REs

Odlo mener at det ikke er noen tvil, da tviler jeg på om han har prøvd sekker fra Osprey eller Arcteryx. En sekk på 95L burde være mer en stor nok for de fleste turer på opp til en uke. Man skal jo bare på tur og trenger ikke å ta med seg hele boligen. I mange år var jeg på turer opp til en uke, både sommer og vinter, med en sekk som var 60 - 80 liter. Denne sekken er nå pensjonert og jeg kjøper en ny i disse dager. (Det blir ikke en Berganssekk.) Sommerstid lå vekta på mellom 12 og 15 kilo for en 3 til 5 dager tur og på vinteren kom den opp i rundt 20kg + -. Men selvfølgelig, skal du på jakt og bære hjem et reinsdyr eller to så trenger du nok en større sekk.

Ser at linken til klikk.no ikke kommer opp med testen, men hvis du skriver inn "test dagstursekk" i frisøksfeltet så kommer testen opp.

I ditt tilfelle ville jeg styrt unna den britiske stridssekken. Alle de sivile alternativene som er nevnt her er produkter men en helt annen filosofi en denne stridssekken. (Gjennomsnittlig levetid på en infanterist i strid er visst ikke særlig høy, så hvorfor bruke mange penger på utstyr?) Regelen om at "jo dyrere jo bedre" trenger ikke nødvendigvis å gjelde her. Jeg pleier å si at det dyreste er ikke alltid det beste, men det billigste er som regel alltid dårligst. Det er sikkert en del tester av slike sekker å finne, enten på nettet, eller så mener jeg at jeg leste en slik test for ikke så lenge siden. Husker ikke hvor, men det kan ha vert i et av turistforeningen sine blader eller kanskje det var i bladet Friluftsliv? Her er i hvert fall noen treff fra et raskt søk på nettet. Hvor seriøse disse testene er og hvor godt de passer til ditt behov vet jeg ikke, men kanskje de i det minste kan hjelpe det til å eliminere en del alternativer som ikke passer. http://www.friluftsliv.no/files/image/pdf/000020.pdf http://www.klikk.no/helse/friluft/?service=search&contentType=Redaksjonelt&query=test dagstursekk http://www.bernhansen.com/Tester/Artikkel%20Birksekker%20dagstur%20BB-mag%2001-2008.pdf http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=220418

Er enig i at stormmatter kan være en fordel på vinteren. Spesielt hvis det blåser. Desuten bør du regne størrelsen på teltet en person mer enn du beregner å være i det. Skal to personer bruke teltet så bør det være et tremannstelt, for tre personer et firemannstelt osv. Du drar med deg en del mer bagasje inn i teltet og hvis du ikke klarer å lage en kuldegrop i forteltet som er stor nok til at du klarer å stå der og kle av og på deg, så skjer dette stort sett inne i teltet og da trenger du / dere litt "armslag". God ventilasjon er også en fordel, men du vil få kondens uansett. Ved temperatur under 0 grader fryser kondensen på innsiden av ytterduken og kan ristes av når du river teltet.

Nesnalobben er jo laget av tovet ull, mens Sorel er syntetisk og gummi / plast med isolerende fór. Kommer vel helt ann på hvor du bor. Her på vestlandet bør det nesten være gummi eller plast siden store deler av vinteren er både våt og kald. Da er det også en fordel at innerskoen kan tas ut og tørkes. Har du frost og tørr snø så burde vel Nesnalobben være bra, eller for den del nesten hva som helst bare du har nok gode ullsokker inni.

Nå er det vel sånn at tettheten i lufta er mindre i varmt vær enn i kaldt vær. Vet ikke hvordan dette virker inn på fuglene, men et helikopter har mye mindre bæreevne / lasteevne i varmt vær enn i kaldt vær. Derimot er jo fuglene flinke til å utnytte stigende luftstrømmer som følge av at lufta blir oppvarmet og stiger oppover. Dette utnyttes også av både glidefly, hangglidere og paraglidere.

Det er en del å velge i på denne siden. http://www.amazon.com/s/ref=nb_sb_noss?url=search-alias%3Dsporting&field-keywords=gaiter#%2Fref%3Dsr_pg_1%3Frh%3Dn%253A3375251%252Ck%253Agaiter%26keywords%3Dgaiter%26ie%3DUTF8%26qid%3D1289983665&enc=1 Dollaren er i dag på kr. 6,- , svakt stigende, men fremdeles er det nok ganske rimelig å handle fra USA. Jeg kjøpte et par "Ventigaiters" fra USA for et par år siden. God solid stropp under skoen, men den er festet med en spenne på hver side av skoen og spennene på innsiden har en tendens til å hekte seg litt i hverandre når du går. En av hektene på skoen har allerede gnagd hull i den ene fra innsiden. Ellers synes jeg de er litt smale i skaftet. (Kanskje bare meg som har litt kraftig leggmuskel?) Hvis jeg bruker høye jaktstøvler så blir de alt for smale. Klarer ikke å lukke dem. Smale skaft ser ut til å være felles for mange av de amerikanske modellene. Det varierer også mye hvor dan de dekker skoen. Har et par Bergans dermizax gamasjer. Strikken under skoen er en stor vits, men ellers synes jeg de er ganske bra utformet. Jeg bruker dem både sommer og vinter. Jeg har slitt ut flere typer, men et par fra Dalesman som jeg kjøpte i Scotland er vel de jeg har vert mest fornøyd med. De varte lengst. Er ikke sikker på om de finnes lenger.

Etter alle disse anbefalingene er det kanskje som å "banne i kjerka", men for noen år siden kjøpte jeg en liten led hudelykt på biltema. Den var utrolig god. Jeg var på fjelltur og gikk ute om natten, og den lyste bedre enn lykter til langt over tusenlappen. (Kanskje de hadde dårlig batteri?) For å lese kart var den helt topp, og så ga den et svakt måneskinn til å gå i. Gummien over av og på knappen dle ødelagt og falt av, men det reparerte jeg bare med en bit elektrikkertape. Problemet med led lykter er at de gir lite lux. Dvs. de har et veldig hvitt lys som virker sterkt når du ser på det, men det rekker ikke noe videre fremover når du går. Samme problemet har du med led sykkellykter. De viser godt i mørke, men de lyser ikke op veien forran sykkelen. Skal du ha godt lys så er vel lykter i denne klassen tingen. http://www.bmyhre.no/nettbutikk/silva_xcl_9.0/141/vis_prod/366 De lyser nesten som en billykt.

Historien om humla ble for ikke så lenge siden referert til i, jeg tror det var radioprogrammet verdt å vite, men jeg skal ikke si hvor gammel den er og hva som ble brukt for å finne ut om humla virkelig kunne fly. Eller rettere sakt hvordan den kunne fly. Humlas aerodynamikk er ikke så ille, men den flyr nå ikke så veldig fort heller. Det er nylig forsket en del på hvordan den systematisk velger ut området og de blomstene den besøker for å spare så mye energi som mulig. Den bruker jo nektar som energikilde til flyving fra samme "tanken" som den nektaren som skal brukes til honningproduksjon. Det blirr jo lite honning hvis hele fangsten brukes opp til transport. Innsekter, og særlig de som lager honning, lever i et fasinerende samfunn. Selv drev jeg som birøkter noen år og jeg lar meg stadig fasinere av bisamfunnet. Birøkt kan anbefales for de som har anledning til det.

Men i disse områdene er det vel også en del "tobeint ulv".

Jeg bor på vestlandet og har en luft - vann varmepumpe. Jeg får nordavinden og østavinden rett inn mot baksida av huset hvor pumpa står. Effekten blir ganske liten når gradestokken kryper under 0 grader, men det er ikke så mange dager i året heldigvis. Noen vedpinner i ovnen gjør susen på slike dager. Her hos oss er vinden et større problem enn temperaturen. Har du et vindtett hus så holder du varmen, men hvis det trekker rundt dører og vinduer så blir det veldig fort kalt selv om temperaturen ikke er så lav.

En tommelfingerregel når du skal fiske ørret kan være. Klart vann = blank sluk, Mørkt vann = mørk sluk. I lavlanset fisker rødt, blått og grønt ganske bra, men på fjellet kan sort og gult være en god farge. Ørret og ørretens mat får farge etter miljøet de lever i. Klart vann gir blank fisk mens mørkt vann gir fik med mørke farger. Skal du fiske med dupp (dobbe) og flue så kan et tips være å feste flua i en liten kort opphenger en liten meter forran duppen. Dette forhindrer at flua surrer seg opp langs snøret når du kaster, og så ser det faktisk ut som at det fisker mye bedre enn om flua henger bak. For fisken er det mer naturlig at noe stort svømmer etter, og jakter på, et lite innsekt enn at et lite insekt svømmer etter noe stort. Når du kommer ned til vannet så tenk på at fisken kan se deg og den er ofte like skvetten som ei rype. Skaff deg denne lille brosjyren. Den har en del kjekke fiketips. http://www.solvkroken.no/fisketips.aspx Jeg laget en gang et lite hefte med diverse tips og råd for ørretfiske. Dette ble laget til en fisketur / fiskekurs som jeg arrangerte noen ganger med godt resultat. Jeg har den liggende på en annen pc, men jeg kan godt sende den til deg en gang hvis du er interessert. Enten digitalt eller i posten.

Det kommer vel stort sett ann på folks oppdragelse. Skal man ta hensyn til andre eller bare kjøre sitt eget løp. I løpet av 20 års aktivt medlemskap i Røde Kors Hjelpekorps har det etter hvert blitt noen kilometer på snøscooter. Når vi, fra vårt hjelpekorps, kom kjørende med scooter så opplevde vi at folk flyttet seg ut av skisport for å gi plass, selv om vi, så langt som mulig forsøkte å kjøre utenom skisporene. De visste sikkert at det er lettere å kløre i sporet enn i løssnøen ved siden av. Når vi passerte, enten det var skiløpere på tur eller hyttefolk i solveggen så vinket de og smilte. Flere av våre snøscootere er faktik betalt av dalens hytteeiere. I nabodalen lå et annet hjelpekorps. De klaget stadig over problemer med øvelseskjøring og utrykkning på grunn av hyttefolk og skiløperes fientlige innstilling til scooterkjøring. Jeg bare spør: Er det folkene på stedet eller hjelpekorpsmedlemmene det er noe galt med? Hvordan kan holdningene til denne kjøringen være så forskjellig bare 15 minutters biltur borte. Hyttefolkene og turistene i begge dalene kommer jo fra samme plassen. De er jo faktisk nesten naboer når de er hjemme. Det er kanskje noe av det samme vi møter i konflikten mellom skiløpere og soggere, eller syklister og fotgjengere for den del. FOLKESKIKK tror jeg mine foreldre og besteforeldre kaldte det. Kanskje det ikke er pensum lenger?

Man skal jo ikke beskylde folk for å lyve sonn uten videre, men det virker jo usansynlig at ei ørn skulle kunne løfte en tre år gammel unge. Ei stor ørn er vel fra ca. 3 til 4,5 kg. Ei tre år gammel jente er vel ca. en meter høy + + og veier vel ca. 15 -17 kg. Ørna klarer vel i beste fall å løfte sin egen kropsvekt, men ikke særlig mye mer. Hadde ungen vert oppe i fjellet så kan det jo tenkes at ei ørn kunne ha angrepet henne og forsøkt å få henne utfor en skrent eller noe slikt. Denne metoden bruker den jo for å få sauer og lam ufor skrenter og stup. Men jeg husker jo en gang da forskere og vitenskapsmenn rundt om i verden slet fælt med å finne beviser for at humla kunne fly. Vingene var for små og kroppen for tung. Store datamaskiner reinet natt og dag mens humla bare fortsatte å fly salig uvitende om problemet.

Skutt eller ikke innen en uke, nå blir det nok krig. Det er vel ikke mange steder i Norge at det er så ye sau på beite sommerstid som i disse områdene, og klarer pelsen å holde seg i live til våren så er jeg redd det blir full mobilisering mot "stakkaren".

Du kan bruke nesten hvilket som helst fett, men noen fettyer som er petroleumsbaserte vil nok vaskes fortere ut i kontakt med drivstoffet. Hvis du har fett som er beregnet for pumpa så er nok dette helt max.

Ikke gjør noe som helst med skinnet. Bruk det som det er. Bruker du skinnet på snø så tåler det den lille fuktigheten som det måtte bli utsatt for. Samene har brukt slike skinn i generasjoner og bruker dem enda. (Sikkert ikke de samme skinna, men samme typen.)

Sorry, debatanten jeg refererte til var "festrus", og ikke Festus som vel hører hjemme et helt annet sted.

Festus skrev: Som medjem av foreningen Skepsis, http://skepsis.no/ , er jeg ikke så lett å overbevise, men jeg får ta dette som et innspill til den linken jeg startet for en tid siden, http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=22811 og så får jeg håpe at det blir litt lettere å velge ny sekk. Det hadde jo vert veldig fint om Festus hadde rett.

Håra på reinskinn er hule og stive. De faller vanligvis ikke av som håra på et hvilket som helst annet skinn som røter, men de brekker. Alle reinskinn mister en del hår når de brukes, uansett om de er tørket, garvet eller impregnert. De garvede skinna som selges til turistene tåler vanligvis ikke utendørsbruk. De trekker vann og etter hvert, hvis de ikke tørkes og impregneres som en semsket skinnsko, så råtner de. De skinna som bare er skrapt reine på innsida og tørka funker best ute, men etter noen overnattinger, i telt vinterstid, så må du være forberedt på at du finner reinsdyrhår over alt. I suppa, i smøret, i håret, i soveposen og til og med i underbuksa. (Noen av oss husker kanskje disse skinna fra militæret.) Men til å ligge på når du camper på eller i snøen er de helt suverene. (Håra opp selvfølgelig.)

Hva med å demontere og smøre den opp med litt fett? Hvis det er en Omnifuel du har så kan du prøve å skru av den mutteren som sitter på enden av reguleringsrøret, like forran håndtaket som du regulerer med. Så skruer du ut reguleringsstanga (11) og ser på enden. Den er sikkert svart, og kanskje det sitter noen avleiringer etc. på enden hvor den er gjenget. Gjør denne ren med litt stålull og hvis du har litt silikonfett så kan du bruke dette på oringen som sitter i andre enden. (Har du ikke silikonfett så kan du bruke hva slags fett som helst. Lagerfett er bra, vaselin er dårligst.) Sett det hele sammen igjen og skru til. Ikke bruk makt. Den skal kun skrus til den stopper. Hvis ikke dette er nok til å holde tett så kan du prøve med å kjøpe en ny stang. Bruk denne ventilen / kranen kun for å justere flammen på brenneren og når du slipper ut drivstoff for opptenning. Når du skal stenge en brennende primus så snur du bare flaska og lar den brenne til den slukker. Så stenger du med krana som sitter ved pumpa og lar justeringsventilen stå åpen. http://www.base-camp.co.uk/Primus%20Himalaya/expo-fuel.htm

Jeg var en gang på en snøhuletur og der var det også med en politimann. Han hadde med seg en slik sekk med glidelås i som de bruker til å frakte bort "mors" i, eller med andre ord, en liksekk. Denne dro han utenpå soveposen og trakk igjen glidelåsen. Dette funka den første natta, men soveposen ble liggende i plastsekken, i snøhula til neste kveld og da var den stivfrossen. Det jeg synes funker best når du ligger ute er å spenne opp det du har, prsenning, seil eller fjellduk som et tak, 1/2 til 1 meter over soveposen. Da unngår du nattedugg og regn på soveposen og du unngår også kondensproblemer. Du får samme effekten hvis du legger deg under ei stor gran med tette greiner som henger ned mot bakken. Som trekk utenpå soveposen bruker jeg bare pustende trekk. Eks. et gammelt militærtrekk fungerer bra. Har også prøvd en "grevling" fra Ajungilak, men den funket bare om sommeren. Høst og vinter ble det kondens med våt sovepose som resultat.

Jeg har sett på et par modeller av Arcteryx i to forskjellige butikker og ingen tør å garantere dem 100% vanntette, men det er kanskje fordi de er redde for at kunden skal komme tilbake med sekken full av våte klær. Selvfølgelig kan ingen andre enn meg garantere en søppelsekk 100% vanntett, og det er jo bare fordi jeg ikke trenger å stå til rette for mine påstander overfor andre enn debatantene her på forumet. En søppelsekk inne i ryggsekken vil selvfølgelig risikere å revne under bruk, og så hindrer den deg også fra å komme inn i sekken fra andre steder enn toppen. Ulempene er kanskje like mange som fordelene, men en slik sekk holdt i hvertfall klærne mine tørre under et kanovelt i en elv i sirdalsheiene for et par år siden, og har du en dårlig sekk så hjeper det godt hvis turen står i fare for å regne bort. Jeg tror nok at mange av dagens ryggsekker kolder ganske godt i normalt regnvær, og hvis du supplerer med et regntrekk så vil nok det meste holde gjennom en normal fjelltur. Det er nok ikke realistisk å forvente at sekken skal tåle en "dykkertur" selv om muligheten for å falle i bekken jo altid vil være til stedet.

Det gir en effekt på ca. 1:4,5. Ganske bra hvis tallene er riktige. Det er ca. det samme som er oppgitt på min varmepumpe. Om prisen er så fantastisk vet jeg ikke. Jeg betalte like over 100 000,- for pumpe, tank og installasjon. Jeg har radiatorer rundt i hele huset. 16 stykker fordelt på to etasjer. Grunnflaten på huset mitt er ca. 170kvm så det blir litt å varme opp. Effekten av slike radiatorer er ganske mye mindre enn hvis du kan legge rør i gulvene. Problemet med luft til vann er bare at når temperaturen kryper ned på minussida så er det ikke mye varme å hente lenger og det er jo da du trenger varmen. Det beste i dag er vel enten å legge kabler / rør slynge frostfritt under bakken i hagen eller å bore "brønn". Jeg bor på en fjellknaus og undersøkte muligheten for å bore, men ingen av de jeg snakket med turde å gi meg en pris på grunn av at de ikke kunne garantere å finne vann nok. Prisen pr. hull var ca. 50 000,- Derfor brenner jeg litt ved når det er som kaldest, og det er ikke ofte her på Nordjæren.

Han hadde mye rart. Takk for tipset, men jeg er fremdeles på jakt etter om det f.eks. finnes butikker eller nettsteder som selger slike deler.