REs

Bildet av en lomvi tilsølt og død av olje er ikke et uvanlig syn langs Jærstrendene. De siste 20 -30 årene har mindre og lokale ojesøl langs de fine sandstrendene våre vert helt vanlig. Graver man i den fine hvite sanden så ligger det noen plasser olje som svarte årringer nedover i sanden. Dette er ikke olje fra plattformene i Nordsjøen, men fra båter som spyler tankene sine ute i havet et sted. Så lenge det ikke skjer på østlandet, i Oslofjorden eller langs kysten av sør og sørøstlandet hvor de av våre landsmenn som ikke snakker dialekt har hyttene sine, så får det ingen oppmerksomhet verken i presse eller media. Enda godt at vi kan få slike hendelser der borte også en og annen gang slik at våre myndigheter ikke glemmer at dette kan være et stoet miljøproblem. Oljeplattformene i Nordsjøen er faktisk de som slipper ut minst av synlig forurensning. Hva de slipper ut av giftige stoffer som ikke viser på overflaten er nok mer usikkert.

Sist uke kom det litt snø ned mot 500m i Sirdal i Vestagder kommune. Snøen var tung og våt og forsvant igjen i løpet av et døyn. Ellers ligger det snø, eller et hvitt "melisdryss" fra ca. 1000m og oppover. Du vil nok ikke få nedbør i form av snø lenger ned enn 5 - 600m enda på en god stund, og det blir nok ikke skiføre før i beste fall et stykke ut på nyåret i dette området. Er du på jakt etter snø og bor syd for skagerak, så vil jeg heller anbefale Sveits eller Østerriket, men er det barmark du ser etter så skulle fremdeles mulighetene være gode i det meste av sør og sørvest landet bare du holder deg under 1000m. Nå bor jeg like ved sjøen noen kilometer nord for Stavanger, og her er det nesten aldri snø, men når jeg titter ut av stuevinduet mitt kan jeg se fjellene innerst i Ryfylke. Der er det snø på toppene, men der har det også ligget noen hvite flekker hele sommeren.

Nei, jeg tror ikke det, men de har an adresse: Wassdal Industrisøm Astri Tokhei Røldalsvegen 56, 5750 Odda

1000 tipset VG ble en gang oppringt av en person som påstod at det satt en pingvin på en stein et sted i Oslofjorden. VG rykket ut, bare for å finne en forvillet lomvi. Det er en del lomvi i Nordsjøen og sikkert også i Skagerak i vinterhalvåret. Det er ikke uvanlig å finne slike fugler både langs Jærkysten og rundt platformene i Nordsjøen.

Å måtte begrave et av sine barn må vel være noe av det verste som kan ramme et menneske. Det forstår man ofte ikke før man får sine egne barn. Selv har jeg et søskenbarn og en svigerfar som fikk oppleve dette, og for meg står dette som noe av det verste som kan ramme meg. Det må vel også være helt i mot naturens orden. Jeg har, som medlem av Røde Kors Hjelpekorps, flere ganger vert med på å lete etter barn som har vert savnet. Noen har jeg vert med og finne i god behold og andre ganger har utfallet vert det verst tenkelige. I begge tilfeller har jeg også hat anledning til å opservere foreldrenes reaksjoner og det har bare bekreftet min oppfatning av hvor verdifulle barna våre er. Så pass godt på barna dine, og ikke minst på deg selv. Du er også sansynligvis noens barn. Jeg mistet min far da jeg var bare 12 år, og det var en opplevelse som har fulgt meg resten av livet. En liten historie: I andre verdenskrig, etter et av de første engelske flytoktene over kanalen hvor det var kamper mellom tyske og engelske fly , ble en engelsk jagerpilot intervjuet av en jurnalist. Et av spørsmålene var om han hadde skutt ned noen tyske fly, og det hadde han. Han ble da også spurt om hva han tenkte når han så at det tyske flyet styrte brennende i havet under ham. Piloten tenkte seg om noen sekunder og så sa han: "Han hadde sikkert en mor".

Som gammel Røde kors medlem og medlem av snøskredgruppa i Rogaland har jeg lang og god erfaring med bruk av fotposer. Prinsippet er at når du skal gå og vasse i snø uten ski, f.eks. ved graving av snøhuler eller annen aktivitet, så skal du trekke en pose eller "sokk" utenpå skoene for å hindre at de blir kalde og våte. Disse finnes etter hvert i mange forskjellige utgaver. Jeg har slitt ut flere par og de er alle laget av en liten bedrift et sted som heter Vassdal. Jeg tror de heter vassdal industri eller industrisøm eller noe slikt. Jeg tror det var en slags vernet bedrift eller noe slikt. (kan sikkert finne det ut hvis det skulle være av interesse.) Disse fotposene var lange, over kneet, og nederst var de fóret med tykkt ullstoff. Dette for at ikke varmen fra foten skulle smelte snøen på utsiden. Problemet for mange typer fotposer er at hvis du har en litt kraftig skisko, telemarkstøvel e.l. så er den så stiv at du har problemer med å få dem på. Dette gjelder også forvarsmodellen. Skal du kjøpe en av de typene som er på markedet så vil jeg anbefaje en type som kan åpnes forran eller bak. Bak er apsolut en fordel om slike finnes. De fleste typer som er i handelen er også alt for korte etter min mening. De bør gå over kneet om du skal gjøre noe annet enn å spasere tur med dem.

Det virket litt tafatt av bonden å ikke anmelde saken. Dette er helt klart "jegere" som ikke skulle hatt lov å drive jakt.

Jeg bruker kun en 100% ulltrøye under skalljakken nesten hele året. Bortsett fra den kaldeste tiden på vinteren så pleier dette å være nok så lenge du er i bevegelse. Jeg har mange års erfaring både fra friluftsliv og fra den frivillige redningstjenesten i fjellet, og det er et prinsipp som kan være greit å huske på. De aller fleste undertøytyper, ull eller syntetisk fungerer bra så lenge man er i aktivitet, men er man svett eller våt og sitter eller ligger i ro så virker alle syntetiske stoffer som et kjøleskap. De trekker varmen ut av kroppen. Superundertøy og lignende skal transportere fuktighet bort fra kroppen, og til dette trengs det energi i form av varme. Denne energien / varmen hentes fra kroppen. Når du er i bevegelse så har du vanligvis er stort varme / energioverkudd, men når du er i ro så forsvinner dette. Da produserer du ikke overskuddsvarme, men det vet ikke superundertøyet som bare fortsetter å transportere fuktighet. Varmen som trengs for å gjøre dette henter undertøyet fra kroppen og du får da et underskudd på varme og du fryser. Dette er elementær fysikk, ingen hokus pokus. Ren ull derimot er varm selv om den er fuktig og da får du ikke denne effekten når du er i ro. Hadde syntetiske stoffer vert bedre enn ull, tror du da at Vår Herre hadde vert så dum å gi dyrene ullpels? De lever vanligvis ute hele året.

Friluftsloven og finnmarksloven gir alle rtt til å plukke det de vil, til eget bruk, i utmark, der friluftsloven og fri ferdsel gjelder. Den gjelder ikke på dyrket mark, innhegnet kulturbeite og private hager. En gang for lenge siden kom noen hvite mennesker til Amerika. Noe senere kom noen menn til en inianerhøvding og spurte om du kunne få kjøpe noe av prærien. Svaret var at ingen kan eie fislen i vannet og fuglen i luften, og han kunne ikke selge noe han ikke eide. Et gammelt Cree ordtak lyder: "Først når det siste treet er hugget ned, den siste floden er forgiftet og den siste fisken er fanget, kommer den rike mann til å forstå at man ikke kan spise penger".

Kan det tenkes at noen som ikke helt kjenner til begrepet "Blåmann". Blåmann er en fargesopp som angriper trevirke og farger treet blått eller svart. En annen og ganske vanlig fargesopp er den grønne som man kan finne ute i bjørkeskogen. Den angriper råtnende bjørkeved og farger denne grønn. Fargesopp svekker vanligvis ikke trevirket, men det er ikke alltid at man ømsker denne fargen så derfor vil man helst unngå blåmann.

Var på båttur / dykkertur for mange år siden og hadde glemt soveposen. Løsningen ble en slik varmedress. Det er faktisk noe av det MINST behagelige jeg har sovet i noen gang, og jeg har sovet meg gjenom ganske mye.

Koking av treverk gjøres nok helst for å få ut spenninger i treverket. Jeg vokste opp i en liten bygd like sør for Stavanger. I sin tid var denne bygda Norges største møbelprodusent. Møbelfabrikkene kjøpte inn edeltrematerialer i hel oppskåret stokk. Teak, mahogni, eik etc. Disse var buntet sammen med stålbånd. Stokkene ble åpnet og bordene stablet på en vogn med "strø" mellom hvert bord og kjørt inn i en diger stimovn. Etter stiming ble materialene tørket før de gikk videre til møbelprodukajon. Min bestefar var dreier og møbelsnekker og han kunne fortelle at uten denne behandlingen så ville en del av materialene sprekke enten under under tørking, bearbeiding eller også senere. En slik bjørkeknute har en helt annen og mye sterkere ved enn en trestamme, men det kan nok være lurt å koke den først like vel. Jeg har en slik knute liggende i garasjen. Den er vel ca. 40 - 50 cm i diameter på det bredeste. Den har ligget der i over 10 år. Barken har falt av, men den er ikke sprukket. Har tenkt på å kvitte meg med den siden det ikke ser ut til at jeg kommer til å bruke den til noe. Kunne sikkert blitt en fin skål eller noen fine knivskaft eller noe slikt hvis den kom i de rette hender.

På trost og stær spiser du vanligvis bare brystet og det er ikke så mye mat på en fugl. Svarttrosten er vel den som er størst. Til middag ville jeg ha beregnet min. 4 pr. person og gjerne 5 - 6 hvis det var voksne sultne jegere.

Jeg sykler også hybrid, og stort sett bare til og fra jobb, ca. 18km hver vei. Jeg hadde slike kombipedaler, men skiftet dem ut med slike som har klemme på begge sider. De er veldig gode når jeg brukes sykkelsko, men hvis jeg hiver meg på sykkelen for å trille ned til butikken etter noen småting så er det fryktelig ubehagelig med vanlige sko. Jeg bruker heller ikke slike konkurransesko, men noen med litt mer komfort. Jeg kjøpte dem litt store slik at jeg kan bruke tykke ullsokker i dem om vinteren. Det kan bli ganske kaldt på beina om vinteren selv om du bruker overtrekkssko.

Dette gjelder i teorien, men i praksis fungerer det skjelden slik. Ryggen får lett en del av vekta. Både fordi mannfolk ofte ikke har særlig mye hofter å henge sekken på og delvis fordi de fleste sekker er laget etter en standard mal og skjelden passer hundre prosent til alle. Kanskje i et treningsstudio, men det skal ikke mye overvekt til før knær og hofter begynner å "knirke". Jeg gikk en liten uke i fjor sommer med ca. 23kg. på ryggen og dagsmarsjer på fra 7 til 10 timer. Jeg er ca 173cm høy og i underkant av 70kg tung. De to første dagene kjente jeg det godt i de lange musklene som går langs ryggsøylen, men etter hvert ble det bedre. De to siste dagene begynte knærne å trøble, og det tok flere måneder før de ble bra igjen. Det er ofte knærne som tåler minst hvis du ikke er vandt til å bære tung sekk. Knoklene i beina kan sikkert tåle mye, men ledda er det nok verre med. Her har vi både ledd- / beinhinner, leddveske, leddbånd og menisk som kan skape problemer. Skal du gå med sekk, uansett tyngde, så begynn tidlig å trene. Det er for sent hvis knærne ryker og du har flere dagsmarsjer igjen før du er hjemme.

Jeg har i mange år vert aktiv i en skredredningsgruppe innen røde kors. Vi var direkte underlagt og ble varslet av HRS (hovedredningssentralen) og ble fløyet ut med 330 skvadronens redningshelikopter. Vi arrangerte en gang er snøskredseminar med deltakere fra de fleste etater (også pressen) som er innvolvert i redningsaksjoner. Foruten foredragsholdere fra Norsk geoteknisk institutt hadde vi også en person som var blitt skredtatt og som lå under snøen i ca. 20 minutter før han ble gravd ut. Det finnes mange teorier om hvordan man skal oppføre seg hvis man blir tatt av snøskred, men det er bare en ting å si. Blir du tatt av snøskred så er det kun"Vår Herrre", eller for oss hedninger, flaksen som berger deg. Det som redder flest er kammeratredning og at du blir gravd frem så fort som mulig, og det vil si minutter etter at du er blitt begravd. Er det tung våt snø så kan du regne med at du høyst sansynlig dør av multitrauma, eller for å si det enkelt, da blir slått eller klemt i hjel. Så vær forsiktig, skaff deg kunskap. Det enkleste er som regel å unngå å bli tatt av snøskred.

En del av disse tingene ble også diskutert for ikke så alt for lenge siden i dette forumet. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=17850

Planen var å besøke stedet i sommer, men på grunn av at barn, kone og legoland fikk for stor prioritet måtte dette besøket utgå. Kjekt å lese at andre har vert der og hatt en positiv opplevelse. Jeg får prøve på nytt neste år. Jeg besøkte en gang en råvfuglpark på en høyde utenfor Rüdesheim i Tyskland. Når man er på ferie så ønsker man seg nok helst hyggelige opplevelser og gode minner, men etter å ha forlatt denne parken med gråten i halsen ble det desverre et lite hyggelig ferieminne som nok ikke blir glemt med det første. Flotte fugler i knøttsmå bur eller lenket til "pappegøyepinner". Både fjærdrakt og klør vitnet om at trivsel og sanitærforhold nok var mindre viktig enn pengene som kom fra de besøkende. Bare en gang har jeg sett noe verre, og det var i en "dyrepark" i Scotland. Jeg kom meg ca. gjennom halve parken, som ikke var særlig stor, før jeg ikke orket mer og gikk ut. Senere besøkte vi et privat hjorteoppdrett. Veldig interessant å se hvordan det kan la seg gjøre å ha slike flotte dyr i fangenskap uten at det ser ut til at dyrene misstrives. På dette stedet hadde de også et lite område med forskjellige dyr som var beregnet på at små barn kunne få nærkontakt med mer eller mindre vanlige husdyr. Alt så veldig fint ut, men da innehaveren fortalte at de hadde vurdert å selge små poser med mat som barna kunne kjøpe og gi til dyra, var mitt spørsmål veldig enkelt. "Hvorfor det da?" Det var mange som spurte etter dette, men da jeg fortalte hvordan det så ut, og hvordan dyrene så ut i den parken vi hadde vert i, og at mye av årsaken sikkert lå i at dyrene til de grader ble overforet med kraftfor av ivrige småbarn, så var det ikke tvil lenger. Dyrene skulle fores av eierne og ingen andre. Mitt forslag var at de lot et lite område i forbindelse med "barnas dyrepark" vokse vilt med gress og løvetann, så kunne barna rive grønt til dyra hvis de ville gi dem mat. Dette ville ikke skade dyrene og så ville det tilfredstille barnas behov for å mate kalkuner og grisunger. Da vi var her sist hadde vi ikke barn, men kommer vi tilbake til dette området igjen så blir vi nok nødt til å besøke dem en gang til.

I følge Finnmarksloven og friluftsloven skulle det vel være bortimot fritt frem for den som ønsker det å plukke det han eller hun måtte trenge til eget bruk. http://finnmarksloven.web4.acos.no/artikkel.aspx?AId=21&back=1&MId1=11&MId2=16

Jeg har lang bukse for høst og vinter uten padding, men jeg bruker kort polstret bukse utenpå. Dette på grunn av at buksene slites mest i skrittet og det er billigere å kjøpe ny kort bukse enn lang bukse. En kort bukse til å ha utenpå kan godt være av den billigste sorten.

Jeg vil anta at de vil unskylde seg med at hvis de hadde satt på alt så ville utgangsprisen blitt høyere, men å tilby deg en sykkel som du ikke kan sette rett på veien uten at du vil bli stoppet av politiet rundt første sving, er vel nesten kriminelt. Hvis du er i en butikk og ber om pris på ny sykkel synes jeg at du skal si at den skal være lovlig utstyrt. Hvis de da ikke setter på ringeklokke, lys og reflekser så kan du forlange å få dette med. Et pristilbud er et pristilbud. Skjermer og bagasjebrett er ikke påkrevd og kommer alltit i tillegg. Selv om noen butikker sier at du får dette gratis så tror jeg nok de tar seg betalt på en eller annen måte uansett. Ellers har en tilsvarende oppfiksing av sykkel vert diskutert før, så du kan jo sjekke denne tråden. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=16519

Jeg hadde nettop fått inntrykk av at gran, og spesielt Sitkagran skulle fjernes fra vestlandet. For en tid siden var det en forsker som var på radioen og tok til ordet for å utrydde alle innførte planter og trær siden de var til hinder for det naturlige biologiske mangfoldet. Han fikk litt problemer med bøkeskogen som jo i noen deler av landet er veldig populær, men alle forstår jo at å gå så langt nok er litt for ekstremt. Jeg tror ikke at alle er klar over hva navnet på byen jeg bor i betyr, men jeg bor faktisk i en by som har navnet sitt helt tilbake fra folkevandrings- eller vikingetid. Stavanger kommer av gammelnorsk og er satt sammen av ordene stav og anger. Stav kommer av stokk eller tømmer, samme som i stavkirke, og anger er gammalnorsk for fjord. Og hvorfor heter byen det? Jo, helt tilbake i vikingetiden ble det tatt ut skipstømmer og spesielt mastetømmer innover i Ryfylket. Den gangen var det store mengder høyreist gammel furuskog i området og det sies at til og med Osemergskipet er bygget her. Uthugging av furu og nyplanting av gran har nok endret store deler av området. kanskje til fordel for noens lommebøker, men ikke til fordel for dyrelivet. Når jeg gikk i ungdomsskolen så var det en stor skogbrann like sør for Stavanger og etter brannen var ungdomsskoleelever fra hele området ute og plantet ny skog. I dag står denne skogen høy og grønn. men det er nesten umulig å ferdes her utenom de ferdig tillagede stiene i området. Granskogen står tett og skogbunnen er mørk og død. Nå er det faktisk krefter i gang for å få fjernet denne skogen, "min skog som jeg var med og plantet?", til fordel for lauvskog og furuskog. Sikkert ingen dum idé. Da er det litt rart at noen vil plante mer av denne granskogen som stort sett bare er en pest og en plage. P.S. Noen nevnte visst lynghei eller røsslyng et sted i denne tråden. Røsslyng er også et gammelnorsk ord og betyr hestelyng. Røss er et gammelnorsk ord for hest og brukes faktisk fremdeles på Island.

Av fugl jeg har skutt og spist kan jeg i farten huske: Stær, eller kramsfugl som det visst kalles, diverse trost, hettemåke, en sjøorre (tatt i garn), rype, ringdue, fasan, stokkand, krikkand og toppand. Sjøfugler er nok det som gir minst mersmak, men duer er veldig godt. Fasan skal visst være kongemat, men det kan kongen bare spise for meg, jeg tar heller en god kylling. Under krigen, 1940 - 1945, så ble det fanget mye kråker i store bur søretter Jæren. Disse ble flådd og sendt til Oslo hvor de ble solgt som Jærryper. Jeg tror ikke det var denne maten som drepte flest folk på den tiden så kråke skulle sikkert også være grei nok mat.

Hvis du har en sykkel som kostet ca. 3000,- for 6 år siden og ramme, gaffel og hjul er ok, så ville jeg lett ha spandert en tusenlapp eller to og fått den i stand. Du får ikke særlig mye sykkel for denne prisen i dag. Kranklager, komplstt derv / tannkrans, kjede og kassett får du for rundt en tusenlapp. Bermsene er enkle å fikse eller du kan skifte ut til f.eks. V-brems. Komplett V-brems hos biltema koster under 100,- pr. sett. Til din sykkel og det den skal brukes til så ville jeg ikke vert redd for å kjøpe deler hos Biltema. Kranklager, tannkrans eller komplett drev med armer (det er billigst), kjede og kassett (skift alt) ville jeg ha kjøpt hos en seriøs sykkelforhandler. Da vet du hva du får og at det passer. For å skifte disse delene trenger du en kranklageravdrager, en kassettavdrager, en pedalarmavdrager og hvis du har løs tannkrans, en tannkransavtager. Dette verktøyet koster ca. kr. 50,- pr stk hos biltema og fungerer helt fint. Det eneste problemet kan være ringen som holder kranklageret. Den kan sitte litt fast. Ikke slå på verktøyet, men finn en lang rørstubb og bruk som forlenger, da går det som regel helt fint. Når det gjelder slitasje på felgen så mener jeg bestemt at dette ikke vil være noe problem. Jeg sykler mellom 150 og 200 km i uka, i Stavanger, hele året og det er ikke felgslitasje som er problemet her i alle fall, men bremseklosser går det en del av. Om vinteren vil jeg anbefale piggdekk. Etter et par knallharde møter med iset asfalt var det som en ny verden åpnet seg når jeg begynte med piggdekk. Men for all del. Hvis du er på jakt etter gode argumenter for å kjøpe deg en ny sykkel, så er ikke det noe problem. En ny sykkel, uansett pris, vil høyst sansynlig være bedre enn den du har. P.S. Husk at butikken ikke har lov å selge deg en sykkel som ikke har lovpålagt utstyr. Dvs. pedaler, komplette bremser, ringeklokke, lys fremme og bak plus reflekser. (Mange prøver seg med helt strippa sykkler og så kommer resten i tillegg og det kan fort bli både en og to tusenlapper.)

Selvfølgelig har det også skjedd gode ting, men jeg siktet helst til SV sin første miljøvernminister som heldig vis ikke satt så lenge. Men vi skal ikke stikke under en stol at SV har blitt ganske flinke til å "svelge kameler".