REs

12 mil, altså 120 km på asfalt med tung sekk? Hva med å ta en fjelltur i stedet? Spøk til side, da er i hvert fall fjellsko utelukket. Du bør satse på tursko av "joggesko" typen. Ikke joggesko for de er laget for løping, men det finnes en del lette tursko som er passe myke i solen. Du må ha en sko som passer bra og som har god demping i hele solen. Snakk med noen som kan sko, ikke bare en sportsbutikk ala XXL hvor det første spørsmålet er hvor mye du kunne tenke deg å bruke på sko, men noen som virkelig kan sko. Ellers så finnes det gode soler til å ha i skoene. http://www.scholl.no/fotpleieprodukter/scholl-gelactiv-saler/

Mitt ekteskap og tiden med barn har ikke vert problemfritt på noen måte. De som tror at et ekteskap sal bli som en dans på roser, har glemt at roser også har torner. To forskjellige mennesker flytter sammen og skal dele nesten alt, det vil ikke være naturlig om det ikke av og til blir litt gnisninger og sand i maskineriet. Og så kommer det barn som også kan skape problemer, og det har vi fått så endelig nok av med både helsevesen og skole. Men selv om noen synes at det er rart at vi enda er gift etter alt det vi har gått gjennom, så er det bare en ting som er årsaken til det og det er viljen til å holde ut når bakken blir for bratt. Spesielt synes jeg at barna har gjort at jeg personlig har fått en ekstra sterk vilje til å stå løpet ut, og ikke gi opp når det røyner på. Statistisk så er det mannen som tåler minst og som hiver inn håndkle først, men jeg bryr meg ikke om statistikken. Vi har i dag to gutter på 17 og 22 år, som vi stort sett bare får positive tilbakemeldinger på fra miljøet rundt oss. De er mye snillere og flinkere enn faren deres var i den alderen. Og det rare er at det er med livet som med militæret. Det kan være litt tøft i perioder, men i ettertid så er det stort sett bare de kjekke tingene man husker.

Hva med å skaffe deg en kano? Da kan både mor og barn bli med på tur uten de alt for store anstrengelsene.

Der er vi nok ganske enige.

Jeg hadde selv et tilsvarende forhold som varte i ca. 7 år. Jeg brukte min fritid på meg selv akkurat som det passet meg og det endte med at hun begynte å sove i andre sine senger når jeg var borte. Dette kunne selvfølgelig skjedd uten at jeg var ute i "li og fjell" med fiskestanga og teltet mitt, men sånn gikk det altså. Nå har jeg mer enn 25 års ekteskap bak meg, med en kone som nesten aldri har vert med meg på tur. Vi var sammen i ca. 10 år før vi fikk barn og i denne perioden gikk vi en del på tur sammen pluss at vi begge var ganske aktive sportsdykkere. Jeg og en kamerat reiste en del på rypejakt sammen, men når først han, og så vi fikk barn ble det slutt på dette. Livet får et annet fokus når du får barn og da oppdager sikkert du som meg, at det finnes fine bæremeiser til å ha barna i og om ikke turene ble så lange som før, så ble det likevel noen turer. Barn er som oftest veldig glade i friluftsliv. I dag er barna mine voksne nok til ikke å ha interesse av å være med far på tur. Frem til tenårene så likte de veldig godt å dra på tur, både med telt og til T-hytter, men nå har også de et annet fokus. Jeg går fremdeles en del på tur, men etter at vi fikk barn så får jeg ikke lenger kona med. I dag tar hun seg en shoppingtur til London eller en eller annen storby i Europa mens jeg tar meg noen dager i fjellet. Vi har helt forskjellige interesser og forutsetningene for å dra på tur er også helt forskjellige. Men det funker. Men til ditt tilfelle. Da jeg begynte å lese innlegget ditt så var svaret helt greit. Det er nok av fisk i havet. Kvitt deg med problemet og dyrk dine interesser mens du er ung, men når du skrev at du hadde "en bolle i ovnen" så er min mening at dette stikker du ikke fra. Selvfølgelig er det bedre å gå nå enn om noen år, og dette valget bør du ta selv, men hvis du er overbevist om at dette forholdet ikke kommer til å holde så er dette et bedre tidspunkt enn om et par år. Jeg ville ikke stukket fra en liten unge. Når du får barn så forandrer det hele livet ditt i bort i mot 20 år, men jeg ville ikke byttet bort disse årene med en tid uten barn men med mer friluftsliv. Det du sannsynligvis blir nødt til å gjøre nå er å velge 20 år som familiefar, eller å ha en unge som du ser noen timer, en og annen helg, når det passer mor at ungen besøker deg, og da ryker den helgeturen. Det blir mor som styrer dette løpet uansett. Er du familiefar så har du mye større innvirkning på dagsorden og jeg vil tro at du, hvis du er litt lur, klarer å få deg noen turer inn i mellom. Etter hvert som ungen vokser til så blir det flere og flere muligheter, men da må du ta ungen med. Angående barn: Først så tar de kona fra deg, så tar de nattesøvnen fra deg, så tar de pengene dine, så tar de fritiden din, så legger de beslag på tv og stereoanlegg, så tar de bilen din og etterlater en bekymret far, men like vel vil du sannsynligvis ikke angre på ar du valgte å ha barn. Så kan du f.eks. skaffe deg denne boka: Det ligger mange fine bilder på nettet, med barn i bæremeis.

Disse fluenavnene vekker gode minner hos en "gammel" fluefisker og fluebinder. Jeg husker at jeg hadde noen fine plansjer i farger fra Mustad med bilder av alle deres fluer. En med våtfluer, en med tørrfluer og en med laksefluer. De hang på veggen foran skrivepulten min hvor jeg satt og laget fluer.

Jeg mener at det, i en periode etter at jakt på disse fuglene ble forbudt, ble hevdet at det var oppdrett og alt som ble solgt den gang ble påstått å komme fra oppdrett.

Jeg har to slike skinn, men de er ikke så komplette som denne. Jeg har nok brukt noen flere fjær. Men det er utrolig hvor godt fluer med disse fjærene fisker.

http://advokatsylte.no/artikkel/5/rett-og-urett/684/os-kommune-er-na-anmeldt

Ja det er virkelig noe dritt når gode diskusjoner ødelegges av at noen bringer inn fakta. Her var det virkelig et hull i min kunnskap, men nå er dette hullet tettet. Da aksepterer jeg at de hadde denne myndigheten og da gjenstår det bare å se om det blir noen sak som følge av det som har skjedd. Jeg har fått informasjon om at saken enten er eller vil bli politianmeldt på grunn av både forvaltningsfeil og brudd på naturmangfoldloven. Så får vi bare vente å se.

Nå har jo aksjonsgruppens advokat beskrevet dette tidligere, men hovedsaken er at beslutninger som dette skal være offentlige og gi anledning for andre, politiske eller offentlige organer, til å komme med innsigelser eller kommentarer. Det er heller ikke sikkert at en ordfører, eller et kommunestyret for den del, har myndighet til å utstede fellingstillatelse på fredet vilt. Dette er det helt andre organer som tar seg av. Ref. felling av ulv.

Nå er det ikke den enkelte faginstansen sin objektivitet som betyr noe her, men om de politiske og lovmessige spillereglene er fulgt, og så langt så ser det ikke ut til at så har skjedd. Og skal jeg være litt useriøs så er vel ikke FRP sine ordførere i Os kommune de som har hatt minst negative oppslag i pressen Det er kanskje ikke uvanlig at det gis fellingstillatelse på elg som over tid viser nærgående og aggressiv adferd, men da snakker vi sikkert ikke om elgku som forsvarer kalven, og så er et sikkert heller ikke bare noen kommunepolitikere som bestemmer dette i et hemmelig møte.

Selv om man slipper opp for argumenter så er det dårlig retorikk å "angripe spilleren i stedet for ballen", for å bruke et uttrykk fra fotballen. Dette er i ferd med å utvikle sg til rent munnhuggeri, men jeg skal forsøke å være så saklig som mulig. Jeg har på ingen måte satt to streker under svaret, men jeg har fulgt denne saken en stund og på bakgrunn av den informasjonen jeg har fått, både fra presse media og lokale privatpersoner så har jeg dannet meg et bilde av hva som har skjedd. Jeg er ingen ekspert på svaner, men etter å ha hatt fugler som hobby i nesten 50 år så har jeg nok tilegnet meg en del kunnskap. En ekspert er ofte en som vet det meste om litt, mens jeg nok heller er en som vet litt om det meste. Jeg vet at det også finnes andre måter å se denne saken på, det har vi jo tydelig sett, men hva slags kunnskaper og hva slags motiv som ligger til grunn for disse andre oppfatningene er ikke like lett å finne ut av. De ansvarlige i Os kommune har jo isolert seg bak en mur av taushet og da er det lett å tro at de rett og slett ikke har argumenter verken for sin politiske handlemåte i beslutningsprosessen eller for hvilke faglige vurderinger som ligger til grunn. Når det gjelder de episodene som det vises til og som blir betegnet som angrep, så benekter jeg ikke at de har skjedd, men jeg setter et stort spørsmålstegn ved om de virkelig var så dramatiske som de blir fremstilt. Jeg har også hatt egne barn i barnehage og jeg har sett hvor handlingslammet en del av personalet kan bli selv ved relativt lite dramatiske hendelser. Jeg har selv blitt tilkalt til barnehagen av en hyperventilerende person som kunne opplyse at min sønn hadde skadet seg alvorlig. Når jeg kom til barnehagen så fant jeg min sønn sittende på et bord med blod rennende fra et sår i hodet. Med tre enkle spørsmål konstaterte jeg at betjeningen i barnehagen verken hadde sjekket såret eller om gutten kunne ha fått en hjernerystelse. De så at såret blødde og det var nok til at tre til fire personer ikke gjorde annet enn å svime forvirret rund gutten uten å foreta seg noe som helst. Hadde de ringt legevakten? Nei det hadde de ikke tenkt på, de hadde bare ringt pappa fordi gutten gråt og ropte på pappa. Hadde personalet noen form for førstehjelpsopplæring? Ja, kurs en gang i året med HLR. Men visste de hvordan de finner ut om gutten har fått en hjernerystelse eller om såret var så alvorlig at det måtte sys sammen av lege? Nei, men det blødde så veldig og gutten ropte bare på pappa. Såret var ubetydelig og blodet hadde ikke rent ut av håret. Etter litt rengjøring så var alt i orden. Min kone slo en gang hull i hodet hjemme etter et fall ned en trapp og på teppet lå det igjen to blodpøler på størrelse med to A4 papirark. Dette ble sydd sammen av lege, men heller ikke dette var det jeg vil kalle alvorlig eller dramatisk. Jeg har over 20 år som aktiv medlem av Røde Kors Hjelpekorps og har fungert som instruktør og sjåfør på hjelpekorpsets ambulanse i mer enn 15 år. Jeg har sett mange alvorlige skader og dramatiske ulykker og vil fremdeles påstå at om en svane trekker en liten unge ut i vannet fra stranden så er ikke dette noen dramatisk situasjon så lenge det er voksne til stede som kan gripe inn. Jeg har selv plukket opp barn som hadde falt i vannet under lek og det var ingen stor dramatikk i det selv om moren var lettere hysterisk. To av mine dykkerkamerater hentet en gang ut to barn som satt i barnesete inne i en bil som hadde kjørt av veien og lå i sjøen på ca.15 meters dyp. Det var en dramatisk situasjon, og siden disse kom til ulykkesstedet nærmest ved en tilfeldighet på vei ut for å dykke, så er det ingen tvil om at det var tilfeldighetene som reddet disse barna. Og så en liten ting angående kommunens handlemåte, og så tror jeg at denne diskusjonen kan være slutt her på dette forumet. Jeg har selv vert litt aktiv i den lokale kommunepolitikken der jeg bor og mener å hvite hvilke regler som gjelder for kommunale vedtak som angår offentligheten, og så langt så har jeg ikke sett at det er kommet noen redegjørelse fra kommunen som bekrefter at de demokratiske spillereglene ble fulgt i denne saken. Det er blitt nevnt at en eller annen landbruksetat har vert inne i bildet, men er dette landbruk? Siden de er så tause så kan man ikke annet enn å anta at de har gjort noe som ikke tåler offentlighetens lys.

Å krisemaksimere for å fremtvinge en løsning er som regel aldri lurt. Å forholde seg til realiteter er ofte bedre. Fagfolk eller ikke, enige eller ikke, alle mennesker med et snev av fornuft vil uten problemer kunne se at f.eks. flytting kunne ha vert en langt bedre løsning som ikke hadde generert så mye støy i ettertid. Man trenger ikke være etterpåklok for å forstå dette. Å handle raskt trenger ikke å bety at man må velge den verst tenkelige løsningen. Jeg vil anta at de som fanget inn svanen gjorde dette i løpet av noen minutter. Ganger vi denne tiden med 5 pluss at vi legger til litt ekstra for logistikk, så vil jeg fremdeles påstå at både tidsforbruk og kostnader ville ha vert godt innenfor de rammene som kommunen hadde satt for denne jobben. Der det er vilje er der råd, men noen mennesker som sitter i maktposisjoner har et unormalt stort behov for å vise styrke og handlekraft, men det er ikke alltid at de har tilstrekkelig med vett og forstand til å forvalte disse maktposisjonene. Slik handlemåte som her er fremvist passer dårlig inn i det Nordmenn flest forbinder med en demokratisk prosess. Det er derfor dette har gitt det resultatet som nå foreligger. Men dette er ikke noe nytt i den offentlige forvaltningen. Det er mange eksempler på at det noen kaller handlekraft og besluttsomhet i ettertid har endt opp med offentlig granskning, tilsynssak og i noen tilfeller også disiplinærsak. Et eksempel på dette er f.eks. helsevesenet og barnevernet. Jeg var en gang på besøk på et sted som heter Flor og fjære. https://florogfjare.no/norsk En av de som jobber der ble spurt om hva han gjorde med karpene, som var i en stor dam, når det ble vinter. "Da må vi tam inn i hus" var svaret. Men hvordan gjøres det? Personen flirte lurt og sa at han hadde funnet løsningen på alle sportsfiskeres største spørsmål. Hvordan fange mye fisk? "Man tapper bare ut vannet." Tenk så enkelt for laksefiskerne. Steng av et stykke av elven og plukk de fiskene du vil ha. En enkel løsning, men alle forstår selvfølgelig at dette ikke er en akseptabel løsning. Sunn fornuft, eller godt gammeldags bondevett. Sjelden har det vel vert utvist dårligere dømmekraft enn i denne saken på Os.

Jeg forstår at noen mener dette, men stiller meg likevel bak de som mener at denne saken ble håndtert feil og og muligens også på en ulovlig måte. Om jeg har rett vil muligens ettertiden vise. Du sier at det har vert fagfolk inne i beslutningen, men du sier ikke hvem. Jeg tror ikke at dette er Statens Naturoppsyn, jeg har ikke hørt at de er nevnt. Det finnes mange som kaller seg fagfolk uten at dette trenger å være en garanti for at de gjør en god jobb. Norsk ornitologisk forening består også av en god del fagfolk og hvorfor er så ikke disse fagfolkene enige? Et problem har alltid minst en årsak og minst en løsning. For å finne den riktige løsningen så må man ofte ta utgangspunktet i problemets årsak, noe som på ingen måte er gjort i denne saken. Årsaken ligger helt klart hos oss mennesker, men det er alltid den svakeste, nemlig dyrene, som må ta støyten. Det letteste vil ofte være bare å eliminere problemet, men det er ikke sikkert at dette er den mest hensiktsmessige løsningen. En så enkel ting som flytting ville i dette tilfelle helt sikkert være en langt bedre løsning noe som tydelig understrekes av det resultatet som nå foreligger. For en tid siden ble vi, og noen av mine naboer, utsatt for en kråke som gikk amok på husets vinduer i tidlige morgentimer. Antagelig var det sitt eget speilbilde den angrep. Dette ble oppfattet som et problem, siden både voksne og barn ble vekket og noen ble naturligvis også skremt av dette. Spesielt de med minst kunnskap om kråker og kråkers adferd. Det ble gjort noen forsøk på å skremme den bort, uten at det nyttet. Løsningen ble da, for en far med små barn, et smell fra en hagle i en tidlig morgenstund. Jeg innser at dette var en enkel og effektiv løsning, men om den var den riktige kan vi selvfølgelig diskutere. Men her er det også spørsmål om hvor mye energi man skal legge i et enkelt kråkeproblem. Hadde dette vert en svane som hele nabolaget, og kanskje hele bygda hadde gjort til sin kjæledegge, så hadde helt sikkert ikke løsningen blitt som den ble. Da hadde vi selvfølgelig vert nødt til å se på, ikke bare hva som var enkelt og effektivt, men vi måtte helt klart sett på ettertidens reaksjoner. I min jobb har jeg i alle år brukt noe som heter et "Cause and effect diagram". Dette blir brukt for å garantere at ting som ble gjort alltid har den tilsiktede effekten og for at uønskede effekter av en handling skal kunne bli eliminert. En slik vurdering har helt sikkert ikke Os kommune gjort for da ville de nok ha forutsett hva som kunne skje og valg en annen løsning. Dette er dårlig politisk håndverk av en leder som, når vi ser resultatet, helt klart bør vurdere sin stilling. I 2014 ble en moskus med kalv skutt i Rauma kommune og i 2013 ble en moskus avlivet på Åndalsnes uten at det ble mer enn en vanlig nyhetsoverskrift i avisene. De fleste forstår hvilken fare et slikt dyr som kommer inn i bebyggelsen kan representere og at avliving var det eneste riktige. I Os snakket vi om et dyr som enkelt kunne ha blitt håndtert på en langt mer skånsom måte og vi hadde da unngått den situasjonen som nå er oppstått. Resultatet som nå foreligger kunne selv et barn forutsett. Det er ikke uten grunn at vi har ordtakene: "Ingen er blindere enn de som ikke vil se" , og "Mit der Dummheit kämpfen Götter selbst vergebens". Med dumskapen kjemper selv gudene forgjeves.

Siden du ikke var fornøyd med mitt tidligere svar, som du oppfattet som noe ullent, så skal jeg forsøke igjen. Det første jeg reagerer på er din karakteristikk av dyrevernerne, og hvis jeg skal være litt stygg så vil jeg si at du stiller litt i samme klasse selv. Det ser i hvert fall ikke ut til at du har fugler som hovedfag. Jeg er gammel nok til å være bestefar og har vert interessert i fugler hele mitt lange liv. Jeg har også vert så heldig at jeg har vokst opp i et område hvor jeg har hatt en fantastisk god mulighet til både å oppleve og studere fugler og fugleliv. Jæren er som kjent et spesielt område når det gjelder fugler. Jeg har også fulgt denne saken i Os ganske lenge og føler at jeg har ganske god oversikt over bakgrunnen for det som nå har skjedd. Du skriver at Tråden gjelder en "gal" svane: Feil, svanen var ikke gal, den oppførte seg helt normalt og slik som en svanefar normalt gjør når mennesker kommer for nær, og spesielt når den har egg eller unger. Denne svanen kan, på grunn av at den har vert plaget av folk i båt, ha utviklet større aggresjon mot båter enn den ellers ville ha hatt, men dette er i så fall det eneste som ikke er normalt. Det er observert folk som både har kjørt etter den, kjørt over den og slept den etter en båt. Hvis du sjekker en del nettsteder og også en del oppslagsverker, av den typen noen har i bokhylla si, så vil du se at knopsvane ofte betegnes som aggressiv mot mennesker som kommer for nære, spesielt i hekketiden. Og de skytes i tusentalls, andre steder i Europa. Som annet vilt. Og så blir folk her i landet så hysteriske, at de til og med kommer med drapstrussler, mot de som mener svanen burde vært drept. Hvor rasjonelle, er slike folk? Det er ikke en hvilken som helst svanes død som har skapt reaksjoner og jeg tror ikke at du ville fått slike reaksjoner hvis det f.eks. bare var en jeger som hadde skutt en fredet svane. Men denne svanen, eller svanene, hadde menneskene på Os, over lang tid, latt oppholde seg på steder der også menneskene oppholdt seg. Svanen er ikke et domestisert kjæledyr som f.eks. en hund, og vil aldri innrette seg etter menneskenes ønsker eller lover. Den følger bare sitt naturlige instinkt og oppfører seg som en vanlig vill svane. At folk blir hysteriske kommer like mye av prosessen som førte til at den ble drept. En prosess som sannsynligvis er i strid med forvaltningsloven, og som førte til et vedtak som var fattet av personer som med stor sannsynlighet ikke hadde myndighet til å fatte dette vedtaket. Effektueringen av dette vedtaket vil da i dette tilfellet vere et lovbrudd, altså brudd på naturmangfoldloven. At noen kommer med drapstrusler etter en sånn hendelse kan jeg selvfølgelig ikke forsvare, men jeg vil stille spørsmål ved hvor alvorlige disse truslene bør oppfattes. Hvis du har sett filmen "12 edsvorne menn", fra 1957, en film om en jury på 12 menn som skal avgjøre om en tiltalt er skyldig eller ikke etter en drapstiltale, så vil du ha sett hvor alvorlig, eller snarere hvor lite alvorlig en slik trussel bør oppfattes sett i forhold til når og hvor den er fremsatt. Du har sikkert også vert barn og i noen tilfeller havnet i klammeri eller slåsskamp med jevnaldrende kamerater. Trusler som "jeg skal drepe deg" er ikke så uvanlige i slike situasjoner, men de er nok ikke så alvorlig ment som de er sagt. Selvfølgelig kunne det vært forsøkt å flytte svanen, men det mest sannsynelige ville vært at den hadde dannet et lignende territorie et i Tyrifjorden. Og da var bare problemet forflyttet. Etter min mening, er ganske naivt å tro noe annet.Og det er her du tar så styggelig feil. Jeg regner meg ikke som særlig naiv, men jeg tror , eller jeg vil påstå at jeg vet noe annet. Det eneste som er litt riktig her er at den mest sannsynlig hadde dannet et lignende territorie i Tyrifjorden. Ja den ville helt sikker skaffet seg et revir, eller territorie uansett hvor den ble flyttet, men det trengte ikke å være et sted hvor folk ferdes slik de gjør i Os. Da ville det bare være andre fugler og dyr som ville blitt jaget. I Os lot til og med voksne foreldre sine barn bade der svanen tydelig hadde markert revir. Dette er grov uansvarlighet hos disse foreldrene. Det eneste formildende som kan sies her er: "Forlat dem for de vet ikke hva de gjør." Vi mennesker slipper ville dyr helt inn i områder som vi regner som våre enemarker og hvor vi forventer at vi og våre barn kan være trygge, og så forventer vi at dyrene skal lære seg våre regler og oppføre seg som oss i stedet for at vi skaffer oss kunnskaper om dyrene og deres levemåte og sette grenser mellom våre og dyrenes områder slik at vi kan være trygge. Det var ikke stedet Os, eller enkelte personer der som var problemet, men svanen selv! Uannsett årsak, til hvorfor den var blitt slik. Det var akkurat det det var. Det var stedet Os og delvis også enkeltpersoner som var problemet. Svanen hadde i lenger tid fått etablere revir helt inne på stranda der voksne og barn oppholdt seg, og når svanen da oppførte seg som svaner normalt gjør så reagerte enkeltpersoner med å slå tilbake. Det ble, som tidligere nevnt, blant annet brukt båt, og dette har høyst sannsynlig vert årsaken til at svana var aggressiv mot båter. Det har også vert kastet både stein og pinner på den, noe man må anta er blitt gjort av barn og kanskje også ungdom. (Vi får håpe at voksne folk har litt bedre forstand.) Dette har igjen ført til at svanen retter sin aggresjon mot barn. Jeg slang inn et spørsmål til RE tidligere, hva om det hadde gjalt Bambi. (Fikk vel et tåkelagt svar): For at dette spørsmålet skal være relevant så må vi anta at denne "Bambi" eller f.eks. en råbukk hadde oppholdt seg i en park i lengre tid og blitt en delvis tam attraksjon som folk likte å besøke og mate. Når så denne bukken kom i brunst så må vi anta at den kunne bli aggressiv mot folk og da spesielt hvis det dukket opp et hunnkjønn som nærmet seg paringsklar tilstand. Hvis denne bukken da hadde blitt skutt med den begrunnelse at den var farlig for folk så vil jeg anta att det ville kunne bli en tilsvarende situasjon. Men hvis det bare var snakk om et hvilket som helst rådyr som oppholdt seg i et område og var sky og oppførte seg som normalt, og dette dyret ble skutt under jakta så er det ingen grunn til å anta at noen ville lage noe nummer ut av det. Jeg tror ikke det var høy "bambifaktor" som var årsaken til oppstyret i Os, men at det var en svane som folk først hadde latt komme inn på vårt territorie og som de hadde fått et forhold til, men som til slutt måtte lide på grunn av menneskenes uvitenhet og manglende på forståelse. Og jeg ser ikke svane som penere, eller mer utryddningstruet og som skal ha et annet værn, hvis de skaper alvorlige problemer. Her har du nok dessverre rett. Svaner er ikke en truet art i Norge og trenger ikke annet vern enn annet fredet vilt. Men jeg må innrømme at jeg tror det ville bli litt støy hvis det ble åpnet for jakt på svaner. For noen år siden kom det opp forslag om å starte prøvejakt på svaner på Jæren siden bestanden av svaner var blitt veldig stor noen steder og helt klart representerer et lokalt problem for noen bønder. Dette førte til en del sinte avisinnlegg og dette var nok kun på grunn av høy "bambifaktor" og ikke på grunn av biologiske eller artssmesige forhold. Bestanden av knoppsvane i Norge ble i 1990 oppgitt til å være ca. 450 par og økende og det eneste tallet jeg har funnet for 2017 er ca. 500 par, noe sikkert både du og jeg vil betvile. Jeg tror at det er mye flere, men dette er bare noe jeg tror på bakgrunn av egne observasjoner og siden arten her til lands har svært gode forhold og sannsynligvis har formert seg mer enn 50 par på 27 år. PS. Trår nok i et vepsebol, men "det får stå sin prøve". Ja du gjør nok det, og nå har du sikkert også fått deg noen stikk. Men det er ikke ment som et angrep på deg eller dine meninger. Du har full anledning til å mene det du vil, men mann sa en gang at mang en god diskusjon har blitt ødelagt av at noen bringer inn fakta, og det er vel det jeg har forsøkt å gjøre her. Ikke å ødelegge diskusjonen, men å bringe inn fakta. Jeg oppfatter noen av dine meninger som at de er tatt på litt sviktende grunnlag og det er derfor jeg har kommentert som jeg har gjort. Du kan i tillegg lese dette fra Norsk ornitologisk forening som er skrevet på bakgrunn av denne saken i Os. http://www.birdlife.no/organisasjonen/fylkesavdelinger/hordaland/nyheter/?id=1917

Det skal ikke mer til enn at en av kjøkkenpersonalet slurver litt med håndvasken etter et toalettbesøk så kan både betjening og gjester være syke i løpet av få timer. Jeg opplevde en gang å bli matforgiftet i min søsters fødselsdagsselskap. Gjestene kom og gikk til litt forskjellig tid, men det tok akkurat like lang tid for alle, fra de hadde spist av en kake med mandelbunn, og til de ble syke. Bare de som ikke spiste av denne kaken slapp unna. Jeg har også blitt syk på en selvbetjent hytte i Sirdalsheiene. Taumevann. Både jeg og min yngste sønn vasket hendene i et fat med vann som stod ved vasken på kjøkkenet. Han ca. en time før meg, og vi ble syke med en times mellomrom. Han i bilen på vei hjem, og jeg når vi var kommet hjem. Nå har jeg alltid med meg en liten flaske desinfeksjonssprit som brukes ganske flittig når jeg er på T-hytter. Alene ute med telt har aldri vert noe problem.

Og så er det en ting til som mange ikke tenker på. Det er ikke bare på grunn av sau at hunden skal holdes i bånd. På sommeren når rype og skogsfugler har kyllinger så kan en løs hund sette til livs et kull med kyllinger i løpet av noen sekunder uten at eieren merker noe som helst, og så ligger det både kje og kalver av rådyr, hjort og elg gjemt i kratt og høyt gress. Selv om ikke hunden skader disse så kan de bli skremt og forsøke å flykte. De blir da et lett bytte for andre ville rovdyr. Det er en grunn til at en av de eldste uskrevne fredningslovene vi kjenner sa at det ikke skulle løsnes skudd eller settes feller i den tiden da fugler og dyr hadde egg og unger. Dette for at da skulle naturen fornye seg. Den skulle ha ro og skulle ikke forstyrres. Dette gjelder i dag mer enn noen gang siden mange dyre- og fuglebestander har problemer nok med å opprettholde bestanden, og med den øket trafikken av turister i skog og fjell som vi har i dag så blir ikke dette enklere.

GAPSKRATTEN, ( Skrattus gapus) et medlem av skrttefamilien. Fra før har vi her i Norge den nære slektningen "Skrattlus" (Skrattus skrattus) Eller som den også kalles noen steder: "Sjiddas", "Skittrast" eller i mer sofistikerte områder, "Gråtrost". Gapskratten er ikke så veldig vanlig her i landet, men når den først dukker opp så er det som regel umulig å overse den. Bidrar ofte med øredøvende gapskratt i forsamlinger og helst når andre arter bare gir fra seg lavmælt humring. BAVIANSANGER. (Cantor horibilis) Opprinnelig en afrikansk art som har vert her lenge, men som ikke så lett oppdages under normale omstendigheter. Opptrer ofte på steder med god tilgang på mat og drikke, f.eks. julebord. Ofte etter store inntak av drikke kan den lett bli en plage for omgivelsene.

Jeg kan ikke benekte at det har skjedd men jeg har ikke annet enn det jeg har lest å forholde meg til, og som jeg tidligere har nevnt så kan den subjektive opplevelsen av en slik situasjon være en god del overdramatisert. Jeg benekter ikke at svaner kan være farlige, det vet jeg at de kan være, men på grunn av at vi ser på dem nesten som pyntegjenstander og ikke har respekt for at de er levende ville dyr så er uhell og ulykker uunngåelige. Jeg og min kone gikk en dag langs indre kai i Sandnes. Der lå et par svaner på land og en liten jente var i ferd med å gå bort til den ene. I det jeg passerte jenta sa jeg bare "pass deg", det var ikke mitt barn og faren og moren satt like ved. Og hva gjorde foreldrene? Ingen verdens ting. Det siste jeg hørte før svanen veste og bruset opp fjærene var en mor som ropte at: "Nei, den er ikke farlig, bare klapp den." Ungen ble heldig vis redd og snudde før det skjedde noe alvorlig. Når vi fremprovoserer aggressive handlinger hos ville dyr så er det vår egen feil. At folk ikke har kunnskap og respekt for disse dyrene burde være vårt problem. Ingen grunn til å angripe dyr som bare oppfører seg helt normalt. Ref. elgku med kalv.

Det drives ikke jakt eller fangst på svaner i Norge og derfor ser ikke svanene mennesket som en fiende. De kan legge sine reir like i nærheten av der mennesker ferdes siden de i mage tilfeller ser menneskelig nærvær som en trygghet. Vi mater dem jo med brød både vinter og sommer og hjelper dem fri fra fiskesnører og fiskekroker. En skadet eller syk svane kan derfor ofte oppsøke mennesker i et forsøk på å få hjelp. Dette er vanligst der svanene blir matet.

Og elgku med kalv har slått ned og skadet folk som var ute på tur, eller joggetur, men det var visst ingen som mente at elgkua måtte avlives av den grunn. Et søk på nettet gir ganske mange treff. Her er noen av dem. http://nab.no/nyheter/se-opp-for-ilter-elgku-skadet-jogger-sendt-til-legevakta/19.12475 http://www.dagbladet.no/nyheter/aggressiv-elgku-forsvarte-kalven-sin-angrep-kvinnelig-jogger/60429338 https://www.nrk.no/ho/jogger-angrepet-av-elg-1.6009012 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/jogger-overfalt-av-elgku/a/250942/ https://www.aftenposten.no/osloby/i/GEyx/Jogger-ble-angrepet-av-elg-pa-Nordberg

Her er en nesten tilsvarende historie fra min hjemby. Folk er redde for svanene i indre havn fordi de freser og skitner til i sentrum. https://www.nrk.no/rogaland/aggressive-svaner-skremmer-1.6455291 Og hva gjør kommunen? Jo de setter opp stengsler som folk lett kan passere men som holder svanene borte fra de områdene der folk ferdes. https://www.nrk.no/rogaland/enna-er-de-sote-og-sma-1.7649485 Hva om Os hadde laget et tilsvarende innslag som dette fra Tv Vest.. http://www.tvvest.no/her-slar-svanefar-til Der det er vilje er det råd.

Har du hørt om skadeskutt bjørn? Det har faktisk kostet mennesker livet.

Nå kan ikke jeg uttale meg om hvor vidt svanen bevisst trekker en 6 år gammel jente ut i vannet og under, siden jeg bare har hørt og lest denne historien og den er begrunnet i jentas og foreldrenes opplevelse av situasjonen. Altså helt subjektiv. Det er også de som påstår at enn ørn har tatt en tre år gammel jente og løftet henne langt opp i fjellet. Denne historien er sikkert også helt reell for barn og foreldre selv om det ikke finnes noen som har kunnskaper om ørn som tror på den. Selvfølgelig hadde du, som far, sikkert oppført deg som du beskriver, dette er en helt normal reaksjon fra deg som far. Jeg har også barn og kjenner veldig godt til denne typen beskyttende tanke og adferd. Det er de samme mekanismene som styrer denne svanens adferd også. Når det gjelder føleri så kan jeg nevne en liten historie fra min egen familie. Min mor var blitt enke for andre gang i sitt liv, men bodde fremdeles hjemme i mitt barndomshjem. Der hadde vi en hage med trær som i årenes løp var blitt ganske store. En vår hadde et ringduepar bygget reir i et stort grantre og min mor hadde stor glede av å følge med på deres gjøren og laden. Etter en stund så lå den ene duen på reiret mens den andre drev på med sitt i området rundt. "Men hvor lenge var Adam i paradis?" I et ubevoktet øyeblikk da duen var av reiret så kom skjæra, og snipp snapp snute så var eggene borte. Dette er helt normal oppførsel av en skjære og denne oppførselen gikk da ut over den dua som ikke kunne gjemme og passe på reiret sitt. Vitenskapen kaller dette evolusjon. Min mor likte dette svært dårlig og en dag spurte hun meg om jeg kunne ta med hagla og skyte disse skjærene. Det kunne jeg godt, men ikke før til høsten. Jeg forklarte så at jeg sikkert bare ville klare å skyte en siden skuddet ville skremme den andre bort. Men da jeg fortalte at skjærene lever i livslange forhold og hvis jeg skyter den ene så vil sannsynligvis den andre måtte leve resten av livet uten en make, å ble det noen sekunders tenkepause, og så kom det kontra beskjed. Kanskje det ikke var så nøye med disse fuglene like vel. Det ville jo være litt trist for den skjæra som ble igjen. Avgjørelsen var helt klart basert på egne opplevelser, men vet vi sikkert om fuglene opplever dette på samme måte som oss?