-
Innlegg
4 900 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
78
Innholdstype
Profiler
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av REs
-
Sist sommer syklet en bekjent av meg fra Gibraltar til Stavanger. http://gibraltarstavanger2010.blogg.no/1276285192_gibraltar_stavanger_2.html'>http://gibraltarstavanger2010.blogg.no/1276285192_gibraltar_stavanger_2.html http://gibraltarstavanger2010.blogg.no/ Jeg kjenner ikke ruta i detalj, men kanskje Ivar husker noe fra turen.
-
Jeg har to såveposer som du kan få gratis. Gratis - - - - ? OK, mot å betale porto da. Den minste er 1m fra åpningen til bunnen og den andre er 1.2m. Fra kanten av åpningen og opp til toppen er det ca. 25cm. Jeg har ingen data på disse, men de er lite brukt. Den ene heter Open Air Mini og kommer kanskje fra Jysk. De er litt tynne, men har fungert greit sommerstid til to barn. (Bilde lyver litt på størrelsen på grunn av vinkelen til fotografen.)
-
Du tenker sikkert på "Kalvedans" eller "råmelkspudding". Noen lager den med karamellsaus og da kalles den "karamellpudding". Kan også lages av vanlig melk men da blir den ikke helt ekte. Da jeg var liten var råmelk ettertraktet vare og den ble da brukt til å lage slik pudding av. Du må nok fremdeles til bonden for å få tak i den. Kalvegodt er vel Tine sitt produktnavn for tørrmelk som er beregnet på kalv. Produktet selges også under navnet "Elite kalv", men dette er visst produsert i Holland. Jeg mener også å huske fra min pure ungdom, da jeg hadde sommerjobb som gardsgutt, at det den gang hette "Kip kalvegodt" eller noe slikt. De aller minste kalvene fikk dette siden de ble tatt fra kua like etter fødselen, før de rakk å suge av spenene. Jeg har ofte hatt jobben med å lære nyfødte kalver å drikke fra bøtte. Dette må læres siden naturen rett og slett ikke har regnet med at en nyfødt kalv som blir fjernet fra moren skulle ha behov for å drikke fra en bøtte. Det ble ofte mye søl. Tidligere ble også slike kalver, altså kalver som ikke hadde rukket å få melk i magen, sendt til slakt. Magesaften fra disse ble brukt til å lage osteløpe av. Osteløpe er helt nødvendig for å lage ost. I dag lages visst osteløpe kjemisk. Litt større kalver ble fóret på surmelk, et overskuddsprodukt som kom fra meieriet og ble varmet opp før fóring.
- 8 svar
-
- 1
-
Til de som sokner til kystområdene i Rogaland. Nyttårsværet fjernet mesteparten av snøen og i går var jeg ute på årets første sykkeltur. ( Med piggdekk.) En tre timers sykkeltur på Nordjæren. Veibanen var bar men våt, men gang og sykkelveiene var fremdeles islagte. En kjempefin tur, men jeg møtte bare to andre syklister. Dagen i dag ser kjempefin ut og dette været burde klare å innvitere mange flere ut på årets første sykkeltur.
-
Kalvegodt er i grunnen bare tørrmelk med mye protein, fett og karbo. En del kropsbyggere spiser / drikker dette for å øke inntaket av proteiner. En sekk med "kalvegodt" inneholder nok næring til å kunne erstatte 200 liter råmelk. Råmelk er den første melka som kua produserer når den har fått kalv. Dette gjelder også de fleste andre pattedyra på jorda, også mennesket. Melka er tykk og gul, ekstra næringsrik og full av viktige antistoffer. Hvis du liker smaken så kan du sikkert bruke kalvegodt i stedet for tørrmelk på tur. Problemet er bare at den sansynligvis kun selges i sekk. Skal du ha små mengder er det nok enklest å snakke med en bonde som driver med storfe. (Hvis du ikke driver med dette selv selvfølgelig.) Ellers er vanlig morsmelkerstatning et greit alternativ. Denne får du i vanlig butikk.
- 8 svar
-
- 1
-
Ja, brenneren er nok en kjøpt standard spritbrenner, det står et produsentnavn på lokket, men foten kan kanskje være hjemmelaget.
-
Hurtigris er ikke mat for turfolk, både det som smaker og det som det er næring i er jo fjernet helt eller delvis siden denne risen er kokt en gang før og tørket etterpå. Kok vanlig ris. Jeg liker best Jasminris, men også Basmatiris. Hva den enkelte liker får de vel finne ut selv, men her er noen ristyper å velge i. http://www.sagro.no/page?id=1114&cKey=8408 Bruk turkoppen som mål. 1 kopp ris og 1,5 kopp vann, litt salt og gjerne litt olje hvis du har. Kok under lokk til vannet er borte og så er den ferdig. De fleste asiatiske ristypene kleber seg sammen etter koking og er derfor lettere å spise enn en del amerikanske ristypr som ikke kleber. Hvorfor de ikke lkeber vet jeg ikke, men kjenner jeg amerikanerne rett så gjør de noe med risen for å oppnå dette. De har jo en god tradisjon for å behandle mat til det uigjenkjennelige.
-
De pakningsmaterialene som brukes på de delene som er i kontakt med brennstoffet til primusen er nok laget av et materiale som tåler dette, men UV-stråling er ofte den verste fienden for slike materialer. Hvis pumpa står i flaska hele tiden så vil pakningen stort sett være beskyttet mot slik stråling. Men uansett så tror jeg ikke at UV-stråling vil være et problem som det er verdt å bry seg om. Det eneste måtte være der flaska lagres når den ikke er i bruk. Lysrør avgir ofte nok UV-stråling til å ødelegge gummiprodukter i løpet av relativt kort tid. Sev har jeg fått ødelagt en dykkerdrakt (Viking sport) av slikt lys. Om pumpa står i eller ikke vil nok ikke ha noe å si. Tar du ut pumpa så må du jo sette i en "kork" med pakning og da blir pakningen på pumpa liggende åpen og kan da lettere bli eksponert for UV-lys. Det trykket som pakningen blir utsatt for når den klemmes mellom flaska og pumpa vil nok, over tid, føre til at den blir litt deformert, men jeg tror ikke dette er noe å bry seg om. Jeg lar pumpa stå i flaska og det har den gjort i flere år nå. Pakningen er fremdeles like fin.
-
Min far var et aktivt friluftsmenneske og en ivrig sportsfisker og jeg har nok ervet mye av min interesse fra ham, men desverre ble han bare 42 år. Nå ville han ha vert 85, og min mor er like gammel. Min mor driver nå og rydder i huset sitt og i den forbindelse har jeg gitt beskjed om at hvis det skulle dukke opp noe fra min fars friluftsaktiviteter eller noen minner fra den gang så er jeg interessert i alt. Fra før har jeg en del fiskestenger, både hjemmelagede og kjøpte, som jeg har tatt vare på. Jeg har også hans gamle fiskerhatt. faktisk samme typen som kong Harald bruker. Like før jul kom hun med et lite kokeapparat, som lå i en eske som tidligere hadde inneholdt en fiskesnelle,og lurte på om dette kunne være av interesse. Hun visste ikke om noen av delene var hjemmelaget, siden min far var veldig flink til å lage nesten hva som helst, men hvis jeg ikke var interessert så gikk det på dynga. Jeg var selvfølgelig interessert og nå lurer jeg på om noen her på forumet vet om dette er en ting som har vert i handelen eller om det kanskje er noe han har snekret sammen selv.
-
Ja kanskje det, men husker jeg ikke feil så oppga jeg egen økonomi som et av motivene i mitt første innlegg. Jeg innrømmer gjerne igjen at jeg kan ha "vikarierende motiv" for en del av det jeg gjør. I gamle dager betalte folk avlat til kirken, i dag går kanskje pengene et annet sted, men sansynligvis i den samme hensikt. Jeg gir litt penger til frelsesarmeen hver jul, kjøper en gateavis av en narkoman, støtter et og annet ulandsprosjekt, og iverksetter diverse miljøfremmende tiltak i huset mitt. Kall det avlat, hykleri eller hva du vill, men det gir meg i hvert fall litt god samvittighet og det er da noe.
-
Du kan jo forsøke å lage eller konstruere et navn. Du kan feks. ta utgangspunkt i en naturformasjon, et naturfenomen etc. og sette det sammen med en beskrivelse av valgte navn. Du kan da feks. bruke "Hol". En hol er en kolle eller høyde, ofte en morene. Hvis denne ligger i øst så kan du feks. få Østerhol. Eller du kan bruke "Vass" som enten har med vann å gjøre eller en langstrakt fjellrygg som også i noen områder kalles en vass. Eks. Vassfaret, Degevass og Vassenden. Hva med Vassås? Folk som kjøpte gårder før i tiden tok ofte gardsnavnet til familienavn, og folk som ryddet nye gårder tok ofte navn som beskrev noe som var spesielt ved stedet gården lå på. Feks. Leite, Myraleite, Annetjønn eller Aurbakken. Denne måten å lage navn på er en gammel norsk tradisjon. Vi har også navn som Rydningen, Espenes, Espevik, Bjørklund, Ekeberg osv. Et navn som sikkert ikke er såmye brukt er Grjotnes, Grjotvik etc. Grjot er gammalnorsk for stein, kokestein eller kokekar. Dette ordet har i senere tid endret seg til Gryt eller gryte. Det finnes også navn som har dyr i seg. Aurebekk, Ålefjær, Bjørnestad, Dyregråv etc. Hva med Ravneberg, Rugdemyr, Ulvanut etc. Plantenavn: Rakklemyr, Porsmyr, Porshol, Liljebekk, Hasselbrekk, Hasselbakk, Raunen, Rauneskar eller Myrullbråten. (Sistnevnte er kanskje litt for mye Aukryst.) Så har vi navn med røtter i norrøn mytologi eller norsk folketro. Jotunvik, Draugsnes, Huldrefoss (er visst brukt før)? Grimås. Hva med Slåpen, Gjelet, Heftet, Bråtet ...... Det er mange muligheter hvis du bare bruker norsk navnetradisjon. Lykke til!
-
Jeg kjøpte lue til kona. LOWE ALPINE MOUNTAIN CAPE. Et forsøk på å kompletere utstyret hennes slik at hun ikke lenger har det å klage på når jeg innviterer til tur. Tilbake fikk jeg ny sekk. Arcteryx Bora 80. Et godt bytte synes nå jeg. Dette var faktisk det eneste som stod på min ønskeliste, en helgardering for å unngå at nissen skulle velge alternativ to eller tre. Min sønn på snart 16 fikk seg nye dermisax gamasjer, så nå slipper han å låne mine. Han blir 16 år den første februar og da blir drt ny skalljakke også, så får jeg sikkert også ha jakken min i fred.
-
I stedet for snurring så kan du bruke denne. http://trondhjems.no/index.php?mapping=9&id=61&produkt= "Trondhjems turistproviant". Personlig liker jeg denne bedre. Jeg vet ikke om de bruker samme emballasjen fremdeles, men før så kunne du bare kaste den tomme boksen på bålet og den brant opp.
-
Jada, posten klarte jobben. Jakken ankom i dag, men desverre med feil innhold. Tok kontakt med komplettfritid.no på mail, og noen minutter senere ringte mobilen min. Komplettfritid tilbyr seg å sende en ny jakke plus en returblankett. (Selvfølgelig hvis jakken fremdeles er på lager.) DVS. de dekker returportoen for den som var feil. Kjempeservice spør du meg. Ingen problem å handle her hvis dette er vanlig praksis.
-
Ja sånn kan det gå når politikkere og andre, som ikke vet, men som bare tror de vet, skal stelle med viktige ting som klima etc. http://ikkepedia.org/wiki/Dihydrogenmonoksid http://no.wikipedia.org/wiki/Dihydrogenmonoksid
-
Etter at egga er klekket så kan det komme nye hull hver dag. Larvene spiser nesten like fort som nyklekkede sommerfugllarver på et kålblad.
-
Forstår ikke helt hva du mener at jeg roter med ASI, men de tingene du nevner fremkommer kun på grunn av at vår hjerne er noe enderledes enn de andre dyrene. Jeg mener fremdeles at vi ikke har noe større fortrinn i naturen enn det vi gir oss selv.
-
Hvis det er møll så burde du se tydelige tegn på dette. Klesmøll ligner litt på voksmøll som de fleste birøktere, meg selv innklusiv, kjenner godt. Det er møllens larver som spiser ullstoffer og den er liten og hvit. Den etterlater seg tydelige spor ved at du vil se mørk avføring samt en del spinntråder som minner om spindelvev. Du ville også sannsynligvis finne puppeskall, små brune skall etter at puppene er klekket. Møll opptrer skjelden i klær som brukes ofte. I gamle dager brukte de naftalinkuler i klesskapene for å holde møllen borte, og så la de inn pors for å fjerne lukta av naftalin. Vet ikke om naftalin er i salg lenger, men det finnes sikkert andre brukbare giftige midler til å bekjempe uvesenet med. Ulempen er at dette ofte også er giftig for mennesker. http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5568&MainArea_5661=5568:0:15,1896:1:0:0:::0:0&MainLeft_5568=5544:28560::1:5570:5:::0:0 Det finnes også en annen liten røver som du kan finne i huset ditt, nemlig fleskebiller. De spiser så og si alt som kan spises, men jeg har ikke hørt om at de spiser ullplagg. http://www.actum.no/fleskebille.html Det kan kanskje være lurt å sjekke vaskemaskinen. Sjekk om noe kan ha satt seg fast på innsiden av trommelen eller i et av hullene i trommelen. Det kan også være en skade i åpningen eller i pakningen / belgen rundt luka hvis du har en maskin med frontmating. Jeg går ut fra at du bruker Milo eller tilsvarende når du vasker, at du vasker på ullprogram uten for kraftig sentrifugering. Ellers har jeg også opplevd små hull i ullplagg. Ikke ofte og ikke mange, men et og annet hull etter at plagget har vert brukt og vasket mye. Oftest i tynne gensere. Antar at det er som følge av slitasje. Jeg har ullundertøy som har vert jevnlig i bruk over flere år uten tilsvarende problemer som du nevner, og jeg kjøper ikke de dyreste produktene. Jeg har stort sett bare ullundertøy fra Janus. De selges blant annet på Sparkjøp og er både rimelige og gode. En liten og litt trist kuriositet: Jeg vokste opp i en liten bygd med mange møbelfabrikker som nå desverre er borte for lengst, men en gang fikk en av disse bestilling på en soveromsinnredning fra Mohammad Rezā Shāh Pahlavi, Shah av Iran. Faren til en av mine barndomsvenner var med til Iran for å montere varene og da de reiste hjem fikk hver av snekkerne en komplett folkedrakt med tilhørende pynt og dolk med gullbelagt slire. Disse klærne var laget av tynne vevde ullstoffer. Dolken ble hengt på veggen mens klærne havnet på loftet. Etter mange og lange år skulle bygdas møbelhistorie skrives og da ble det spørsmål om denne leveransen til Iran. Klærne ble da hentet ned fra loftet bare for å konstatere at de var fulstendig oppspist av møll. Trist, men sånn kan det gå når møllen får herje fritt.
-
Den sannheten som vel er verst å høre for mange er vel den at vi mennesker har blitt alt for tallrike. Hva med å akseptere at naturen desimerer bestandene av mennesker der tettheten er for stor? Vi spiser jo opp all maten og fortrenger de fleste andre dyre og planteartene, forurenser og ødelegger det meste rundt oss. Havet fiskes tomt, vi trenger stadig mer og mer mat, og når vi i noen områder må konkurere med andre dyr så griper vi til våpen og forlanger enerett på maten enten det nå er plantekost, husdyr eller vilt. Hvis man ikke tror på "eventyr" så innser man vel at vi mennesker ikke er noe annet enn et dyr med litt ekstra hjernekapasitet og hvorfor skulle vi ha så mye større rett på å leve her enn de andre dyrene. Alle arter av dyr og planter som blir for tallrike i et område opplever at naturen reduserer bestanden, enten gradvis eller gjennom en total kolaps. Vi kan jo forsøke å tro noe annet eller forsøke å finne den medisinen som skal til for å unngå "ragnarok", men ragnarok for mennesket kommer nok før eller siden, et eller annet sted uansett. BARE VENT!
-
Nødraketter av den store typen, fallskjermrakett, er vel primært beregnet på maritimt bruk, men burde jo også kunne brukes på fjellet. De går jo mye høyere enn en sik liten penn, henger lenge i luften og kan sees over store avstander. For å markere stedet hvor man er så vil markeringsmetoden være avhengig av hvem som skal se det. Redningshelikopteret har varmesøkende kamera og utstyr til å se f.eks. lyset fra en mobiltelefonen på kilometers avstand. (Selvfølgelig avhengig av været.) En light stick lyser vel ca. like sterkt. I vær med dårlig sikt er det ofte vanskelig å bruke helikopter og da kan det være at rednings- eller letemanskaper kommer med snøscooter eller til fots. I mørke kan det da være lurt å henge opp noen vanlige refleksbrikker. Disse kan man se på over hundre meters avstand med en scooterlykt, og litt avhengig av været, uten problem på 30 - 50 meters avstand med en god hodelykt. Markering av f.eks. landingssted for helikopter på dagtid kan enkelt gjøres med en spreyboks med rødmaling. Sprey rett på snøen. En stor sirkel eller en stor T med tverrstreken på toppen mot vinden. Ikke legg ut klær eller andre løse gjenstander. De kan lett fly opp og skade rotoren. Er det mye løs snø så kan det være greit at en person sitter rolig i snøen der helikopteret skal lande. Flyveren får lett "white out" like før landing og da kan det være bra å ha et referansepunkt. Og husk å ikke bevege deg før helikopteret har parkert for da risikerer du bare at det følger etter deg. Du kan være det eneste flyveren ser i snøstormen / orkanen som lages av rotoren.
-
Til informasjon: Bestemte meg for å bestille jakken hos komplettfritid.no Virker som en seriøs butikk. Veiledende pris Berganskatalog kr. 2900,- Pris komplett fritid kr. 2610,- og ingen frakttillegg. Meldte meg inn som kunde i dag kl. 12:58 Fikk bekreftelse på min bestilling kl. 13:14 Og tro det eller ei. Bekreftelse på at ordren er sendt + sporingsnummer kom kl. 13:23. Raskt ekspedert spør du meg! http://komplettfritid.no/
-
Min sønn har begynt å låne mine klær, nermere bestemt min Bergans dermizax jakke. Jeg har to, men likevel synes jeg at han godt kan bruke sine egne klær. Enig? Kanskje litt min egen feil siden jeg lot ham få låne den en gang i sommer når vi var på tur til Galdhøpiggen. Dette har jeg fortalt ham og selvfølgelig svarer han bare at han bare er "snart 16 år" og at det jo er jeg som må holde ham med klær. "Denne jakken var veldig god, og du har jo to." OK, da får det bli ny jakke til sønnen. Han kommer til å bruke den like mye på skolen som i fjellet, kanskje mer på skolen, og jeg tenkte å kjøpe en sort Bergans jakke som heter "Sekken Jacket". http://www.bergans.no/sider/start_produkter.asp Er det noen som har prøvd eller har kjenskap til denne jakken og kanskje har en mening om den? Har vert rundt i butikkene og spurt, men ingen har den inne. Det hadde jo vert greit å se den og kjenne litt på stoffet før jeg bestemte meg. Har funnet den hos Komplettfritid.no til en akseptabel pris. Dette virker som en seriøs nettbutikk, eller har noen erfart noe annet?
-
Hvorfor en slik sekk, de er jo verken praktiske eller gode i forhold til tilsvarende moderne alternativer? Nylon er nok det beste. Tåler mer fuktighet og er mye sterkere. Vanlig lerret råtner hvis det ikke blir lagret tørt.
-
Jeg har en 9" samekniv fra Isak Strømeng. Den har sittet på sekken min så lenge jeg kan huske, og da jeg en gang skulle ta den frem og bruke den så var den faktisk ganske rusten. Altså hadde den fulgt meg på mange og lange turer til ingen nytte. (Faktisk så var den en gang med like til Thailand.) Jeg bruker vanlige norske slirekniver og synes de er veldig gode og akurat passe store. Det eneste som jeg ikke liker er at noen av slirene kun har hempe til å feste i beltet. Kniven kommer da lett i konflikt med hoftebeltet på sekken. Jeg liker å sy på en solid knapp et stykke lenger nede, gjerne like bak lommen, og så fester jeg kniven i denne. (God norsk tradisjon.) Ellers kan det i noen tilfeller være bra med en liten øks, men den veier jo litt mer så den blir bare tatt med på korte turer.
-
Medister har jeg alldrig helt fått sansen for. For mye jevning og for lite smak. Men en god og grov Vossakorv synes jeg er godt.