REs

Jeg har alltid bare brukt forsvarets "Atombørste". En vanlig enkel skobørste laget av tre med blå bust. Det fantastiske navnet fikk den siden vi ble opplært til å bruke den til å børste radioaktivt støv av uniformen etter et atomangrep, og hvis den duger til dette så burde den vel ikke ha noen problemer med litt snø.

Thord skrev: Men hvorfor ikke bruke Kvede. Disse plantene brukes ofte som lav hekk i hager og i i offentlige anlegg. De blomstrer med sterkt orange blomster og om høsten kommer det noen gule, harde, sure eplelignende frukter. Mange tror disse eplene er giftige og de blir ofte hengende til de rotner. Men det er bare tull. De er fantastisk gode til å lage gele av. Plukk dem når de er mørk gule og gjerne nermer seg orange i fargen. Det går med en del sukker, men resultatet blir etter min mening mye bedre enn både rognebærgele og tyttebærsyltetøy. Passer godt som tilbehør til både kjøttkaker og vilt. Fant en oppskrift her: http://hobbyvenn.blogspot.com/2008/11/kvede-gel.html Jeg har også fått anbefalt "Paradis prydeple", en prydbusk eller rettere sakt et tre, til å lage gele av, men denne har jeg ikke forsøkt.

Jeg var en gang medlem av snøskredgruppa til Rogaland Røde Kors. Den gangen brukte vi bare den gamle, gule, solide Barryvoxen. Den måtte vi lære oss å bruke, og vi hadde gjevnlige treningsturer for å være sikkre på at vi kunne bruke den hvis det skulle bli nødvendig. Vi testet også den gangen en av de første modellene til Ortovox, men den fikk ganske raskt tommelen ned. Mye vann har rent i havet siden den gangen og enda mer har skjedd i utviklingen av disse "sende - søke" apparatene. Det viktigste må etter min mening være brukervennligheten. I en ekstremt stresset situasjon skal du være 110% sikker på at du kan bruke den riktig. Søk etter en skredtatt kan sammenlignes med søk etter en som er druknet. Minutter og sekunder teller. Er personen i live når skredet stanser så er det veldig viktig at han blir funnet så raskt som mulig. Du puster like dårlig inne i et snøskred som i vann. Ikke fordi det er lufttett, men fordi du må regne med å ligge fulstendig fastklemt og ikke klarer å bevege en eneste muskel. Ikke en gang brystkassen eller magen for å puste. Ved lokalisering av en skredtatt med elektronisk søkeapparat, bruk søkestanga forsiktig for å lokalisere den skredtatte, og ved mistanke om funn lar du stanga stå. Så graver du ned langs stanga til du kommer til enden av den. Hvis du da har et positivt funn så avdekk så fort som mulig ansikt og brystkassen slik at personen får puste. Husk at en skredtatt som har vert transportert med skredet kan være like skadet som etter en trafikkulykke. Har personen ligget lenge under snøen når han blir funnet så vent på profesjonelle redningsmanskaper og la disse ta seg av videre utgraving og transport. En bevistløs person kan ha både puls og pust uten at du klarer å registrere dette. Ikke beveg en slik passient mer enn høyst nødvendig. Dekk gjerne over de delene av kroppen som er gravd ut, men som ikke er nødvendige for at personen skal kunne puste. Også hodet. Gjerne med klær, tepper eller snø. En nedkjølt (hypoterm) skredtatt kan fryse i hjel eller dø av andre årsaker på relativt kort tid hvis han blir tatt ut av snøen av ukyndige personer og må vente på videre hjelp. Vi kjenner til tilfeller hvor redningsmannskaper har snakket med den skedtatte under utgravingen, men når han ble tatt ut og lagt på båre så døde han i løpet av få minutter. Og husk, all verdens elektroniske dippedutter hindrer ikke at du blir tatt av skred. Det kan du bare gjøre selv. Hvis du kjøper et slikt sende - søke apparat så skaff deg så mye kunskap som mulig om skred og skredredning og håp at du aldri trenger å bruke kunskapen din.

Når du først begynner å se på telt er det som å komme inn i en jungel. Det er mange fine telt som ser veldig like ut, og ved første øyekast er det bare prisen som varierer. Mitt råd til deg er at du først setter opp en liste over hva du skal bruke teltet til, hva du forventer / forlanger av teltet og hvor mye du er villig til å betale. F.eks. Hvor mange skal bo i teltet, skal du ha det på ryggen - vekt (en tommelfingerregel kan feks. være max 1 kg pr. person), sommer- og eller vinterbruk, stormmatter, Plassbehov i innerteltet (beregn en ekstra om vinteren), plassbehov i forteltet (Bagasjeplass) og pris. Du vet selv best hva du trenger eller ønsker og når du har lista klar så kan du begynne å sortere. For et par år siden kjøpte jeg en Hilleberg Akto. Et enmannstelt som skulle være så lett som mulig. Du aner ikke hvor mange telt jeg var innom og hvor mye tid jeg brukte før jeg bestemte meg. (En nordmann bruker gjennomsnittlig 10 til 20 minutter på å bestemme seg for et huskjøp, men kan lett bruke en måned på et fotoapparat.) Jeg endte opp med å kjøpe teltet brukt fra UK. (eBay) og det ble levert på døren min for 1700,- Nok. (Det var så lite brukt at alle bardunene ikke var surret ut en gang.) Der sparte jeg ganske mye penger, men jeg tør ikke tenke på timebetalingen for alle undersøkelsene og vurderingene jeg gjorde.

Har ikke fulgt med på denne diskusjonen før jeg skummet gjennom den akurat nå, og jeg forstår at valget er tatt. Håper du blir fornøyd Nilshermann, telting i snøen er helt topp. Men like vel, jeg har brukt et iglo telt vinterstid i mange år, og har alltid savnet mer plass i forteltet. Ellers må du alltid beregne plass til en ekstra på vinteren. Du drar mye mer bagasje og klær inn i teltet vinterstid enn på sommeren. Det ligger et bilde av mitt iglotelt her, eller i hvert fall noe av det. http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=23847&postdays=0&postorder=asc&start=0 Har sett litt på de teltene som er anbefalt i løpet av diskusjonen, og uten å ha sjekket ut vekt eller vurdert andre fordeler og ulemper så må jeg innrømme at jeg falt litt for Hillebergs Keron gt. Dette burde etter min mening være et bra vintertelt. Fimax sier: Ja visst er folk forskjellige, men det er mange ting og gjøremål som med fordel kan være i forteltet. Hvis dette er stort nok og det er snø nok så kan du grave en solid "kuldegrop" i forteltet. Her kan du stå når du kler av og på deg, du kan lage kokeplass og legger du noen skistaver over og setter primusen i bunnen av gropa så kan du tørke klær. Inne i soveteltet blir det alltid nok "rabe"* uansett, og i hvert fall hvis du ikke er alene. * Rabe: Jærsk for rusk og rask, gjerne ting som skulle vert kastet.

Det burde jo gå fint å sy sitt eget telt. Mine foreldre sydde et telt til sykkeltur i Danmark tidlig på 1950 tallet. (En del for tidlig til at jeg var innvolvert i prosjektet.) Et hvitt spisstelt med stanga i åpnongen. Teltet ble tilpasset to voksne og et barn. Min far var konstruktør og brukte stuegulvet som tegnebord. Min mor var skredder og teltet bla laget med bunn, noe som ikke var helt vanlig på den tiden. Teltet lever fremdeles, men blir stort sett bare satt opp for fremvisning når det er fint vær.

Har ikke hørt at parafin går ut på dato, men diesel skal vist være mer utsatt for forringelse over tid. Har sett diesel, en slant som hadde stått lenge på en tønne, som var nesten hvit. Mener det var utfelling av voks eller fett eller noe i den duren. Bilen som fikk smake suppa, en eldre mersedes, hadde nok ikke tilfredsstilt dagens utslippskrav.

Var innom en butikk i dag som solgte fritidsparafin på 4 liters kanner til kr. 69,- Ekspeditøren kunne fortelle at det var et restparti og at det nå skulle bli slutt på salg av parafin på kanner. Bare en liters spesialflasker hvis du ikke hadde egen tank og fikk tankbil hjem for å fylle. Jeg brenner en del parafin siden varmeapparatet i elbilen min går på parafin. Er det andre som har hørt om dette?

Leste nettop en test av primus og kokekar, tror det var i bladet friluftsliv, og konklusjonen der var at et rent kokekar på en brenner hvor flammen ikke går utenfor bunnen på kokekaret ga best effekt. Det som reduserte effekten mest var vind og det viste seg også at brenneren varmet best når den ikke gikk på full effekt, men like under.

Det teltet som jeg har brukt mest i snøen har et innertelt som er laget av en relativt åpen duk. Vinnen ville sansynligvis blåse rett gjennom. Kanskje derfor jeg ikke har vert plaget med kondens på innerteltet, men jeg kan være enig i at dugg på innerduken sikkert også kan forekomme. Å grave seg litt ned kan også være med på å redusere høyden på og dermed også arbeidet med å bygge levegg, men det pleier ikke å være noe problem, Men å lage en god snøhule synes jeg ofte tar mye lengre tid, du blir våt og så er du aldri garantert snøforhold som tilsier at du uten videre bare kan lage en hule. Erfaringene er vel kanskje forskjellige alt etter hvilket telt og hvilke forhold man er vandt til. Jeg har stort sett mine erfaringer fra Ryfylkeheiene i tiden januar - februar - mars og da har jeg opplevd alt fra plussgrader og regn til 20 kalde og liten kuling. Her er et godt minne fra noen år tilbake. (Faktisk fra før digitalkameraets tid.)

Lompa. Ja det heter presenning, men ikke si det så høyt, det høres så enkelt og alminnelig ut. Mye tøffere og sikkert mye dyrere med Tarpaulin.

Hvis du rømmer til USA og gjerne til sydstatene for å unnga arktisk kulde og sosialisme så har du nok truffet blink, men bare så lenge du er rik og frisk. Hvis du mot formodning skulle bli arbeidsløs, fattig og syk, så kan du like gjerne sette deg under et tre på Serengeti. Enten du blir spist av løver eller råttner i en amerikansk rennestein, resultatet blir vel det samme. Og så består vel USA av nesten 100% innvandrere. (Ok, kanskje en og annen urinvåner hvis du leter godt.) Men fra spøk til revolver. Hvis du skal gå på fottur i syden, så har du kanskje valgt litt feil sted. Hva med Kanariøyene. Kjøp denne boken og velg reisemål ut fra det som frister mest. http://www.haugenbok.no/visverk.cfm?at=1&cid=177430

Kanskje du ikke er så vandt til å bruke telt på vinteren? Beste måten å beskytte deg mot drivsnø, eller fokksnø som vi kaller det, er å bygge en levegg av snø på lo side av teltet. Denne må være minst like høy og lang som teltet og stå minimum så langt fra teltet som den er høy. Uansett hvilket telt du har kan du risikere at det snør ned, og spesielt stor er faren når det blåser. Snø bygger seg sakte men sikkert opp over teltet på lesiden og trykker det sammen. Dette kan skje i løpet av få timer, og gjerne mens du sover. Så kondens. Er det vinter og frost får du kondens så det holder inne i teltet. Har du et dobbelt telt så sitter kondensen på innsiden av ytterduken, men har du et enkelt telt så får du all kondens på innsiden av den enkle duken. Det blir ganske mye kondens, det kan jeg love deg, men fordelen med vinteren er at kondensen fryser til is og du kan riste den av når du river teltet. Det regner ikke fra taket når du kommer bort i duken, men det faller "snø", eller frossen kondens. Har du dobbel duk så drysser snøen ned på innerduken og videre ned på sidene av teltet, men har du enkel duk så faller den ned på det som er inne i teltet. Er det kalt nok så kan du riste denne snøen av klær og sovepose som sand eller støv, men fyrer du primus i teltet så smelter kondensen og da blir det vått. Når det gjelder valg av duk hvis ikke vanntetthet er det viktigste. Hva med å bruke slik duk som brukes til å sy spinnakere til seilbåter av. De tynneste dukene er veldig lette og de tåler i hvert fall mye vind. Snakk med en seilmaker om hvordan du lager sterke festepunkter for plugger og barduner. http://www.lorentzen.no/index.php?option=com_content&view=article&id=53:fleetwing-075-oz-spinnakerduk&catid=9:challenge-sailcloth&Itemid=6

Har sett et pat stykker på magasinet.no Har noen noe å si om disse. En tarp er jo ganske anvendelig. F.eks.

Er på jakt eter en enkel og grei Tarpaulin, eller Tarp som det vel oftest blir kalt. Har sjekket litt rundt i diverse butikker, men synes stort sett at det jeg finner enten er for tungt eller for dyrt. Jeg trenger bare et ca. 10kvm stort seil til å spenne opp utenfor min Hilleberg Akto for å få litt tørr uteplass eller i noen tilfeller til å sove under i fine sommernetter. Trenger ikke en mase stenger og tilbehør, bare en tynn lett duk med festepunkter for barduner. Selvfølgelig går det å sy en selv, men det er jo mye enklere å kjøpe noe ferdig. http://www.backpacking.net/makegear/cat-tarp/index.html Er det noen som har et tips?

Kanskje det kan ha noe med at jeg har denne utgaven? Men jeg synes likevel det virker rart. Det jeg tidligere har sett eksempler på er at hvis en film har grove sener som amerikanerne finner upassende, Ikke sener med volld, dreping og blod, men sener med f.eks. mennesker som er velsig glade i hverandre og gjerne i en seng uten for mye klær og sengetøy, så klipper de bort senen og erstatter den med en annen ubetydelig sene fra filmen. Gjerne en natursene eller lignende, for ikke å påvirke filmens spilletid. Hvordan en fluefiskesene kan komme inn under denne kategorien forstår jeg ikke.

Har sjekket litt mer og jeg mener det må være denne, bare i sort og grå farge.

Jeg har en sønn på 11 år som fikk ny sekk for 2 -3 år siden. Da kjøpte jeg en "Vaude Snow Walker 35" størrelse M. Denne sekken finnes visst i flere utgaver og jeg tror det er den som heter "Snowshoeing". Mine erfaringer med denne er veldig gode. Litt smal og liten kanskje hvis du skal ha med sovepose, men ellers har den stort sett det du trenger. God bærekomfort, stor lomme i lokket og gode muligheter for å feste ting på utsiden. Vår sekk er svart og grå, men på bildet ser du den jeg fant som ligner mest.

Dett skulle kanskje stått under emnet fiske, men siden det ikke nødvendigvis er dette det handler om så blir det her. De fleste vet sikkert like godt som meg at amerikanerne er mestere i å sensurere film og media for ting de ikke liker, enten det nå er bannskap eller nakenhet, men at de skulle sensurere fluefiske finner jeg litt uforståelig. Hvis mine antagelser nå er riktige da. Saken er den at i 1992 ble det laget en film som heter "A river runs through it". Jeg så denne filmen på kino da den kom ut og har aldri glemt den. Den gangen var nok naturen og fluefisket mer interessant enn handlingen, men like vel. En fantastisk film som både fikk Oskar og massevis med positiv omtale. For en tid tilbake kjøpte jeg filmen på DVD fra USA og fikk da se den igjen. Joda, fremdeles like bra, men var det ikke noe som manglet? Nå sitter jeg her med brukket fot og etter å ha vert gjennom en del DVDer med Lars Monsen fant jeg igjen frem fluefiskerne fra Montana. Igjen kom spørsmålet opp. Er det ikke noe som mangler her? Jo, etter min mening har de klippet bort et av høydepunktene i filmen, og nå lurer jeg på om det er noen av dere her på forumet som har sett denne filmen på norsk kino. I en av de siste fiskesenene, hvor to brødre og deres far er ute og fisker, er det selvfølgelig den yngste av brødrene som ikke får fisk, noe han tar seg svært nær av. Han beveger seg derfor lenger ut i elva for å klare å kaste inn i en spesiell bakevje hvor det kan stå fisk. Jeg mener også et det et sted i filmen ble nevnt at dette var stedet som var bort i mot umulig å nå. For å klare dette benytter han seg av noe de kaller et rullekast. Et kast som får snøret til å gå i en spiral, som en korketrekker, utover vannet. Jeg husker spesielt denne senen, filmingen og hvordan dette ble vist i "slow motion". På den filmen jeg har kjøpt fra USA er dette borte. Det vises bare et relativt normalt kast, i slow motion, som resulterer i fast fisk med påfølgende kaving ute i elvas strie strøm hvorpå "helten" dukker opp, gjennomvåt og uten hatt, men med et prakteksemplar av en regnbueørret. Nå lurer jeg på om det bare er meg som husker så feil, eller om det er noen andre som kan ha sett denne filmen og som kanskje husker denne senen.

Jeg har en tursag som alltid ligger i sekken. http://www.sportogfiske.no/index.php?nr=90&case=4&id=493&idkategori=141 Denne er jeg veldig godt fornøyd med. Ellers har øksa for lengst tatt plassen fra samekniven. Den er litt tyngre, men et langt bedre verktøy synes nå jeg da. Det finnes flere modeller av økser, men det viktigste for meg er at den er lett, har fin ballanse og litt langt skaft. http://www.tentipi.no/?ItemID=1171 Det har vert noen diskusjoner om dette emnet tidligere, men jeg husker ikke under hvilket emne.

Ellers har du jo denne http://komplettfritid.no/product/helios-stormtenner Har ikke prøvd den selv, men min nye nabo dro den frem på nyttårsaften da sterk vind gjorde det nesten umulig å få fyr på noe som helst. Sønnen min på 11 år fikk låne den og da var det ingen sak å få brent opp fyrverkeriet.

Har tenkt litt videre på problemet ditt, og ikke for å skremme, men hvis du får sterk hodepine og du ikke ser andre årsaker enn fysisk anstrengelse så ville jeg tatt en prat med en "fagmann". (Lege) Du sier ingen ting om alder eller kjønn, men dette er ikke så veldig uvanlig etter en fødsel eller i forbindelse med amming. Da har det som regel sin årsak i musklaturen i ryggen eller nakken. Virker ikke som dette er tilfellet i din situasjon, men med utgangspunkt i min erfaring med slike ting så tror jeg nok det hadde vert lurt av deg å få en liten fagprat. Jeg hadde noen år som hobbybirøkter, og en av mine beste rådgivere opplevde å få gjentagende hodepine uten noen naturlig årsak. Trass mange råd og anbefalinger ventet han alt for lenge før han gikk til lege, og som jeg sa i starten, ikke for å skremme, men han hadde en svulst oppe i hode som desverre ble hans bane. Det advares også i visse kretser mot stråling fra mobiltelefiner som kan ha en negativ effekt på slike ting. Forhøyet trykk i blodårene i hodet kan også gi hodepine, og dette kan i noen tilfeller komme av innsnevringer eller blokkeringer i en åre et eller annet sted. Disse tingene er det veldig enkelt å sjekke. En liten time i en magnettomograf, MR, så får du et veldig nøyaktig bilde av hodet og de verste misstankene kan forhåpentligvis elimineres. En MR undersøkelse er så "ubehagelig" at mange sovner hvis det tar for lang tid. Eller for å si det på en annen måte. Det er bare litt kjedelig. Ingen stråling, ingen smerte, ingen ubehag, litt støy, men ingen ting å være bekymret for.

Treriksrøyse mellom Norge , Finnland og Russland var nok den første varden jeg fotograferte. Det ble gjort for så mange år siden at "Kaptein Sabeltann" ikke hadde mobiltelefon og kamera lagret bildene på noe som hette film i stedet for megapixsler. Dette er derfor ikke det bildet jeg tok, men det er veldig likt. Jeg har også et bilde av meg selv på toppen av Ben Nevis, men det fant jeg ikke i farten. Håper ikke jeg blir hengt for ikke å bruke egne bilder.

Det kommer litt an på hva slags hodepine du har. Sitter det som et stramt bånd over pannen, sitter det i bihulene, like over øynene eller fra pannen/ øyet på ene siden og sprer seg utover på siden av hodet. Hodepine som ikke er symetrisk, dvs. den sitter på ene siden av panne og hode kan enten være en form for migrene eller så kan det være en slags spenningsverk. Spenningsverk har ofte sitt utspring i musklaturen i nakke og eller skuldre. En fysioterapaut vil sansynligvis vite mye om dette. Hvis du får et anfall så forsøk å finne punkter på hodet som du kan trykke på som gjør ekstra vont og hvor smerten stråler ut til de områdene der hodeverken sitter. Dette er ofte muskel- og senefester bak og nederst på skallen, mellom nakke og hode. Let langs en horisontal linje rundt bakhodet fra øreflipp til øreflipp. Finner du slike punkter så er det ofte musklene som er festet her som gir deg hodeverk. Dette er veldig vanlig blant skoleelever og folk som sitter mye forran en PC. Ellers kan stort kaffekonsum gi hodepine. Dvs. kofein abstinens. Noen hodepinetabletter som inneholder kofein kan også gi slike symtomer. Høyt kofeininntak over lang tid gir en slags avhengighet som du merker som hodepine når du ikke får kofein. For lite væske kan gi symtomer som, og hodepine som minner om fyllesyke. Det er faktisk ofte væskemangel som er årsaken til fyllesyke. Kroppen bruker mye energi og dermed også mye væske for å bryte ned alkoholen og da kan man lett få for lite væske i kroppen. Ellers finnes det noen som får en kraftig hodepine når de endelig slapper av etter en travel og stressende uke. Jeg har hatt en slik periode hvor jeg fikk hodepine enten fredag kveld eller lørdag morgen. Symtomene kan sammenlignes med migrene og er ofte stressrelatert. Jeg fikk god hjelp av akupunktur og fotsoneterapi, og så måtte jeg begynne å tenke litt mer på meg selv enn på jobben.

Vær forsiktig med silikon på skinn! Spesielt på sko. Hvis ikke produsenten har spesifisert at skinnet tåler silikon eller impregnering som inneholder silikon så kan du risikere at skinnet blir fulstendig ødelgt i løpet av kort tid. En venn av meg impregnerte en gang et par nye telemarkstøvler med slikon og det tok bare noen få uker så var skinnet like tett som en tesil. Det virket som om skinnet gikk i oppløsning, og ingen garanti dekket dette.