REs

Dette er litt av poenget med denne sol skjermen. Den skal legge seg over barnet og hindre at det blir liggende med ansiktet ned mot snøen. Jeg har trynt på skaren en gang og ansiktet så ikke særlig pent ut etterpå. Lignet mest på en blodig hamburger.

Det selges mange gode pulker på finn. Det eneste de nye modellene har som mangler på noen av de eldste modellene er noen bøyler på sidene som skal hindre at den velter. Konseptet med at sol- vindskjermen beskytter ungen ved velt fungerer bra. De fleste pulker som selges er så lite brukt at de nesten fremstår som nye. Du får en god pulk fra ca. 2000,- og oppover, men kjøp den før snøen kommer. Når det nærmer seg vinterferie og påske er det nesten umulig å få tak i brukte pulker. Når du bruker pulk så kan det være lurt å ha et lite termometer festet på pulken. Det kan være flere grader kaldere nede ved bakken enn oppe der du er og puster. Små barn som sitter passivt i en pulk og puster kald vinterluft kan oppleve å bli nedkjølt fra innsiden. Her er noen tips om barn i pulk: https://www.familieverden.no/familieliv/fritid/nyt-skituren-med-barna-i-pulk/

I løpet av mer enn 20 år med aktivt medlemskap i Røde Kors Hjelpekorps har jeg vert med på utallige leteaksjoner og felles for alle er at vi som er ute og leter går med et håp om at de som er savnet sitter i god behold på en hytte eller lignende. Gleden er stor når vi finner folk i god behold, men dessverre er ikke dette alltid tilfelle. De som kommer med sur kritikk etter slike lete- eller redningsaksjoner der de savnede, heldig vis, har det bra, burde kanskje heller tatt seg noen år som frivillig mannskap i et Hjelpekorps eller Norsk Folkehjelp, så hadde de kanskje forstått hvor meningsløs slik kritikk er.

Det er som sagt lenge siden jeg var på rypejakt, men de siste årene mens jeg fremdeles jaktet så var vi to kamerater som reiste sammen på jakt om høsten. Det ble mindre og mindre fugl. Vi hadde et par gode år, men det var i forbindelse med at det var lemmenår. Vi jaktet i Lyseheiene og hadde ca. hundre tusen mål med jaktterreng. Her er det 10 - 12 år mellom hvert lemmenår og jaktutbyttet vårt var i gjennomsnitt så stort at vi, kameraten min og jeg pluss våre koner, kunne komme sammen en gang ut på vinteren og spise opp hele fangsten i et måltid. Men vi hadde mange fantastiske høstturer i fjellet selv om det ble smått med rype.

Det sies at en blanding av 7% eddik og bakepulver skal være et effektivt og billig rengjøringsmiddel, spesielt som flekkfjerning på f.eks. sengetøy etc. men å blande eddik og bakepulver gir vel en ganske hissig kjemisk reaksjon? https://gjerrigknark.com/29583

Det er høst og mange jegere, meg selv inkludert, lengter nok til fjells både med og uten børse. For min egen del så begynner det å bli en god stund siden siste rype ble felt, men lengten etter høstfjellet sitter fremdeles godt plantet i kroppen. Da jeg leste north003 sitt spørsmål om rypejakt så kom jeg til å tenke på et leserinnlegg fra min lille lokale avis "Sandnesposten" fra 26. september 2017 hvor Martin Eggen fra Norsk ornitologisk forening stiller spørsmål ved om vi i det hele tatt burde tillate rypejakt. Jeg tar ikke stilling til dette, men jeg har merket meg at ryper blir mer og mer sjeldent å se på fjellturer både i bjørkebeltet og på høyfjellet. (Jeg legger ved innlegget hans som .pdf fil, men jeg vet ikke om det blir lesbart. Prøver også med en .jpg fil, screen dump, men den ble visst bare enda verre.) SCN_0004.pdf

Det er ikke nevneverdig kaldere å ligge under åpen himmel enn i telt. Det eneste teltet hjelper med er å holde vinden ute. Hvis du kommer i le for vinden så er nattdugg det eneste du bør tenke på. Dugg kan gjøre soveposen ganske våt, men hvis du f.eks. ligger under greinene på et stort grantre så reduseres duggen ganske mye. Ellers så kan du spenne opp en tarp eller bruke et vanntett trekk på soveposen. Jeg har ligget ute ganske mye, og en av de fineste opplevelsene var en natt på høyfjellet midt på vinteren. Jeg la meg i et vindhull ved en stor stein og natten var stjerneklar, -7 til -10 grader og nesten fullmåne. Det finnes vel ikke bedre medisin mot stress og mas enn dette.

Det er så godt som ingen bakterier som overlever 75 grader og bruker man et vaskemiddel som inneholder klor eller et annet bakteriedrepende middel så burde man være safe. Melkebønder bruker vanlig varmt vann fra springen til å rengjøre rørsystemer og melkemaskiner. De bruker et rengjøringsmiddel som ligner det vi bruker i oppvaskmaskinen hjemme på kjøkkenet, men det er en god del sterkere. Det tas regelmessige bakterieprøver av melken som hentes hos bonden og hvis det er for mye bakterier så får bonden "klasse" på melka. Da blir det lavere pris i en periode og pålegg om å utbedre situasjonen. I dagens samfunn blir det slått stort opp hvis en bonde selger melk rett fra tanken. Dette fremstilles i media nesten som et forsøk på folkemord. Men de aller fleste melkebønder tar melk til eget forbruk fra egen tank og vi skal ikke gå lenger tilbake enn til 1960 tallet da folk flest i dette landet drakk upasteurisert melk hver dag. De bakteriene vi har å sloss mot i dagliglivet er nok ikke på langt nær så "sinte" som de som kan opptre innen noen typer matproduksjon, og fokus på desinfisering i hverdagen er nok sterkt overdrevet. Men siden jeg nevnte melk: Hvis du kan få, eller kjøpe, en skvett melk direkte fra bonden så skal du slå denne på en skål, tilsette en liten skvett rømme, kultur- eller kefir melk og la den stå i romtemperatur et par dager. Helst om sommeren og hvis det er tordenvær så er dette ekstra bra. Etter et par dager har du en skål med melk som er helt stiv som en pudding. Hvit inni og gul på toppen. Så drysser du på sukker og spiser den med skje. Dette er en bakteriebombe uten like og smaker mye bedre enn de fleste yoghurt produkter som selges i butikken. Rene medisinen for bakteriefloraen i tarmen og har vert spist i Norge helt siden vi begynte å holde ku som husdyr. Ps. Hvis du heller kokende vann på en Imsdalflaske så ender du opp med en flaske på ca. halve størrelsen. Dvs. en 0,65 liters flaske ender opp som en 0.45 liters flaske i løpet av sekunder.

Hvis myggen setter seg mer på en mørk skalljakke enn på en lys jakke så ville jeg tro at den ikke setter seg der for å bore sugesnabelen sin inn i jakka for å finne blod, men mer for å skjule seg. Hvis den lander for å spise så går den stort sett mot bar hud eller mot steder hvor den kan stikke gjennom stoffet. Ullgenser og tynne bomullsstoffer har jeg erfart at myggen stikker gjennom. Jeg har vert birøkter i noen år og de fleste har vel lagt merke til at birøktere bruker hvit beskyttelsesdrakt. Dette er fordi biene søker mot mørke områder når de blir hissige og angriper. Bier stikker ikke folk og fe når de er ute og samler nektar og pollen, men hvis du forstyrrer dem i bikuba så blir det en annen dans. Myggen lever ikke i kolonier slik som biene og når myggen stikker så er det for å skaffe seg mat. Det er vel naturlig å tro at den da søker de stedene hvor maten er mest tilgjengelig, og i denne letingen så styrer den etter CO2 konsentrasjonen i lufta. Når den ikke leter etter mat så sitter den et sted hvor den har skjul mot andre fugler, dyr og insekter som spiser mygg. Det vil da være naturlig å tro at den da søker mot mørke steder. Dette er bare udokumentert teoretisk tankespinn fra min side, og når det gjelder valg av farge på jakke så ville jeg valgt dette ut fra om du ønsker å vise igjen i naturen eller være mest mulig anonym. Sakset fra Wikipedia: Mange arter mygg flyr gjerne mot lys, som utelamper, men stikkmygg gjør ikke det. Den flyr helst i skumringen eller i nattemørke. Den navigerer etter lukt og ånde fra et menneske eller et dyr som de kan suge blod av. http://www.vg.no/forbruker/helse/helse-og-medisin/derfor-elsker-myggen-deg/a/559786/ http://forskning.no/2015/08/hvorfor-liker-myggen-noen-bedre-enn-andre

Jo jeg er for å støtte opp om opprørsk ungdom. Jeg er et produkt av 1970 årene, med studentopptøyer i Paris og samfunnsengasjerte ungdommer med langt hår og skjegg som protesterte og stod opp mot autoritetene. Dagens ungdom er alt for snille og derfor blir vi vanlige mennesker overkjørt av myndighetene, igjen og igjen. Vi kaller oss et demokrati og skryter av ytringsfrihet og rett til å påvirke de beslutninger som blir tatt, men er dette bare et glansbilde? Man trenger ikke ha mer enn stemmerett for å kalle seg et demokrati, og det har de jo i Nord Korea også så vidt jeg vet. Min erfaring er at vi kan protestere og skrive hva vi vil, beslutningstakerne driter i hva vi sier og mener, og er det noen som går litt lenger i sine protester så blir de enten hengt ut i media, karakterisert som ekstremister eller arrestert og dømt for et eller annet. Dette ser vi gang på gang i litt større saker, saker som gjerne er direkte overgrep mot noen ofte små lokale grupper eller samfunn. Men uansett så har vi vel de samme rettighetene enten vi bor i Oslo eller langt inne i en trang fjord et sted på vestlandet. Men er det sånn i praksis?

Hva er problemet? De fleste møblerte hjem har en oppvaskmaskin og til denne hører det med et vaskepulver, løst eller i tablettform. Litt av dette i flaska og normalt varmt vaskevann fjerner nok bakterier til at det er safe å bruke til og med Imsdal flasker om og om igjen. Blir man helt paranoid så er det bare å legge flaskene i litt klorvann, og vips så er de helt rene. Hvis flaskene oppbevares uten kork så tørker de og uten fuktighet så blir det smått med bakterievekst. De fleste bakterier overlever både uttørking og frysing, men det er svært sjelden at disse flaskene, ved vanlig bruk, vil inneholde farlige bakterier. Jo mer hysteriske vi blir overfor bakterier og virus og jo mer vi skurer, vasker og desinfiserer, jo mindre motstandsdyktig blir kroppen. Dette er en drømmesituasjon for alle som lever av å selge desinfeksjonsmidler, antibiotika medisiner og vaksiner.

Litt forsinket, men søndagens fine vær måtte bare benyttes og da ble det en sving med kanoen. På grunn av familiens situasjon så blir det ikke tid til de helt store utskeielsene, men noen få timer midt i kjerketida bør man vel kunne koste på seg. Vi er midt i "sopptember" og hjemme planlegges det middag med baconsurret svinefillet. Da må jeg bare innom noen av mine "hemmelige" kantarellsteder for å se hvordan det står til der. Ikke særlig oppløftende, men jeg fant likevel nok til en liten smak. (Jeg spiste ikke denne.) Om ikke utbyttet ble så bra så var i hvert fall opplevelsen som "manna for sjelen". Et fantastisk vær og helt flatt vann.

I utgangspunktet heter det vel at i norsk natur med dagens restriksjoner på jakt så vil du i de aller fleste tilfeller bruke mer energi på å skaffe deg mat enn den energien maten gir. Vi kan ikke sammenligne oss verken med steinalderfolk eller vikinger. De hadde en helt annen kunnskap om det å bruke og livnære seg i naturen. Dagens mennesker, spesielt her i vår del av verden, ville sannsynligvis bukke under ganske fort hvis butikkene forsvant. Hvis noen har tanker om å forsøke å leve i naturen uten å ta med mat hjemmefra så bør de nok lese seg kraftig opp på urter, matplanter og hva som kan spises av krypdyr, insekter fisk og vilt før prosjektet settes ut i livet. Husk at ca. 70% av det vi spiser går med til å holde oss varme.

Dette er ofte en av årsakene til at det blir diskusjoner. Folk nekter å akseptere realitetene og baserer meningene sine på tro. Det heter et sted at "ingen er blindere enn de som ikke vil se". Dette blir f.eks. ofte veldig tydelig når det kommer til diskusjoner om religion. Men så kan man f.eks. diskutere global oppvarming, og her er det mye såkalt "fakta" som kan brukes som argumenter både for og mot. Men hva som virkelig er fakta er det ikke alltid like lett å finne ut av. Det sies og skrives ganske mye og det er vel her som i politikken. Man sier noe og unngår å nevne andre ting. "Å fortie sannheten kan være like galt som å lyve".

Et nytt eksempel: Var innom min lokale "sykkelpusher" for å kjøpe en ny kassett og kjede til min sønns sykkel. Kassett, ca kr. 600,- og kjede kr. 350,- Altså like under tusenlappen. Selv med rabatt på grunn av medlemskap i den lokale sykkelklubben ble det ganske mye penger. Jeg forsøkte å prute prisen litt lenger ned, men til ingen nytte. I dag kom varene på døren, sendt fra Spania, med en totalpris på kr. 415,85 Jeg vet at jeg, på en måte, sager av den greina jeg sitter på, siden utbredt netthandel lett undergraver butikkenes livsgrunnlag, noe jeg oppdaget da jeg besøkte en lokal sportsbutikk for å kjøpe noe fluefiskeutstyr. Dette hadde de sluttet å selge siden kundene stort sett handlet slike ting på nettet. Da fikk jeg smake min egen medisin. Jeg trengte sakene akkurat da, ikke om en uke eller to. Men hva skal en stakkar gjøre? Har vert arbeidsledig i over tre år, men lever greit, selv med to voksne barn boende hjemme, på en lønn fra helsevesenet og dagpenger fra NAV. Det er bare å sette tæring etter næring. (Men så har jeg ikke skyhøye dyre lån som skal betjenes.) Vi ender kanskje opp med at det som i dag betegnes som en faghandel med god service, ender opp som XXL og REMA 1000. Selvbetjening og ingen hjelp å få, hvis ikke trenden er at folk i mindre og mindre grad er i stand til å fikse sykkelen sin selv. Det kan se sånn ut når man ser på en stadig økende sykkelpark med stadig dårligere vedlikehold. En liten "Reodor Felgen" som meg blir ofte litt trist av å se på tilstanden til relativt dyre fine sykler som står parkert utenfor skoler og butikker.

Det er to måter å effektivt stoppe en god diskusjon på og det er enten å bringe inn faktaopplysninger eller å kalle meningsmotstanderen en tosk eller en løgner. Begge deler pleier å være ganske effektivt. At folk har forskjellige meninger om saker er vel et resultat av at vi her til lands, heldig vis, har lov til å tenke selv og også at vi, innenfor rimelighetens grenser, har lov til å uttrykke våre meninger uten at det får juridiske eller strafferettslige konsekvenser. At jeg, i en sak, stiller meg på den enes side og argumenterer for denne, betyr ikke nødvendigvis at jeg er enig med denne siden i ett og alt, men så lenge folk kan diskutere saker på et sivilisert nivå så er det muligheter for at saken kan bli belyst fra flere sider og at de avgjørelser som til slutt blir tatt, blir tatt på et bedre grunnlag. Vi har i dagens samfunn alt for mange eksempler på det motsatte. "Makta rårr", og meningsmotstanderne blir alt for ofte kneblet eller utestengt. Så lenge vi har et relativt velfungerende demokrati så må vi akseptere at noen har til dels kontroversielle meninger og at slike meninger også har rett til å bli hørt.

Bare hvis noen fremdeles skulle være interessert: TilOs lensmannskontorHamnevegen 485200 Os [email protected] Anmeldelse av Os kommune. Vi anmelder med dette Os kommune, ved ordfører og viltansvarlig i kommunen, samt ansvarlig person i Ettersøksringen, for natt til 3. august å ha avlivet svanen Havnesjefen ved å slå ham i hjel.Bakgrunn for anmeldelsen:Etter at Havnesjefen angivelig skal ha gått til angrep på motorbåten til ei 16 år gammel jente inne i havna i Os, 2. august, effektuerte landbrukskontoret avlivingsvedtaket. Ettersøksringen ble tilkalt for å utføre avlivingen samme kveld eller natt. Ifølge Espen Andersen i Ettersøksringen var det 8 personer til stede under avlivingen. 4 personer holdt svanen nede - to i hver vinge og to i hver fot - mens en annen person slo ham i hjel. De vil ikke ut med hvor mange slag som måtte til for å ta livet av ham.Lovgrunnlag: Lov om dyrevelferd § 3. Generelt om behandling av dyr.Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.§ 12. Avliving: Avliving av dyr og håndtering i forbindelse med avlivingen skal skje på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. (....)§ 14. Særskilte forbud:Det er forbudt å:a) utøve vold mot dyr (….)Forskrift om avliving av dyr:§ 16. Fjørfe: Fjørfe og andre dyr under 3 kg kan avlives ved nakketrekk etter bedøvelse med slag mot hodet. En fullvoksen svane kan veie 14 kilo og noen ganger mer. Forskrift om avliving av dyr setter en øvre grense ved 3 kilo for å avlive fjørfe og andre dyr med slag mot hodet og påfølgende nakketrekk. Ifølge Andersen i Ettersøksringen ble svanen påført et ukjent antall slag. Han kommenterte at han ikke visste "om svanen døde etter det første eller andre slaget, eller etter hundre slag". Det kom ikke frem om de avblødet svanen etter å ha påført ham slag mot hodet.Forskrift om avliving av hund og katt tillater at valper og kattunger inntil 8 dager avlives med slag mot hjernekassen (pannen eller bakhodet) av slik styrke at det påfører dyret øyeblikkelig bevisstløshet og umiddelbar død.Det er tvilsomt om det lar seg gjøre å påføre en svane på rundt 14 kilo øyeblikkelig bevisstløshet og umiddelbar død med ett slag mot nakken eller hodet. Obduksjonen av svanen vil kunne gi mer svar på hvordan han døde og antall slag han ble påført. Men i utgangspunktet er det uforsvarlig og uetisk å avlive et så stort dyr ved å slå det i hjel. Dette var ikke et nødstilfelle med et dyr som led og der det hastet med å avslutte lidelsene, og der det ikke var andre metoder tilgjengelig. Det var en planlagtavliving der det burde vært en selvfølge å benytte veterinær. Uttalelser fra kommunen og Ettersøksringen tyder på at det ikke engang ble forsøkt å tilkalle veterinær. Derimot ble det tilkalt flere politibetjenter som skulle bistå under avlivingen. Når veterinær ikke ble tilkalt burde skytevåpen værtbenyttet. Håndteringen i forbindelse med avlivingen var også særdeles inhuman. Et vilt dyr som blir holdt nede av en gruppe mennesker som drar i hver sin vinge og hver sin fot, vil naturligvis bli svært stresset og føle sterk angst. Dette var en angstskapende behandling forut for det man må anta var en smertefull død.Når avlivingen ble gjennomført, til tross for tilbudet om å gi svanefamilien oppholdssted i en annen kommune, kunne det vanskelig vært gjort på en mer brutal og hensynsløs måte.Selv om avlivingen ble beordret av Os kommune og Ettersøksringen utførte ordren, har begge parter et ansvar. Os kommune som valgte å effektuere avlivingsvedtaket skulle påsett at avlivingen foregikk i henhold til lovverket, og de burde selv vært til stede under avlivingen. Ettersøksringen plikter å gjøre seg kjent med lovverket og avlive i henhold til dette, og ikke velge metode ut fra det som for dem synes mest hensiktsmessig. Saken har vekt sterke reaksjoner fordi svanen i det hele tatt ble avlivet når det forelå andre løsninger, og på grunn av metoden som ble benyttet. Dette var en svane som var under spesiell beskyttelse og som mange mennesker hadde et nært forhold til, så også av hensyn til disse var avlivingen og avlivingsmetoden hensynsløs.Vi ber om at saken etterforskes på bakgrunn av brudd på de nevnte lovparagrafer, og straffes i henhold til § 37 i lov om dyrevelferd. Vennlig hilsenJenny RolnessDyrenes Røst

Hva med denne? http://www.cw.no/artikkel/komponenter/iphone-som-satellitt-nodsender

"så da brukte jeg dupp og spinner, men da med sommeren bak duppen." Det skulle selvfølgelig være med spinneren etter duppen. (Sendt fra en telefon som opererer litt på egenhånd.) Jeg vet ikke hvorfor det er bedre å ha flua foran duppen, altså nærmere stangen, men en teori er at hvis duppen kommer først så skremmer den fisken bort fra flua som kommer bak, men hvis flua kommer først så oppfattes det som et insekt som blir forfulgt av en fisk eller lignende og det er ikke like skremmende for fisken. Det blir også mindre surr når du kaster hvis du har en kort opphenger foran duppen enn hvis du har en to meters løs ende etter duppen.

Da jeg var liten så syklet jeg ut til Figgjoelva og fisket. Der var det mye fin regnbueørret etter et uhell ved et landbasert oppdrettsanlegg. Flue og dupp var mye brukt, og da gjerne med flua i opphenger foran duppen. Stanga mi var før stiv til å kaste små spinnere, så da brukte jeg dupp og spinner, men da med sommeren bak duppen.

Jeg var på en ukultur og ved første fiskeplassen oppdaget jeg at tuppen på lettspinn stanga var knekt. Det hadde nok skjedd under bussturen fem til start. Toppøyet lå i futeralet og da var det bare å finne fem en lighter, brenne ut det som stod igjen i hylsa og sette øyet på plass igjen. Det hele ble holdt på plass med litt sportstape. På fjellturer pleier jeg alltid å ta med to stenger. En lett slukstang (lettspinn), og en fluestang. Det er en del små bekker hvor det ikke er dypt nok til å bruke sluk og da er fluestang fin å ha. En streemer kan være ganske effektiv i slike bekker.

Reiser vi til andre land i Europa så ser vi at også de er glade i luftspenn, men så har som oftest ikke de en sånn natur å ta vare på som vi har. Mye dyrket mark og industriområder og her er det ofte mye master. En gang jeg var på rypejakt i Lyseheiene så traff jeg noen personer som var ute og gikk langs disse kraftlinjene for å sjekke om det lå mye død fugl etter kollisjon med ledninger. De hadde ikke sett mye død fugl, men det var en del rev som løp langs linjene. Kanskje fordi det var godt med mat her? Ikke vet jeg, men vi vet at både kraftlinjer og vindmøller tar en del fugl. Jeg har selv en utstoppet enkeltbekkasin som fløy på en kraftledning like ved huset hvor jeg vokste opp, og jeg så en gang en svane som traff en kraftledning. Svanen klarte seg, men det er det nok mange andre som ikke gjør.

Kjenner du noen som driver med pelsdyroppdrett? Sikkert ikke så mange pelsdyroppdrettere igjen, men jeg har en fetter som slet litt med at hundene gikk lei av å få den samme maten hver dag. I perioder ga han hundene sine pelsdyr for. En vorster og en golden retriver. Det stinket råtten fisk av pusten til hunden, men pelsen ble veldig blank og fin og variasjonen i kosten gjorde at de ikke ble så fort matleie. Du trenger ikke bruke pelsdyr for, men det hjelper kanskje å variere kosten med forskjellige typer hundemat. En nevø av meg har to hunder, en er stor som en kalv og en er liten som en rotte. Han fórer kun med kuvom og kraftbein til å gnage på. Han er også konsekvent med at hundene ikke skal spise menneskemat. Da unngår han at de tigger ved bordet eller når noen, barn eller voksne, spiser. Det er vel med hunder som med mennesker. Samme maten hver dag er ikke alltid like kjekt. Jeg har jobbet i oljeindustrien i nesten hele mitt yrkesaktive liv, og i noen av de kantinene hvor jeg inntok min lunsj var det en enorm overflod av god mat, men det var det samme hver dag. Det eneste som varierte var en av middagsrettene, diskene med kald mat var lik hver eneste dag. Til og med i denne overfloden var det mange som hadde med seg matpakke. Folk ble rett og slett lei denne festmaten. På noen av plattformene i Nordsjøen, hvor folk ikke kan ta med matpakke, har de forstått dette og varierer maten ganske mye. Du kan f.eks. oppleve uker med tema som f.eks. orientalsk mat, mexikansk mat, vilt, etc. etc. Dette gjør de fordi de har forstått at maten er en viktig trivselsfaktor og du skal ikke se bort fra at hunden din kan ha det på samme måten. Hver gang den kommer til matskåla så ser den akkurat lik ut. Da kan man kanskje forstå at den kan bli litt lei.

I sjøen forsvinner det meste i løpet av ganske kort tid, men i ferskvann kan det ligge ganske lenge og forurense. I noen områder vil fiskeslo som legges åpent på land bli spist av rev, ravn eller måker hvis det er måker i området. Er det måker som har etablert seg i området inne på fjellet så må jo disse ha mat og hvis de ikke får fiskeslo etter en sportsfisker så spiser de vel fisk, kyllinger eller hva de nå måtte finne. Jeg tror ikke det gjør noe fra eller til om måkene spiser dette, men selv pleier jeg å legge det under en stein eller i et hull hvor det kan ligge og råtne i fred. (Håpet er jo at måkene i fjellet , som ikke er særlig gode flygere, skal bli spist av rovfugl eller rett og slett flytte på grunn av lite mat.) Råtnende biologisk avfall tilfører jo vegetasjonen næring i et område hvor det ofte ikke er for mye næring til plantene. Langs gyteområdene i de stor elvene i Canada og Alaska vokser det ofte en del kraftig skog. Denne skogen gjødsles utelukkende av død laks som blir dratt på land av bjørn og fugler. Noen laksearter dør etter gyting og da er det en enorm overflod av biologisk materiale som skal brytes ned i løpet av tiden før det på ny kommer gytefisk i elva.

Selvfølgelig er det statnett som bygger linjer, her gikk det nok litt fort i den ene svingen. Det er vel bort i mot seks ganger så dyrt å kjøpe en Porsche som å kjøpe en Skoda, men det er vel ingen som mener at vi ikke skal kunne kjøpe en Porsche så lenge vi har penger nok, og er det noen som har penger nok så er det Norge. Og hva som er nødvendig er det vel ganske mange forskjellige meninger om.