REs

Ja selvfølgelig vet jeg at det finnes lette lavvoer, men vi har allerede noen stykker av den typen som ikke er så lette. De blir litt for tunge til å ha på ryggen. Våre medlemmer er hovedsaklig barn fra 8 -9 år og opp til 14 - 15 års alderen. Her hos oss er det også lite med skog. Det vi kaller skog ville nok en som kommer østfra kalle en hekk, en treklynge eller noe i den retningen. Vi ferdes stort sett i og over tregrensa og da er det gerit hvis vi kan bruke små telt som er lette å bære, lette å sette opp og lette å pakke. Våre medlemmer har også litt liten friluftserfaring, og det er det jeg ville forsøke å gjøre noe med. Det er i dag ganske mange ting unger og ungdom kan finne på å gjøre på fritiden, og jeg pleier å si at skulle det gå så galt at jeg må ut for å lete etter noen av barna mine så håper jag at det blir i fjellet og ikke i byen. I fjellet kan jeg lære dem å overleve, men mot byens mange farer har jeg lite å bidra med.

Jeg har vert litt med som leder i en liten speidergruppe, men de er så forbannet opphengt i disse Lavvoene. De veier jo et tonn og tar alt for mye plass. Noen av medlemmene i denne gruppa er blitt så store at de må tilbys noe mer enn pøsepiner og husflidaktiviteter og dette har jeg sakt fra om. Svaret blir da selvfølgelig at jeg blir bedt om å lage et opplegg for disse som er litt mer interessant. Siden jeg er et aktivt friluftsmenneske så blir det naturlig å satse noe mer i denne retningen. Nå er situasjonen den at denne speidergruppa ikke har Gud og Jesus med verken som medlemmer eller i programmet sitt og da får de heller ikke være medlemmer av Norges Speiderforbund. De får da heller ikke muligheten til å nyte godt av de tilskudds- og rabattordninger som speideren har og det gir seg igjen utslag i økonomien. Nå trenger vi 3 - 4 greie telt. to, tre eller fire manns telt, 3 sesong med litt lav vekt. (Jeg får si som min gamle kompanisjef i infanteriet en gang sa: "Der andre kjører der må vi gå, og der andre får forsyninger må vi bære alt på ryggen".) Er det noen som har noen tips om hvilke telt som kunne passe, og evt. hvor slike ting kan skaffes uten at det trenger å koste skjorta.

Som gammel hjelpekorpsmedlem var jeg en gang med på å åpne en campingvogn hvor to mennesker og en hund hadde tilbrakt natten. Det var vinter og for å holde bedre på varmen så hadde de skuffet snø opp langs veggene på vogna. Inne i vogna var det et propandrevet varmeanlegg og et propandrevet kjøleskap. Da ingen livstegn ble opservert en morgen ble det slått alarm og vogna ble åpnet utenfra. Da var alle som befant seg i den døde. Til og med hunden lå på gulvet som om den sov. Slike ting er ikke til å spøke med!

Og hvis de skulle være interesserte i en litt mer tradisjonell sydentur i kombinasjon med fjellturer så kan kanskje denne boken være verd å skaffe seg. http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2727621&rom=MP

Fremdeles liv i denne? takras, fint bilde! Er det fremdeles noen som leser om gamle Morgan? Tror stort sett han sov ute hvis han ikke hadde egnede hus i nærheten. thum har kanskje skaffet seg noe utstyr i løpet av julen, en god anledning til å supplere depotet, men hvorfor ikke sove ute? Dyre telt med god plass øker bare vekta på ryggen og på sommeren kan det være lange perioder med godt vær. Jeg har hatt noen fjellturer hvor jeg kun brukte ytterduken og stengene fra et gammelt "husformet" fjelltelt. Selv på Hardangervidda burde dette gå greit sommerstid. Generelt så drar vi med oss alt for mye utstyr. En mengde kjekke og rare dippedutter som forhåpentligvis skal gjøre livet og turen lettere. Hva hadde f.eks våre forfedre i sekken når de var i fjellet? Og til dette kan du selvfølgelig svare at. "Er det rart at de er døde?", men alt det kjekke utstyret vårt fører bare til at sekken blir for tung og at fokuset på utstyret går på bekostning av fokuset på tur og natur. Min erfaring er: Tenk vekt og ta med kun det aller nødvendigste. Er du litt uerfaren så legg turen slik at du om nødvendig kan søke tilflukt på en av turistforeningens hytter. Her kan du også ofte handle mat under veis så slipper du å bære alll maten helt hjemmefra. Jeg har et gammelt dobbelt iglo-telt som i sin tid ble kjøpt fra Ellos for noen få hundrelaper. Det er svintungt i forhold til dagens telt, men på vinteren når jeg pakker i pulk så fungerte det utmerket. La utstyrshysteriet og motepresset få leve sitt liv i alpinbakkene og la oss ekte friluftsfolk prioritere opplevelsen fremfor utstyret. "Kunskap er mye lettere å bære enn en sekk full av bøker."

Når man snakker med folk om fjellvandring kommer ofte dette spørsmålet opp. Hvor langt har du gått, eller hvor langt går du hver dag. Dette kan sammenlignes med at du f.eks. forteller at du driver med sportsdykking og det første spørsmålet som kommer opp er hvor dypt du har vert. Felles for begge situasjonene er at de som stiller spørsmålet ikke har peiling på hva det dreier seg om. Det som pleier å ha betydning er hvor lenge du går. Antall kilometer pr. dag kan variere sterkt. jeg pleier å beregne ca. 3km pr. time i snitt, men så går jeg mest i fjellet på sørvestlandet. Går du f.ers. i Femundsmarka så kan du beregne en del mer. Kaskje mellom 4 og 5, avhengig av kondisjon, styrke og lass på ryggen. Med din størrelse så ville normalt en sekk på 12 til 15kg være å anbefale. Jeg gikk en uke i sommer med ca. 22kg på ryggen, og jeg har ca. din høyde og litt mer vekt. Dette ble for mye. Du risikerer å få problemer med knær eller føtter. Jeg fikk problemer med et kne og det tok nesten et halvt år før det ble bra igjen. Er du i god form kan du nok klare 20kg, men da må du ha god trening i å bære tung sekk. Siden du skal gå så lenge er det nok lurt å legge inn noen hviledager for å hente deg inn igjen. Sommeren 2008 var det en mann litt eldre enn deg som gikk en slik tur. Jeg mener at han startet på Kongsberg og gikk til Haukeliseter og så videre til et sted inne i Ryfylket. Hvis du går inn på http://www.friluftsliv.no/ og kliker deg inn på diskusjonssiden så kan du forsøke å få kontakt med en som kaller seg "Skjevis". Det var han som gikk denne turen og han kan helt sikkert gi deg en del gode tips. Han hadde en fin turrapport liggende ute på nettet etter denne turen, men jeg er ikke sikker på om den er aktiv lenger.

Et par kommentarer helt på tampen Trangia er en bra patent, men etter min mening tar den litt stor plass i sekken og veier litt for mye hvis du tar med alle delene. Fyrer du med sprit så må du som regel fylle brenneren en eller to ganger ekstra før du får deg middag. (Den må også bli kald mellom hver fylling.) Gassbrenner til Trangia fungerer helt fint bortsett fra når gradestokken kryper ned mot eller under nullpunktet. Da kan du stort sett glemme gassen. Med en multifuel brenner har du alle mulighetene i en liten og lett pakke. Jeg har to stormkjøkken, en gassbrenner til stormkjøkken, en liten speiderprimus, en primus av militærtypen (111) og en multifuel brenner. De siste årene er det bare multifueln som har vert i bruk. Den fikser alle forhold og har ikke sviktet en eneste gang.

En liten advarsel. Denne boka bør kun leses i små doser. Overdosering kan i verste fall medføre kraftige latterutbrudd med påfølgende pustebesvær og kramper.

Nå husker jeg det. Produktene var av merket Coghland´s. De har en hel masse mer eller mindre nyttige / morsomme dippedutter for oss friluftsfolk. http://www.coghlans.com/Catalog/2009Catalog.pdf

Var innom XXL forleden. De selger også tennpasta. Ikke Elbe, men et annet merke som jeg ikke husker. De hadde en hel reol med diverse nyttige og unyttige småting fra samme leverandør. Der var det også "waterproof" fyrstikkr som virker når de er våte.

Jeg har prøvd flere sager av typen foldesag eller sammenleggbare sager og de fleste fungerer bra bortsett fra at det begynner å bli mye plastikdeler på dem. Dette er stort sett det svakeste punktet. Plasten knekker lett på mange modeller og i frost blir det ikke bedre. Spesielt har de en tendens til å knekke i leddet hvor bladet er festet til skaftet. Denne svakheten blir nok skjelden rapportert tilbake til butikk eller produsent siden hvis du spør i butikken så har de selvfølgelig aldrig hurt at dette skal være noe problem.

Personlig synes jeg at samekniven er for stor til det meste bortsett fra å hugge ved, men til dette har jeg en liten øks. Litt mer å dra på, men likevel. (Never use a knife for what there is other tools.)

Merket Jokkmokk ble i sin tid solgt av Ikea. Jeg har et gammelt stormkjøkken av samme merke. Jeg kjøpte også en ståltermos fra Ikea i denne perioden og den har jeg enda. Denne termosen fikk faktisk veldig gode testresultater, men det er sikkert over 20 år siden. Kvaliteten på teltet kjenner jeg ikke til. Det kan være bra selv om det kommer fra Ikea. Beste måten å teste teltet på er nok å ta seg en telttur.

Jeg kjøpte en Hilleberg Akto i vår og har brukt den litt i sommer. Er kjempefornøtd. Ellers finnes det en som heter Terra Nova Laser Competition. Den er så og si identisk med Akto bare ca. 500g lettere. http://www.videojug.com/film/how-to-pitch-a-terra-nova-laser-competition-tent

Vandrelysten: Til din informasjon. Sorte strips? Antar at du mener plaststrips. Disse går ikke å bruke her. Sorte skruer derimot er skruer av vanlig stål. Alt stål som ikke er rustfritt benevnes ofte som sort eller svart stål. (Men dette visste du jo selvfølgelig.)

Det finnes jo en del mennesker som har et visst forhold til primussen. F. eks. Norsk primusunion. Sjekk ut denne, kanskje det er noen her som kan bidra med noe. http://home.no.net/primuser/foreninger.htm

Hvorfor forsvarets feltstøvler? Det er vel knapt mulig å finne dårligere sko til samme prisen? Jeg har hatt tre par. Par nr. 1 lakk som en sil etter 2 - 3 år. par nr. 2 løsnet sålen på etter 2 år. Par nr. 3 ble stående nesten ubrukt i kjelleren en del år og når jeg om sider tenkte at de kanskje kunne brukes til hagearbeide etc. så var sålen nesten gått i oppløsning. Gummien smuldret helt opp og sålene kunne plukkes av skoen i biter med fingrene. Nei, alri mer M77 for meg.

Har du fått fikset sykkelen din?

Ferskmat holder ofte lenger enn du tror uten spesielle tiltak. Ikke bry deg om datostemplingen. Rått kjøtt som begynner å bli dårlig får kun bakterievekst på utsiden og er like fint inni. Dette gjelder ikke kjøttdeig og annet oppmalt kjøtt. Kjøttet blir ofte litt slimete på utsiden. Dette kan du lett fjerne ved å gni kjøttet inn med mye salt og la det ligge 5 - 10 minutter. Så skyller du kjøttet i kaldt vann og det er klart til å spises. (Ikke spis det rått selvfølgelig.) Rått kjøtt bør ikke pakkes i tett emballasje, plastpose eller lignende. Ligger det luftig så holder det lenger. Det blir bare bedre og bedre jo mørkere det blir. Stekt eller kokt kjøtt holder ofte lengre enn rått kjøtt. Fisk har kortere holbarhrt enn kjøtt. Fersk fisk lukter ingen ting. Graden av foringelse av fisk stiger i takt med lukten. Stekt og kokt fisk holder seg også lengre enn rå fisk. Fiskekaker holder seg helt sikkert en helg i sekken og sikkert en god del lengre også. Hvis du lager maten ferdig hjemme så kan du "hermetisere" den. Fyll den glovarme / kokende maten i en boks som blir helt full, glass, plast eller metall, og sett lokket på. Lokket må være helt tett. La den bli kald og ikke åpne lokket før du skal spise. Maten blir selvfølgelig ikke ordentlig hermetisert, men den holder seg vanligvis veldig lenge. Gjerne en uke eller to. I gamle dager og langt opp på 1960 tallet var det helt vanlig å kjøpe inn en halv gris, et lam eller en oksepart på høsten, og nesten ingen hadde fryseboks. Husmødrene laget da gjerne store mengder kjøttkaker. Disse ble hermetisert på norgesglass og holdt seg uten problemer hele vinteren. Resten ble gjerne til saltetkjøtt / flesk, spekeskinke, sylteflesk, bacon, sylte fenalår, pinnekjøtt, fårerull osv. osv. og holdt seg hele vinteren uten datostempling.

Til behandling av skrubbsår kan det være greit å bruke basemysinpulver / sårpulver. Skrubbsår væsker ofte ganske mye og blir lett infiserte. Skrubbsår kan være vanskelige å få renset, men er du av den tøffe typen så kan du bruke "militærmetoden": Neglebørste og sprit. Jævlig vont, men veldig effektivt.

Lett eller tung sekk? Som gammel hjelpekorpsmedlem så har jeg nok lagt meg til vaner når det gjelder utstyr i sekken som mange ikke ville drømme om. Jeg har også vert med noen år som turleder i Turistforeningen og min helt klare mening er at veldig mange av deltakerne på Turistforeningens fellesturer går i fjellet med en uforsvarlig lett sekk. Turistforeningen oppfordrer også folk til å gå med lett sekk. "Du finner jo stort sett det du trenger på hyttene". (Hvis du kommer frem ja.) Jeg pakker alltid sekken med tanke på hva som kan skje, ikke bare det jeg ønsker skal skje. Dette fører ofte til at jeg får en sekk som er i overkant av det som er ideelt for min kroppsstørrelse og bæreevne, og det er ikke alltid like bra. Det er nå over tre uker siden jeg kom hjem etter en ukestur med for tung sekk, og jeg sliter fremdeles med ettervirkninger. Knær og ankler har nok fått litt mer juling enn de hadde godt av.

Lørdag 23. august er det faktisk "Europeisk flaggermusnatt" og det arrangeres turer ut i naturen for å bli bedre kjent med dette dyret flere steder i landet. En glimrende anledning til behandling av flaggermusfobi. Mer info hos Norsk Zoologisk Forenings flaggermusgruppe.

Sterile kompresser: Kjøp de som heter Melolinkompresser. De har noe som ligner plast på ene siden. Dette skal legges inn mot såret og er laget slik at de ikke setter seg fast i skorpene på såret. Disse er fine å bruke på "Asfalteksem", skrubbsår etter fall på asfalt. Det finnes også en type plaster, på rull, som ser ut som finmasket netting med lim på. Perfekt til å feste kompresser og gasbind med. En rull sportstape kan også være bra, men det finnes to typer. En som nesten ikke fester og en som frster noe bedre. Kjøp den på apoteket, den typen som ligger i en eske, den fester best. Den som selges i "Løsvekt" i sportsbutikker faller av med en gang du begynner å svette.

Jeg forstår problemet ditt, jeg jobber med slike ting hver dag for oljeindustrien, men i litt større skala. Jeg syne ikke at en poppnagle høres serlig lurt ut. Den må i tilfrllet settes fra innsiden, og når den er satt fast så har du ingen angrefrist. Den sitter dønn fast og skal du ta av bagasjebrettet noen gang så må den borres opp.. Jeg vil heller foreslå at du tar en større bor eller en senkefres og borrer litt på innsiden, inn mot kasetten (tannhjulene). Så bruker du en Senkehodeskrue, DIN 7991, og setter en skive og en låsemutter på utsiden. Utført riktig vil dette gi en helt slett overflate på innsiden. Denne skruen har sekskantspor (Umbraco). Alternativt kan du bruke en maskinskrue / krysshodeskrue. DIN 965. (PH-spor) Denne får du på Biltema for mellom 30 og 40 kroner pakken. (Ca. 25 stk.) Siden sykkelrammen er i aluminium bør du bruke rustfri skrue og mutter. M6 leveres i A4 kvalitet fra 10mm lengde og oppover. (Det er ingen fare med å kjøpe rustfrie skruer på Biltema. A4 kvalitet er A4 kvalitet uansett hvor du handler. Galvaniserte skruer derimot er noe helt annet.) Bruker du vanlige "sorte" skruer i kombinasjon med aluminium vil de ruste ganske fort.

Jarmol lurte på når noen sist døde av huggormbitt i Norge, og jeg har heller ikke funnet noen statistikk på dette. Når jeg skrev at veps hvert år dreper like mange mennesker som huggorm gjør på ti år, så er dette bare et bilde på hvor farlig huggormen er. Et bilde som brukes i forbindelse med blant annet undervisning i førstehjelp. Jeg tror ikke det finnes dokumentasjon for denne påstanden. Selv husker jeg fra en sommer midt på 1960 talletet, i forbindelse med et feriebesøk på en liten plass på sørlandet som heter Snartemo, at det ble fortalt om et lite barn som nylig var blitt drept av huggorm. Jeg var selv ganske liten den gangen, men det jeg husker best er min mors reaksjon på denne historien, noe jeg i dag forstår bedre enn jeg gjorde den gangen siden jeg i dag selv er far til to barn.