egne futteral. Gamle barbermaskin etui eller sminkepung / sminkeveske fra konas overskuddslager. På grunn av dette så har jeg sneller som er mellom 30 og 40 år gamle og som fremdeles er i topp stand. Tre eksempler: Ingen av disse var beregnet på fiskeutstyr. To sminkevesker fra min kone og et gammelt etui til en barbermaskin som min far hadde en gang på 1950 - 60 tallet. Snella til høyre mener jeg at jeg kjøpte en gang mellom 1975 og 1980

"Gegen Dummheit kämpfen Götter selbst vergebens." (Mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves.) Og så jeg som trodde at slike folk ikke hadde verken mot eller helse til å dra til fjells, men der tok jeg visst feil.

Jeg ville ikke stolt på et stearinlys. CO er kanskje tyngre enn luft, men lufta i et telt er ofte varmest oppe under taket på grunn av primusen som står og brenner og da er nok også co metningen størst her. Hvis du sitter i teltet og har fyringsvakt så puster du inn luft ganske høyt oppe i forhold til taket og da er nok sjansen stor for at du sovner før lyset sluker. Et annet problem er at CO har den egenskapen at den fester seg til de røde blodlegemene og blir ikke pustet ut slik som CO2 blir. Den hindrer da blodet i å ta opp mer O2. Selv om det er for lite CO eller CO2 i teltet til å slukke et stearinlys så kan godt de som er i teltet få i seg nok CO til at de sover seg inn i solnedgangen. CO forgiftning er ikke noe å spøke med. Spander heller litt mer penger på soveposen så slipper du å fyre primus i teltet for å holde varmen. http://nhi.no/forside/forstehjelp/akuttmedisin/kullosforgiftning-29201.html

Dette burde være et kjent problem for alle som har vert i forsvaret, ja i hvert fall de som har hatt en del døgn i knappetelt vinterstid. Forsvaret har hatt ulykker på grunn av fyring med primus i knappetelt og da jeg var infanterist så ble vi innprentet gang på gang hvor farlig dette var. Men det er ikke sikkert at alle tenker på dette når de bruker nymotens kokegreier i nymotens telt, men karbonmonoksid er det samme i dag som den gang.

"Forandring fryder", er det ikke det det heter? Bildet er tatt på toppen av Fidjadalen, mellom Blåfjellenden og Mån, Frafjord. https://no.wikipedia.org/wiki/Fidjadalen Dalen er en typisk U-dal som er gravd ut av isen i løpet av siste istid. Navnet Fidja kommer fra gammalnorsk og betyr noe som er langt og smalt. På Island så jeg en gang to veiskilt som stod på den samme stanga og viste i hver sin retning. På det ene stod det Fidjadalur og på det andre stod det Breidadalur. Fidjadalur gikk som et smalt "Jøtulhugg" inn i fjellet fra et stort åpent område og det var ikke mulig å missforstå betydningen av ordet. Andre assosiasjoner til dette ordet for stå for hver enkelts regning.

Her var det mye lovord om Trangia, og ikke noe galt med det, men det finnes jo andre alternativer også. Mitt første ankepunkt angående Trangia er volum, og så litt vekt. Det blir en ganske stor kjøkkenavdeling som skal ned i sekken hvis du satser på Trangia. Sommerstid bruker jeg en liten gassbrenner og en kjele til å koke vann i. Dette holder til de fleste småturene. Så supplerer jeg med en lett stekepanne hvis jeg beregner å steke fisk eller lignende. Jeg har en aluminiumspanne hvor håndtaket kan brettes inn og da tar den nesten ingen plass. På turer hvor det kan være aktuelt å lage mat i en gryte, potetmos, lapskaus etc. så har jeg en gryte som er akkurat så stor at kjelen med gassbrenneren passer oppi, og noen ganger kan det være greit å ha en vindskjerm rundt brenneren. Jeg bruker den samme vindskjermen som følger med Omnifuel brenneren, men det finnes jo andre typer også som funker helt greit.

De som kaller opp produktene sine etter populære filmer eller serier kjøper ofte denne rettigheten og betaler ganske dyrt for å få lov til å bruke den. Dette er som regel noe de gjør for å bedre markedsføringen og salget og trenger ikke gå ut over kvaliteten. "Spin off" produkter som selges i forbindelse med lanseringen av f.eks. en film er noe annet. Disse produktene, leker, T-skjorter etc, lages / bestilles av filmprodusenten kun for å tjene mer penger og da ville nok også jeg vert litt skeptisk til kvaliteten. Jeg vet ikke hvem som har laget disse skiene, men hvis det er en seriøs skifabrikk så burde ikke motivet på skien være noe problem.