REs

Det var et merkelig problem. Som mangeårig Omnifuel bruker så har jeg aldri opplevd dette. Jeg brenner bare gass eller parafin og når "bråkebøtta" først har fått opp dampen så brenner den enten det blåser eller regner. Hvis dette er et problem som hovedsaklig opptrer når det fyres med bensin så kan jeg prøve meg på et lite tankeeksperiment. Prinsippet ved fyring med flytende brennstoff er at dysa gir ut en tynn stråle med drivstoff som treffer beslaget på toppen av brenneren hvor det blir forstøvet. Hvis forstøvingen her er for dårlig, noe som skjer hvis det brukes feil dyse, eller at brenneren ikke er varm nok. så blir forholdet mellom luft og brennstoff feil og det blir for dårlig forbrenning. En teori kan være at, av en eller annen grunn, så skjer ikke forbrenningen i brenneren på primusen, men et sted mellom gryta og brenneren. Når da gryta fjernes så er forutsetningene for forbrenningen borte og da slukker den. Hvorfor forbrenningen skulle skje litt høyere oppe enn det som er vanlig kan komme av at det enten er for lite luft ved brenneren eller at blandingen luft - brennstoff er for fet og at den tynnes noe ut når området hvor forbrenningen skjer blir åpnere. Sjekk om du bruker riktig dyse, og evt. kjøp en ny dyse og se om det hjelper. Jeg har montert mine dyser på en liten plastbit for at jeg ikke skal risikere å ta feil eller ha problemer med å lese de talla som står på dysa når jeg er ute. Uansett så klarer jeg ikke lese hva som står på dysene uten briller og det er ikke alltid jeg gidder å grave frem brillene bare for å fyre opp primusen.

Bare et lite tips til de som fortsatt satser på posten: Hvis du skal hente en pakke og det er noe som ikke stemmer, som f.eks. at det er beregnet toll eller moms på noe som det ikke skulle betales toll eller moms for. Ikke hent ut pakken og for all del ikke betal noe. Har du først hentet ut pakken så lukkes alle dører. Jeg fikk en fiskestang fra Danmark. Sendt som gave, men det var oppgitt verdi på innholdet. Da beregnet posten moms på beløpet som jeg måtte betale når jeg hentet den i butikken. Protester nyttet ikke. "Det må du ta opp med posten" var svaret, og det gjorde jeg, men etter at pakken var kommet hjem. Det gikk mailer frem og tilbake mellom meg og postens kundeservice i nesten to uker og selv om de innrømmet at de hadde gjort feil, og jeg mente at den som var årsak til feilen burde ta ansvar og rette denne opp, så var det helt umulig å tilbakebetale pengene til meg. Ja dvs. det var helt umulig helt til jeg gikk inn på posten sine nettsider og fant ut hvem som var øverste sjef. Så ga jeg kundeservice beskjed om at jeg var ferdig med å diskutere med dem og at jeg ville sende saken videre til, og så oppga jeg navnet på toppsjefen, for å høre hva han mente. Og tro det eller ei, plutselig var det noen som husket at de hette "kundeservice" og siden de ikke hadde informert meg tilstrekkelig da jeg hentet pakken så kunne de betale ut pengene uten problemer. Det er litt kjekt når problemer løser seg, men det er mye kjekkere hvis problemene kan unngås.

Det skal nok mer enn dette til for å fornærme meg, jeg tåler en støyt, men når du sover ute så er litt av vitsen at soveposen skal holde deg varm. Akkurat på samme måte som når du sover hjemme så er det dyna som skal holde deg varm. Du legger deg vanligvis ikke med de samme klærne som du bruker om dagen. Du føler deg skjeden helt bra hvis du våkner om morgenen med de samme klærne som du hadde på dagen før, for ikke å snakke om å våkne med skoene på. Hvis du kan ta av mesteparten av dagens klær og f.eks. legge deg med et sett ull undertøy og kanskje en ullgenser hvis ikke undertøyet er nok, så våkner du nok mye friskere enn hvis du legger deg "rund". Så tar du på rent undertøy og tørre klær om morgenen før du fyrer primus og lager frokost.

Jeg har mange døgn både i telt og snøhule og da jeg var aktiv i Røde Kors Hjelpekorps så både laget jeg og var instruktør på kurs vinterstid. Vi begynte med å bruke snøhuler på disse kursene, men etter hvert gikk vi over til å bruke telt for å spare tid. Det var mye annet også som skulle læres på disse kursene. Det tar alt for mye tid å lage en snøhule i forhold til å bruke telt. Disse kursene ble avholdt i Sirdalsheiene februar måned og her på vestlandet kan vi oppleve alt fra -20o til + grader i fjellet på denne tiden, og jeg har stort sett opplevd det meste av vær og temperatur. Det jeg beskriver er erfaringsbasert og min mening er at hvis du har for mye klær på deg når du legger deg så blir du varm og svett og når du står opp om morgenen så er klærne fuktige og klamme av svette og du bruker uendelig mye tid og energi på å få tilbake en grei arbeidstemperatur. Fuktige klær tørker du lett i soveposen hvis du følger min oppskrift. Vanligvis så sover du ikke like godt i en sovepose vinterstid som i senga di hjemme og at klærne skulle havne i en klump et eller annet sted i soveposen har jeg ingen forståelse for. Det er ikke særlig vanskelig å holde styr på det som er i posen. Mitt system har funket, både for meg og andre, både i militæret og i det sivile, i mange år, men selvfølgelig må du gjøre som du vil, det plager ikke meg, så lenge du får en fin tur.

Kanskje gamle ski har mer sjel enn mye? De har i hvert fall vert med på mye og vekker sikkert flere minner enn de blanke nye skiene. Og så er det kanskje noe med de gamle Atomic skiene. Jeg har et par røde Atomic CCS ski som ble kjøpt i Brgen i 1985 eller 86. De heter faktisk Ulriken utfor. De har til og med vert med til Østerrike på sommerskitur i Kaprun, og der vakte det litt oppsikt at vi rant i alpinbakkene med utstyr som de lokale betegnet som langrennsutstyr. Men vi hadde øvd oss en del på telemarkteknikken før vi dro så vi kjørte fra både franskmenn og svensker. Selv om disse skiene er skiftet ut for noen år siden så ligger de fremdeles på loftet klare for en ny sesong hvis det skulle bli aktuelt. Annonse fra 1985.

Og en liten ting til. Når du er i Reykjavik så ta deg en tur i kirken, https://no.wikipedia.org/wiki/Hallgrímskirkja. Jeg går ikke i kirken uten å være innvitert, men ble tatt med inn i kirken i Reykjavik bare for å se. Jeg tror den er åpen 24 - 7. Et gedigent betongbygg, men når du kommer inn så er det en helt spesiell atmosfære. Det er som å komme inn i et "dødt rom", hvis du vet hva det er. Et rom uten etterkang. Det var utrolig spesielt å oppleve den stillheten. Akkurat som om vinteren "når alle lyder pakkes inn i vatt". P.S. Fronten på kirka ser faktisk nesten ut som en Torshammer. En liten kuriositet hvis du kommer til Akureyri: Under andre verdenskrig stod det noen fine glassmalerier i en kirke i England, Coventry Cathedral i Coventry, West Midlands. Disse ble ødelagt under tyskernes bombing og ble tatt ut og pakket bort for at de ikke skulle gå tapt. Etter krigen så manglet noen av glassene og de ble da regnet for å være tapt. Noen år år senere, etter krigen, under byggingen av kirken i Akureyri på Island, så dukket de plutselig opp på Island og de ble da gitt i gave til kirken. De ble montert i veggen over alteret og der står de den dag i dag. UK er informert, men har gått med på at glassene nå kan få stå der de står.

Nå har jeg ikke studert alle svarene over, men det er noen triks som jeg ser at f.eks. deltagere i 71o nord ikke har fått med seg. Ikke legg deg med for mye klær på. ofte er det ikke så mye kaldere å legge seg i en sovepose ute enn å legge seg i senga hjemme hvis du gjør som meg og sover med åpent vindu hele året. Om vinteren kan det nok ofte bli kaldere på tur enn hjemme, men som sagt, ikke for mye klær, gjerne bare ullundertøy og gode ullsokker. Legg overflødige klær i soveposen. Ullgensere og andre ting som isolerer legger du under deg og så kan du plukke av disse klærne i løpet av natten hvis det skulle bli litt kaldt. Skalljakken eller dunjakken legger du over deg, gjerne på utsiden av lakenposen hvis du bruker det. Jeg pleier også å ta skoene med i posen, men det vet jeg at mange ikke mener er nødvendig. Men jeg liker ikke å ta på meg dypfrosne sko om morgenen. Jeg har også et eksemplar av forsvarets balaklava. Den som er grønn på ene siden og hvit på den andre. Den er fin å ha på om natten. Ellers så kan en ulltrøye av typen Aclima, den med hette, være bra. Den tetter rundt nakke og hals og så slipper du en ekstra lue om natten. Ellers er underlaget viktig, men det har vel vert nevnt tidligere. Reinskinn er bra, men litt uhamslig å dra med seg. Hvis du synes at soveposen ikke er varm nok så kan du gjøre som meg. Jeg kjøpte en dyr ekstrempose for mange mange år siden, en Halti Pamir. Den har jeg aldri vert fornøyd med. Nå bruker jeg en vanlig tre sesongers sovepose, en ajungilak igloo, med en tynn "hyttesovepose", Helsport Lom, inni. Dette funker helt perfekt, og så har jeg en tynn lakenpose inni og et grevlingtrekk utenpå. Teltet gir ingen varme om vinteren, men det stopper vinden og hjelper på den måten til med å redusere varmetapet. Hvis du skal ligge i snøhule så husk at det sjelden blir kaldere enn -4 inne i enn riktig bygget hule, uansett hvor kaldt det er ute, men her er også liggeunderlaget viktig. Det største varmetapet har du nok mot snøen / bakken under deg.

Min erfaring er at flasker og kanner som har inneholdt en eller annen type brennbar væske, eller spylervæske, aldri vil bli rene og uten lukt og smak uansett hvor mye du vasker. Men jeg har ikke forsøkt så veldig mye, så det kan jo hende at det går.

Du kan jo prøve Landmannalaugar, men hytta er nok stengt på denne tiden av året. Det er stort sett bare fastboende som klorer seg fast på denne øya i vinterhalvåret. https://en.wikipedia.org/wiki/Landmannalaugar Ellers så har jeg gått fra Hellisheidi, et termisk varmeanlegg et stykke vest for Reykjadalur, over Hengil, som er et fjell sør for Thingvallavatn, og videre østover til Reykjadalur. Denne turen tok ca. 8 timer i passe behagelig tempo og gikk gjennom svovelgule, svarte og dampende juv, forbi lavarygger som så ut som svære slaggfyllinger i områder med gruvedrift, grønne blomsterenger med klare iskalde bekker og fjelllandskap med stein formet av vind til de flotteste kunstverk. MEN DET VAR OM SOMMEREN.

Turen inn til Sandvatn er relativt lett hvis du går fra Lortabu ved fylkesvei 45. Her er det også vanligvis gode parkeringsmuligheter. Selv om det skulle ligge igjen noe snø her så går denne turen i relativt flatt terreng i forhold til en del andre steder i disse heiene. Jeg ville ikke være redd for å gå her i juni - juli. Sandvatn er også et fint utgangspunkt for å gå videre til f.eks. Børsteinen, Langevatn eller Blåflellenden. det er også en grei tur hvis du går fra Sandvatn og over til Langevatn og så videre til Blåfjellenden. Sandvatn og Blåfjellenden er uten proviant, men det er proviant på langevatn. På veien inn til Sandvatn kan du gå innom Mohelleren eller Urdalslega. Dette er steder der sauegjeterne pleide å overnatte i de tider da de gjette sauene i disse heiene. (Du kan fremdeles overnatte her hvis du vil ha en god "outdoor " opplevelse.) Nå slippes bar sauene ut om våren og går på lykke og fromme til de blir hentet hjem om høsten. (Ikke rart at ulv, jerv og gaupe har gode tider.) Romania har mye mer rovdyr enn oss, mye mer sauer og ganske mange gjetere. De klarer det vi ikke klarer, å leve med rovdyra. Men det er en annen historie. Mohidler Inne i Mohidler

Ikke tenk på å reise langs nordsiden av Island, det er bare mye kjøring og lite å se. Det er sørkysten som har de fleste severdighetene og har du tid nok så kommer du kanskje like til Myvatn som ligger nordøst i landet. Det er ikke sikkert at Myvatn er så veldig spesielt om vinteren for da er nok alle fuglene borte. Hvis du velger å kjøre sydkysten så er kanskje Reykjadalur et sted å besøke. Det er en grei spasertur så sett gjerne av en halv dag + + til denne turen. http://unlockingkiki.com/reykjadalaur-hot-springs-iceland/ Du tar av fra hovedveien ved et sted som heter Hveragerdi et stykke før du kommer til Selfoss. Et stykke lenger østover langs hovedveien ligger Thorvaldseyri. Jeg tror dette er Islands største bondegård. De dyrker store mengder raps, men om vinteren er det nok ikke så stor aktivitet. Denne garden ble helt begravd i aske under det siste store vulkanutbruddet på Eyjafjallajökull i mars 2010. Etter dette utbruddet så har de laget et lite turistsenter like ved veien, men det er sikkert stengt om vinteren. Her har de blant annet en kino hvor de viser film fra dette vulkanutbruddet, og hvis det er folk hjemme så er det sikkert mulig å få komme inn og se. (Islendingene er veldig hyggelige og de som driver garden snakker godt engelsk.) Det var en helt spesiell opplevelse å sitte i en mørk kinosal og se denne filmen og høre på lyden / drønnene fra dette utbruddet. Filmen er tatt opp ved hjelp av fly eller helikopter, og og de selger kopier av filmen pluss en del andre suvenirer og egenprodusert rapsolje. Vær forberedt på dårlig vær. Det pleier ikke å være så mye snø, men det blåser mye og siden avstanden til havet er liten stort sett over alt så har du høy luftfuktighet som gjør at kulden virker ekstra kald.

Selv om noen skryter av en type sko så er det ikke sikkert at den passer deg. Det viktigste er at skoene passer din fot og så må du se på de andre tingene ved skoen som du synes er viktig. Skal du gå langt så bør du kanskje se litt på vekt og så om de skal være høye eller lave, Så er det stivheten i solen. Personlig liker jeg litt lette og høye sko med stiv sole og derfor har jeg endt opp med et par Lundhags synkro. Jeg har også et par Alfa Hjerkin Pro. De er tunge og varme i motsetning til Lundhags som er lette og heller litt kalde hvis de brukes når det er frost. Jeg går vel noenlunde i samme type terreng som deg, Ryfylke-, Setesdals- og lyseheiene. Ulent bratt og steinet terreng som ofte krever stive soler og god ankelstøtte. Ta deg en runde i butikkene og prøv flere typer sko så ender du sikkert opp med noe som du kan bruke også på lange turer. Det er skrevet mye om sko i dette forumet opp gjennom tidene så du finner sikkert en del tips hvis du leter litt.

Du kan finne mange rare svar på nettet, uten at jeg vil påstå at du tar feil. Men det jeg har merket meg er at det å strekke ut etter trening blir mindre og mindre vektlagt nå i forhold til for 10 til 20 år siden. Men for all del, det skader sikkert ikke å strekke en varm muskel. Når musklene er varme så er de mye mer elastiske enn når de er kalde. Det er kanskje derfor at kiropraktoren min anbefalte meg å strekke stive muskler i nakke og skuldre når de var kalde. Det blir litt som en strikk. Når den er varm og elastisk så kan den strekkes ut og den går da lett tilbake til utgangspunktet, men når den er kald og stiv så har den en større tendens til ikke å gå tilbake til utgangspunktet etter strekking. Men så har vel også en kald muskel større sjanse for skader hvis den strekkes eller belastes for mye.

Hva med å dra til et sted hvor det er mulig å stå på ski? Jeg var en gang i Zell am zee, ja faktisk to ganger, en om vinteren og en gang om sommeren. Sommerturen var desidert best. Da lå vi på et hotell midt i byen og kjørte opp til Kaprun og kjørte telemarkski. Skiføret var helt topp fra morgenen og litt ut på dagen. Med Kitzsteinhorn med sine 3 203 meter i bakgrunnen rant vi fra restaurant til restaurant i et fantastisk sommervær, nesten som en perfekt påske hjemme i Norge. Sånn ca ved 14 tiden ble snøen så rotten, nesten som hjemme når påsken er sen, så da kjørte vi ned til Shuttdorf og badet i Zeller zee. Om dagen var torget utenfor hotellet et riktig torg med all verdens landmannsvarer, men om kvelden ble hele torget omgjort til en stor uterestaurant. En 7 åring har kanskje ikke så stor glede av nattelivet, men det er sikkert mye annet også å ta seg til i området. https://www.kinderhotelzellamsee.at/newsletter/wir-haben-noch-sommerferien/ http://www.fdm-travel.dk/oestrig/salzburgerland/zell-am-see/vandvittig-oplevelse-ved-zell-am-see-sommerferie.html Ellers har Dolomittene i Nord Italia en fantastisk natur for de som liker å gå tur. Her finner du alt fra blomstrende daler til stupbratte fjellsider med via ferata. Her er det litt for en hver smak. Muligens noen av Europas vakreste turområder. http://www.seiseralm.it/en/family-holiday/families-in-summer/walking-with-kids.html

Beklager å måtte si det, men ut tøyning av muskler etter trening er sterkt overdrevet og etter hva jeg har forstått så er dette på vei ut. Stivhet i musklene kommer ofte av opphopning av melkesyre og badstue eller varmt bad gir vel så god effekt som å tøye ut. Jeg opplevde selv etter en åtte timers fottur på Island at jeg var så stiv når jeg skulle ut av bilen hjemme ved hytta at jeg nesten gikk i vinkel både med rygg og knær. En time og to pils i " heitum potti", varmt boblebad, utenfor hytta så var jeg helt fin og merket heller ingen ting dagen etter. Det viktigste når det gjelder muskler er å varme dem opp før de belastes. Da kan du spare deg for ganske mye trøbbel, men det er ikke alltid så lett å si hva som er problemet med et kne. Her er det både muskler, muskelfester, leddbånd, korsbånd, slimposer og beinhinner osv. Kneet er et ganske komplekst ledd. Jeg har litt erfaring med trøblete knær, selv om jeg ikke har jogget så veldig mye langs veier og stier. Det er mange som har ødelagt knærne sine på grunn av jogging. Dyre myke sko hjelper lite. Det er som regel antall timer på hardt underlag det kommer an på. (Erfaringsdata fra joggebølgen på 1970 og 80 tallet.) Jeg gikk i tre dager med sprukket menisk under en ukestur med alt for tung sekk. Den var ikke 5 kg, men 22 kg. Smertene ved en skadet eller ødelagt menisk sitter ofte på utsiden eller innsiden (høyre eller venstre side) av kneet avhengig av hvilken menisk som er skadet. En ødelagt menisk må opereres for å bli brukbar igjen, men hvis du får problemer etter å ha gått tur med kun 5 kg på ryggen så er det sannsynligvis ikke menisken, hvis den ikke var ødelagt fra før da. Jeg vil heller tippe på at problemet sitter et annet sted, men det avhenger også av hvor smerten sitter. Det lureste er nok å ta en tur til fastlegen og høre hva han har å si, og hvis han er usikker så kan ofte en fysioterapeut en del om knær. http://www.sentrumklinikken.no/hva-vi-behandler/17-hva-vi-behandler/22-knesmerter http://evb.sogaren.com/diagnostisering-knesmerter Men en ting som kan være lurt er å bruke en god støtte på knærne når du er ute og trener. En av neopren eller en med stivere på sidene. Jeg har prøvd flere typer og er kommet til at en neoprenstøtte, se bildet, er veldig bra, men den kan kanskje gnage litt bak i knehasene etter en stund. Jeg bruker denne typen når jeg sykler. Så har jeg en type med stivere i siden. Den er ikke så stiv å ha på, men den støtter bra for meg som er operert for sprukket menisk.

Jeg har ingen erfaring med smørefrie ski bortsett fra at jeg alltid har kjøpt dette til mine barn da de var små. Klok av skade fra fiskeutstyr: Jeg har tilbrakt mange timer med å vase opp snøret på barnas fiskesneller bare fordi jeg stolte på ekspeditøren i butikken som mente at innebygget billig snelle passet for barn. Jeg var ikke villig til å gamble med skismøring til andre enn meg selv når familien skulle på skitur med små barn, og derfor ble det smørefitt til dem og ikke til meg selv. Dette har fungert bra, men selv har jeg altså aldri brukt smørefrie ski. Noen ganger, helst sent i sesongen, har jeg opplevd skiløpere med smørefrie ski som suser forbi mens jeg sliter med å finne rett smøring, men det er ikke ofte. Stort sett så hører jeg bare lyden av dem i utforkjøringene. Noen smørefrie mønster lager mye lyd, og jeg kan forestille meg at dette ville irritert meg grenseløst hvis jeg skulle gå på slike ski. Enkle smøringsprinsipper og feller har fungert bra og det kommer jeg ikke til å endre på.

Her hvor jeg bor er det mange spor etter de første menneskene som bodde her. De fleste var nok "nomader" eller noe i den retningen. De hadde ikke faste boplasser over lengre tid. Det som oftest dukker opp fra de første menneskene er kokegroper, men vi har en boplass her, Svarthola på Viste, som er antatt å være ca 8000 år gammel. Her ser det ut til at folk har bodd ganske lenge. I dag ligger denne plassen et stykke borte fra sjøen, men arkgeologene mener at i steinalderen så la den like i vannkanten. http://www.aftenposten.no/norge/Levde-av-villsvin-og-torsk-for-7500-ar-siden-573598b.html http://forskning.no/2015/10/vistegutten-til-dna-analyse Ellers er de fleste miner om tidlig bosetning her gravhauger far folkevandringstid og rester av boplasser, bygninger og sjøhus fra vikingene, bronsealder og jernalder. Stavanger har vert eksportør av tømmer så lenge dette har vert mulig og mange vikingskip ble bygget her eller av material fra dette området. Osebergskipet var sannsynligvis bygget i dette området. Navnet Stavanger kommer av gammelnorsk og betyr tømmerfjord. Stav er navnet på tømmer, også brukt i stavkirke, og anger er det gammelnorske ordet for fjord. Det er mange steder langs våre fjorder som heter noe med anger. (Geiranger, spydfjord eller den rette fjorden.) Til og med navnet på landet vårt har sannsynligvis sin opprinnelse i alle de trange sund og fjorder som finnes langs vår lange kyst. Norveg eller Noreg. Nor skal visst ha samme opprinnelse som det engelske ordet narrow og betyr smalt sund eller smal passasje, og veg er vel betegnelsen på veien eller stedet hvor man reiser, enten til fots eller med båt.

Det funker greit med stein hvis du ikke får satt ned plugger. Her er et eksempel på oppsetting av en tarp på en holme i Oggevann.

Vi ser litt av den samme tendensen i dag. Noen områder i landet blir våtere og våtere og områder som var beboelige for kun kort tid siden blir nå vasket bort av flomstore elver, og om noen få tiår må vi vel kanskje innse at noen av disse områdene ikke er beboelige lenger. Isbreene blir mindre og mindre, polisen smelter mer og mer og vinteren blir mildere og mildere. Denne vinteren har det vert så milt på Svalbard at isbjørnen snart må gå på butikken for å få seg mat. Sammenlignet med en isklump i et whiskyglass så er det naturlig at når isbiten blir mindre og mindre og væsken rundt blir varmere så smelter isen fortere og fortere. De siste en million år har nordområdene opplevd åtte istider. Hver istid har vart i ca. hundre tusen år og hver varmeperiode mellom istidene har vart i ca. tretti tusen år. Det er nå mellom åtte og ti tusen år siden siste istid og om ca. fem tusen år så skal vel isen i nord være nesten borte før det igjen begynner å gå mot en ny istid. Denne prosessen går ikke lineært, men den svinger mellom varmere og kaldere perioder. Vi mennesker gjør hva vi kan for å akselerere denne prosessen, og det skulle ikke forundre meg om vi ganske snart har samme gjennomsnittstemperaturen og klima som da vikingene hersket her i nord. Allerede på 1960 tallet var det signaler som tilsa at klimaet stadig ble varmere og i et radioprogram som var laget for skoleelever husker jeg at kommentatoren omtalte dette som positivt siden det ville gi landbruket en varmere og lengre vekstsesong. I dag er vi vel ikke like begeistret for denne oppvarmingen.

En ekstra stue er greit å ha. Jeg har en ekstra stue i sokkeletasjen med kjøkken til, men med et par tenåringer i huset som liker å samle vennene sine her så er det ikke så lett å bruke den til tørkerom. Det er i helgene presset fra tenåringene er størst og det er som oftest da utstyret brukes, men hvis det henges opp i denne stua så blir det masing om å rydde opp før neste helg og det er ikke alltid at det passer meg. Da er det bedre at jeg maser på ungene at de fjerner chipsposer, tomflasker og pizzaesker før de får ta inn nye gjester.

Da jeg kjøpte dette huset for 11 år siden ble det varmet opp av en diger oljebrenner som stod i et fyr rom i underetasjen. Nå er denne oljebrenneren skiftet ut med luft - vann varmepumpe og det frigjorde en del plass i fyr rommet. Det er to løp i pipa og det ene pipeløpet ble kun brukt til oljefyren. Nå står bare varmtvanns tanken i dette rommet og det blir da et greit tørkerom. Hvis jeg i tillegg åpner hullet inn i pipa så blir det veldig god ventilasjon. Alt av småvask, våte sko, klær og turutstyr tørker her over natten, men det er litt for lite til å tørke telt. Telt blir hengt på loftet. Huset mitt har valmet tak og oppe langs midten av loftet er det ståhøyde. Det er et vinkel hus med en grunnflate på 170 m2 og jeg har ingen problemer med å henge opp to telt etter hverandre på dette loftet. Om sommeren er det helt "drivhus" her oppe, men om vinteren er det mye kaldere, men like vel tørt og luftig nok til at teltet tørker. Og så henger det ikke i veien for noe eller noen her oppe.

Hvorfor militærjakke? Disse jakkene er tilpasset forsvarets behov og det er ikke sikkert at de passer sivilt bruk bedre enn en sivil jakke. Sivile jakker er ofte bedre tilpasset sivilt bruk og det er ikke sikkert du sparer så mye på å kjøpe forsvarsmodellen. Jeg har en del utstyr fra min tid i forsvaret, og noe ble kjøpt etterpå, men det brukes veldig sjelden. Det blir som regel sivile klær og utstyr. Det er ofte både lettere og bedre tilpasset mitt behov. Militær feltjakke brukes når jeg er ute og inspiserer og rensker fuglekasser. Da blir det en del klatring i trær og feltjakken tåler noe mer enn en sivil jakke.

Her er en gammel test av noen ski som sikkert kan være aktuelle. https://www.utemagasinet.no/Utstyr/TEST-Ski-for-fjellet Jeg har et par Åsnes Nansen til fjellbruk og et par Åsnes Vikafjell til turer i oppkjørte løyper. Begge er gode ski, hver til sitt bruk. Begge har stålkanter, men Vikafjell er ikke så gode til å svinge med. De er litt smalere og har mindre innsving. Nansen er også litt kortere enn Vikafjell og så har Nansen 75mm binding mens Vikafjell har NNN binding. Til NNN bindingen bruker jeg en Alfa sko, men den gir lett gnagsår så det går med noe tape de gangene jeg bruker dem. Til ditt bruk, ut fra din beskrivelse, så ville jeg gått for et par ski i klasse med Åsnes Vikafjell med NNN BC binding og en BC sko. Gjerne smørefrie ski. Jeg ville valgt en litt kraftig skistav, gjerne en Swix XC Mountain Alu. eller lignende. Koster ca. 500,- på XXL. Fordelene med disse staven er at de har litt større trinser enn en langrennstav og så kan du skifte trinser og spisser hvis de ryker. Mye billigere med en ny spiss enn med nye staver. Det er sikkert mulig å finne en grei pakkeløsning i denne kategorien. Kjøper du en pakke så sparer du ofte en del penger i forhold til å kjøpe ski, staver og sko enkeltvis.

Jeg vet at de som har hund ikke bruker fjellski med stålkanter, og det sier seg vel selv hvorfor. Jeg har sett hvilken skade en slalåmski med stålkant kan gjøre når den treffer en person i låret, og det er nok til å skremme de fleste. Men jeg har også opplevd en skitur i påsken for noen år siden da det var så hard skare at det eneste som fant litt feste i utforkjøringene var stålkantene. Jeg ville aldri kjøpt fjellski uten stålkanter, men så går jeg jo mest i Lyse- og Ryfylkeheiene og det er noe helt annet enn Hardangervidda. Flate partier er en sjeldenhet og hvis du beveger deg utenfor de oppkjørte løypene så må du være forberedt på isete og hardt føre. Uten stålkanter så vil skiene være runde på kantene etter en eller to sesonger. Jeg husker fra tiden da ski var laget av tre og da var ofte turski utstyrt med noe som ble kalt for hardvedkanter. Jeg vet ikke hva slags tre det var, kanskje Pokkenholt eller noe lignende. Disse kantene holdt ganske godt, men kunne ikke måle seg med stålkanter når det var hardt skareføre. Her er et bilde av et par treski med hardved kanter og et par uten.

Problemet er vel at du har pådratt deg en betennelse som ikke er forårsaket av bakterier og da hjelper ikke antibiotika som vanligvis brukes mot betennelser. I slike tilfeller er det vanligvis bare god pleie og tid som hjelper. Ellers så er et av naturens sterkeste antibiotikum et stoff som kalles Propolis. Dette høstes fra bikuber og er et tetningsstoff som biene henter fra knoper og skudd på trærne og bruker til å tette igjen sprekker og huller i bikuben. Ellers kan du også bruke honning mot betennelse i åpne sår. Dette er et gammelt råd som ble brukt en del før vi fikk antibiotika. Det finnes ikke bakterier som kan overleve i honning. Ellers så kan jeg nevne at noen svenske forskere har oppdaget et stoff, i noen kjertler som biene har i hodet, som dreper antibiotikaresistente bakterier. Dette stoffet finnes bare hos bier som ikke har vert ute av bikuben. (Ref. https://snl.no/honningbie Arbeidsdeling.) Jeg hørte om dette for noen måneder siden og da var de i ferd med å starte utprøving av dette stoffet på mennesker. Dette er ganske interessant i en tid da utstrakt bruk av antibiotika, både som medisin og som vekstfremmende tilsetning i dyrefôr, gir oss stadig flere antibiotikaresistente bakterier som truer både innenfor og utenfor sykehusenes vegger.