Gå til innhold
  • Bli medlem

REs

Aktiv medlem
  • Innlegg

    4 900
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    78

Alt skrevet av REs

  1. Foretok en liten sjekk av "primusbeholdningen" og finner, foruten de som virker, to stk. som trenger litt , eller kanskje litt mer, oppussing. (Hva er vitsen med en primus som ikke virker?) Den ene er en Hipolito nr. 0 som er nesten ubrukt og den andre, en gammel tysker av merket BAT. Det fine med slike gamle brennere er at de stort sett er identiske, uansett hva de heter eller hvem som har laget dem. Nå trenger jeg reservedeler og er på jakt etter et sted hvor det går å få tak i pakninger, dyser etc. til disse. Blir en slik gammel primus demontert så må nok alle pakningene skiftes. Den gamle "tyskeren" fikk jeg ikke fyr på, men Hipolitoen lot seg ikke be to ganger. Den brenner noe ujevnt og med en gul flamme og så lekker den litt under skålen hvor det skal være rødsprit. Denne lekkasjen tar fyr etter en stund og må selvfølgelig fikses. At den brenner ujevnt kan kanskje være dysa. Har testet den med en liter vann og det er helt tydelig at den gule flammen varmer mye dårligere enn min omnifuel som brenner med en jevn blå flamme. Jeg antar at en vanlig primusdyse vil passe. (Mangler nøkkel til å skru ut dysa.) Er det noen som vet om et sted hvor det er enkelt å få tak i reservedeler til slikt gammelt skrammel? Har sjeket litt rundt på nettet uten særlig hell.
  2. Det er vel ingen ryggsekker som er 100% vanntette. I tilfelle de skulle være det så er det bare fra de er nye og en stund fremover. jeg hadde en Carrymor sekk som skulle være vanntett, men etter en tid begynte belegget på innsiden av stoffet å flasse av og så var den ikke så tett lenger. Har nylig vert rundt og sett på en del nye sekker, sekker i 3 - 4000 kroners klassen, og ingen tør å garantere dem helt vanntette. Jeg pakker alltid med en søppelsekk inne i sekken, og ellers bruker jeg mye plastposer på det utstyret som jeg vil holde tørt. En søppelsekk veier nesten ingen ting og er garantert vanntett. Nå er det ikke sikkert at det trenger å regne så veldig på Borneo, men når det først regner i disse områdene, så er det som om alle himmelens sluser er åpne. Regndråpene er store som klinkekuler og kalde som iskumper. Har opplevd dette under en telttur i Thailand midt i regntiden. Alle, til og med innsekter og andre småkryp søkte tilflukt i teltet mitt når det regnet. En annen liten ting er at hvis du er på tur uten telt, i den kalde årstiden, og skulle bli nødt til å tilbringe en natt ute, så kan et par søppelsekker faktisk forhindre at du fryser ihjel hvis det regner og blåser som verst.
  3. Nå er det vel også litt forskjell på hvor man bor og hvor mye man bør tette. Difusjon er ikke noe å spøke med og noen hevder faktisk fortsatt at vi bygger for tette hus, men med et godt ballansert ventilasjonssystem, gjerne med en varmeveksler, så kan du bo godt i et "plasthus". I innlansdsstrøkene på østlandet får man vel fremdeles bygge hus uten å lekte ut kledningen, men her vest må man ha gode vindtettingsplater med ekstra papp eller tilsvarende utenpå, utlekta kledning og på taket må det være papp utenpå sutaksplatene før strø lekter og takpanner. Det sies at den stilleste dagen på Jæren blåser det bare bort tre høns. Men dette har jo lite med friluftsliv å gjøre, men kanskje litt med miljø.
  4. G max åpnet nettopp ny butikk på Forus, like sør for Stavanger. mange kjempegode tilbud. Hvis du ikke fikk med deg åpningen, ikke orket å stå i kø eller rett og slett bare glemte det. Fortvil ikke. Mange av varene ligger i dag på WWW.Finn.no med et lite påslag. Eks. The north face prism optimus parka. Solgt på Gmax for 999,- avertert på finn for 1900,- Oppgitt nypris 4999,- Snakket med en som hadde vert innom butikken i går. Ingen kø verken ved døra eller ved kassen. Velfyllt butikk og fremdeles mange gode tilbud.
  5. Hvis du skal etterisolere huset ditt så er det mange feller å gå i. F.eks. hvis du har et uisolert bindingsverkshus så kan du blåse isolasjon inn i veggene, få et varmere hus og i verste fall oppleve at huset råttner og blir kondemnert på mellom 10 og 20 år. Det er mange snekkere og byggefirmaer som påberoper seg å kunne dette med etterisolering, men det viser seg ofte at kunskapene på langt nær er gode nok når det kommer til effekten av det de gjør. Vær skeptisk til informasjon fra de som selger isolasjonsmaterialer. Det blir lett den gamle visa om bukken og havresekken. Det er laget en ny brosjyre / bok som tar for seg hvilke isolasjonsmetoder som egner seg for de forskjellige typer bygg. http://www.sintef.no/Byggforsk/Publikasjoner/Faktaserien-fra-SINTEF-Byggforsk/Etterisolering/ Kanskje lurt å lese litt i denne før du begynner. Selv er jeg utdannet byggningsingeniør og har i mange år stillt spørsmål ved en del av den praksisen som vi ser i dag når det gjelder etterisolering av hus. Lykke til. P.S. Kanskje jeg skulle sjekke om det går å etterisolere fjellteltet mitt. Det var litt kaldt sist vinter.
  6. For snart tre år siden gikk jeg til anskaffelse av en elbil. Den sparte meg for nesten kr. 10 000,- i bensin pr. år. For litt over fire år siden kjøpte vi nytt hus. Dvs. det var bygget i 1979 og i kjelleren stod det et digert "lokomotiv" av en oljefyr. Den brant for ca 20 000,- i fyringsolje hver vinter. Denne ble skiftet ut med en varmepumpe som er koblet til en dobbeltmantlet varmtvannsbereder, og fra denne får jeg både varme i huset og varmt vann i dusjen. En investering på litt over 100 000,-, men jeg håper at det lønner seg siden oljeprisen bare blir høyere og høyere. Effekten til oppvarming av huset er noe mindre enn oljefyren, men da supplerer jeg bare med noen pinner i ovnen så er det varmt nok. (Jeg brenner stort sett bare rivningsved.) I huset ble det også satt inn en vannmåler. Noe som bidrar til at vi tenker litt mer på hvor mye vann vi bruker og så har den redusert de kommunale avgiftene med ca. 4000,- pr år. Vi sorterer avfall. Matavfall, papir, plast, glass og metall. Dette har resultert i at Stavanger kommune er den kommunen i landet som produserer minst restavfall pr. innbygger. (Opplysninger fra i sommer.) Ellers bygget vi om kjøkkenet for et par år siden og da fjernet vi den gamle villaventen som stod og surret og gikk hele døynet og trakk ut kubikkmeter etter kubikkmeter med varmluft fra huset vårt. Nå startes viften kun ved behov og kjøkkenventilatoren går på egen kanal. Alle vinduene i huset er tettet med ekstra tetningslister og dette merkes godt når det blåser. Reise til og fra jobb skjer på sykkel. Ca. 16 km hver vei. Min kone har samme avstand til sin jobb, men hun kjører elbil. Mine sønner sykkler til skolen, dvs. den eldste har en sykkel med elektrisk hjelpemotor i framhjulet. Et hjemmebygget eksperiment fra min side, men den funker veldig bra. Hver vår og høst kjører kommunen ut store biler til boligområdene slik at beboerne, et par kvelder i uken, kan levere hageavfall gratis til kompostering. Så kan vi, hvis vi skulle ha behov, kjøre ut til komposteringsanlegget og hente gratis kompostjord til hagen. Jeg innrømmer at mye av de tingene som her er nevnt ble gjort like mye av hensyn til egen økonomi som av hensyn til miljøet. men jeg tror nok at miljøgevinsten også er ganske stor. Jeg bor like nord for Stavanger og boligprisene her hos oss er veldig høye. Et vanlig husbankhus fra midt på 1970 tallet her i nabolaget kan koste fra ca. 5 mill og oppover, og prisene bare stiger og stiger. 80 - 90 kvm med leilighet i en boligblokk koster mellom 3,5 og 4 mill. Mitt hus er noe større enn et husbankhus og på grunn av dette burde det, både for meg og mine naboer, være av interresse å redusere den enkeltes driftsutgifter både på hus og bil. F.eks. så har en av mine naboer solgt bilen og prøver å klare seg uten. Reduserer man forbruket på grunn av egen økonomi så vil helt sikkert dette også kunne gi en ganske betydelig miljøgevinst.
  7. Dets om i første omgang er interessant er å høre folks erfaringer med å bruke dette utstyret. Prisen er ikke så viktig så lenge den virker etter hensikten.
  8. Er det noen som har kjenskap til eller erfaring med dette produktet. Den koster over 2000,- her hjemme noe som er ganske dyrt i forhold til prisen på Amazon. http://www.amazon.com/SPOT-Inc-SPOT-1-Personal-Tracker/dp/B000YTZV74
  9. "Kyss en ikkerøyker, nyt forskjellen." Damene har nok sikkert mer makt over oss gutta enn all verdens røykekuttråd. Det er nok enklest hvis tobakken ikke er tilgjengelig der du er. Jeg hadde en periode i livet med pipe, Borkum riff og medlemskap i den lokale jazzklubben, men jeg ble så lei av sår hals og stinkende klær dagen der på at jeg parkerte pipa og kastet tobakken og det er faktisk en av de uvanene dat var lettest å kvitte seg med. Det er stort sett bare et spørsmål om vilje.
  10. Jeg er så gammel at jeg husker vinteren på 1960 tallet og min mor som er 85 år husker godt hvor kaldt det var under krigen. Dette passer bra med NAO kurven nederst på siden du nevner. Nå er det en del andre ting også som kan spille inn. F.eks. stor eller liten solflekkaktivitet, plasseringen av magnetisk nordpol og om golfstrømmen ligger langt vest eller langt øst. G. pendler nemlig en del øst vest og magn. nord har innvirkning på innstråling / nordlys i nordområdene. En gang i løpet av siste vinter var det en meteorolog på tv som forklarte fenomenet med lavtrykkene som ikke beveget seg på samme måte som de hadde gjort de foregående årene og som var årsaken til den kalde og snørike vinteren. Dette var faktisk veldig likt det som skjedde på 60 tallet, og han sa det samme som jeg pleier å si: "Alt har en naturlig forklaring." Jeg er ikke så sterk i troen, men jeg tror faktisk at denne vinteren vil bli ganske lik den forrige, selv om dette kan være med på å sparke bein under noen av de mest ihuga klimapesimistene. Selv om de ikke vil få snø i Toscana i år også så tror nå jeg at vinteren nok blir ganske mye kaldere enn vi er vandt med her vest. Her er et par bilder fra mitt lille ferieparadis, en liten vin- og olivengård i Lamporecchio Toscana . http://www.aziendagrituristicafadanelli.com/home%20inglese.html
  11. På småturer synes jeg at Møllerens havregrøt er bra. Porsjonspakninger som kun tilsettes varmt vann. Vannet kan du ha på en termos så slipper du å ha med kokeutstyr, eller du kan koke vannet om morgenen og bruke termosen ut over dagen. Ellers liker jeg Toro sin havregrøt med eple og kanel. Den må kokes på vanlig måte, men pakken inneholder det du trenger og da slipper du å være kokk og dra med deg flere ingredienser. (Hvis du da ikke vil tilsette noe mer snadder i tillegg til det som er i pakken.) Men selvfølgelig, koker du din egen havregrøt på vann og ikke synes at den smaker så veldig godt så hjelper det med sukker og litt melkepulver.
  12. Javel? Du har tydelig vis ikke vert i Ryfylkeheiene og sett hvordan det ser ut her etter kraftutbyggingene på 1970 tallet.
  13. Det er vel bare å vente på at NRK lager et innslag om saken og så er hel.... i gang. De har jo god tradisjon for å kun tenke seertall. Vi nevner i fleng: Andejeger som jaktet fra kajak utenfor Stavanger. Anmeldt etter innslag på tv for å ha skutt ærfugl. Ungdom som hadde tatt seg av en gjenværende reveunge etter at hi og foreldre var tatt av jegere. Tre dager etterpå kom viltnemda og konfiskerte dyret. Kvinner på elgjakt hvor det ble filmet og vist skyting på elg stikk i strid med både lovverk og god jaktkultur. Repertasje om turgåer som hadde funnet og tatt med hjem rådyrkje uten å nevne med et eneste ord at dette faktisk både er ulovlig og uetisk og at rådyrmora sikkert stod i et buskas og så det hele. Nei vi får bare vente på et innslag i "Ut i naturen" eller tilsvarende programmer så kommer nok de stedlige bygningsmyndighetene på banen og får ryddet opp.
  14. REs

    LETTSPINNSTANG

    Det var erfaringene med en Kinetic stang som resulterte i at jeg skaffet meg en Shimano. Denne skal, i følge selgeren, være laget av glassfiberarmert carbon og derfor mente han at den ikke var så sprø. Har ingen erfaring med bruk av fireline, men er ikke den manglende elastisiteten i firelinen en utfordring når storfisken hugger? Da må jo all energien tas opp av stanga og snella.
  15. Det er nok fullt mulig å gjøre dette, men restriksjoner på jakt og fiske vil nok øke behovet for penger til mat og klær.
  16. I dag blir heldigvis mange kraftverk bygget inne i fjellet, men sårene i naturen etter oppdemming og utbygging vil jo stå i hundrevis av år. Hva skjer hvis f.eks. en vanlig person eller for den del en gruppe mennesker mener at de harfor lite penger? Hvis de bare roper på mer og mer lønn vil de bare få beskjed om å se på sitt eget forbruk og skjære ned på utgiftene. Hvis kraftselskapene mener at de trenger mer kraft så er det tydeligvis helt greit å bare produsere mer og mer og trenger de flere utbygginger så er det fritt frem. Kanskje det var en tanke å se litt på forbruket vårt. Vi kan nok ikke forvente at politikkerne skal ta til orde for å redusere strømforbruket for da ville det vel spøke for en ny periode på tinget. Nordmenn er vel blant de menneskene i verden som bruker mest strøm pr. innbygger og en viss reduksjon kunne nok være på sin plass. Det finnes nedlagte småkraftverk tilsvarende flere Altautbygginger i dette landet, men å starte disse opp igjen er det ingen vilje til. Da får jo statkraft konkurranse, og det vil de nok ikke like. Pengene rår og seirer stadig over fornuften.
  17. Når det gjelder kjeledyr så har jo heldigvis vi et ganske godt regelverk, men går vi f.eks. over dammen til USA så er det jo flere steder tillatt å ha hva som helst som kjeledyr. Faktisk både store katter og primater. Noen av de mest groteske eksemplene ble vist på tv for noen år siden. F.eks. så hadde en rik foretningsmann kjøpt seg en gorillaunge som sikkert var kjekk å ha en stund, men så ble den etter hvert ganske stor og uhåndterlig. Den ble da plassert i en glassmonter i mannens butikk for å trekke kunder, og der måtte den sitte resten av livet. Min sønn har mast i mange uker og vil apsolutt ha et lemmenpar som kjeledyr. Han har liten forståelse for at dette ikke er lov, spesielt siden det for en tid tilbake var et oppslag i avisen om en far som hadde fanget to lemmen og tatt med hjem til barna sine. En døde, men det problemet skulle løses ved at far skulle gå til fjells for å finne en ny. Avisen nevnte ingen ting om at dette var et direkte brudd på viltloven. Som jeg tidligere har nevnt, dyr i bur er en uting etter min mening, uansett årsak.
  18. Hvor vidt en gullfisk har det bedre ute i det fri eller i et akvarium kan nok diskuteres. Noen fiskearter er avlet så langt bort fra sin naturlige form og farge at de sansynligvis hadde blitt spist i løpet av få minutter. Andre arter lever faktisk naturlig i dammer som er langt mindre enn et gjenomsnittlig akvarium i et norsk hjem, men hva har nå dette med pelsdyroppdrett å gjøre? Dyr i bur er en uting uansett synes nå jeg, enten det nå er i pelsdyrfarmer, pappegøyebur eller i dyrehager, men når de først sitter der så må vi i hvert fall forsøke å gjøre forholdene så gode som mulig for dem. Jeg var bare 13 år første gang jeg var i en dyrehage, faktisk i Ålborg. Bildene av våre største og flotteste rovdyr, både katter og hunder, vandrende hvileløst frem og tilbake bak gitteret i sine miniatyrbur sitter enda på netthinna. Jeg forlot parken etter ca. halve besøket og det ble med det ene besøket. Jeg driver både med jakt og fiske og har hatt mesteparten av sommerjobbene mine, mens jeg gikk på skole, på en stor bondegår, men gardsdrift og vanlig husdyrhold er vel noe ganske annet. De fleste husdyra er jo hva vi kaller "domestisert" og ville nok ikke klart seg serlig godt på egenhånd ute i naturen. Spesielt de fleste storferasene ville nok få problemer. Selv har jeg to eksemplarer av arten Felix Domesticus (Vanlig huskatt) og min sønn har to eksemplarer av arten Rattus Norvegicus, eller Hetterotte som den populært kalles. Kattene er greie. De bor i huset mens vi mennesker bare er der for å gi dem mat, åpne dører og klø dem når det måtte passe dem. Rottene er henvist til å leve i bur og alle kan vel forstå hvorfor. De er veldig sosiale og tamme og uten visse husregler så hadde nok min sønn hatt dem med seg over alt og hele døynet. Hvis du går i en dyrebutikk og spør etter bur til slike rotter så anbefaler de lett et bur på ca. 30x50x50 cm og jeg vil tro at flertallet av rotter som ikke er ville i dette landet nok er henvist til å leve i slike små bur. Våre rotter har et hjemmelaget bur på ca. 100x100x100 cm, men lever mye av tiden utenfor dette buret sammen med eieren sin. Det gjør nok ikke pelsdyra i en pelsdyrfarm. For noen år siden kom min kone hjem med en liten hamsterunge. Kjeldyr til barna. Mine protester ble fulstendig overhørt og damen i butikken hadde sakt at buret var passe stort. Hamster er et flokkdyr og de to første døynene satt hamsteren på bakbeina, i sitt lille bur, og ropte på sine artsfrender. Dette skjer med en høyfrekvent lyd som vi mennesker ikke hører, men du kan se på dyret at det sitter og lager lyd. Den fant ingen artsfrender og ble henvist til å leve sitt liv i ensomhet. Hamsteren er et nattaktivt dyr og jeg var den eneste i familien som hadde litt kontakt med dyret. Litt om kvelden like før leggetid og litt om morgenen før jeg gikk på jobb. Jeg vil anta at det finnes tusenvis av små gnagere i dette landet som lider samme sjebne. Er vi ikke da inne på noe av det samme som vi ser i pelsdyrnæringa, bortsett fra at smådyrsklinikkene sikkert tjener mange ganger så mye penger som landbruksveterinærene.
  19. Her er et par linker med forslag og tips til barn på tur. http://www.turistforeningen.no/index.php?fo_id=2233 http://hikingwithkids.blogspot.com/
  20. Hvis du avviker for mye fra kursen din, si ca. 2-300 meter sideveis, "avdrift", så risikerer du a bomme på målet med samme distanse., og jo lengre du går med "feil" kurs jo større blir aviket fra målet. Kompasset sikter seg inn mot magnetisk nordpol som ligger et sted oppe i Sibir, og noen hundre meters avvik sideveis vil du nesten ikke merke før du har gått deg bort. Hvis det er dårlig sikt eller dårlig fremkommelighet så kan det være lurt å ta ut en kurs til et sikkert punkt som feks. et tjern, vann eller bekkedele som du er rimelig sikker på å finne. Så når du kommer dit tar du ut en ny kurs til et tilsvarende punkt, osv. osv. Du trenger ikke gå i rett linje, bare du treffe et punkt hvor du er helt sikker på at du vet hvor du er. Hvis du tar ut en kompasskurs fra et sted hvor du tror du er, men i virkeligheten står du et helt annet sted, da risikerer du å få ditt livs lengste geografitime.
  21. REs

    Varmeste ullplagg

    Fra sesomgen starter om våren og til frosten kommer bruker jeg bare en vanlig langarmet "bestefarstrøye" av merket Janus under skalljakken. Jeg har en jakke av dermisax og den tynne ulltrøya er faktisk nok i massevis og brukes hele sommeren. Den tykke genseren tas bare på når jeg raster for å holde bedre på varmen. Ikke for å unngå å fryse, men for å unngå at musklaturen blir kald for da tar det ekstra lang tid å få opp dampen når du begynner å gå igjen. Genseren brukes også selvfølgelig når turen er "slutt", når f.eks. teltet skal settes opp og primusen fyres. Jeg har også et par "helsetrøyer" i 100% ull. Disse du vet med "helse i hvert hull". Et fantastikl plagg til å ha underst mår kulla setter inn.
  22. Hva med Børstein-hytta? http://ut.no/hytte/boersteinen Så lenge veien til Lysebotn er åpen så er dette en fin hytte for de små. Turen inn er oppgitt til en halv time, men en voksen går lett inn på litt over halve tia. Hytta er ubetjent, men så nær veien er det ingen sak å bære med seg både god mat og "lørdagsgodt".
  23. Noen av oss husker sikkert tilfeller av at bønder har misshandlet sine dyr. Til og med hele besettninger av storfe og sau har vert vist frem, uten mat og med skitt opp til under buken. Ja til og med dyr som har sultet i hjel på båsen, men hvor mange er det som går inn for å forby husdyr av den grunn?
  24. REs

    Varmeste ullplagg

    Stort sett er det vel plagg av angora eller moskusull som regnes for å være varmest. http://www.opdalingen.no/lokale_nyheter/article3495788.ece Mohair er også kjent for å være både varmt og mykt. http://no.wikipedia.org/wiki/Mohair Men det kommer helt an på hva du skal bruke det til. Til undertøy brukes det vel mest merinoull og om du kjøper Janus, Devold, Pierre Robert eller lignende så vil du sansynligvis ikke merke så stor forskjell. http://www.klikk.no/helse/friluft/article307584.ece Når det gjelder ullgensere så har jeg opplevd store forskjeller. Kjøpte meg nettopp en genser fra Bråtens fabrikker as, Eskimo. Den ligger visst et sted i Fredrikstad. Sort og hvit, "islandsmønster". "Villmarksgenser" tror jeg den kalles. Den var overraskende varm i forhold til mye annet jeg har prøvd før. Finner ingen beskrivelse av materialet den er laget av, men til sammenligning kan jeg nevne at jeg har en tilsvarende genser fra Devold, tror den heter "Nansen". 60% ull og 40% Rayon. Devoldgenseren er laget med tykkere garn og løsere strikk og er mye kaldere enn den nye fra Bråten. Hadde også en gang en slik villmarksgenser med påsydd bommullstoff på utsiden av bærestykket. (Over skuldrene og et stykke ned over brystet og ryggen.) Denne var bra helt til den ble våt. Det våte bommullstoffet trakk varmen ut gjennom ullstoffet som ble mye kaldere enn resten av genseren. Ulltøy av 100% ull har nok mindre slitestyrke enn det som er blandet med noe syntetfiber, men så kan du jo køpe det litt for stort og tøve det ned til rett størrelse. Da blir det ekstra varmt. Kjøpte en gang en "Aran genser" på en husflidsbutik i Scotland. Den luktet av sau og var nesten vanntett. Den fikk seg desverre, ved et uhell, en omgang i vaskemaskinen og så var det eventyret slutt. Hvis du er opptatt av vekt så skal du velge Fleece, men det har jo også sine ulemper. Ull holder på varmen selv om det blir litt vått, det gjør ikke flleece. Fleece tørker fort, det gjør ikke ull. Min erfaring er at de mykeste og tetteste ullplaggene er de varmeste. Kjenn på dem og se på strikket. Store åpne masker er kaldere enn små tette masker. Mønster eller ribbestrikk, som på Aran genseren, er varmere enn helt flatt strikk. Bilde1: Devold til venstre. Bilde 2: Aran genser.
  25. Strebus85 skrev: Nå bor jeg i et område som er overvintringsplass for kråker. Ikke bare fra Norge, men fra hele nord og øst Europa. Det er funnet overvintrende kråker her som hører hjemme i Sibir. Da jeg var liten gutt, på slutten av 1960 tallet var bestanden av overvintrende kråker i området mange ganger større enn i dag, og da var faktisk også vintrene kaldere og mer snørike enn i dag. Den gang var det stort sett bare vanlig kråke og kaie som overvintret her, men i dag har vi i tillegg både kornkråke og svartkråke. (Under siste verdenskrig ble det fanget store mengder kråke på Jæren. Disse ble flådd og solgt til butikker og restauranter blant annet i Oslo og de ble da kaldt Jærryper.) Ingen har klart å legge frem tall på at vi har mer kråke i dag enn tidligere, men her hos oss er overnattingsområdene for kråka redusert til et minimum de siste 20 -30 årene og det resulterer i at prsset på de bynære parkområdene blir ekstra stort. Byens pene fruer som går seg en aftenstur klager sin store nød over kråkelarm og kråkeskitt og bøndene henger seg på når vipa og de fleste andre vadefuglene forsvinner, på grunn av at det ikke er våtmarksområder igjen, kråka får skylda og må vekk. Revebestanden, i hvert fall her hos oss, følger gnagerbestanden og blomstrer opp når det er mye smågnagere og så blir den skabbete,svak og dør når det er dårlige tider. I gode år roper mange på mer revejakt siden det er så mye rev, og i magre år roper de samme på mer revejakt siden det er så mye reveskabb og svake dyr. Jeg tror ikke det er mer av verken rev eller kråke nå enn det var før, men matfatet til disse dyra har blitt sterkt redusert og spesielt kråka er en art med stor overlevelsesevne og uballansen har nok en like stor årsak i at andre arter er så sterkt redusert. "Har jeg rett eller har jeg vrangt?" Men tilbake til pelsdyra. Vi har hatt mye pelsdyroppdrett og har fremdeles en god del av dette i vårt område, og da jeg vokste opp var det flere minkfarmer i nabolaget. Jeg har vert innom flere av disse i tidens søp og har aldri sett slike ting som her vises. At dyra var stresset var tydelig, men slike fysiske skader så jeg aldri. Det hendte fra tid til annen at forsvaret hadde lavtflyvning med jagerfly, og midt på 70 tallet var det fremdeles en del Starfighter igjen her, og da ble det ofte rapportert om at mink drepte ungene sine i stor stil. Jeg har også en slektning som lever av å produsere minkpels og heller ikke der har jeg sett slike ting. Du vil selvfølgelig kunne finne noen "rottne eppler i alle kasser", og i dette tilfellet så er bare et tilfelle alt for mye synes nå jeg. Hvis ikke næringa klarer å rydde i eget hus så var det kanskje best av vi avviklet hele næringa. Selv er jeg motstander av å sette dyr i bur enten det nå er for pengenes skyld eller fordi de er så fine å se på, men når de først er der så burde det være en selvfølge at vi steller godt med dem. Disse tingene som nå er kommet frem er nok unntakene, men motstanderne bruker selvfølgelig dette for alt det er verd. Jeg har ingen ting i mot at vi forbyr pelsdyrproduksjon, men resten av verden har nok en lang vei å gå før det samme skjer der. (Se bare på hva som skjer i Kina.) Vi har mye villmink som kan beskattes. Dette er bare rømt oppdrettsmink som har etablert seg her. Dette er amerikansk mink som har fortrengt den europeiske minken og etablert seg her. Europeisk mink finnes i dag bare i øst og nord Europa og her hos oss er den helt borte på grunn av den amerikanske minken. http://www.snl.no/europeisk_mink Det finnes mye fin "juksepels" og i mange tilfeller så må man faktisk være buntmaker for å se forskjell. Heia Devold, mye bedre det!
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.