REs

Det teltet jeg liker best er et Hilleberg Akto. Et glimrende telt for en individualist som meg. Men jeg har flere telt. Jeg kan jo begynne med et lite hvitt spisstelt som min far laget selv tidlig i 1950 årene. Et fantastisk telt etter datidens målestokk. Spesialsydd for to voksne og et barn på sykkeltur i Danmark. Så har jeg et Fjellreven scout III som jeg bruker på tur med barna. Litt tungt for lengre turer, men ellers et greit og romslig telt. Jeg har også to andre fjelltelt fra en gang på 1970 tallet. Disse har tjent meg bra og "berget meg gjennom mang en storm", men nå brukes de stort sett bare i spesielle nostalgiske anledninger. Husker ikke merket i farten men det ene er brunt med gult innertelt og det andre er grønnbrunt med utbygg i hver ende. (Kanskje et Norrønatelt hvis jeg ike husker helt feil.) På loftet mitt ligger det også et slikt blått og orange seksmannstelt med tilbygg. Det er fra en gang på 1960 tallet. Et av den typen som bare trenger tre bærere. Kanskje jeg kunne selge det til en veteranbilentusiast. Jeg har også to lavvoer. En til 8 og en til 12 personer. Disse brukes stort sett bare i forbindelse med bil eller av og til når jeg drar på sykkeltur med tilhenger. Den minste lavvoen blir kanskje med neste helg når jeg og noen kammerater drar til fjells for å teste ørretfiske i et for oss nytt område med veldig gode fangstrapporter.

Under slike forhold som råder nå en del plasser i landet så gjelder ikke de vanlige snøskredreglene lenger. Gammel snø har en egenvekt på ca.300kg pr. kubikkmeter og våt snø kan veie ca. 400kg. Denne snøen som raser ut her er så mettet med vann at den sikkert kommer opp i både 600 kg og mer. Vannet synker ned mot bunnen av snølaget og når skredet går så er det nesten som om snøen kommer seilende på en elv. Etter mange år med skredredning innen Røde Kors Hjelpekorps så er jeg ikke overrasket over å se slike skred etter det været som var like i forkant, og respekten for snø og snøskred blir bare større. Vent med tur en ukke eller to så er nok mye forandret.

Bike Brothers på Madla hadde både det jeg trengte og god service. De kappet og tilpasset gaffel og styre mens jeg ventet / hjalp litt til, en jobb som tok ca 20 min. uten noen tillegg i prisen. Så nå vet jeg hvor jeg skal gå neste gang.

Takk for tips Anders. Første delebestilling er sendt.

Hvis du har skranglete knær så er det ikke bare skoa som teller, men det er vel så viktig hvor mye du lesser på ryggen. For tung sekk og for lange dagsmarsjer er døden for svake knær. Ellers bør du skaffe deg et slikt balansebrett som håndballspillerne bruker. De sliter jo stadig med kneproblemer. Brettet koster mellom 3- og 400 kroner i en vanlig sportsbutikk og noen timer i uka på dette brettet styrker musklene rundt kneleddet og reduserer plagene radikalt. Jeg fikk anbefalt et slikt brett av min fysioterapaut på grunn av "slitt menisk" og det er ikke tvil om at det hjelper.

Hvis du har drikkeflaska hengende på sekken så må du vel ta sekken av for å drikke? At det er lomme for en "Camelback" inne i sekken kan i utgangspunktet virke positivt, men hva er vitsen med å bære så mye vann hvis du ikke skal på ørkenvandring eller gå i timesvis på isbre? Jeg har en trekopp festet i en snor til den ene bærestroppen og låst fast med en slik liten kule som brukes på jakkesnorer etc. Den er festet på en slik måte at når den skal brukes så trekker jeg bare koppen ut og drikker, f.eks. i en bekk eller lignende. Når koppen er brukt er det bare å stramme snora og så er koppen tilbake på plass. Jeg har drukket fra bekker og vann i Norge i over 20 år uten å få problemer av noe slag. Jeg bærer som regel aldri mer enn 0.5 liter vann. I mine trakter er det stort sett for mye vann som er problemet, ikke for lite. Skal du feste liggeunderlag og telt på sekken så liker jeg at de ikke festes på tvers, men rett opp og ned. Da er det lettere å gå i skogsterreng eller andre steder hvor det kan være trange passasjer. Skal noe festes på tvers så bør det ikke være breiere enn sekken. Det er derfor bra hvis sekken har muligheter for å feste stropper langs sidene og tvers over. Remsa med "daisy chain" som sitter på midten kan brukes hvis du fester ting på utsiden, men da er det bra hvis du også kan hekte stroppene i noe langs sidene av sekken. Det er vanligvis ikke så bra å feste store ting på toppen av sekken siden de da lett kan bli liggende inn mot bakhode og du får da en unaturlig stilling på hodet, noe som gjør det mye tyngre å gå. Hvis du ikke bærer for mye så er vanligvis de fleste sekkene greie nok for kortere turer. Beregn ca. 20% av kropsvekten for menn og ca. 15% for kvinner. Er du ung og sterk så klarer du nok en del mer, men selv om du har muskelstyrke nok så belaster du en del ledd og spesielt kneleddene i meste laget hvis du bærer for tungt. (Jeg snakker av erfaring.) Får du først problemer med menisk, leddbånd, hinner eller væske i knærne så kan du ha et problem for resten av livet. (Eller til du får nye ledd i rustfritt stål.)

En annen liten ting som hodepinetabletter kan brukes til er f.eks. å legge på smertefulle insektstikk. De fleste av disse er det vi kaller "lokalirriterende" og kan virke lett smertedempende hvis de tapes direkte på stikket. Ellers finnes det jo i dag slike preparater på tube som kan smøres på.

Vi har noen venner som bor i Akureyri, helt nord på Island og vi hadde planlagt en tur i sommer. (Fantastiske fiskemuligheter i dette området.) Problemet med vulkanen rammer stort sett sørkysten, og desverre er det jo her noen av de største severdighetene er. Det går derimot å kjøre nordåver langs vestkysten, og ellers er jo områdene et stykke nord for utbryddet ganske greie for fotturidtene. Og hva Katla angår så får vi bare vente i spenning. Det største problemet kan nok være flytrafikken til og fra Island. Det kan være ganske usikkert om flyene går, og det vet du nesten ikke før du står på flyplassen. Alternativet er båt, men da går det jo et par dager ekstra hver vei.

Går du i fjellet så lukter alle du møter likt uansett. Mruk magefølelsen. Hvis du ikke føler at det er ok å ta klærne på, så skifter du. Ulltøy tåler ganske mange "svettedager", men syntetisk undertøy som "superundertøy" og lignende lukter etter noen få timer med passe varmt vær, men disse kan du bare skylle i rent vann, en bekk eller lignende, og la tørke så er de ok igjen. Jeg bruker ull hele året og de holder i flere dager uten problem. Ull kan også skylles i kaldt vann like etter bruk, men de tørker mye saktere enn syntetiske plagg. Jeg har fått utslett en gang på grunn av en helsetrøye i bommul som ikke var ren eller hva nå årsaken kunne være. Jeg vet ikke sikkert, men etter noen timer så klødde jeg kraftig over hele ryggen, og den så ut som etter et realt myggangrep. Helsetrøya var av forsvarstypen, og jeg synes det var litt rart siden jeg har brukt slike i dagevis tidligere, men da var de ikke mine, men kongens. Jeg skiftet til en ren ulltrøye, og mindre en en time senere var kløen borte. Utslettet var borte neste dag.

De justeringsmulighetene du bør sjekke er: Høydejustering på ryggputa / putene som bærestroppene er festet til. Denne bør du kunne justere mens du har sekken på. Det pleier å være en stropp på hvær side til å trekke i for å få denne puta lengre ned. Det bør være en justeringsmulighet her siden dette justerer høyden på bæresystemet etter høyden på ryggen din uavhengig av høyden på sekken. Strammingen av bærestroppene er ikke nok. Så er det noen små stropper på toppen av sekken. funker de eller er de bare til pynt? Disse skal justere vinkelen på sekken. Når du går oppover bakke så er du ofte bøyd foråver og da slakker du disse stroppene slik at sekken står i tilnermet rett linje fra beina og oppover. Altså tilnermet rett opp. Når du går nedover bratte bakker strammer du disse stroppene slik at sekken sitter tett inn mot ryggen. Dette er viktigst når du går på ski. Disse stroppene bør du kunne stramme og slakke mens du går. Hoftebeltet bør ha riktig høyde hvis det ikke kan reguleres, og så bør det ha en srammemulighet på hvær side i tillegg til spenna forran. Ellers bør du sjekke mulighetene for å feste ting utenpå sekken. Selv om det mest ideelle er å ha alt inne i sekken, så er det ofte greit å kunne feste en fiskestang, et liggeunderlag, et telt osv. på utsiden. Fines det mulighet for å åpne sekken andre steder enn i toppen? Dette kan være greit f.eks. når det begunner å regne og regntøyet ligger på bunnen av sekken. Og så liker jeg sidelommer. Her kan du ha alle de små dippeduttene som du etter hvert finner ut at du trenger å ha lett tilgjengelig. (Gnagsårplaster, fyrstikker, ekstra skolisser, dn kopp, nål og tråd, litt ekstra tau, pulverkaffe, kanskje en lavinesnor, litt sjokolade, penger, kredittkort, mobiltelefon osv. osv. Ting hoper seg opp etter hvert.) De fleste sekker er greie å bære når turen starter, men mot slutten når du er trett, våt og provianten tar slutt så kjenner du nok om sekken var et godt kjøp.

Når det gjelder fisk, fugler og dyr i Lofoten så er det ikke bare oljeboring som er en trussel. Bestandene av alkefugler er drastisk redusert, flere måkearter står i fare for å havne på rødlista og kystfisken forsvinner og derved også livsgrunnlaget for en fortsatt bosetning i norske kystområder. Min kones bestefar var hommereksportør på Kvitsøy nord for Stavanger. Når vi ser på de hummermengdene som passerte gjennom hans lille virksomhet så kan man lett forstå hvorfor det ble krise i hummerbestanden på 1970 og 1980 tallet. Selvfølgelig måtte noe gjøres, og hva ble så resultatet. Jo, det ble forbudt for sportsdykkere å ta hummer. Så opplevde vi en dramatisk tilbakegang i bestanden av kysttorsk og andre matfisker langs kysten. Noe måtte gjøres. Uten å tenke på at tobis, kålmule og lodde, som skulle være mat for fisk og sjøfugler ble fisket opp til fordel for oppdrettsnæringen, så ble det innført fangstkvote for tyske fisketurister. På Jæren registreres det nå en drastisk tilbakegang av vadefugler og særlig Jærens nasjonalfugl, Vipa. Åkerriksa har vert nermest utryddet de siste 20 til 30 år, og uten å nevne med et eneste ord, landbrukets systematiske fjerning av hekke og beteområder som myrer og våtmarker, legges skylda på kråka fordi den spiser andre fuglers egg og unger. Tar du poenget? (Find the guilty and hang him.) Skylden legges på den svakeste mens den egentlige årsaken til problemene får fortsette som før. Det er pengene som rår. Oljeboring i nordområdene vil helt sikkert bli en realitet siden det her, som de fleste andre steder, er pengene som rår. Konsekvensanalyser kan kjøpes for penger og gi de konklusjoner som kjøperen ønsker, og skulle det nå være noen som er i mot, så er de sansynligvis så små at de er lette å ovrse. Det eneste vi kan trøste oss med er at hvis vi skulle få en ulykke tilsvarende de vi har sett fra andre steder, både her og i andre land, så kan vi trøste oss med at råolje er noe helt annet enn rafinert olje. Denne oljen brytes relativt raskt ned og gir som regel ikke langsiktige skader på naturen. Eks. oljen fra bravoutblåsningen på Ekofisk den 22. april 1977 nådde aldri land og ca. et år senere var den helt borte. Tankbåter med rafinert olje som seiler til og fra rafineriene langs kysten vår er nok en mye større trussel. Denne oljen legger seg langs strendene våre og blir der i generasjoner fremover. Norge er ledende i verden hva sikkerhet og oljevernberedskap angår, og vi får bare håpe på at det som ikke skal kunne skje ikke skjer, selv om vi vet at det som ikke skulle kunne skje faktisk har skjedd. Eks. “Three Mile Island (1979, Harrisburg, USA). Menneskelig og teknisk feil førte til nedsmelting av reaktorens kjerne og utslipp av radioaktivt kjølevann. Alexander L. Kielland-ulykken den 27. mars 1980. 123 av de 212 ombord døde i den tragiske ulykken. Piper Alpha den 6. juli 1988. 167 mennesker omkom, bare 59 overlevende. Listen av uønskede hendelser som ikke skulle kunne skje er lang som et vondt år, men mennesket har den fantastiske egenskapen at vi glemmer fort og det gjelder også våre politikkere. Lykke til med motstandskampen Lofoten!

Takk for tipset. At jeg ikke tenkte på det. Dette kunne de godt ha fortalt meg i noen av de butikkene jeg har besøkt. Da forsøker jeg å fjerne lageret i rammen, måler diameteren og så får jeg ta meg en tur til Bike Brothers på fredag, det er der jeg har fått best service tidligere.

Det ble visst litt trøbbrl med de første bildene, kanskje disse blir bedre.

Det kan se ut som om jeg har startet på et umulig prosjekt, men jeg forsøker like vel. Jeg driver og bygger om en DBS street track til elsykkel og når et problem er løst så lurer et nytt rundt neste sving. Nå er det bare montering av motor som gjenstår. Den sitter i framhjulet, men når hjulet skulle monteres i gaffelen så var selvfølgelig ikke denne bred nok. Gaffel og motor er standard 100mm bred, men gaffelen smalner inn oppover og da passer ikke motoren. Jeg trenger 100mm et stykke opp langs gaffelen, slik som de aller fleste dempegaffler er, men det er altså ikke den jeg har. Nå har jeg besøkt flere sykkelforhandlere / reperatører, men det eneste jeg får er en høfflig avvisning. De er rett og slett ikke interessert i å forsøke å hjelpe meg. Nå forsøker jeg dette forumet i håp om at det er noen hobbymekkere eller andre som vet noe om sykkel som kan hjelpe. Jeg trenger en gaffel, stiv eller dempet som har 100mm åpning minimum 6cm oppover fra akslingen, og "gammeldags" skrudd feste i rammen. Vet noen hvor man får tak i dette eller har noen en gammel sykkel som ikke lenger trenger gaffel. Her er noen bilder av problembarnet. Gaffel.pdf

Etter at jeg flyttet inn i nytt hus må jeg hver dag passere en gul kano som ligger innunder en hekk i en av nabohagene. Her har den ligget uberørt i snart fire år. Nå bor jeg slik til at jeg har sjøen på ene siden og et stort vann på den andre siden av eiendommen, bare 10 - 15 minutters gange, og da forstår vel de fleste at en kano hadde vert fint å ha. Jeg har to kanoer fra før, men de ligger permanent i et vassdrag ca tre kvarters kjøring hjemmefra så det blir litt tungvindt å hente hjem en hver gang jeg har lyst til å ta meg en tur. Nå har jeg lurt på å forsøke å få kjøpt denne kanoen, men jeg tror den er laget av glassfiber og da er det litt usikkert om det kan være noe å ha. Den er gul med tre kjøler under og den ser ikke ut som noe hjemmelaget skrammel. Er det noen som har erfaring med slike glassfiberkanoer. Er de lette å renovere hvis de er blitt litt slitt og "matte i lakken" eller er det bare å forsøke å glemme hele greia og kjøpe en ny?

Holder på å mekke litt sykkel for tiden og er på jakt etter noen deler. Har forsøkt de fleste butikkene i området, men ingen har. På nettet finnes de, men da blir ofte fraktkostnsdene like høye som deleprisen. Delene jeg er på jakt etter er et sett Shimano Shifter, SL-MC40 STX Rapidfire, 7 x 3 eller tilsvarende. Jeg vil ikke ha slike vridbare greier som sitter på styret like innenfor håndtaket. Er det noen som vet om et sted hvor det kan være muligheter for å få tak i slike ting uten at det trenger å koste skjorta.

Ja ja Mogstad. Du er jo utstyrt som en middels ambulanse, så de som er i følge med, eller møter deg skulle jo kunne føle seg ganske trygge. (Forutsatt at du kan bruke greiene da.)

Har sjekket litt rundt i forskjellige butikker og det er ikke tvil om at de som selger både Mountain House og Real turmat selger desidert mest Real.

Et lite tips til de som skal på tur med barn. Var ute i går og testet litt og fant ut at det faktisk går veldig greit å lage muffins på bål. Kjempepopulært hos barna. Du trenger: En stor turkjele, en pakke muffins (en slik eske som inneholder alt du trenger) og litt vann. Fyll 3-4cm sand eller grus i kjelen. (Småstein går sikkert også bra.) Lag muffinsrøre i henhold til fremgangsmåten på pakken. Sett muffinsformene i kjelen og pass på at de ikke står helt ut til kanten. Legg på lokk og plasser kjelen på, eller heng den over bålet. Løft på lokket en gang i blant og følg med på steketiden så de ikke brenner seg. Samme metode kan sikkert også brukes for steking av grytebrød. Sanden i kjelen hindrer at bunnen blir for varm og svir bakverket, og kjelen fungerer da som en liten stekeovn.

Har dere mulighet til å ta et kurs så er det en stor fordel. Et tegn på at en kanopadler ikke har lært riktig padleteknikk er at padleåra er like mye i lufta som i vannet. Dvs. at den flyttes fra side til side med det resultat at kanoen går i sikksakk og det renner vann fra åra og ned i kanoen. Da bruker du også unødig mye energi. Lærer du riktig padleteknikk plus de forskjellige typene åretak så padler du en kano uten problemer, alene, i rett linje, men god fart og uten å flytte åra fra side til side. Med f.eks. et "J" tak kan dere også bevege kanoen sidelengs noe som kan være nyttig når dere er flere i følge og f.eks. skal legge kanoene side ved side ute på vannet for å prate eller vente på noen. På kurs lærer du også riktig måte å gå inn og ut av kanoen på, og så lærer dere hva dere gjør ved velt på åpent vann. Hvordan tømme den veltede kanoen for vann og hvordan komme opp i kanoen igjen. Ganske nyttig hvis dere er flere i følge.

Det burde være mulig på en så kort tur, men det kommer jo litt ann på hvor tungt telt du har. Fint å se hvordan det ser ut i dette området nå, men det er vel fare for at det er litt vått siden det ikke er tele i bakken. Det er også fare for at vannstanden kan stige ganske raskt i vann og elv nedover i dalen siden det er ganske store områder som sender smeltevann ned til Månafossen.

Jeg hadde en slik sammenleggbar grill for mange år siden. Nesten helt lik den som er nevnt her. Fin til å ha med i sekken eller i kanoen. Den ble aldri så varm at metallplatene buklet seg. kanskje fordi platene er så små at hele platen blir like varm og så er den "hengslet" i alle hjørnene noe som også hindrer at den vrir seg på grunn av varmen. Stort sett så bruker jeg ikke grill på lengre turer, bare på dagsturer med familien. På "mine egne" turer bruker jeg primus eller så bruker jeg hodet og tenner bål der jeg mener det er tilrådelig.

Et annet alternativ, hvis du har anledning til å planlegge litt i forveien, er dette. Anbefaler to biler og to kanoer. Fredag: Frakt en eller to kanoer inn til Dyngjand vatnet. Du kan bruke anleggsveien fra Ådneram. Hvis du ikke har gode kontakter med Turistforeningen kan du snakke med Ånen Ådneram så hjelper han med transport etter bommen. (Ikke kjør opp selv hvis bommen er åpen, den kan være stengt når du kommer ned igjen.) Hvis du beregner to kanoer så kan du frakte den ene over til stranden på den andre siden av vannet. Da blir det lettere senere, men hvis du bare beregner å bruke en kano så kan du krysse elva på oversiden av fossen, mellom store og lille Salomosvatn, hvis det ikke er for mye vann. Dette bør sjekkes ut på forhånd. Kjør veien til Lysebotn, inn til Grytdalen, Like før Grytdalslega, der elva Sira krysser veien og renner ned mot Flåtehølen. Parker en bil her hvis du ikke beregner å gå fra Grytdalslega lørdag morgen. Kjør videre opp Grytdalen og parker ved T-merket løype til Børsteinshytta. Ligg over på Børsteinshytta. Forberedelsene kan ta litt tid, men turen inn til hytta tar bare 15 - 20 min. Lørdag: Gå over Grytdalsheia og inn til Dyngjane. Du kan enten følge løypa fra Grytdalslega mot Grautheller eller gå din egen løype over heia direkte fra Børsteinshytta. Følger du løypa så kan du svinge av fra stien ved Svartetjørni og gå østover til Dyngjandvatnet. Langs vestsiden av vatnet er det en fin strand som egner seg bra for overnatting. Hvis du har fraktet en kano over til stranden på fredagen kan du bruke denne til å hente den andre. Jeg pleier å legge en del proviant, noen pils etc., telt og soveposer i kanoen så slipper du å bære alt over heia. Turen er ikke så lang, men du kan gjerne beregne å bruke dagen. Det pleier å være bra med fisk både under fossen og i vannene over fossen. (Det står en ørret på ca. 1,5kg i nedre enden av store Salomosvatn, den er min. Jeg "glemte" den der i fjor høst, men jeg skal opp og hente den i år.) Søndag: Bruk kano ned elva Sira og tilbake til veien hvor du parkerte en bil. det er et par stryk som bør passeres på land, men dette går stort sett bra. Du kan beregne å være nede ved veien litt ut på ettermiddagen. God Tur.

Dette er en vanlig liten gassboks som brukes på primuser. Er ikke noe særlig å oppleve noe slikt inni teltet.[list=] En gassboks eller f.eks. en bensinbeholder eksploderer ikke som på dette bilde, eller for den del som vist på diverse amerikanske filmer. For å gjøre det helt klart: Bensin brenner ikke! Neivel, ikke det?? Det er bensin gassen som brenner. Så lenge bensinen er inne i en beholder så er det vanligvis ikke nok luft tilstede for at bensinen kan brenne, men lekker den ut derimot, så fordamper den veldig lett og da brenner den volsomt. Det samme gjelder gass. En slik "Blåboks" eksploderer ikke. Det er gassen som brenner, men ikke før den er ute av boksen. Selv om boksen er åpen og gassflammen står ut av hullet så vil den ikke eksplodere, men bare brenne tom. Derfor blir ofte store ukontrollerte gasslekkasjer påtent av brannfolkene for da bedre å kunne kontrollere utslippet. Det som er farlig er når gass lekker ut og samler seg et eller annet sted. Den er jo usynlig og kan eksplodere ved den minste gnist. Derfor bør f.eks. ikke gassbeholdere oppbevares i kjellere. Eksplosjonen som er vist på bildet ovenfor skjer hvis en gassboks blir kastet på et bål eller satt på en brennende varmekilde, men før den eksploderer så kommer det et puff eller et lite smell og det er den buede bunnen som blir trykket ut. Volumet inne i boksen blir da større og det tar enda en liten stund før boksen eksploderer. Et lite forvarsel kan man kanskje si. Parafin, diesel eller lampeolje vil alltid være det tryggeste. Den brenner bare etter sjikkelig oppvarming eller ved bruk av veke.

Eller du kan kjøpe deg en sykkelkoffert. De finnes i flere utgaver og priser. http://www.oslosportslager.no/nyhet/sykkelkoffert--reis-trygt-pa-sykkelferie-med-dakine-bikebag-98.aspx https://kjellsykkel.secure.flexiweb.no/html/productview/20151433/ http://www.fjellforum.com/ Og så må jeg bare si meg enig med Gaga. Ikke bruk høytrykkspyler på sykkelen. Da risikerer du at sand og skitt som sitter i fettet på kjede og nav blir blåst inn i lagrene og da ryker de på et øyeblikk. Jeg vasker sykkelen min med voksshampo fra Bilteme. Da får du et tynt vokslag på sykkelen som beskytter lakken og sykkelen holder seg blank og fin lenger. Til storrengjøring en gang i året bruker jeg noe som heter "Bjørn Sitrusvask". Jeg tror det er et slags storkjøkken / industri vaskemiddel. Følg bruksanvisningen angående blandingsforholdet, sprai på, fordel middelet jevnt utover med en klut eller en oppvaskekost, la virke et par minutter og skyll av. Et sterkt men fantastisk effektivt vaskemiddel. Ellers har jeg en gang brukt "Lakkrens " fra Biltema på en sykkelramme som hadde vert hvit, men som nå var nesten grå. Et fantastisk resultat.