-
Innlegg
4 900 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
78
Innholdstype
Profiler
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av REs
-
Når man er nede for telling så er min erfaring at positive tanker er det eneste som hjelper. En lege sa en gang til meg at i dag kan vi helbrede de fleste sykdommer, men vilje, eller heller mangel på sådan er verre. En pasient som ikke vil bli frisk er det ingen leger i verden som kan hjepe. Har selv gått på flere smeller som har gitt meg sykemeldinger på over et halvt år. To ganger selvforskyldt. Dvs. stress og for mye jobbing, men siste gangen ble Radiumhospitalet redningen. Fikk ny ryggsekk til jul for at jeg ikke skulle miste troen på at jeg skulle tilbake med fjellsko og ryggsekk, og første prøveturen ble bare 15 minutter lang og endte med brukket fot. Når du er på bunnen er det bare en vei, og det er oppover, og nå er jeg på full fart tilbake. I dag har jeg faktisk tilbrakt over 3 timer på sykkelen, med en liten kaffepause hos min 85 år gamle mor, og med en stående innvitasjon om fjelltur og ørretfiske i pinsen så er det ikke mulig å tenke annet enn positivt. Har man sett døden i hvitøyet så kan det nok tenkes at man begynner å se litt anderledes på hva som er viktig og uviktig her i livet, og det kan ofte være helt andre ting etter en slik opplevelse enn før.
-
Sikkert lurt å snakke med "erfarne fjellfolk" eller aller helst sjøfolk før du legger ut på strekningen Jæren - Lista. Har gått denne strekningen noen ganger med seilebåt, og en gang med ei over 100 år gammel "Letnesjekt". http://www.jektapauline.no/ Hvis du treffer den dagen med fint vær kan dette bli en fin, men også kanskje litt kjedelig strekning, men får du ruskevær så kan denne strekningen være rene "kamikaseturen" i en kajak. Jæren har ikke så mange havner å søke ly i, og de få som er kan være vanskelige å finne, men det er mange og lange sandstrender som du kan ta deg inn på hvis du må på land. Syd for Ogna er det stort sett bare bratte berg og svaberg, men langs Lista er det noen strender igjen. Utenfor lista har jeg opplevd bølger som plutselig reiser seg 3 - 4 meter rett opp forran båten pga. at vind og bølger går en vei mens sterk strøm går motsatt vei. Slike fenomen kan være litt ubehagelige i liten båt. Jærens rev kan også være skummelt. Ved fjære sjø ligger steinene like opp i vannskorpa så langt ut fra land at en landkrabbe ikke kan se bøyen som markerer trygg ferdsel. Det skal også være opservert hai i farvannet, uten at jeg ville betraktet dette som en trussel. http://www.srfsnosk8.no/forum/read.php?1,587
-
Du skriver ingen ting om hvor du bor, men hvis du er så heldig å bo i nærheten av Stavanger, så er det opphørssalg hos Sykkelbutikken på Lura, like nord for kjøpesenteret Kvadrat. Var innom i dag. Mye snadder til bra priser, og selgeren var mer enn villig til å diskutere pris. Ellers har du også en bra side her. http://www.brynecykleklubb.com/krambuaa.htm Ganske høy prisklasse akurat nå, men her er det ofte gode sykkler til overkommelig pris. Som du ser så kan det være visse fordeler ved å bo utenfor "Store ringvei".
-
Isolert pose kan kanskje ha noe for seg hvis man spiser Mountain house turmat. Varme reduserer jo tida det tar før maten er ferdig og Mh maten blir som regel kald før den er ferdig. Kanskje noen liker knasende bønner, mais og ris, men det gjør ikke jeg.
-
Har opplevd samme problemet med en hollandsk speidermodell. Har også skrevet noe om dette i en tidligere tråd. Gul flamme, mye støy og lite varme. Jeg har heller ikke funnet noe fornuftig svar på dette problemet. Interessant å se om noen kan komme med et forslag som virker.
-
Jeg hadde en gang enPeugeot landeveisrecer. Kjøpte den da jeg jobbet noen år i Bergen og ble dritt lei av å stå i bilkø. Den hadde slikt bukkestyre. Problemet var bare at hvis du sykklet med hendene oppe på styret så måtte du skifte grep for å bremse. Jeg skiftet ut bremsehåndtakene med en type som også kunne nås fra toppen av styret, men jeg vet ikke om dette alternativet finnes til de brense / gir håndtakene som brukes i dag.
-
Hva med Røssdalen? Et fint og lett tilgjengelig område for teltturer og andre aktiviteter for de som ikke krever de store utfordringene. Du tar båten fra Lauvvik over til Oanes og kjører over brua til Forsand. Så kjører du til Øvre Espedal. Fin parkeringsplass i enden av veien. Så går du inn til Røssdalen. Et flott kulturlandskap som strekker seg inn mot Indredalen, et av våre skjeldne og vernede urskogområder. Stedet burde være ypperlig for en telttur i påsken. http://www.turinspirasjon.net/side27.html Hvis du beregner å være her noen dager så kan det være et alternativ å ta en dagstur eller to og gå til f.eks. Fossjuvet eller Ernstknuten. Fossjuvet, flott eller skremmende, det kommer an på øynene som ser. Det ligger like sør for Fossvatnet og Ratekvævvatnet. http://www.visitnorway.com/no/Product/?pid=86402 Eller du kan gå opp til Ernstnuten. Den ligger rett nord for Fidjadalen. Her ligger restene etter en tysk Junker som kresjet her den 25.12.1942 Det er nok enklest å gå opp hit fra nordøst, fra stien som går inn til Blåfjellenden. http://ktsorens.tihlde.org/flyvrak/ernstnuten.html Kart: Frafjord, nr. 1312 IV, serie M711, målestokk 1:50 000,
-
Noen tanker om hva folk er villige til å bruke penger på
REs svarte på REs sitt emne i Generelt om friluftsliv
Før hadde vi målere for vanlig forbruk + overforbruk. Da kunne du bruke opp til f.eks. 4 kilovatt til en pris, men skrudde du på mer så var det en høyere pris for den strømmen som var over dette. Dette førte til at forbrukerne passet på slik at forbruket ikke ble for høyt. Alle hus hadde en liten måler f.eks. på kjøkkenet som viste forbruket og ble det for høyt så var det bare å slå av noe. -
Ok, men hvor fester du skiboksen?
-
Har sett litt nærmere på den sykkelen du nevner, og har merket meg følgende. Denne sykkelen leveres med 28” hjul. Det burde være 29” på en slik sykkel. Dekkene bør være 25mm med min 300tpi. (Disse dekkene har faktisk mindre rullemotstand enn smalere reserdekk.) Se også på setet. En del slike sykler har et billig og lite komfortabelt sete. Husk du skal ha noen timer på dette setet før du når Lindesnes. Hvis du liker ”bukkestyre” så er jo det greit, men til en slik lang tur så kan det tenkes at et vanlig rett styre kan være like bra. Litt smak og behag. Hva med å ta en titt på denne? Vipera X555. Dette er fjorårets modell og den burde du klare å prute ned til ca. 10 000,- Dette tror jeg er en kjempesykkel. http://www.spinn.no/newsread/news.asp?n=5334&wce=sykkel_detaljer Litt nytt fra et aktivt sykkelmiljø: Unngå sykler av merket Felt, de har problemer og det vil sannsynligvis snart komme ut gode tilbud. Produsenten kan ha begrenset levetid, noe som kan gi problemer senere ved reklamasjoner og deletilgang.
-
Cyclocross er vanligvis veldig gode landeveissykkler. De første modellene kostet fra ca. 15 000,- og oppåver, men jeg hører at de har blitt betydelig billigere de to tre siste årene. I den prisklassen du nevner burde du nok kunne regne med å få en del kvalitet. Spørsmålet er bare hvordan den er med full oppakning. Du skal vel ha med deg en del bagasje. Selv om du skriver at du skal sykkle fra Nordkapp - Lindesnes 1. juli i år så må du nok regne med å bruke litt mer enn en dag. Det blir nok noen motbakker også selv om det er nedover på kartet. Jeg har bare sett disse syklene i butikken men til en slik tur bør du nok også være litt nøye med dekkvalget. De er ikke akurat utstyrt med lastedekk. En hybrid i samme prisklasse er nok en noe tyngre og kraftigere sykkel, men sikkert ikke nødvendigvis bedre av den grunn. Tilhenger er ganske mye tyngre enn å pakke på sykkelen, men jeg har ikke prøvd disse hengerne med et hjul, kanskje de er lettere. Jeg har en kollega på jobben som er ganske aktiv på sykkelen. Deltar mye i konkurranser og reiser til syden på treningsferier etc. etc. Siste anskaffelsen hans på sykkelfronten var en racer med karbonramme. Ramma veide 750gr. og den kostet sikker like mye som jeg har betalt for bilen min. Han fortalte netopp at han skulle kjøpe en slik cyclocross til bruk til og fra jobb, og hvis den er god nok for ham så er den nok god nok for de fleste av oss andre "mosjonister" også. Ta deg en tur og snakk med de som selger slike sykkler. Fortrinsvis de som bare selger sykkel. Kanskje ikke XXL altid besitter den beste kompetansen. Hos en seriøs sykkelforhandler kan du kanskje få deg en prøvetur også. Det er ikke uvanlig.
-
Noen tanker om hva folk er villige til å bruke penger på
REs svarte på REs sitt emne i Generelt om friluftsliv
Nå har jeg faktisk jobbet sammen med landskapsarkitekter for å sjule en diger oljerørledning som krysset land på vei fra nordsjøen til anlegget på land. Kommunen forlangte at alle spor skulle slettes og landskapet var faktisk både oppmålt og fotografert for å få fjernet sporene så godt som mulig. Når arbeidet var ferdig ville det nok gå noen år før alt var som før, men de som hadde greie på slikt mente at om 8 - 10 år så ville du ikke kunne se at her gikk det en diger rørledning. Ellers har vi i dag el-kabler som tåler å ligge over en brennende gassflamme i ukesvis uten å ta skade av det, og det er fult mulig å legge slike kabler rett på bakken. I løpet av noen år vil lyng og annen vegitasjon dekke kablene og ingen trenger å merke noen ting. Teknologien finnes, men når pengene alltid skal seire over fornuften så er det ikke alltid like enkelt. Et annet aspekt er sikkerheten. Det er ikke sikkert at Norge alltid vil være like rolig og sikkert som i dag, spesielt når vi tar i betraktning at vi har personer både innen presse og religiøse sekter som gjør hva de kan for å provosere de som tåler det minst. Eks. Muhammedtegninger og koranbrenning. Skulle noen velge å sabotere kraftforsyningen vår så er det bare å ta på seg Fjellrevenjakken og fjellskoa, legge noen kilo sprengstoff i ryggsekken og ta seg en tur på fjellet. Et par personer ville kunne legge ned flere master og slå ut store områder pr. dag om de ville. Linjene går jo der helt ubevoktet og vi vet hva som skjer i en by hvis strømmen forsvinner. En kabel, enten på land eller i sjø, ville sansynligvis være mye vanskeligere å finne og dermed også vanskeligere å sabotere. Men det finnes kanskje noen fordeler også med disse lange lutspenna som krysser fjordene våre. I en krisesituasjon kan jo den norske marinen ta med seg båten sin og hjemme seg i en av disse fjordene. Alle kraftspenna vil gjøre det svært vanskelig å fly inn for å angripe, og det kan vel kanskje være et brukbart argument, om ikke annet enn for en politikker som hverken har greie på kraftforsyning eller forsvar. Det er jo som oftest de som vet minst som skravler høyest. ____________________________________ Feilen med verden er at de dumme er så skråsikkre på alt mens de kloke er så fulle av tvil. -
Noen tanker om hva folk er villige til å bruke penger på
REs svarte på REs sitt emne i Generelt om friluftsliv
Det er nok riktig at mange "eksperter" som uttaler seg eller som brukes til å gjøre undersøkelser og lage rapporter har kunskaper om naturen, problemet er bare at mange slike rapporter er bestillingsverk hvor det er lagt føringer på hvordan de skal utformes og hva resultatet skal bli. Vi har hatt eksempler på slike rapporter hvor de som laget dem i ettertid har uttalt at rapporten har en feilmargin på 95% og at de ikke kan gå god gor innholdet. Hva er da vitsen. Vi har helt ferske eksempler fra mitt eget område hvor kommunen tar seg til rette og graver opp og ødelegger verneverdige biotoper uten å foreta forundersøkelser eller varsling av f.eks. fylkesmannens miljøvernavdeling. Når dette blir reagert på og slått opp i avisen, prøver de seg med all verdens unskyldninger for å vri seg unna, noe som bare gjør det enda mer klart hvor lite de bryr seg. Nå ble det også nylig slått opp at Sola kommune har regulert et område til boligbygging som inneholder forekomster av salamander, skjeldne orkideer og området er også en del av vår verneverdige kystlynghei. Dette området burde vert vernet mot all utbygging, men kommunens folk utaler at de kan se på muligheten av å bygge rundt salamanderdammen og tilrettelegge slik at salamanderen kan trives. Altså lage en park eller et terrarium og tro at dette er nok. http://www.facebook.com/VernavKvithei?sk=app_4949752878 Er det viljen eller evnene til disse folka det er noe galt med. Hvis det er viljen så går det vel an å snakke dem til rette, men hvis det er evnene det skorter på, ja hva skal man gjøre da? jeg tror ikke dette bare er et lokalt fenomen og en del av holdningene disse menneskene besitter strekker seg nok også langt inn på løvebakken. Men det er ikke lett for oss vanlige dødelige å ta stilling til, og ha tiltro til de prosesser og besluttninger som blir fattet siden de som informerer oss ofte ikke forteller hele sannheten. Rapporter forsvinner, informasjon blir uteglemt og pressen serverer den versjonen som selger best. Det er kanskje ikke pent å beskylde noen for å lyve, men å fortie sannheten er ofte like ille. her er noen artikkler fra Teknisk Ukeblad angående Hardangerdebatten for de som fremdeles måtte være interessert: http://www.tu.no/energi/article255376.ece http://www.tu.no/bygg/article267973.ece http://www.tu.no/energi/article267093.ece http://www.tu.no/energi/article250382.ece http://www.tu.no/energi/article249699.ece -
Noen tanker om hva folk er villige til å bruke penger på
REs svarte på REs sitt emne i Generelt om friluftsliv
Nå diskuteres det hvem som skal overta vindmøllene på Utsira, og i den forbindelse må det legges ny sjøkabel inn til fastlandet. Det er også planer om å legge kabler fra Suldal til Peterhead, Newcastle og Humber i UK, uten at noen nevner en eneste plass tekniske problemer eller dyrere strøm. For å si det litt brutalt. Jeg tror noen lyver og fører oss bak lyset. Vi blir manipulert av folk som sitter og "meler sin egen kake" og styrer og steller kun med tanke på profitt. Politikkerne er nødt til å forholder seg til dokumenter som langt på vei er laget av disse folkene og da må jo ting bli som de blir. Vannmagasinene våre er nesten tomme på grunn av at kraftselskapene selger maksimalt med strøm når prisene er høye uten å tenke på om landet har kraftreserver eller om magasinene etterfylles. Det er ikke deres oppgave. Det er en jobb som de overlater til politikkerne. De har "bottom line" og aksjonærenes utbytte å tenke på. http://www.h-avis.no/nyheter/pakker-sammen-pa-utsira-1.5244868 http://www.aftenbladet.no/energi/1361153/Kvilldal_kan_gi_kraft_til_britene.html Det er nettopp det man gjør. I stedet for å f.eks beholde et stort spesialsykehus et sted i landet så skal hele landet ha det samme tilbudet. Alle typer behandlinger skal være tilgjengelig på alle sykehus og man får da mange sykehus som kan litt i stedet for et som kan alt. Dette koster mer enn mange sykehus har råd til og så svarer myndighetene med å legge ned akuttmottak og fødestuer for å spare penger. (Ref. kreftbehandling.) Skal man behandles for en sykdom som det er forsvarlig å vente noen uker eller måneder på så gjør det ingen ting om vi må reise en halv eller en dag, det er kvaliteten på behandlingen som teller. (Vi har fritt sykehusvalg, men sykehusenes behandlingsresultater er hemmelig for oss brukere.) Hvis man kresjer med motorsykkel så kan en time eller to i forskjell til akuttmottaket være forskjellen på liv eller død. Dette er litt av virkeligheten i helsenorge, og likevel bygger man kulturinstitusjoner som aldri før. -
Noen tanker om hva folk er villige til å bruke penger på
REs publiserte et emne i Generelt om friluftsliv
Da diskusjonen om strøm til Bergen og master eller frukttrær i Hardanger raste som verst ble det påstått fra våre politikkere at å legge kabel i fjorden var for vanskelig, for dyrt, tok for lang tid og var for vanskelig å reparere ved feil på kabelen. Strømsituasjonen i bergen var prekær og noe måtte gjøres straks. Prisen både norske strømkunder og statnett måtte betale for en kabel ble alt for høy. Husker jeg mye feil når den ville bli ca. 1000 kroner året, altså ca. 83 kr pr.måned i 35 år for oss strømkunder? (Tilsvarende en utepils i måneden.) Når argumentene mot kabel ble for gode hostet de også opp digre mottakstasjoner for ilandføring av kablene, og ingen nevnte med et ord at disse, i likhet med kraftstasjonene, kunne legges inne i fjellet. Våre naturskatter vandaliseres på grunn av at prisen på vern er for høy, men dette landet har råd til å arrangere OL, VM både ski og fotball og internasjonale musikkarrangementer som melodi grand prix etc. etc. og vi bygger operahus, kulturhus og kunstmuseer til miliarder av kroner. En rundspørring blant publikum til ski-VM viste at folk ikke har problemer med å bruke 1000 kroner eller mer på billetter og noen svarer til og med at de gladelig betaler det som det måtte koste uansett. Våre politikkere snakker til stadighet om å elektrifisere sokkelen, altså legge strømkabel ut til plattformene i Nordsjøen, noe som i noen tilfeller også betyr kabel over Norskerenna. Men er ikke dette alt for dyrt, alt for vanskelig og alt for vanskelig å reparere? Har vi ikke lagt rørledninger i dette området, både til Norge, til UK og til Holland, og strømkabler til Europa og planlegger kabel til Engeland? Noen betaler gladelig et tusen eller to for en dongeribukse med hull i, tusenvis for å stå noen dager i en lakselv og fiske, mens andre betaler enda flere tusen for en uke i et middelhavsland med solbrent rygg og bondeanger som resultat. Vi betaler lett en årslønn eller to for en bil , og for ikke å snakke om hytteprisene langs sørlandskysten eller ved de mest populære alpinanleggene. Historien har vist og vil vise hvor feil disse politikkerne ofte tar (ref. altautbyggingen), men vi godtar stadig vekk at de får gjøre de samme tabbene om og om igjen? Nå utsetter de oljevirksomheten utenfor lofoten, men åpner for ny aktivitet i områder med fredede korallrev hvor fiskerne har vert utestengt i lange tider. Oljeboring er ikke bare et 30 tommers hull i havbunnen, og dagens uttalelser viser klart at det ikke står særlig bra til med oljeboringskunskapene på løvebakken. Ref. uttalelser angående behandling av borekaks. Jærens hvite strender er grå av oljesøl og hvert år finner vi oljeskadet eller døde sjøfugler lang disse strendene. Vi suttrer litt når det skjer, men etter en stund er alt ved det gamle og ingen bryr seg. http://www.fugler.no/fuglifare/dato/20030228.htm Selv bruker jeg lett noen tusen på et nytt fjelltelt, en jakke eller en ryggsekk, sliter litt, men godtar 4-500 for et PS3 spill til sønnen, en tusenlapp til familiens kinobesøk med tilhørende gotteri eller to-tre tusenlapper til heiskort og forfriskninger i påskeferien, men blir fly forbanna hver gang bilavgiften kommer og jeg ser at den er økt med et par hundringser nok en gang. Hva er det som gjør at vi ikke ser verdien av å bruke penger på fellesgoder og så lett lar oss bløffe eller manipulere av våre skrivebordsslitende politikkere? Med fare for å bli anklaget for oppvigleri eller å oppfordre til lovbrudd, vil jeg likevel foreslå at de som eventuelt måtte møte Terje Riis-Johansen eller andre som har brukt stillingen sin til å gjøre tilsvarende dævelskap mot det norske folk, f.eks. på en hytte i fjellet, hvis de har helse og interresse av å bevege seg dit, til f.eks. å sørge for at slike handlinger som de er skyld i, (spredning av usannheter, tilbakeholdelse av fakta og spill for galleriet), får konsekvenser. Selv om f.eks T.R.J hoppet av i all hast etterpå så bør han ikke gå klar. Hva med f.eks. å ta med seg skoene hans, selvfølgelig ved en feiltakelse, så kan han gå hjem på sokkene? Kanskje slike og andre reaksjoner kunne gi både ham og andre politikkere noe å tenke på. Er det riktig at vi vanlige borgere skal bli straffet og bøtlagt for hver minste forseelse, mens våre politikkere kan ture frem og gjøre hva som helst uten at det får konsekvenser? ___________________________________________ Det er lov å gjøre feil, bare ikke samme feilen har vert gjort før. -
Kan det være jeg som husker feil? Kanskje det var sidene vi kneppet med stormknepping og la toppduken øverst med dobbel knepping? Det virket faktisk mer fornuftig hvis det skulle komme regn. Det går jo også ann å feste et tau eller to i midten av toppduken og løfte den opp for å unngå baseng på taket. Det begynner å bli noen år siden knappeteltet og min egen teltsamling har også blitt litt mer hi tec siden den gang.
-
Tror ikke det, men den kan kanskje brukes som påhengsmotor.
-
Har ikke brukt tennveske, men det som heter lampeparafin brenner rent og fint på min Omnifuel. Lampeolje skal vist også gå bra, men jeg har erfart at Optimus 111 får problemer med lampeolje. Etter noen minutters brenning så begynner den å fuske for så å slukne og bare blåse gass. Har også forsøkt Jet A1 eller helikopterfuel. Dette brenner også helt perfekt. (Har ikke prøvd JP-5, men siden den svenske JAS gripen ikke går på dette så går kanskje ikke svenske primuser på dette ) Her er en tilsvarende diskusjon. http://baatplassen.no/i/topic/12984-parafin-white-spirit-lampeolje%3B-forskjellige/ Angående priser så koster lampeparafin kr. 30,- og lampeolje kr. 40,- på Biltema Ellers fant jeg denne. http://elbilforum.no/forum/index.php?topic=1310.0
-
Nå har jeg ikke lest alle innleggene, men jeg mener at svaret burde være nkelt. Unngå de store knivene som f.eks. 9" samekniv. Den vil høyst sansynig passe ditt behov veldig dårlig. Ta deg en tur i butikken og se på vanlige norske / svenske slirekniver. Ta dem i handa og kjenn på dem. Når du finner noen som du føler ligger godt i handa og ikke har for langt blad så plukker du den du liker best utseendemessig. Ut fra den prisen du nevner så vil du høyst sansynlig ha en del penger igjen, og for disse kan du jo enten kjøpe deg en god tursag eller en liten øks. Når du har skaffet deg en god brukskniv så kan du begunne å se etter slike kniver som kan være kjekke å ha og som ikke nødvendigvis skal brukes så mye. Jeg er leder for en liten speidergruppe og på et av møtene tok jeg med en del forskjellige kniver for å se hva de ville velge. De aller flrste guttene hadde en 9" samekniv som førstevalget og deretter en dolk med rådyrfot som håndtak. Så en souvenir, en slirekniv med dekorert beinhåndtak og med en minikniv festet på fremsiden av sliren. Så ga jeg dem noen enkle oppgaver hvor de skulle bruke kniv, og etter en liten stund oppdaget de at den kniven som faktisk var best til vanlig bruk for disse småguttene var en ny rustfri Mora kniv med blått plastikhåndtak. Disse knivene har jeg flere av. Det ligger en i fiskeutstyret, en i hver bil, en i garasjen, en i snekkerboden en på grovkjøkkenet og da jeg drev med seiling var 2 - 3 slike kniver tapet fast på noen strategiske lett tilgjengelige steder ombord i båten. (Hvis et tau setter seg fast under seiling så kan det hende at eneste løsningen er å kappe, og da kan det være for sent å begynne å lete etter en kniv.)
-
Her så jeg igjen den knuten som jeg bruker til å feste fortomen til fluesnøret med. Her kalles den "nail knot"
-
trening Treningsstudio til 122 000 i året for å gå på Kilimanjaro
REs svarte på panda sitt emne i Generelt om friluftsliv
Jeg hadde også "personlig trener" da jeg begynte å gå på treningsstudio. En fysioterapaut satte opp treningsprogrammet og fulgte meg et stykke på veien. Etter en tid følte jeg at jeg klarte meg bra selv og det gjør jeg fremdeles. Jeg mener selvfølgelig ikke at alle som trener på slike treningsstudio gjør dette av samme grunn. Noen er der for å bli kvitt noen kilo fett, andre for å legge på noen kilo muskler og så har du en stor gruppe som bare ønsker å holde seg i passe god form. Og så har du jo dette sosiale aspektet. Mitt poeng er at man ikke skal tro at hvis man bare går lenge nok på trenighstudio så er man klar for hva som helst. Sånn er det ikke, men hvis man trener bevisst og har et bra treningopplegg så kan man oppnå mye. Toppidrettsfolk av alle slag trener jo også i treningsstudio. Skal man gå langt i fjellet eller sykkle langt så er det også viktig å få slik mengdetrening. Måneder med 3x15 repetisjoner og masse vekter gir sikkert store muskler, men det å holde ut i time etter time krever at man har lange økter med jevn belastning. F.eks. så trener sykklister både i treningstudio og på sykkelen og da er det viktig med både kortere raske turer og med mange langturer. Spesielt hvis man skal holde Trondheim - Oslo eller Birken eller noe slikt. Jeg tror nok at mange vanlige fjellvandrere ville vist mange studioentusiaster ryggen hvis det var snakk om 15 - 20% av kropsvekta på ryggen og første mann opp og ned fra Preikestolen, Galdhøpiggen eller noe i den duren. -
Håper du mener vill laks og ikke denne overfete kjemi og antibiotikabefengte oppdrettsfisken. Jeg prøver så langt som mulig å unngå å spise denne fisken, ikke bare på grunn av kvaliteten, men også på grunn av måten den produseres på og de miljøproblemene denne næringa er årsak til, men jeg må innrømme at familien liker slik laksefillet når den har fått ligget noen minutter på grillen en fin sommerkveld. Ellers har jeg et par tips til tilberedning av fisk på. Helst ferskvannsfisk av ikke for stor størrelse. Finn noe myrmose. Ta helst den som er så dyp at den brune delen ikke rekker over midten. Pakk inn fisken i et tykt lag mose, gjerne med litt smør, krydder eller en einerkvist i buken, og grav den ned i glohaugen. Etter et kvarters tid kan du pakke den ut og spise den. Eller så kan du ta fisken og flekke den som en klippfisk. Så kutter du til en kvist som er som en sprettert og henger fisken på kvisten. Lag et lite hull ved brystfinnene og stikk "spretterten" gjennom hullene. la fisken henge slik utbrettet med halen ned. Kvisten med fisken settes fast i bakken slik at fisken henger inn mot bålet med skinnsida ut. Bålvarmen vil da steke fisken i løpet av relativt kort tid. Ellers så jeg nettopp på tv noen mennesker i jungelen i Amasonas som tilberedte småfisk ved å fylle dem i et nykuttet grønt bambusrør. Så la de røret på bålet og etter en liten stund var fisken klar for servering. Nå er det vel ikke så mye tykk bambus her hos oss, men dette viser bare at fisk stort sett kan pakkes inn i hva som helst, bare det ikke brenner, og tilberedes på bålet. Våte aviser, grønne blader etc. etc. En annen metode hvis du har god tid er å bygge en liten ovn av stein. Ildsted i bunnen, en flat stein over og så lør du opp steiner slik at det blir som en bakerovn. Det hele dekkes med et tykkt lag med leire eller våt jord og når ovnen er varm er det bare å legge fisken, eller for den del hva som helst, inn til steking. Jeg var med noen speidere og laget slike ovner en kveld og da bakte vi små boller i disse ovnene.
-
Det eneste problemet kan være at du her får dobbelt snøre som skal gjennom øyet på flua. det kan ofte bli litt vanskelig siden øyene i fluekrokene er ganske små. Jeg tror heller jeg ville satset på en vanlig liten opphengsløkke og så festet en liten bit med snøre mellom den og flua. Hvis duppen henger bakerst, noe som ofte kan være en fordel, så kan du ha litt tynnere snøre mellom løkka og flua enn det du har på snella.
-
Har mange ganger tenkt på at det kunne være praktisk med en fiske og flytevest når jeg går langs svaberga og fisker etter sjøørret. Vinter og vår kan vannet være ganske kaldt og berget ganske glatt. Hvis man skulle falle uti og ikke klare å komme seg opp med en gang så kan det være bra å ha noe å flyte på. Jeg har både fiskevest og flytevest, men det hadde vert ganske greit med en som kombinerte disse to. Har sett litt på en fra Mustad. http://www.villmarksbutikken.net/produkter/fiske/haspel+multi/tilbehor/ovrig_tilbehor/Mustad+Flytevest.d2Y-18UlNO38pBp7q5B8Nxh0xE2N13PYpwlHS1G.ips Er det noen som kjenner til denne eller som har erfaringer med andre typer.
-
Det blir for det meste Turles knute til flua og en vanlig opphengsløkke til opphengeren. Ellers synes jeg at en enkel slukknute fungerer bra til det meste. Har også brukt "Bardunknute" til opphenger, men denne fungerer best på multifilamentsnøre. Fant ikke noe bilde på nettet, men det er et slags "enveis" skipperstikk som kan skyves opp og ned langs snøret, og som låser seg når du trekker i opphengeren. Kan se om jeg finner et bilde et annet sted hvis det er av interresse.