REs

Det første du bør gjøre er nok å kutte ut betegnelsen "joggesko." I de fleste butikker er dette ensbetydende med jogging på vei og sti, og slike sko sitter dårlig i utmark og fjell. Se heller etter en god tursko eller kanskje sko for terrengløp. Eller så kan du se på orienteringssko. De har ofte litt mindre demping, tynne, ikke vanntette og med kraftige knotter. (Prinsippet er at hvis vann kommer lett inn så går det også lett ut igjen.) VJ Integrator orienteringssko Eller f.eks. en av disse turskoene: Viking: Rattler Boa Gtx Merrell Intercept GTX Haglöfs Crag GT GTX Merrell: Siren Sport Gtx Jeg har selv en Merrell Waterpro modell og er veldig godt fornøyd med den, men jeg løper ikke i fjellet, jeg går for det meste med sekk.

Har sjekket litt rundt hengeren på det øverste bildet og funnet ut at den skal være mye lettere enn en barnehenger. Den er smalere, ikke breiere enn sykkelstyret, og laster faktisk nesten 50 kg. (Hvis man orker å dra på så mye da.) Den har en egenvekt på under ti kilo og siden det bare er et hjul så er rullemotstanden halvert i forhold til en barnehenger. Ved parkering så kan man sette henger og sykkel i 90 graders vinkel og så fungerer hengeren som støtte. Rullemotstanden er også avhengig av dekktypen. Jeg bruker hybridsykkel med store smale hjul (28") siden jeg stort sett bare sykkler på vei eller god sti. Med riktig lufttrykk så triller disse veldig lett. Selvfølgelig er det både enklere og lettere å pakke på sykkelen, men på tur med små barn så trenger man ofte litt mer plass. Ikke alle barn klarer å ta sin egen bagasje. (En bekjent av meg sykklet fra Giberaltar til Stavanger uten henger.) Og dessuten så koster denne hengeren nesten 5000,- så det er ikke akurat noe "kjekt å ha" produkt. Det bør nok foreligge et reelt behov før man kjøper en sånn.

Jeg har to Hasle kanoer. Ser ut som om kanoen på bildet er samme type. Disse har jeg brukt i over ti år, både med og uten barn og velting har aldri vert vurdert som en mulighet. Da snakker vi ikke om elvepadling. Brukte en gang slike kanoer på et kanokurs for speidere og da viste det seg at det faktisk var ganske vanskelig å få veltet disse. Derfor kan jeg ikke helt se behovet for en utrigger på denne kanoen, men det som jeg finner mer interessant er hvordan du fester denne utriggeren til kanoen. Jeg konstruerte en gang et terrenggående hjulsystem for kano og i den forbindelse trenger jeg noen innputt til diverse festemetoder. Så hvis du har et bilde av dette så er jeg veldig interessert. Jeg har også jobbet litt med et enkelt system for å få en litt for tung kano opp og ned fra biltaket, men dette ligger litt på is for tiden. Prinsippet er klart, men det mangler noen detaljer.

Selv om rømme er et syrna melkeprodukt og holder seg ganske lenge så er muggsopp den verste fienden. Har du hatt mugg på brød eller lignende en gang på kjøkkenet ditt så har du disse sporene i rommet for evig tid. Sporer fra muggsopp og gjærsopp (villgjær) finner du stort sett over alt. F.eks. hvis du kjøper blå druer så har ofte disse et tynt grått støvlag utenpå seg. Mye av dette er sporer fra villgjær. Derfor er det lurt å la være å åpne rømmeboksen før du drar. La den være forsegla og legg den i en litt mer solid boks av plast eller metall så unngår du rømme i hele sekken. Før åpning holder rømmen seg ganske lege. Flere dager og gjerne en uke + uten problemer. Hvis rømmen har begynt å skille seg etter en tid så kan du bare røre litt i den og så er den like fin.

Nå er det en gang slik i naturen at ingen ting vil dø. Et friskt hode vil normalt prøve å overleve uansett og da er kanskje ikke en fastklemt arm på et menneske mer verd enn en fot på en hare i en felle. Det er utrolig hva vi kan klare hvis vi må, men i dag er det vel ferre og ferre som vet hva det vil si å være nødt til noe.

Jeg skulle rundt Lifjell. Startet på Dale og planen var å gå opp til Dalevatnet og videre til Lifjell og tilbake lang sjøen. En grei liten søndagstur, men slik gikk det altså ikke. Dette må vel være den eneste gangen jeg har vert på tur alene og håpet på å treffe andre turgåere, men akurat i dag var det ingen å se. Hadde jo vert greit med litt hjelp.

Jada Dag G - Evje, det er alltid noen som har det verre. Men som jeg pleier å si: Ingen blir mette av at andre sulter ihjel i Afrika. Jeg får si som min mor en gang sa etter å ha blitt enke for andre gang. "Det er visst noe eller noen som vil meg til livs, men de skal faenmeg ikke klare det." Jeg får pusse fjellskoene, tørke litt søle av sekken og tenke fremover. Det kommer nok en ny anledning. Prøvde foresten å sette på en DVD med Lars Monsen. Kanskje noen har hørt om ham? Det var fint til å begynne med, men så ble jeg plutselig klar over min egen situasjon og da passet det greit å ta en liten pause. Nei gutter og jenter. Pass på helsa. Ingen ting er verre enn å ufrivillig sitte i vinduet og se på fjellene som ligger der og roper mens fjellskoen sparker i veggen av utolmodighet inne i tørkerommet. Det vet jeg, jeg ser halve Ryfylke og fjellene inn mot Ryfylkeheiene fra stuevinduet mitt. Ta tiden til hjelp. Tid er jo, i følge Nordamerikanske indianere, noe som kommer, ikke noe som går.

Hva var det han sa gamle skipper Worse i samtale med den svært religiøse madam Torvestad. "Unskyld at jeg banner, men det må til, ja det må til." Det gjorde også jeg i går ettermiddag. Situasjonen er den at jeg i disse dager går å venter på en innleggelse på Radiumhospitalet. Humøret er ikke så bra, men så fikk jeg ny ryggsekk til jul. Arcteryx Bora 85L. Nå hadde jeg gått og sett på denne sekken siden jul og i går var det nok. Sekken ble pakket med diverse nyttige og unyttige ting som f.eks. fire tokilos pakker hvetemel, primus, optimus 111, et telt, øks, sag etc. og litt mat for dagen. Totalvekt sekk 18kg. Nå skulle dagen brukes til å teste ut sekken. Kjørte ut til et brukbart turområde i nærheten og salet opp. Den første bratte stigningen tok ca. 15 minutter og svetteperlene var akurat kommet frem på pannen. Forholdene var bra, men noe is lå enda igjen her og der etter den siste snøen. På toppen av den første kneika flatet stien ut og ble jevn og fin. Farten ble litt høyere og jeg hadde akuratt begynt å tenke på hvor god sekken var å bære da jeg tråkket på en issvull som bar dekket av vissent gress. Kropp og sekk roterte rundt, høyre fot stod stille og det hørtes en lyd som om man knekker en treblyant. Smerten i ankelen var ikke til å ta feil av. Jeg bannet så den lille snøen som var igjen smeltet rundt meg. "Det var bare dette som manglet." Jeg fant frem sag og øks og med en improvisert krykke tok det en og en halv time å komme meg tilbake til bilen. Så nå sitter jeg her med gipset fot, to krykker og et fint spiralbrudd nederst i høyre leggbein. Ja verden er virkelig urettferdig.

Det er et fenomen som jeg ofte har opplevd. Psykologer kan sikkert forklare det med "menneskets frykt for å bli forlatt" eller noe slikt. Fenomenet er at mange mennesker har en enorm trang til å lage støy når de er ute på tur i naturen. Enten med stemmen eller med noe annet. Opplevde det samme i Thailand hvor de brukte tomme kolabokser med småstein i for å lage lyd når vi var ute i skogen. Du finner det samme både hos speidere og andre grupper som er på tur. Samlet rundt bålet eller i andre sammenhenger så må det på død og liv synges eller spilles på et eller annet instrument. Resultatet er at de kan være på tur i dagevis uten å se tegn til verken fugler eller dyr, og det kan vi jo godt forstå. Hva er vitsen med å dra på tur hvis vi ikke skal lytte til naturens lyder, eller som jeg pleier å si: "Opplev naturen med alle sanser og innhaler den med fulle lunger." Enten det nå er naturens lyder og lukter eller naturens stillhet så er det jo musikk for sjelen og valium for sinnet. Jeg hadde en gang en onkel som ikke fikk sove de første nettene på hytta vår siden det var for stille. Han mente at han kunne høre stillheten og at det holdt ham våken. (De eneste lydene vi hørte nattestid var vindens rasling i eikeløv, en fjern snekke eller påhengsmotor eller av og til en hubro eller en kattugle som ropte langt borte.) Jeg synes det er fantastik å være på tur alene eller bare sammen med meg selv, men så er jeg, sikkert i likhet med de fleste andre, omgitt av mennesker på alle kanter hele døynet ellers. Jeg har også noen turer som turleder for Turistforeningen hver sommer, og det kan ofte være stress det i forhold til en alenetur.

Jeg har god erfaring med Komplett fritid. Kjøpte nettopp en skalljakke fra dem og de hadde både gode priser og en kjempefin service. http://komplettfritid.no/ http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=23510

Jeg har ikke så god erfaring med Devold. Tradisjonelt så har de mange gode produkter som både brukes av brannvesenet og av de som jobber utendørs på oljeplattformer i Nordsjøen, men gensere ser det ikke ut til at de har helt taket på hvis man skal gå ut fra min erfaring. Se tidligere innlegg om varme ullplagg. http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=20219 Leste også nylig en test av ullundertøy, og der kom de heller ikke helt opp.

Du har kanskje lest denne testen, men likevel, her er den. http://www.friluftsliv.no/files/image/pdf/000041.pdf

Ja spark er jo både fornuftig, effektivt og miljøvennlig og så er den jo så grei å frakte flatskjermer på.

I stedet for den tradisjonelle roterende pinnen, "ildbor", kan man lage et avlangt spor i et trestykke, 4 - 6 cm langt, og "kjøre" pinnen frem og tilbake som i ei lita renne. Ved å legge trykk på pinnen øker friksjonen og varmen kommer raskere. Denne metoden er kanskje ikke så effektiv, men den er lettere å improvisere ute i skogen.

Du sier midtnorge, og nevner Femunden, men det er jo mange muligheter i dette området, og spesielt nord for Femunden. Ellers er det mange fine muligheter hvis du tar deg lengre østover og inn i Sverige. Juni måned burde vel gå bra hvis du ikke drar for høyt til fjells.

Vandrefanten foreslår Steinkobbe. Fornuftig tenkt hvis det hadde vert i en av fjordene innenfor Stavanger eller i Ryfylebasenget, men denne lå på "utsiden", faktisk syd for Obrestad. Den var også for stor til å være en steinkobbe, noe som ikke er så lett å se på bildet. Nei, det var nok en Havert, eller gråsel som den også kalles. Vi har jo en liten bestand av disse dyrene ute på Håstein og Tjør. Har faktisk opplevd å få besøk av en slik havert, nede i vannet under et dykk ute ved Håstein. Da virket den ganske mye større enn man skulle tro når de liger på land.

Fugler slår seg vel ikke i hjel om de faller til bakken. De er for lette og har for stor luftmotstand når de faller ukontrollert, dvs. fall fra relativt stør høyde vil ikke generere nok energi til at de slår seg i hjel. Dette vet alle som har jaktet fugl og sett skadene etter at fugl er blitt vingeskutt. Slike fugler har faktisk ingen andre skader enn skuddskadene.

Kommer litt an på hva du skal tape. Jeg har alltid en rull spinnakertape liggende til repp av telt og klær. http://www.centralboating.co.za/catalogue/88.htm Seil og båtutstyr er jo utsatt både for vann og kulde.

Jeg har også en Hilleberg Akto og er veldig godt fornøyd med den. Enkel å slå opp. (Tre i stanga og sett en plugg i hvert hjørne, en eller to plugger i bardunene hver ende og så står den der klar til bruk. ) Det eneste er at du får noe kondens når det blir litt kaldt. Den kunne kanskje hatt litt bedre ventilasjon, men den fungerer stort sett bra hele sommerhalvåret. (Kondens får du som regel i alle telt når det blir kaldt.) Sittehøuden er kanskje litt lav for noen, men jeg bruker teltet til å sove i og resten gjøres stort sett utenfor. Jeg brukte lang tid og mye energi på å finne ut hvilket telt jeg skulle kjøpe, og jeg landet til slutt på Akto. Var innom en del amerikanske lettvektere, men de havnet ganske raskt "under streken". Nå er barna mine så store et jeg har begynt å se meg om etter et lett tremanns telt, så nå blir det vel nye runder med tester og masing etter andres erfaringer. (Lurer på hva kona sier, det ligger jo allerede 5 telt på loftet fra før, men inge superlette tremannstelt. )

Disse posene passer best til hytteturer, båtturer eller telt i varme sommermåneder. Ikke noe å satse på hvis elementene vender seg mot oss. Få deg en god sovepose så kan det tenkes at du sår et frø som kan vokse opp til å bli en stor friluftsentusiast.

Store mengder død fisk i et område har som regel alltid sin årsak i et eller annet giftutslipp eller noe annet "faenskap" forårsaket av mennesket. Disse fuglene var vel ikke av den typen som spiser fisk? Ellers så kjenner vi jo til at f.eks. høye kumulus skyer eller kumulonimbus kan generere enorme hagelstormer. Disse hagelstormene opptrer stort sett inne i slike skyer og i meget stor høyde. De kan også være farlige for fly som kommer inn i skyen. Fly bruker derfor værradar for å unngå slike ting. Har vanskelig for å tro at fugler flyr inn i slike skyer. Slike lokale hagelbyger kan også nå bakken, men da er ikke dette et fenomen som blir forbigått i stillhet. Alle ville visst det hvis så var tilfellet. Slike fenomener opptrer også fra tid til annen her hos oss. Hagl store som klinkekuler og i noen tilfeller også så store som egg kan gjøre stor skade på både biler og hus. http://www.storm.no/nyheter/kjempehagl-knuser-biler-og-hus-2828205.html Massedød av stær er også kjent fra en del oljeplattformer i nordsjøen. Flokker av fugl kan fly rett inn i store lyskastere eller inn i "fakkelen" og ende sine dager der. Jeg har selv funnet døde stær på dekket av plattformer i nordsjøen. Når slike mystiske ting skjer i USA så blir jeg alltid skeptisk. http://skepsis.no/ Jeg stoler ikke på amerikanske myndigheter, de er mestere i å skjule ting de ikke vil at offentligheten skal få rede på. En dekkoperasjon, som da de fant en havarert UFO med vesener i, jeg tror det var en gang på 1960 tallet. Hele verdens øyne fulgte denne saken, men hva myndighetene gjorde der verdens øyne ikke så vet vi lite om. Ingen er blindere enn de som ikke vil se, men ingen er sterkere i troen enn de som nekter å se sannheten. Men det er jo litt gøy a bli skremt litt en gang i blant, er det ikke? http://www.sgt1.com/the-screamin%E2%80%99-demon-of-mexico/

Nå har to barn og turer til og fra barnehagen pluss noen år med vare og bagasjetransport slitt ut en vanlig tohjuls sykkeltilhenger. Vurderer å kjøpe en ny. Til turbruk er det helt klart at det blir lettere å trå hvis bagasjen er lastet på sykkelen enn i hengeren, men hvordan fungerer en slik henger med bare et hjul. Jeg har vurdert å kjøpe en slik henger for bagsje i forbindelse med sykkelturer, men er litt usikker på om det bare blir ekstra vekt eller om den i det minste er lettere å dra enn en vanlig tohjulshenger. Det finnes også en modell hvor bagasjen henges på sidene som på en vanlig sykkel. Denne er visst ikke mer enn 2 - 3 kg (egenvekt) og så kan hengerhjulet være samme dim. som sykkelhjulet. Altså reservehjul, i hvert fall for framhjulet, om nødvendig. (Kan ikke i farten se for meg en situasjon hvor dette skulle være aktuelt, men kanskje .......?) Er det noen som har erfaring med slike hengere?

Ikke så mye fjell på Jæren, men er det noen som kan tenke seg hva dette er, eller rettere sakt har vert? Bildet ble tatt på en tur langs Jæren for et par år siden.

"Han såg ut på dei steinutte strender det var ingen, som der hadde bygt" Men ikke alt er like "steinutte". Flere istider har brukt milioner av år på å forme Jærlandskapet og havet har møysommelig skilt stein fra sand langs strendene, men det er nok bonden på Jæren som må ta æra for den største innsatsen når det gjelder Jæren slik den fremstår i dag.

Ja, det er fint å gå langs Jærkysten. En gang gikk jeg fra Ogna til Bore. Hadde planlagt å gå lenger, men da jeg så Borestranda strekke seg ut forran meg var det ikke så inspirerende å gå de siste kilometrene på sandstrand. Da ringte jeg hjem og ble hentet. Du klarer turen på et par dager. Mye fin natur på denne strekningen.