REs

Jeg er ikke så sterk i troen som mange andre og derfor liker jeg å forholde meg til fakta. Hvordan ulven jakter og hvor den jakter vet jeg ikke sikkert, det jeg kjenner best til i denne sammenhengen er det som du f.eks. vises på National Geografic, Viasat Nature eller Discovery Channel og her er det ikke mye sauedrap å se. Dette gjelder nok også for de fleste av oss. Men jeg vet at ulven i Norge spiser sau og lam, det gjør også jerv, gaupe, bjørn, rev, ørn, ravn og kråke. Her hos oss er det et kjent fenomen at hvis en sau lemmer ute så kan kråka eller ravnen være der og hakke ut øynene på lammet for så å spise dette mår det omsider dør. Det er mange dyr som er glade i sauekjøtt og jeg tror ikke ulven er så mye verre enn de andre, men den har kanskje et litt dårligere rykte enn de fleste andre. Jeg fikk dette inn med morsmelka og fra f.eks. norske folkeeventyr og sangtimene i barneskolen. Eg gjette Tulla. (Folkevise frå Norsk sangbok.) Og så kom skrubben laskande fram,då fekk eg kjøpmann til Tulla,og akkederinga var kje lang,og penningan’ver kje mange. Eg fekk kje meire av Tulla mienn ein liten flekk utav blodet.No kjem eg aldri til Fagerliom der er gras nok og groe. ______________________________ De fleste saueraser har et fluktinstinkt og tyr til flukt når de blir skremt, og det trigger jaktinstinktet hos rovdyra. Min sønn hadde to tamme hetterotter, og vi har også to katter. Kattene rørte ikke disse rottene, bare snuste litt på dem og så var de ikke interessante lenger, men så hadde heller ikke rottene vett nok til å være redde for kattene. Men ute, hvis det skulle dukke opp en mus eller en rotte, så var jaktinstinktet hos kattene sterkt, men det var bare fordi ville mus og rotter flykter når de møter katten. Det finnes flokkdyr som reagerer annerledes når det dukker opp rovdyr. I stedet for å flykte så klumper de seg sammen og fremstår som en stor kompakt masse som ikke rovdyra ser på som et overkommelig bytte. Jeg mener å huse at det også finnes saueraser som oppfører seg på denne måten. Og så har vi gjeterhunder, den rumenske Bucovina gjeterhunden som vokser opp sammen med sauene og som, når rovdyr angriper, oppfører seg motsatt av det rovdyret forventer. Når sauene flykter så angriper hunden rovdyret og dette er noe rovdyrhjernen ikke fikser. Byttet skal flykte, men når det rovdyret oppfatter som en sau gjør det motsatte så forstår ikke rovdyret hva som skjer og jaktinstinktet blir snudd til forsvar eller flukt. Denne reaksjonsformen har også angripende hai som plutselig selv blir angrepet av sitt bytte. Det er mange måter å unngå at ulven spiser opp sauene våre, men vi trauste nordmenn skal selvfølgelig ikke ta lærdom av andre folk eller kulturer. Vi vet best selv hva som gjelder her hos oss og velger våre egne metoder når vi opplever problemer. Det er et gammelt ordtak som sier at: Den som tror at han er ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig.

Nei, men da kan du jo bare flytte ?

Til din beskrivelse så kan jeg anbefale Jærstrendene. Ca. 70 km med sandstrand ala syden, fiskemuligheter i elvene som renner ut her, men de er lakseelver og fredet på denne årstiden. Mellom de forskjellige strendene er det i nord, svaberg med alle typer kystfisk, og lenger sør, rullesteinsområder med brukbart sjøørretfiske. Det er mulig å telte en del steder og de fleste områdene kommer du til med bil. Men det er bare et lite problem: Badetemperaturen nå ligger vel på ca. 4 - 6 grader, det blåser en konstant kuling fra vest og i helgene er det en del folk som går tur langs sjøen og en del surfere og kitere som holder til noen steder. Men om sommeren når lufttemperaturen kryper opp mot 15 tallet, vannet kan bli utrolige 8 - 10 grader og kulingen avtar til frisk bris så er dette et paradis for vikingene her vest.

Og så har du jo noen syklister som oppfører seg som rene kamikaze ryttere. Men det er kanskje bare fordi de aldri har opplevd nærkontakt med en bil.

Jeg tente umiddelbart på en plante, men er ikke sikker. Så lenge norske barn får gode norske navn så er jeg fornøyd. Jeg har ingen sans for bibelske navn som har vert veldig populære de siste 15 - 20 årene. Og så er det litt komisk når du ser f.eks. pikenavn som er en konstruert hunkjønnsform av et guttenavn. En gammel norsk tradisjon er at odelsgutten skulle ha samme navn som bestefar på farsiden, men hvis førstefødte ble en pike og bestefar hette Olav så ble det Olava (som min farmor), eller f.eks. Jensine, Pauline, Godtfreda, Kristofa osv. Et slikt navn som forresten kanskje ikke er så dumt er Erika, som skrevet med c er det latinske navnet på en gruppe lyngplanter. F.eks. Erica tetralix som er klokkelyng og som er en plante som gir en honning som muligens er verdens beste. Den betales i hvert fall med flere hundre kroner kiloen og blir stort sett solgt fra birøkteren og direkte til hoteller og restauranter. Norske navn med tradisjon og god forankring i den norrøne folkesjela blir bra. Det er ikke noe galt i å være stolt av sitt opphav.

De som ser rødt når de ser en syklist er ikke de farligste. De farligste er de som konsekvent overser syklister. Jeg snakker av erfaring. Ble forbikjørt av en Toyota Hiace som så plutselig svingte til høyre inn en sidevei. Jeg traff Hiacen like bak midten og stupte i asfalten som en skadeskutt kråke. "Å huff, slo du deg? Beklager så mye, jeg så deg ikke". Hadde ikke føreren av denne bilen vert en ung dame så hadde han/hun minst endt opp med brukket nese. Jeg var heldig og kom fra det hele med en brukket albue, men politiet aksepterte ikke en unnskyldning. Politimannen som stod for avhørene etterpå hadde sykkelhjelm og klær hengende på kontoret sitt. Sikkert riktig mann for en sånn sak.

Er dette noe du vet eller er det noe du bare tror? Når ulveforskere uttaler seg så er det ikke lett for en lekmann som meg å avgjøre om de snakker sant eller er "kjøpt og betalt" av f.eks. Foreningen våre rovdyr. Det er ulv og andre store rovdyr over størstedelen av Europa og det er bare Norge som har disse store konfliktene med husdyr. Andre land setter til og med ut rovdyr i områder der de har vert borte i generasjoner. Norge har vel heller ikke flokker av ulv som er store nok til at de utelukkende kan leve som f.eks. i Canada og Alaska og bare beite på elg og andre hjortevilt. Dessuten er vi også det eneste landet som slipper sauene ut i skog og fjell og lar dem gå på sjølstyr hele sommeren. Ulv, enslige streifdyr eller flokker, vil helt naturlig oppleve dette som en unge som slipper løs i en godtebutikk. Jeg har sagt det før og sier det gjerne igjen: Hvis de som styrer dette landet har bestemt at det skal være ulv i et spesielt område så får de pinadø ta regningen også og ikke bare la dette gå ut over folk som prøver å gjøre et levebrød av gardsdrift og husdyrhold. Eller: De kunne f.eks. bruke Kinesiske metoder og tvangsflytte de som bor her og gjøre området om til et naturreservat, men hvor lenge kan man forvente at en slik regjering ville hatt makt i landet.

Nå er jeg sikkert litt "out of date", men jeg går i nikkers og høye gamasjer hele året. En lett Fjellreven bukse på dagsturer og en jakke som tåler vind når det blåser og regn når det regner. Et sett tynne lårings i sekken kan være praktisk i høy våt vegetasjon. Hvis du går i vanlige turklær, bomull eller lignende så kan du bare ha med en lett regnjakke i tillegg. Den gjør samme nytten som en skalljakke og til en tiendepart av prisen. En lett vindjakke av bomull eller kominasjon bomull og polyester fungerer kjempebra. Pustende skalljakker er en oppskrytt myte. Jeg har flere og den dyreste kostet over 5K. Dyreste regnjakken jeg har eid noen gang. På turer hvor du beregner å gå i flere dager og med fare for å gå i regn eller yr hele tiden så kan kanskje skallbekledning være litt bedre enn regntøy. Kondens blir det uansett, men med skallbekledning så går du deg fortere tørr når det ikke regner lenger. Regnklær holder kondensen inne mye lenger. Det er det du har under ytterbekledningen som er det viktigste. Vindjakke og bukse skal bare holde vind og vær ute. Men i langvarig regnvær så blir du våt uansett og da er det bare ekstra tørt tøy i sekken som hjelper. Mange tror på Goretex, softshell og ander superprodukter som om det var religion, det gjør ikke jeg, men så er jeg snart bare en gammel gubbe som har drevet med friluftsliv i nesten 50 år.

Er parafinen farget grønn? Kommer den fra forsvaret? Jeg hadde en gang noe parafin som var farget rød og denne parafinen brukte jeg på en Aladin brenner for å varme opp et hobbydrivhus. Tidligere hadde jeg brent helikopter fuel. Når jeg brant rød parafin så var det umulig å være inne i drivhuset uten å lufte veldig godt først, men når jeg brant helikopter fuel så merket jeg ingen ting. Merker du noe når du brenner grønn parafin? Jeg støtter forslaget til primusshop.no Rengjør røret hvor filteret er festet med litt stålull, uten såpe. Ha på litt tokomponent epoxylim og trykk filteret på plass. Bruk veldig lite lim og bare rundt metallet, slik at det ikke kommer i kontakt med filteret. Tørk bort overflødig lim på utsiden.

Etter å ha brukt mesteparten av mitt yrkesaktive liv som ingeniør innen oljerelatert virksomhet ble også jeg rammet av halv oljepris og halvering av antallet som jobbet i denne bransjen. Hva gjør man så? Jo man prøver å spille på de andre egenskapene og kunnskapene som man har og da tenkte jeg at det kanskje hadde vert interessant å selge friluftsutstyr. Jeg har jo ca. 40 år med brukererfaring innen flere typer friluftsliv og burde være et funn for en butikk som selger disse tingene. Etter å ha vert i kontakt med flere butikker av denne typen i området er det blitt mer og mer klart at de over hode ikke er interessert i kunnskaper om produktene som de selger, men om du er flink til å selge. Flink til å selge iskrem er tydeligvis viktigere når du skal selge ryggsekker enn kunnskap og brukererfaring innen fagfeltet ryggsekk. De gir blaffen i hva kunden tar med seg ut så lenge det koster så mye som mulig og hvis du i tillegg klarer å få kunden til å ta med noe mer, selv om han eller hun ikke trenger dette, så er dette kjempebra. De spør etter salgsresultater ikke produktkunnskap. Det er kanskje derfor at feks. XXL fungerer på samme måte som Rema 1000. Ta med en handlelapp og finn varene selv. Spør du noen på XXL et teknisk spørsmål om et produkt vil du med stor sannsynlighet kun høre "vettkje eg" fra en tenåring med erfaring fra en eller annen godtebutikk eller fra kjøttdisken på supermarkedet. Faghandelen med service og kunnskap er et for lengst gått over i historien.

Til deg som er 162 cm høy så sier vel tabellene til Åsnes 175 - 180 cm. https://www.fjellsport.no/size-asnes Jeg ville ikke være redd for å gå litt opp i lengde. Husk at for noen år siden så var f.eks. riktig lengde til meg som er 172 cm høy, ski på 205 cm. Nå sier tabellen 185 -190 cm. Skal du gå mye på skiene så er det bare bra at de er litt lange, men hvis du hovedsaklig skal øve på Telemarksvinger i utforbakker så er det lettere med en litt kort ski. Jeg har Nansen 185 cm, men synes de er litt for myke til å gå på tur med. De kunne med fordel hatt litt mer forspenning til turbruk, men de fungerer bra i bakkene. Jeg har også et par Åsnes Vikafjell, jeg tror de er 205 cm. Alt for lange til meg i følge tabellene til Åsnes (190 -195), men jeg liker dem godt til turbruk der det er løyper og hvor jeg slipper å lage spor selv. De har mer forspenning enn Nansen og det merkes på litt lengre turer.

offentlige tjenestemenn må kunne legitimere seg. Uniform, politi eller annen, er ikke gyldig legitimasjon. Hvem som helst som f.eks. jabber på et teater kan lett få tak i en politiuniform. Jeg og en kamerat var en gang i ungdommen ute og jaktet ender. Vi ble stoppet av en som var grunneier i området og han var veldig sur på oss som jaktet, selv om vi ikke jaktet på hans eiendom. Han ville se om vi hadde jaktkort, og da det var i orden så unnskyldte han seg med at han, noen ganger, hadde sett en bil her som var registrert i Bergen, og mente da at disse som eide denne bilen, i hvert fall ikke hadde lov å jakte her. Denne bilen var tilfeldigvis min, og jeg var nesten nabo med typen. Han hadde kanskje ikke myndighet til å avkreve oss verken jaktkort eller noe som helst siden vi ikke befant oss på hans eiendom, men slike folk er det ingen vits i å krangle med, de gir seg ikke like vel. Et spørsmål om hva vi bedriver når vi bare er ute og går i utmarka kan lett besvares med "en luftetur", "spasertur" eller lignende og det er fullt tillatt så lenge man er på utmark eller andre steder med fri ferdsel, sommer eller vinter. Kverulanter finnes det nok av og det tjener sjelden til noe godt å begynne å diskutere med dem.

Kommer man over bålplasser nært sivilisasjonen så preges de ofte av hermetikkbokser, knuste glassflasker og klumper av smeltet plast fra poser og flasker, og også gjerne en engangsgrill eller to. Ligger de ved stor stein eller fjell så er dette ofte sprukket til store sår. Det er riktig som @TWISTAR nevner at alt brenner bare det blir varmt nok, men det skal mer enn et åpent bål til for å brenne opp glass og metall. Jeg tror at det som brennes på slike turbål, enten det er L. Monsen eller andre, representerer en minimal forurensning i forhold til det som slippes ut ved søppelhåndtering og forbrenning ellers i samfunnet. F.eks. så forurenser en plastpose fra matvarebutikken ca. like mye som et gjennomsnittlig stearinlys når den brennes, og ved juletider brennes det jo en del lys her i landet. Etter hendelsen 11. sept. 2001 så stod alle fly i USA på bakken i flere døgn og all skipstrafikk som kunne stoppes ble stoppet. Da steg gjennomsnittstemperaturen rundt de store byene med flere grader og de store hvalene i Arktis og Antarktis kunne igjen kommunisere med hvaler ved ekvator. (Lyd kan også være forurensning.) Men det er en dårlig unnskyldning å si at alle ander gjør det, mitt bidrag er jo så lite. Alt er et bidrag i negativ retning, uansett hvor lite det er. Men når man snakker om emballasje på mat og utstyr som vi friluftsfolk drar med oss ut på tur så veier sikkert denne så lite at det ikke vil bety noe fra eller til om den tas med hjem i sekken. Det viktigste er vel at sporene etter et naturbesøk fjernes så mye som mulig. Hvordan det gjøres er vel mindre viktig. Jeg plukker en del sopp om høsten og da kommer jeg ofte over både tomflasker og bokser. Mye av dette havner i sekken min og blir tatt med hjem, de har ingen ting i naturen å gjøre. En gang jeg huket tak i en plastpose som noen hadde kastet fra seg så inneholdt denne 8 bokser øl som noen hadde glemt å drikke opp. De var ikke en gang gått over datostemplingen. De ble også med hjem sammen med soppen. Noen husker kanskje protestbildene fra 70 tallet, men siden vi heldig vis kan tenke, i hvert fall noen av oss, så gikk det ikke fullt så galt, men faren er ikke over.

Statistisk så vil ca. halve mai måned ha fint vårvær og andre halvdelen vil ha regn. Hvilken halvdel som er fin er ikke godt å si, men hvert eneste år så er spørsmålet enten om finværet holder til 17. mai eller om finværet kommer til 17. mai. Jeg husker år da det har vert så kaldt og surt at 17. mai komiteen hjemme på Ganddal måtte ut og hente bjørkekvister og sette i vann for å ha grønt til å pynte med på nasjonaldagen, og noen andre år har både bjørk og andre trær vert grønne og syrinen stått i full blomst denne dagen. Så mai er en lunefull måned. Men Lars Monsen bryr seg vel ikke om været, eller . . . ?

Jeg var på tur mrd mine Nansen ski denne helgen og merket at de er litt slappe i spennet, eller som det står i beskrivelsen i den testen jeg linket til: "Midtpartiet trykkes lettere ned og vekten spres godt til fram- og bakski", så hvis du er litt tung og/eller går med tung sekk så blir det nok som å gå på en flat ski, men den er super til å kjøre telemarksvinger med når du ikke har sekk.

Da ble det tur i helgen like vel. Torsdag kveld ble jeg oppringt av min danske turkamerat som syntes at det var så lenge siden vi hadde vert på tur, så nå kunne han godt tenke seg en tur, f.eks. inn til en hytte, bare fra lørdag til søndag. Ingen dum idé, men det er bare det at hvis du skal gå på tur inn til en hytte nå så er eneste muligheten å gå på ski, og så vidt jeg vet så har min danske kamerat bare prøvd å gå på ski en gang før, for så lenge siden at han nesten ikke husker det, og siden han nesten ikke husker det så kunne han heller ikke huske om han kunne gå på ski eller ikke. Dette kunne bli spennende. I rask rekkefølge scannet hjernen min gjennom løypene inn til de tre til fire nærmeste hyttene og kom til at Lortabu - Sanvatn var den turen som ville egne seg best for dette prosjektet. Jeg foreslo Sandvatn, og der hadde vi jo vert før. Men har du ski? spurte jeg. Nei det hadde han ikke, men han kunne kanskje finne noen på finn.no? Nei, ingen god idé. Jeg har ski som du kan låne, men jeg har ikke sko som passer deg. En lien pause, og så var han der igjen. Han hadde funnet et par skisko på finn.no. riktig størrelse og bare 150 kroner. Jeg var meget skeptisk, men han mente at det ville være godt nok. Jeg prøvde å forklare ham at det nok ville være en fordel om skoene var litt kraftigere enn den typen som brukes til langrenn, men jeg nådde ikke frem med min diplomatiske talemåte, så resultatet fikk bli som det blir. Fredag ettermiddag, ny telefon fra dansken. Skoene på finn.no var solgt, men han hadde funnet et par skisko til ca. halv pris på en butikk på Bryne og de hadde han kjøpt. Men hva slags binding passer de til? "En sånn med en sånn metallpinne på tvers lengst fremme på skoen". (Humm - , er ikke du ingeniør med flere danske patenter innen vindmølleteknologi?) Ja da er det NNN binding og jeg har ski med denne typen binding, det går sikkert bra. Fisher har sitt eget bindingssystem og for å være sikker på om jeg skulle ta med Fisher eller Åsnes ski så måtte jeg forvisse meg om hvilken type det var. Sent fredag kveld, mens jeg pakket de siste tingene til turen så sendte jeg ham en SMS med spørsmål om hvilken type sko det var. "De heter Alpine". ?, Ok, jeg tar med mine Åsnes Vikafjell med NNN BC binding + et sett med langfeller, de passer sikkert til ham. Ikke så farlig, vi kommer sikkert ikke så langt like vel. Lørdag morgen ble det avtalt henting på Ålgård mellom kl. 9:00 og 10:00, og like før kl. 10 svingte jeg inn på parkeringsplassen utenfor COOP butikken. En rask tur innom for å hente den siste provianten og så var vi på vei mot fjellet. Værmeldingen var ganske bra, og veien opp til Lortabu var faktisk helt uten både snø og is. Han hadde bare med seg liten sekk, med soveposen festet på toppen, for han tenkte at det sikkert ikke var nødvendig med så mye utstyr siden han hadde gått inn til denne hytta før. Men det var om sommeren, og jeg begynte allerede å forberede meg på å være hjemme igjen før kvelden, men han var like optimistisk. Det var god plass på parkeringen og vi lempet ut utstyret, snørte på oss skisko, tok sekken på ryggen og begynte å ta på skiene. Jeg merket at han plundret en del med å få skiene på, og plutselig ringte en klokke inne i hodet mitt. NNN binding er ikke det samme som NNN BC binding ! ! ! Ganske riktig. Skoene passet ikke til de skiene jeg hadde tatt med, og hva gjør vi så? Nå var gode råd dyre, og siden det var jeg som hadde bomma så var det jeg som nå burde berge situasjonen. Det var jeg som hadde sett for meg at vi ville være hjemme igjen før det ble kveld, men ikke på grunn av en feil begått av meg selv. Ok, hva har vi her? To alpinanlegg ikke mer enn 10 - 15 minutters kjøretur unna, kanskje de leier ut telemarkski og kanskje de har et par NNN BC sko i riktig størrelse. Så ble det å pakke sekker og ski inn i bilen igjen og dra av sted til Tjørhomfjellet alpinsenter. Fyren bak disken smilte godt da han hørte hva som var problemet, men han hadde nok bare alpinski og alpinstøvler, men på Haugen camping hadde de visst begynt å leie ut ski. De hadde ikke fast åpningstid, men det var bare å ringe og spørre. Vi fikk telefonnummeret og en kjapp telefonsamtale bekreftet at, joda, ski kunne vi få leie, langrennsski, og litt over en time forsinket så var vi igjen klar for skitur inn mot Sandvatn. Været var overskyet og føret var som våt påskesnø. Jeg gikk på mine Åsnes Nansen med kortfeller og dansken hadde, til alt hell, fått smørefrie ski. Alle som har gått opp Lysebekken vet at den bakken kan være litt av en monsterbakke, og for oss tok det ca. en time før vi så toppen. Dansken klarte seg overraskende bra og når vi passerte toppen og begynte på det litt mer behagelige terrenget innover mot hytta, så kom tåka. Det ble fullstendig "whiteout", men løypa var godt kvistet så vi gikk på med friskt mot. Vinden stod rett i mot og dansken fikk en ny og god føling med det norske vinterfjellet. Klokka hadde passert 15:00 og jeg foreslo å ta en pause for å spise, jeg hadde ikke spist siden frokost og kjente att jeg hadde mer adrenalin og melkesyre i kroppen enn energi, men det passet visst ikke. Dansken var våt av svette og var redd for å bli kald hvis vi stoppet. Vi fikk heller spise når vi kom frem. Ok, vi kjempet oss innover på det tunge føret, i en tåke så tykk at vi nesten ikke så fra kvist til kvist, men vi klarte å følge sporet. Vi passerte en familie med to små barn og jeg tenkte at den minste ungen var så liten at det nesten kvalifiserte for en bekymringsmelding til barnevernet, men humøret var på topp og de skulle til samme hytte som oss. Vel tre timer etter at vi hadde gått fra bilen så syntes jeg at det luktet litt røyk av tåka, og da forstod jeg at vi nærmet oss, og etter en liten halvtime til så så jeg silhuetten av hytta midt i alt det hvite. Da vi nesten ramlet inn døra ble vi ønsket velkommen med nykokt kaffe, god fyr i ovnen og tilbud om hjelp til å henge opp våte klær. De er visst ikke så verst like vel disse T-hyttene. Det er vel ingen ting som er så godt som å sette eg ned i en god og varm stue med en iskald pils når du har trasket timevis med våt tåke og vind rett i trynet. Familien på fire kom vel frem til hytta og ungene var ikke trettere enn at de holt liv i stua til langt inn i de små timer. Neste morgen var det klar blå himmel, og da sola kom opp ble det helt påskestemning ute. Føret var like tungt, men tilbaketuren til bilen var som et eventyr. Og selv om dansken skrubbet opp nesen og bøyde den ene staven så var både han og jeg godt fornøyd med en kjempefin, og for ham, innholdsrik skitur. Og jeg har lovet meg selv aldri mer å le av en danske på ski før jeg har sett ham i sporet. Dette var bare imponerende. Men den som var mest overrasket over å få sin danske mann hjem fra skitur, i et stykke og uten gips, var hans norske kone.

Og jeg som trodde at guttene kjøpte Nansen og at jentene kjøpte Cecilie. 😉 Her kan du lese litt om de forskjellige skiene så blir det kanskje litt lettere. https://www.utemagasinet.no/Utstyr/TEST-Ski-for-fjellet Jeg mener at det ligger en lengdetabell på Åsnes sine nettsider. "Men nå drar jeg til fjells med mine Nansen ski, ikke mere prat . . . . "

Husk at frakt kostnadene også blir regnet med i denne 350 kr. grensa. Jeg var inne på aliexpress.com og sjekket et par fiskesneller, og de minnet veldig om tilsvarende sneller fra Biltema, bare med små kosmetiske forskjeller. Men sluker burde det være trykt å kjøpe. De ender som regel opp fast i bunnen og slites av like vel. Og fisken ser aldri på prislappen. Jo sykere byttet ser ut jo raskere får det oppmerksomhet fra en predator. Dette er en naturlov. Det er som regel en grunn til at ting er billig. "Det dyreste er ikke alltid det beste, men det billigste er som oftest dårligst."

Jeg har hatt en bil som var laget av glassfiber og på den reparerte jeg en liten skade med tokomponent polyester fra Biltema. Jeg pleier stort sett å fikse det meste av ting som vi omgir oss med , men dette syntes jeg ikke var så enkelt som det høres ut. Jeg har også reparert et dusjkabinett med en polyester med lange fibrer i, men heller ikke denne likte jeg å jobbe med. Jeg synes ikke at det ble bra, men med litt trening så går det sikkert. Men nå må det også nevnes at jeg er litt nøye på hvordan ting ser ut etter en reparasjon. http://www.wikihow.com/Paint-a-Fiberglass-Canoe

Jeg har falt gjennom snø om sommeren, men heldig vis ikke med vann under. Noen fenner kan smelte fra undersiden slik at de blir tynnere og tynnere, spesielt rundt kantene. Jeg krysset en slik fonn en gang og gikk rett gjennom. Jeg ble hengende på armene og sekken og beina dinglet il øse lufta under snøen. I bunnen var det en solid steinur så det var sikkert greit at jeg ikke datt helt ned. Men vann er noe annet. Jeg husker fra min tid i Hjelpekorpset at vi, en påskedag, fikk melding om en dame som hadde kommet nedover en bakke på ski. Hun skulle krysse en bro over en liten elv, men bommet på broa og havnet i elva ovenfor broa. Det tok 20 personer med spade og motorsag over en time å få henne frem og da skjønner du sikkert hvordan denne skituren endte. En annen fare er regulerte vann hvor isen ofte kan heng igjen mens vannet tappes ned. Spesielt inne ved land vil du kunne få sprekker og svak is hvor du kan falle gjennom. Da kan det være ganske langt ned til bakken under eller i verste fall til vannet. Jeg har hørt en historie fra Ryfylkeheiene hvor en person falt gjennom isen. Han endte opp på tørt land flere meter under isen og måtte ha hjelp for å komme opp. Går du gjennom en snøfonn som ligger over vann så ville jeg anta at dette vil være en livstruende situasjon, avhengig av hvor dypt det er og hvor sterk strøm det eventuelt er i vannet. Jeg ville være litt forsiktig ved kryssing av snø om sommeren hvis snøen ligger over vann og det er dypere enn ca. knehøyde.

Problemet med alder er at kalenderen sier en ting, holder man seg i form så sier ofte kroppen noe annet, men det verste er at hodet sjelden er enig med noen av dem.

For meg som ikke er særlig flink til å følge oppmerkede stier så er nikkersen bra siden du kan ende opp i en bekk, et gjørmehull eller ei myr og bli gjennomvåt i beina. Da er det bare å bytte sokker og skylle gjørma av gamasjene og så er du like fin. Skulle skoene være for våte så drar du bare en plastpose utenpå sokkene og så holder du sokkene tørre et par timer til. Alternativet er at du blir gående med en bukse som er våt eller gjørmete nederst og f.eks. om høsten så har jeg opplevd at dette fryser til is. På dagsturer er fordelen at du slipper å gå inn i bilen med en bukse som er våt og gjørmete. Du tar bare av gamasjene og skifter til lettere sko og så kjører du hjem uten å skitne til interiøret i bilen. Ellers er det ganske behagelig å gå på tur om sommeren med nikkers. Når det er varmt så kan du bare bruke korte sokker eller du kan brette ned knesokkene og gå med leggene bare. Alternativet er selvfølgelig en bukse med glidelås rundt knærne som kan kortes av når det blir varmt. Og hvis det ikke er varmt nok så er det fint hvis du bruker gamasjer som er så stive at de står oppe uten å bli snøret fast under kneet. Da får du bra ventilasjon og du blir ikke så svett i beina. men jeg skal innrømme at da nikkersen hadde sin glansperiode så var det sikkert like mye en motesak som at det var praktisk.

Nå har jeg tak i en Fjellreven nikkers størrelse 50. Samme type som jeg har. Brun, med sorte detaljer, ufóret, ikke bomull, men polyester - føles som bomull. Borrelås, ikke snøring nederst ved kneet. 4 lommer, 2 stikklommer med glidelås, en lomme på høyre lår med glidelås og en på venstre med klaff. Sannsynligvis samme som denne. http://trekkingsales.com/product-eng-14703-Alv-Knickers-50.html Interessert?

Det er i utgangspunktet jakt på ærfugl i fylkene Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Jakta varer i perioden 1. oktober – 30. november. I 2009 innførte Direktoratet for naturforvaltning (DN) begrensninger på høstens ærfugljakt en drøy uke før jakta startet. For året 2009 ble ærfuglen fredet i hele Telemark fylke, samt i kommunene Risør i Aust-Agder og Larvik i Vestfold. http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=497 https://www.nrk.no/ostfold/vil-ha-slutt-pa-aerfugl-jakt-1.11419203

Ja da, jeg vet at det er en hannfugl på bildet, men Ea er vel den fuglen som var mest skattet tidligere siden det var den som ga dun som kunne være en sårt trengt attåtnæring for et skrint jordbruk og fiske ytterst mot havet langs vår langstrakte kyst. Ekallen ble vel ikke omtalt så ofte, selv om den var viktig for at det skulle bli reir og dun. Men rett skal være rett, det er en Ekall. For meg som sikkert er noe over middels interessert i fugler, og som har hengt opp over 30 fuglekasser, så er synet av denne flotte fuglen alltid vert en tur langs sjøen, noe jeg ofte tar siden stedet der jeg bor er omgitt av saltvann både på øst, nord og vestsiden.