REs

Svanene ser ikke de grensene som vi mennesker setter opp og grunnen til at svaner holder seg nær mennesker er ofte at de får mat. Vi er selv skyld i at slike dyr oppfører seg negativt overfor oss. Vi vet at både bjørn og moskus kan gjøre såkalte skinnangrep mot mennesker de oppfatter som truende, og vi vet også hva som kan skje hvis vi mennesker ikke tar dette til etterretning. Vi vet også hvor farlig en elg med kalv kan være, hen hva vet vi om svaner med unger? Men i denne saken er så mye føleri og redsel som ikke kan ha annet utspring enn i manglende kunnskaper om dyrenes naturlige væremåte. Media har også vinklet denne saken etter sitt eget forgodtbefinnende, noe som kun er gjort for å øke opplaget. http://advokatsylte.no/artikkel/5/rett-og-urett/680/fake-fakta-i-havnesjefen-saken

Jeg mener ikke at det er usivilisert å jakte. Jeg har selv jaktet småvilt i mange år, men den formen for jakt som drives i en del middelhavsland drives totalt uten regler og restriksjoner. På grunn av at mange fugler passerer disse landene på trekk sørover så oppfattes disse artene som svært tallrike og det er nesten ikke grenser for hva som betraktes som jaktbart. Til og med sangere blir fanget og brukt til mat. Svaner har ganske høy "bambifaktor" og vi skal ikke se bort fra at dette har en viss effekt her, det er ikke sikkert at reaksjonene hadde vert de samme hvis det hadde vert en kråke. Jeg benekter ikke at et av "angrepene" kan ha blitt oppfattet som om svana forsøkte å trekke en unge ut i vannet, men vi må regne med at oppfattelsen av svanens reaksjon er sterkt subjektiv. Et lite barn og barnets foreldre, gjerne uten kunnskaper om svaner, kan lett oppfatte biting og trekking i klærne som et forsøk på å trekke barnet ut i vannet og i deres hoder så er dette en høyst reell trussel, men om det virkelig var en farlig situasjon er ikke så lett for andre å avgjøre. Til de som er redd for å bli bitt av en svane så er det bare å ta seg en tur til et sted hvor folk pleier å mate ender og svaner. Når svana kommer vesende med åpent nebb så er det bare å sette frem fingrene å la den bite. Bittet er ikke kraftigere enn at det lett kan oppfattes som å håndhilse, "god dag, god dag". Det er nesten ikke kraft i nebbet i det hele tatt. En stor gås klyper en del kraftigere, men fremdeles ikke så kraftig at det blir blåmerker. Jeg innrømmer gjerne at jeg synes avgjørelsen om å drepe denne svanen var feil siden andre alternativer ikke var forsøkt. Ref. Naturmangfoldloven § 18. Men jeg er ikke i mot å ta ut dyr som utgjør en trussel for folk og fe, og det er her uenigheten ligger. Jeg tror ikke at denne svanen, selv om den ble oppfattet som farlig, representerte noen stor trussel. Hvis noen har forsøkt seg på å gå gjennom et område der terner hekker eller forsøkt å komme opp i et slaguglereir, så har de fått erfare hva en trussel er. En kamerat av meg skulle en gang på stranden for å bade sammen med sine foreldre. Han skulle absolutt se om han fant ternereir, siden ternene hekket like ved parkeringsplassen. Han endte opp med blodet rennende fra hodet.

Sydeuroperene skyter tonnevis av alle typer fugler, spesielt når de trekker sydover, fra de helt minste som også fanges i nett og til svaner som du nevner. Dette er et kraftig bidrag til den store tilbakegangen mange småfugler sliter med. Fordi om andre oppfører seg som usiviliserte villmenn så trenger ikke vi å gjøre det.

Her hvor jeg bor er vi godt vandt med svaner. De er noe steder et problem for landbruket, men de er også til stede der folk går med barna sine for å mate ender. Det er helt normalt at svaner veser og napper med nebbet hvis du kommer for nært dem, men det er langt fra slik oppførsel til angrep. Det som er vist i media og som kalles angrep er langt fra noe angrep, bare en advarsel. Reelle angrep fra svaner er heldig vis svært sjeldent.

Det er vel ingen som ikke har fått med seg hva som skjedde med den territoriale svanen i Os, men selv om jeg ikke kan si at jeg er oppdatert på saken så gjør jeg meg noen tanker. Det er visst ganske vanskelig å få tillatelse til å ta ut rovdyr som gjør skade på buskap etc, men kan en ordfører bare bestemme at et fredet vilt skal avlives bare fordi den jager vekk folk som kommer for nært innpå ungene dens? Vi har selvsagt §17 i "Lov om forvaltning av naturens mangfold" (naturmangfoldsloven.) som blant annet sier at: Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe. En svane er i stand til å gjøre ganske kraftig skade på et menneske hvis den virkelig går inn for det, men det som er vist på nett og i media er jo bare småtterier. Litt fresing og napping med nebbet. Har Os kommune kanskje gått litt ut over sitt myndighetsområde i denne saken. Er det noen som vet? Jeg husker hvilket ramaskrik det ble når noen, for en tid siden, foreslo prøvejakt på svane på Jæren. Det skal bli artig å se de neste episodene fra Os.

Jeg hadde en lignende sak med et "fantastisk" tanklokk til min bil som skulle forhindre at jeg, ved en feiltagelse, fylte bensin i stedet for diesel. Resultatet ble vann i tank og dieselfilter og verkstedet mente at årsaken var uoriginalt tanklokk. Jeg ville ha refundert kost av lokk, verkstedregning og en tank diesel fra de som hadde solgt meg dette lokket, men først etter flere måneders diskusjon, og at jeg til slutt truet med å sette historien i bladet Motor, så ga de seg. Av og til må man bare bruke tungt skyts.

De skriver til deg at de er en nettbutikk og har sine rutiner å følge, ikke en butikk som kan håndtere denne saken over disk. De rutinene som de refererer til har de sannsynligvis laget selv for ved postordre- / netthandel så har du som forbruker egne rettigheter uavhengig av butikkens rutiner. Jeg vil råde deg til å ta saken opp med forbrukerrådet så fort som mulig. Da har du mye større tyngde bak kravet ditt. Det er ikke tvil om at du har rett på å få pengene tilbake.

Hva slags sko bruker du. Jeg går en del i Ryfylke- og Lyseheiene og disse heiene er noe av det "verste" vi har her i andet. Opprevet og steinete, og for ikke å bli utslitt etter et par timer så er et av triksene å gå på toppen av steiner og ujevnheter i stedet for å traske rundt alle slike hindringer. En sånn måte å gå på krever at du har knall harde såler på skoene. Hvis ikke så begynner fotsålene å verke etter kun kort tid. (Du har sikkert hørt om fotsoneterapi hvor en terapeut trykker på punkter under fotsålene. Dette kan være fryktelig smertefullt.) En annen ting kan rett og slett være "gangsperre" i musklene i fotsålene. Dette opplevde jeg da jeg kjøpte nye sykkelsko. De nye skoene var en tanke smaler enn de gamle og etter kort tid begynte det å verke langs utsiden av fotsålene. Dette kommer av at noen muskler plutselig får en belastning som de ikke er vandt med og da vil de bli stive og begynne å verke. Slike problemer løses helt sikkert med en tilpasset såle og selvfølgelig sko som passer til din fot.

Kan det rett og slett tenkes at noen ikke ønsker publisitet om disse tingene siden det kan ha negativ effekt på turismen. Dette skjedde jo på en campingplass og det hadde skjedd tilsvarende ting før, men da var det speidere som lå under en tarp eller en presenning, uten bunn, som forsvant opp i luften og speiderne så plutselig bare himmelen over seg. De kalte det en fallvind, men jeg er tilbøyelig til å tro at det ble sugd opp som @Memento mori beskriver. Det som også kan skje er at det dannes turbulens, en roterende luftstrøm som roterer rundt sin egen akse. Fly som kommer inn i slike turbulenser kan oppleve at luften på utsiden av flyet beveger seg i flyets fartsretning med samme eller større hastighet enn flyet. Flyet mister da all løft på vingene og faller nedover til det på ny får normal luftstrøm over vingene. Men det vanligste er vel at piloten opplyser om noe urolig luft og at man bare merker en del risting og vingling i flyet. Hvordan dette teltet stod i forhold til fjell eller høydedrag vet jeg ikke, men dette kan selvfølgelig også hatt betydning for utfallet.

Jo selvfølgelig skulle det være Ravensburger puslespill. Men det var i alle fall så ødelagt at legene ikke ville operere ham. Delene lå så bra i forhold til hverandre at de bare stabiliserte ham og håpet på at de ville gro sammen igjen uten større forskyvninger. Svaret på dette får vi ikke før om enda en uke.

Teltet var et tunneltelt med ståhøyde i hele teltet. Jeg vet ikke om det var bunn i forteltet, men det var nok et telt som var beregnet på camping og bil.

Det som er saken er at en av de som var i teltet, bestemor, har vert guide både i fjellet og på isbre, i Norge, Sveits og på Grønland. Hun har også drevet med hundekjøring i mange år. Hun hadde foreslått å bruke to mindre fjelltelt på grunn av dårlig vær, men barna deres mente at siden de hadde et stort telt så var det mye koseligere for barnebarna at alle var i det store teltet. Grunnen til at det gikk så galt skal ha vert at både teltduken og bunnen i teltet var så solid at den ikke revnet. Kanskje noe å tenke på når vi skal velge telt. Jeg har opplevd at teltet mitt, et iglo telt, ble trykket helt flatt av vinden, men aldri så mye vær som de opplevde. Til og med glassfiberstengene i teltet var splintret. Ikke bare brukket, men aldeles maltraktert.

Er nettopp kommet hjem fra et besøk hos mitt søskenbarn som dessverre ikke var hjemme, men som fremdeles befant seg på sykehus etter flere ukers behandling både i Tromsø og Stavanger. Ulykken skal ha skjedd ved at seks personer befant seg i et stort telt på en liten campingplass i Lofoten. En fallvind tok tak i teltet og slengte både det og de seks som var inne i teltet flere meter opp i luften, ikke bare en, men flere ganger. De fleste kom fra det med mindre skader, men med helsa i behold, men mitt søskenbarn endte altså opp med et hofteparti som kunne sammenlignes med et puslespill fra Ravensbruck. Legene mente at han var heldig som var i live. Men hvorfor har jeg ikke hørt noe om dette i nyhetene? Slike hendelser var visst ikke ukjent i området og både speidere og bobiler skal ha fått gjennomgå ved liknende hendelser tidligere. Er dette like ukjent for de her på forumet som befinner seg der nord, eller er det bare media som har sviktet.

Storfe trenger ikke å være gjæret inne. Det er ikke uvanlig å slippe ungdyr på utmarksbeite om sommeren, men jeg mener å ha lest et sted at det ikke er lov å ha okser over en viss alder gående løse.

Kanskje lurt å respektere slike skilt Så vi ikke risikere dette.

Vanligvis aksepterer grunneiere hunder som holdes i bånd, men det er et moment som hundeeiere bør være klar over når de går i beiteområder hvor det beiter storfe. Storfe har ofte en innebygget aversjon mot fremmede hunder og kan lett angripe turgåere med hund. Et par eksempler: En gang var jeg på besøk inne i Ryfylke med en gjeng speidere. Vi hadde også med oss en historiker fra Stavanger museum. En dag var vi ute for å se på restene etter en gammel vikingboplass hvor det var rester etter to lange sjøhus. Disse lå i kanten av et større kulturbeite hvor det beitet en del ungdyr av den typen som gir oss melk og kjøtt. Mannen fra museet hadde med seg en hundevalp som tumlet rund mellom ungene og alt var rolig og fint. Så plutselig dukket det opp noen ungdyr. Jeg har relativt lang erfaring med å arbeide i landbruket og forstod raskt, ut fra dyrenes oppførsel, at dette ikke var noen høflighetsvisitt. Dyrene kom hoppende og løpende med halen rett til værs og siden de "bare var ungdyr" så ble oppførselen oppfattet som at dyrene bare var lekne og interesserte i selskap. Heldig vis visste jeg bedre og fikk gitt beskjed om at hundeeieren måtte ta valpen sin og evakuere. Det var så vidt han nådde grinda, men hunden i armene, før dyrene var i ferd med å omringe ham. Oss andre var dyrene helt uinteresserte i. En annen historie fra slutten av siste verdenskrig: Like ved der jeg vokste opp, ble det under siste krig, bygget en del bunkere og en lang linje med panservern. Dette var et anlegg som skulle stoppe panser og andre kjøretøyer i forbindelse med en eventuell alliert invasjon fra vest og ble på folkemunne betegnet som "Grøfta". I tillegg til russiske og polske krigsfanger så ble en del norske ungdommer, i vernepliktig alder, som bodde i området, kommandert ut for å jobbe på dette anlegget. Tyskerne kalte dette for "arbeidstjenesten". Min onkel var en av dem som jobbet her og han kunne fortelle at det en gang kom en tysk offiser med en stor sjeferhund for å inspisere anlegget. Anlegget lå like ved en bondegård og bondens buskap beitet i det samme området. Da den tyske offiseren kom inn på området begynte dyrene å sirkle ham inn. Til slutt stod han og hunden midt i en flokk med storfe som hoppet og danset i en ring rundt ham. Norske storfe forstår lite tysk og da det ikke nyttet for tyskeren å bruke kjeft så trakk han opp sin Luger parabellum https://no.wikipedia.org/wiki/Luger og begynte å skyte i luften. Da heller ikke dette hjalp så slapp han hunden og brøytet seg veg ut gjennom kuflokken. Selv berget han skinnet, men hunden lå igjen som en skitten skinnfell i gjørma da dyra endelig trakk seg tilbake. Så når det gjelder hundeeiere så er det faktisk ikke bare på grunn av at bonden er redd for dyra sine at det noen steder settes opp skilt med forbud for hunder. Men i noen tilfeller, særlig der landbruksområder grenser opp mot bebyggelse eller byområder, så kan løshunder være et problem. (Jeg har en gang jobbet for faren til denne bonden.) https://www.nrk.no/rogaland/bonde-skjot-tre-hunder-som-jaget-sauene-hans-1.13083434 Når det gjelder drikkevannskilder så er ofte de eneste restriksjonene bading. En drikkevannskilde kan ligge i et område med beitende dyr og man må da selvfølgelig regne med en del forurensning fra disse, men dette takler vannverket vanligvis bra. Annen forurensning som kan komme fra badende mennesker er de derimot ikke så glade i og det står ofte skilt "Drikkevann, bading forbudt" langs slike vann.

Først vil jeg si at jeg tror du har en god sak og at du ikke forlanger for mye. Det hadde kanskje vert lurt å diskutere saken med kommunen og høre hva de synes. Hvis du eier eller leier tomta som hytta står på så har du sikkert rett til å sette opp et gjære, men det er kanskje ikke det du ønsker. Jeg vokste opp med hytte på Sørlandet, i Lindesnes kommune. Hytta lå på en høyde, sammen med 3 andre hytter som lå på rekke med god avstand til hver andre. veien opp til hyttene gikk ca. 50 meter bak og det var en sti opp til hver hytte. Det var ca. 10 - 15 minutters gange til sjøen. Her var det ingen trafikk verken av biler eller folk, men av og til kom det en og annen turgåer forbi hytta vår, og da måtte de bruke vår sti og gå rett forbi trappa på hytta. Dette var ikke så veldig sjenerende, men vi kjente det litt hver gang det skjedde. Det ble liksom litt stille rundt bordet eller hvor vi måtte befinne oss. Det finnes mange slags folk og en del av dem bor så tett hjemme at de ikke forstår at noen kanskje ikke ønsker trafikk helt inn på frokostbordet. Et skilt med privat vei kan virke som en rød klut på noen og det hadde kanskje vert lurt å forsøke med en annen tekst. F.eks. et skilt med en godt synlig pil hvor det står TURSTI. Dette ser jeg ofte i nærområdene her hos oss. Du kan også prøve å lage en port med en eller to meter med gjerde på hver side i tillegg til et skilt som viser TURSTI. Da må folk gjøre litt mer enn bare å følge stien og da blir det kanskje lettere for dem å følge den nye stien. Å hindre folk i å bade i elv eller vann et stykke fra hytta vil du nok ha større problemer med så lenge dette er i utmark.

Min erfaring er at disse soveposene som veier nesten ingen ting og som nesten kan pakkes ned i sidelommen på sekken er at de sjelden holder hva de lovet. De fleste blir kalde når temperaturen kryper ned mot nullpunktet og noen blir kalde lenge før. Hvis du skal ha en sånn pose som holder så koster den "en arm og et øye". Men det hjelper litt hvis du har en lakenpose inne i soveposen og gjerne også et trekk på utsiden. Ta gjerne litt godt i når det gjelder oppgitt temperatur og pris, så unngår du å ligge ute og angre på at du ikke la til noen hundrelapper til når du kjøpte den.

Her er noen skisser til som viser hvor mye fisken ser. Kanskje det hjelper litt.

Her er en skisse som viser litt angående hvor fisken står. En annen ting som nybegynnere ofte ikke tenker på er at fisken ser deg og stikker av like fort som en rype på snaufjellet. Når du kommer ned til en fiskeplass så bør du ikke hoppe ut på den ytterste steinen og begynne å kaste. Oppfør deg som om fisken satt oppe på vannet. Bruk busker og store steiner og hold deg skjult og hvis det ikke er busker eller steiner så prøv å holde deg så lavt i terrenget som mulig. Fisken har et synsfelt på ca. 30 graders vinkel ut fra øyet, men synfeltet brytes i vannflaten og den ser høyt eller lavt over vannet avhengig av hvor dypt den står. Men uansett så ser den minst nede ved bakken og langs vannkanten.

Ikke i dag, men i går ble det årets første kanotur. Denne sommeren har ikke værgudene akkurat vert på friluftsfolkets side, men i går hadde vi vel en av sommerens fineste dager og når naboen inviterte til kanotur med min kano, så kunne jeg ikke si nei. Det ble faktisk nesten fire timer med både bål, kaffekjele, pølser og mye røykelukt i klærne. Altså en upåklagelig dag. Jeg har to Hasle kanoer som ligger i et naust ved vannet og her er det bare å låse opp døra, trekke kanoen ut og padle i vei. Nå om sommeren så ligger det ikke andre båter i naustet så det er god plass, men da vi kom tilbake og dro kanoen inn igjen så oppdaget jeg noe interessant på den ene veggen. En fluestang. Det fiskes ikke så mye med stang her, helst med garn, og helst om høsten, men her var det altså en fluestang som var hengt opp på veggen. Det var tydelig at det ikke blir fisket så mye med stang her og denne brutale mishandlingen av et nesten hellig fiskeredskap måtte bare fotograferes.

Jeg var ute på en ukestur for noen år siden, med Ca 20 kg på ryggen, og da fant jeg ut at 8 timer var mer enn nok. En dag hadde jeg nesten 12 timer, men da var det totalt tomt for energi, til og med i kjelleren. Jeg er 1.72 høy og veier i underkant av 70 kg. Jeg var godt forberedt, både psykisk og fysisk, men etter turen viste det seg at jeg hadde tatt av litt over 4 kilo. Hvor disse kiloene var tatt fra er ikke så godt å si, men da jeg så speilbildet mitt like før jeg gikk inn i dusjen hjemme å ble jeg litt skremt. Jeg gikk alene, men jeg synes at det virker litt i overkant å beregne 10 - 12 timer per dag for en gruppe. En gruppe er jo ikke sterkere enn den svakeste deltageren.

Når det gjelder overbefolkning så produserer vi i dag mat nok til alle, men vi her i den rike delen av verden har funnet ut at det er billigere for oss å destruere overskuddet enn å dele det ut til andre rundt om i verden. Det positive er at befolkningsveksten er i ferd med å avta. Løsningen på for stor vekst i befolkningen er ikke gratis kondomer til alle, men utdanning og kunnskap. Jo høyere levestandard menneskene får jo færre barn får de, men det vi ser i dag er faktisk at i de fattigste landene der folk får mange barn så er barnedødeligheten ofte så stor at dette ikke er en umiddelbar trussel. I Europa synker fødselstallene så drastisk at vi i fremtiden sannsynligvis vil bli nødt til å ta inn enda flere innvandrere enn i dag. Gjennomsnitt antall barn i Europa ligger i dag på ca. 1,58 og dette er lang fra nok. I Norge har fødselsraten gått ned siden 2009 og var i fjor 1,71 barn per kvinne, ifølge SBB. Dette er heller ikke nok til å opprettholde en befolkningsvekst som er i stand til å betale for en stadig økende levealder. Men jeg tror at overforbruk av naturresurser og forurensning er en langt større trussel enn overbefolkning. Og med forurensning så tenker jeg ikke bare på CO2 og andre klimagasser , men på søppel, ødelagte vannresurser og et hav som er ei ferd med å miste evnen til å gi oss mat. Da jeg gikk i barneskolen så lærte vi at havet var utømmelig, men i dag er det faktisk i ferd med å bli fisket tomt, og ikke nok med det, nå har vi begynt å høste av en av de siste "utømmelige" resursene, nemlig krill. Dette er et av fundamentene i næringskjeden i havet og hvis bestanden av krill skulle kollapse på samme måte som industrifisken, lodde, kolmule og tobis, i sin tid gjorde, så vil sannsynligvis livet i havet kollapse som et korthus.

Hvis du ønsker most mat så er lapskaus et godt gammelt alternativ. Maten kokes til den er så mør at du kan mose den med en gaffel. Jeg har to barn som ikke er oppfostret på ferdigkjøpt barnemat på glass, men hjemmelaget moset mat. Dette burde gå helt fint også ute i felt. De fleste matvarer som er kokt og f.eks. vakuumpakket holder et par dager i sekken uten å bli ødelagt og hvis du i tillegg fryser dem så får du enda et døgn ekstra. For å finne ut hvor bratt bakken må være for at du skal få hodet opp 15 cm høyere enn resten av kroppen så kan du bruke litt elementær matematikk og kanskje en liten vater. Kroppslengden din utgjør hypotenusen H og høyden G blir 15cm og så er det bare å finne frem kalkulatoren. https://de.serlo.org/mathe/terme-gleichungen/gleichungen/trigonometrische-gleichungen/sinus-kosinus-tangens Eller du kan selvfølgelig bruke Pytagoras: G2 + A2 = H2 15cm2 + A2 = 1582 Og så kan du sette merker på et par staver og bruke dem til å måle vinkelen på bakken med.

Om skoene er tette i en eller flere måneder avhenger nok av hvor mye de brukes. Jeg pratet nylig med en av mine nevøer og han går mye. På grunn av diverse ryggproblemer så går han tur med hunden sin, gjerne i timevis hver dag, i ulent terreng for å unngå å stivne helt til. Han har problemer med å finne sko som holder. Sist han reklamerte på et par sko så fikk han til svar at han gikk for mye. Skoene var ikke laget for å bli brukt så mye. Om det var skoene eller ekspeditøren i butikken det var noe i veien med vet jeg ikke, men det er tydelig at ganske mange sko av den typen som trådstarter viser til ikke holder særlig lenge hvis du tar ut på litt lengre turer utenfor vei og sti. Jeg har et par Viking Anaconda, den første modellen som ble brukt på 71o nord. Den var ikke så lett å få tak i, men til slutt fant jeg et par i en nettbutikk. Den var stødig og fin, men litt smal og holdt litt dårlig bak på hælen. Den måtte strammes veldig godt for ikke å glippe bak. Disse skoene skulle være vanntette, men de var tette i noen uker og da ble de stort sett bare brukt i helgene. Etter hvert så fant vannet en vei inn når jeg var ute i litt myrlent terreng og jeg antar at det var en eller annen type membran som enten ikke var tett eller som hadde sprukket. Mitt råd er å bruke gode gammeldagse ullsokker og gi blaffen i om du blir litt våt i beina. På en vanlig dagstur så betyr det vanligvis veldig lite. Her er en link til en tidligere tråd som kanskje kan være interessant. Jeg ser at noen av de skoene jeg nevner i denne tråden har begynt å lekke etter at jeg skrev mitt innlegg. Jeg mener at Viking Anaconda var den som ga seg først. Her er også en test av lette fjellsko, men de er litt dyre. http://www.klikk.no/helse/trening/tester/fjellsko--test-2016-3688271