REs

Jeg har ofte vert på tur med speidere i denne perioden og i stedet for å ringe brannvesenet og spørre om lov til å brenne bål, så ringer vi og forteller hvor vi er og at vi brenner bål. Så gir vi også beskjed når vi går hjem og har slukket etter oss. Da vet brannvesenet at hvis det kommer inn en melding fra dette området så er det ikke bare speidere på tur. Ikke bruk nødnummeret for slike meldinger. Brannvesenet har eget nummer for slike ting. Når det gjelder forbud mot bålbrenning så er jeg ikke sikker på om dette er absolutt. For noen dager siden var det, i forbindelse med en skogbrannreportasje på tv, en brannmann som sa at det er forbud mot bålbrenning i brannutsatte områder, og hvordsn sksl vi så tolke dette?

Å føle smerte en en av forutsetningene for å overleve i naturen. Hvordan skulle et dyr vite hva som var farlig hvis det ikke følte smerte? Da var det bare å ture frem så lenge kroppen virket og når så vitale deler for bevegelse var ødelagt så ble man liggende der "som åte for rev og ravn". Det var nok mange arter som hadde vert borte hvis så var tilfelle. Jeg tar det som en selvfølge at fisk føler smerte og at den kjemper imot fiskeren fordi alle sanser og instinkter sier at dette er livsfarlig. Skulle den opplevd det å sitte på kroken på samme måte som en hund opplever å gå i bånd så hadde nok kampen og innsatsen vert en annen. Alle som har hatt et akvarium hvor noen fisker skadet eller forsøkte å spise andre fisker har vel sett av fiskens oppførsel at den må føle smerte. Men jeg tror ikke fisken lider så mye etter at den er sluppet ut, for jeg har opplevd at fisk som har slitt av snøret hos en fisker har blitt fanget av en annen fisker, med første fiskers spinner i munnen, bare få minutter senere. Selv er jeg så konservativ at jeg liker å spise det jeg fanger, og derfor fanger jeg ikke annet enn det jeg spiser. Noen har en gang sammenlignet C & R med det å jakte elg med bedøvelsespiler, men jeg er ikke sikker på om det blir helt riktig. Å fange en fisk kun for moroskyld synes jeg blir litt feil, men noen plasser benyttes dette for å skaffe inntekter som igjen kan brukes til kultivering og bevaring av fisk, og for å tilrettelegge for fiske. Selv er jeg mer tilhenger av "bag limit". Fisk opp en bestemt mengde og ferdig med det. Det gjør vi jo med feks. reinsdyr og elg. Noe av det samme skjer i forbindelse med forvaltning av visent (europeisk bison) i Polen. Når stammen må reduseres så selges dyrene til rike jegere fra hele verden. De blir guidet ut i området og skyter det dyret som skal tas ut. Så gjøres dyret opp av profesjonelle slaktere og eventuelle trofeer / hoder stoppes ut og ettersendes til jegeren. Kjøtt betales pr. kilo. Alt dette betaler jegeren for og disse pengene genererer da både arbeidsplasser og penger til forvaltning av dyrene. Du finner også tilsvarende tilrettelegging av jakt i Afrika. Store innejærede reservater / parker hvor dyr settes ut for å jaktes på. Det er pengene som rår, og det kommer vi nok aldri utenom.

Hvis bakterier i drikkevannet er et problem så ville jeg vert skeptisk til mekanisk rensing. Altså rensing med filter. Jeg tror ikke at filtere fjerner bakterier, de er for små. Det produseres drikkevann fra f.eks. sjøvann ombord på båter og oljeplattformer, men de har svære avanserte renseanlegg. Dette vannet smaker pyton. Filtere er nok best egnet til å fjerne uønskede partikkler i vannet. Jeg er også skeptisk til UV- behandling, selv om dette brukes i en del store vannrenseanlegg. Små lommemodeller vil sansynlig vis ikke gi i nærheten av den strålingen som store stasjonære vannrenseanlegg gir. Hvis disse modellene hadde vert så effektive som reklamen sier så hadde vel UV-stråling fra sola gjort jobben. Til fjerning av bakterier tror jeg nok jeg hadde stolt mest på kjemisk rensing, altså klortabletter med påfølgende nøytraliseringstabletter. Denne metoden brukte jeg en gang i Thailand hvor jeg lå en uke i telt, ute på landet, i en speiderleir. Jeg hadde den militære utgaven. En tablett i feltflaska for rensing og etter en tid, en for å nøytralisere kloren. Dette virket bra. Jeg hadde ingen mageproblemer. Vannet fra vannkrana skulle være rent, men det hendte at vi tok vann fra bekken når vi var på tur, og primus og koking av vann ute i skogen var ikke noe alternativ for Thaiene. Deres form for friluftsliv gikk ut på å ta så mye sivilisasjon som mulig med seg ut, og det var litt rart for oss nordmenn. Ledere var priviligerte, og store telt med sofagruppe og tv var ikke uvanlig.

Jenter er også mer forsiktige og defansive. Se bare i trafikken. Kvinnelige bilførere kjører mer forsiktig, reagerer seinere f.eks. i veikryss etc. tar mindre sjangser og har derfor en helt annen skadestatistikk enn menn. Firma som driver transport med store kjøretøy ønsker ofte kvinnelige sjåfører nettop på grunn av skadestatistikk. Jeg vet at mange mannlige sjåfører ergrer seg over slik defansiv kjøring. ("Hvorfor hjørte hun ikke nå? Hvorfor utnyttet hun ikke den luka? Skal du vente til hele lysstolpen blir grønn eller? Hvorfor kjører du ikke helt frem i akselrasjonsfeltet på motorveien før du legger deg inn i køen da?) Kanskje noe av denne forskjellen også gjør seg gjeldende i forbindelse med friluftslivet. Har en mann bestemt seg for å gå på tur, så går han på tur, selv om han må gå alene. Han tar gjerne sjangser, eller utfordringer som han sikkert ville kalle det. Mannen trenger nok, mer enn damer, å bevise, både for seg selv og andre, at han kan klare seg alene under alle forhold.

Ikke så lett å få et totalbilde av terrenget og snøforholdene ut fra bildet, men jeg prøver like vel. På sommeren kan det være lurt å slå opp telt på en liten høyde eller morenerygg siden det skjelden står vann på slike plasser, men om vinteren gjelder jo litt andre regler. Det kan være fristende å sette opp telt der det er lite snø, men det er jo ofte en grunn til at det er lite snø på slike plasser, og når du nevner vind, så er jo ofte sterk vind årsaken til at det er lite snø på slike plasser. Kan dette være årsaken til dine problemer? Stavanger Turistforening bygget sikringsbu ved hytta Storsteinen når hytta ble bygget. Den ble satt et sted hvor det aldri lå særlig mye snø på vinteren, og resultatet ble at vinden like godt fjernet hele sikringsbua.

Interessant. Jeg har to eksemplarer av "Valdresfjøla", http://komplettfritid.no/product/valdresfjola-oterfjol-i-oljet-tre og for lenge siden laget jeg en oter av den typen som hos oss blir kaldt en slede. Den har to fjøler montert ved siden av hverandre. Den blir ofte veldig tung. Hvis det finnes en modell som er bedre enn Valdresfjøla så hadde jeg vert interessert i tegning eller bilde hvis mulig. Inovasjon er en bra ting. Jeg har også kjøpt en "stangoter", men har ikke fått anledning til å prøve den enda. Interessangt produkt. http://www.stangoteren.no/

Jeg er mann, familiefar, går mye på tur alene og trives best i mitt eget selskap. Jeg tror jenter er mer sosiale. Det ser du over alt. De har klubber og foreninger og opptrer stort sett alltid i flokk, uansett hvor de er. Et lite eks. For en del år siden skal det, i følge mer eller mindre pålitelige kilder, ha blitt født et barn i en stall i Betjehem. Nå er det nok mye en kunne si om dette, men jeg vil bare konsentrere meg om de tre vise menn, ja for det var menn, vi hører aldri om tre vise kvinner. Men altså, disse mennene fikk da beskjed om å ta sine kameler og ri ut for å levere noen gaver. De red mot en stjerne som de mente var den rette veien, kanskje var de litt nedstemte fordi det var så langt, fornedret seg til å gå innom en kongen og spør om veien, møtte noen hyrder som sikkert bare skapte forsinkelse og kom så omsider til denne stallen. Gavene ble avlevert og mennene returnerte tilbake dit de kom fra. "Mission Accomplished". De som hadde sendt dem lurte kanskje på hvordan det stod til i Betlehem, og "ble det en gutt eller en pike?" "Ja, det stod visst bra til i Betlehem, og . . . . gutt eller pike, . . . . . . . . .Nei det glemte vi å spørre om." Hadde dette derimot vert tre vise kvinner, så hadde nok situasjonen vert en annen: "Ja !! Tur til Betlehem, hurra, dette blir gøy. Hva skal vi ha med, hva skal vi ha på oss, når skal vi dra og vi må komme sammen for å planlegge turen." Møter hadde blitt holdt, vin drukket, ost spist og turen hadde blitt planlagt i detalj. Kanske også en liten sang hadde blitt laget og så hadde de ridd ut, oppstemte, glade og fulle av forventning. Nå er vel ikke damer kjent for å ha den aller beste retningssansen og å være de mest målbevisste, så de hadde sikkert ridd litt mot feil stjerne og havnet litt både her og der, men det gjorde ingen ting. Bare hyggelig med alle de kjekke folkene de møtte, og kanskje hadde de også møtt noen hyggelige hyrder, fortalt lenge og mye om turen og kanskje ble det også en liten hyrdestund der ute på marken. Du vet, "er man på tur så er man på tur." Når de endelig kom frem til stallen ville de ikke bare levert gavene og reist igjen. Nei, det hadde nok bltt mye prat. "Å Maria så fin baby, er det en gutt eller en pike, hvordan er det med deg, spiser han godt, har han kolikk, bleier, bleieutslett osv. osv." "Å vi har laget en sang til deg, vil du høre?" "Hipp hurra for maria, for en deilig gutt du har - - - - -" ( og gjerne på melodien Bamsens fødselsdag) "Å nei, vi glemte jo helt, vi har jo gaver med til deg. Se her, myrra, den er veldig god mot tørr hud og bleieutslett." "Og så Josef da, så koselig med en liten gutt, er du ikke stolt, er det din første, hvordan føles det å bli far?" Men Josef er jo mann og tar sikkert det hele med stor ro. "Han er ikke min." På hjemturen hadde de nok pratet mye om det som hadde skjedd og hjemme hadde de nok også brukt mange dager og kvelder på å fortelle om opplevelsene de hadde hatt. Kanskje de også hadde laget en egen Jesusforening og kommet sammen både titt og ofte for å feire det de hadde opplevd. Håper du ser poenget mitt. Mannen er et hanndyr, ofte en lobo (ensom ulv), den evige jeger som ikke liker andre menn for tett innpå seg. Han har et avslappet forhold til sosiale sammenkomster, gir skjelden en klem, gråter ikke, og betror seg skjelden til andre menn om sine problemer. Mannen er som en hingst, samler seg gjerne flere hopper, men tolererer ikke innblanding av andre menn. Han ser på alle kvinner han møter som potensielle partnere og vurderer ofte førsteinntrykket ut fra dette kriteriet. Når menn kommer sammen så er det enten for å dele en felles interresse eller for å dele en eller flere flasker. De kommer nesten aldri sammen for å prate. I familieselskaper sitter damene inne og prater om alt mellom himmel og jord mens mennene gjerne samles ute rundt en ny bil eller lignende. Passer han ikke inn i denne karakteristikken, så blir han ofte betegnet som myk mann eller tøffelhelt. Hvis mannen går på tur alene så blir han ofte betegnet som litt matsjo og det er lett å fortelle om strabasene med store ord og gjerne noen gode overdrivelser. Turer sammen med andre blir derfor litt mindre interessante. Kanskje litt satt på spissen, men det er jo når ting blir satt på spissen at de står best, er det ikke?

Klarte faktisk å finne igjen mitt gamle oterdrag. Fluene ser litt slitt ut og en var faktisk brukket, men det vakkte gode minner fra fine turer med oteren, både fra land og fra kano. Det er en type murersnor som er ganske hard og stiv, men den jeg har beskrevet er mykere, flettet og ganske behagelig å bruke som drag. Otersvivel, eller T-svivel har jeg prøvd, men jeg synes ikke den fungerer så bra som å bare tre enkle svivler inn på lina og knytte åttetallsknuter. Med otersvivel blir det mange knuter med en liten stiv senede som stikker ut og jeg synes fluer og fortom har lettere for å henge seg opp i otersvivlene. Tidligere brukte jeg monofilament, 0.90. 0.60 synes jeg høres litt tynn ut, men det går sikkert bra. Jeg synes faktisk at den myke murersnora funker bedre både mot oteren og mot fingrene. Det er ganake lite strekk i denne snora og knutene svekker murersnora mindre enn de gjør på monofilament. Mange jeg kjenner bruker også fluer med dobbeltkrok, gjerne krok nr. 8, og mener at fisken henger bedre på disse, men jeg bruker stort sett bare enkelkrok nr. 12 eller 14. Jeg har også brukt små spinnere med godt resultat. Henger på et par bilder for de som måtte være interessert.

Jeg fikk ny sekk til jul og i forkant prøvde jeg begge de sekkene som du nevner, Ospray Xenon 85 og Arc'teryx Bora 80. Valget falt på Arc'teryx Bora 80 og det var to hovedgrunner til dette. Den ene var at jeg syntes det var litt for mange snorer, stropper og spenner på utsiden av Ospray, og det andre var når jeg fikk litt godt med vekt i sekkene og snudde meg fort rundt så følte jeg at det var et mye større moment i Ospray. Dette kan komme av at den bygger noe mer ut fra ryggen enn Arc'teryx og da blir det også litt mindre stabilitet og som nevnt et større moment når jeg snudde meg rundt. Jeg kan jo nevne at en slik ukontrilert rotasjon på en tur i januar ble årsak til et spiralbrudd i leggbeinet mitt. (Selv om jeg hadde Arc'teryx Bora 80) For å finne rett størrelse ble ryggen målt og jeg endte opp med en sekk i medium størrelse. (Jeg er ikke mer enn 172cm høy.)

Jeg fisket mye med oter da jeg var yngre og til drag brukte jeg rett og slett ei murersnor (se bilde). Ei slik rød line som murerne bruker for å få rett mur. Denne er billig, sterk og tåler mye juling. bruk 0.25 eller 0.3 sene til å henge fluene på. Til oppheng av fluer kan du enten tre på små svivler og lage en knute (åttetallsknute) forran og bak svivelen eller så kan du bruke T-svivel som du knytter inn på draget. Jeg brukte bare første metode. Den lille svivelen henger da løst på draget og hindrer at flua surrer seg opp. Et annet tips, hvis du ikke allerede vet det, er når du henter inn oteren og surrer snøret inn på vinna, så surrer du fluesnøret, altså den tampen som flua henger på, motsatt vei av draget før du fester flua. Dette fører til at flua kommer greit ut når du setter oteren ut igjen.

Prøv heller å restaurere primusen selv i stedet for å forsøke å selge den. Det går sikkert rimelig greit å få tak i de delene du mangler. Afeksjonsverdien på denne primusen er nok større enn pengeverdien.

Ingen vits å beklage. God reklame er jo kjent for å overdrive. Hvis dette kan får flere til å reise til K. for å gå på tur i stedet for å ligge på sranda så er det helt greit med en liten overdrivelse, sunes nå jeg da.

Kortbanebjørn. Sikkert mye sant i det du sier her. Det vet jeg som faktisk to ganger har vert langtidssykemeldt på grunn av overarbeid. Det som er litt rart er at den gang folk kjørte rundt med hest og kjerre hadde de alltid god tid, men i dag som vi har all verdens hjelpemidler og reiser rundt med rakettfart så har vi nesten ikke tid til noe.

Felles for begge sykklene er at de ikke oppgir hvordan de er giret. Dvs. størrelsen på tannhjulene. Mange hybrider er bygget på en MTB ramme og får derfor også samme utveksling som tilsvarende MTB sykkler. pass på at du får utveksling som passer en landeveissykkel. Jeg har syklet hybrid i ca. 8 år og har dempegaffel. helt unødvendig etter min mening. Den bare fordyrer sykkelen og stjeler effekt når du sykkler. Modellen fra Nakamura fristet nok meg mest.

Jeg husker for en del år siden at det var så mye lemmen under rypejakta at vi nesten tråkket på dem over alt. Jeg har alltid drukket vann på fjellet uten å tenke på forurensing og det har gått bra. Bare en gang har jeg fått problemer, men da hadde jeg drukket i bekken noen hundre meter nedenfor en av hyttene til Turistforeningen og det viste seg at utedassen deres hadde frosset i stykker i løpet av vinteren og stod og lekket diverse uhumskheter ned i bekken. Selvfølgelig drikker du ikke hvis du ser døde dyr i bekken eller vannet, men da er det bare å gå noen meter lenger opp.

Lundhags er vanligvis ganske stive og de mykner ikke så mye i selve skoen, men litt i skaftene. Nå er dette en forholdsvis lav modell og jeg har bare brukt høye Lundhags sko. Nå har jeg et par Alfa Hjerkin grip, men lengter veldig tilbake til Lundhags. Jeg er veldig fornøyd med disse skoene selv om de er litt stive. Kjøp dem så store at du får plass til en såle og tykke sokker. Noen modeller har en tendens til å krympe litt når de blir gamle. Ca. et halvt nr.

Hvis du tar utgangspunkt i overskriften "Superlett sko for turer i skog og mark", så var vel noe slikt det jeg først kom til å tenke på. http://www.oslosportslager.no/produkt/vj-vj-integrator-orienteringssko-5271.aspx man når jeg leste videre så var det tydelig at det ikke var en vanlig tur i skog og mark du siktet til, men heller en sjikkelig fjelltur, og da er det nok helt andre sko vi snakker om. Hva med å prøve Lundhags? Jeg har gått på Lundhags i mange år, men for et par år siden falt jeg for et tilbud på Alfa hjerkin grip. Mange skryter av denne skoen, men etter min mening er den alt for tung og har for mye polstring i skaftene. (Jeg bruker nr. 42 - 43 ) Alfa veier like over 2kg mens mine gamle Lundhags, like høye, veier ca. 1,5kg. Nå høres ikke en halvkilo mye ut, men på beina utgjør en halv kilo like mye som flere kilo i sekken. Lundhags har lite eller ingen polstring, noe som gjør at de tørker fort. De er også noen av de mest vanntette fjellskoene jeg har hatt. de fleste skoene er tette og fine når de er nye, men etter et par år er det mange, både med og uten Goretex membran som lekker som en sil. Lundhags er like tette livet ut, men de krymper litt og bør kjøpes så store at du får plass til en såle. Siden de ikke er polstret er de litt kalde senhøstes og vinterstid og det er lurt å ha plass til gode ullsokker. Noen av Lundhags modellene har visst også forskjellig lest, men dette vet de i butikken. Nå har jeg brukt mine Alfa sko i to sesonger og lenkter veldig tilbake til Lundhags. Ser også at flere her liker Salomon sko, men jeg har et par salomon sko, lav type, og de var helt jævlige på en ukestur for et par år siden. Polstringen på toppen av skoen spiste seg inn i anklene og jeg endte opp med åpne gnagsår og trykkskader rundt hele anklene. Det tok over tre måneder før jeg var helt bra igjen. De brukes nå bare til lette dagsturer i nærområdene. Jeg klaget til butikken etter turen og da fikk jeg beskjed om at fjellsko ikke var det Salomon la mest vekt på så da kunne man heller ikke vente så mye fra den kanten.

ods skrev: Turguide til Kanariøyene : 50 flotte fotturer på Kanariøyene av Anita Løvland, Birger Løvland http://www.libris.no/anita-lovland-birger-lovland--turguide-til-kanarioyene-50-flotte-fotturer-pa-kanarioyene--9788279810513.aspx Boken beskriver ikke bare turene, men også hvordan man kommer frem til de forskjellige stedene. F.eks så beskriver den hvordan man skaffer seg adgang til toppen av vulkanen og fjellet Teide (Pico de Teide), en av de mest kjente attraksjonene på Tenerife. Det er nemlig ikke bare å ta på seg fjellskoene og traske opp mot toppen. Turistene kommer opp til et samlingspunkt et stykke nedenfor toppen, men det er mulig å komme videre hvis man har de rette papirene, og de må innhentes på forhånd.

En liten paralell til M-Nilsen. Noen venner av meg skulle en gang ut på søndagstur. To voksne par og en liten unge, fyller opp en liten bil og drar på søndagstur. Etter en stund blir suget etter kaffe og røyk så sterkt at det blir nødvendig med et stopp, og bilen stoppes ved et lite vann på Høgjæren. En av pasasjerene er bergenser, en ekte erkebergenser. Sjåføren foreslår å gå ned til vannet for å sitte der å innta røyk og kaffe, det er jo mye koseligere å sitte nede ved vannet enn bare å sitte i bildøren oppe ved veien. Dette er bergenseren helt uenig i og kommenterer: "Er vi på fottur eller er vi på biltur?" Bergenseren blir nedstemt og det blir til at de tar med tv-kanna og går noen meter ned til vannet og setter seg på steinene. Når så kaffen er kommet i koppen og nikotinen i kroppen så titter bergenseren seg rundt og utbryter med kraftig irritert bergensstemme så full av ironi som bare han kan: "Ja nå har vi det koselig dere". Selv er jeg veldig glad i å fiske og kunne godt tenke meg å delta på en av disse eksklusive fisketurene i Kanada, Alaska eller Kamchatka, og hvem ville vel sagt nei takk til å oppleve en ekte tarpon på grunne sandbanker utefor Florida? Men jeg har den leie uvanen at jeg helst spiser det jeg fanger. Det blir litt feil å fiske store flotte fisker bare for å slippe dem ut igjen. Fisken sloss jo for livet når den henger på kroken, og jeg føler at det ødelegger litt av respekten for livet i naturen når vi fisker bare for morroskyld. Selvfølgelig trenger vi ikke verken drive med friluftsliv, fiske eller jakte for å skaffe oss mat, men det henger nok fremdeles litt "villmann" igjen i genene våre og det er jo viktig å få tilfredstille og holde vedlike de gamle instinktene. Det gir jo ny energi til å takle det stresset og de utfordringene et modærne samfunn gir oss. Et annet aspekt er jo prisen på slike opplevelser. I mitt tilfelle så ville det nok bare bli far, og kanskje en av sønnene som ville ha interesse av dette og med en slik kone som jeg har så ville jeg nok måtte belaste budsjettet med et tilsvarende beløp til f.eks. shopping i London eller lignende, og da spørs det om lommeboken hadde vert tykk nok. Joda, vi har sikkert penger nok, men er det virkelig dette vi vil bruke dem på når norske og nordiske fjell ligger der og kan benyttes så og si gratis?

Selvfølgelig er skogbranner negative for oss mennesker på kort sikt. Vi har jo økonomiske interesser i skogen og økonomi er jo en vesentlig del av vår sivilisasjon. I 1970 var det en stor skogbrann i Bråstein og Melsheia området like utenfor Sandnes i Rogaland. Brannen startet som følge av en veltet primus i Eikelandsskogen like sør får E39 (den gang E18) ved Bråstein. Like syd for garden Helgeland. Mellom Eikelandsskogen og Melsheia går E39 og det er et åpent jordbruksområde på vel en kilometer. Dette stoppet ikke brannen. Vinden ført en sky av gnister over til den andre siden og etter få minutter brant det også her. Ca 5000 mål skog, ca. 1.5 milioner trær, brant opp. Heldig vis ble de fleste hus og hytter reddet. Etter brannen ble skolebarn, meg selv inkludert, "utkommandert" for å plante ny skog. Det ble plantet ny granskog med gater av lerk for å danne naturlige branngater i tilfelle en ny brann. Alle vet at granskog er den skogen som har minst biologisk mangfold. Ja faktisk så er gammel granskog så godt som død hva dyre og planteliv angår. Bare noen få småfugler og et og annet ekorn finner mat i tretoppene. Melsheia er et viktig friområde i Sandnes kommune og nå, vel 40 år senere, har mange tatt til orde for at granskogen må fjernes til fordel for naturlig lauv- og furuskog, og det er nå satt i gang prøvehogst med påfølgende innplanting av naturlige norske tresorter. Hugger man granskogen og lar naturen styre seg selv vil vi nok bare ende opp med en tett bjørkeskog og det vil ta generasjoner før vi får en naturlig norsk blandingsskog. http://www.aftenbladet.no/lokalt/article518471.ece

Hvis du fjerner stammerne på bardunene så kan du bare lage en Bardunknute / Løpestikk i stedet. kanskje du sparer 5 eller 10 gram også.

I fjellvann er det ofte ikke kastelengden som er avgjørende. men hvor du fisker og hvordan du oppfører deg på bredden. Fjellvann har ofte klart vann og fisken ser deg veldig godt når du kommer ned til vannkanten. Forsøk å utnytte vegetasjon, store steiner eller terrengformasjoner for å holde deg sjult. Fisken er ganske var og hvis den ser deg så rømmer den som en rype på snaufjellet. Et par linker som kanskje kan gi noen tips, og et bilde fra boken"Ørretfiske med flue". Bildet illustrerer ganske bra hvordan fisken ser. (Scanneren virker ikke, håper bildet blir lesbart.) http://www.fjellogfiske.no/linkesider/fisketips/fisketips.asp http://www.solvkroken.no/media/133489/fisketips_2010.pdf Boka Ørretfiske med flue av Tony Whieldon ble utgitt på Aschehoug forlag første halvdel av 1990 tallet og er en kjempefin bok for de som er helt blanke eller har barn som skal lære seg å fiske. Finner den ikke på nettet, men foreløpig ligger det en engelsk versjon på ebay. http://cgi.ebay.co.uk/FLY-FISHING-TROUT-TONY-WHIELDON-/370503766038?pt=Non_Fiction Tony Whieldon har også skrevet flere andre gode bøker om fisking. (Prøv google.com)

Det er ikke sikkert at du har fått et problemprodukt. Ut fra artikkelen så ser det ut som at problembrennerne ble solgt innenfor et begrenset tidsrom før de ble trukket tilbake. Ta en utskrift av artikkelen og gå tilbake til butikken og hør om de kjenner til problemet. Det bør ikke være godt nok at de ikke har hatt andre reklamasjoner. Hvis de ikke kjenner til problemet kan du be dem om å sjekke dette med sin leverandør og komme tilbake med et sjikkelig svar til deg. Betjeningen på XXL er ikke alltid kjent for å være de med best kunskap om det de selger. XXL er langt på vei en selvbetjeningsbutikk. Men for all del. Hvis du ikke har fått en slik problembrenner så vil du helt sikkert bli veldig godt fornøyd med "turkammeraten" din.

Jeg har også to gutter, 11 og 16 år, og de har vert med på tur siden jeg måtte bære dem på ryggen. Hvis du klarer å bære sekken så ligger garantert begrensningene på deg. Barna løper ofte som haren når de kommer ut, og far eller mor kommer svettende bak. Sist sommer tok jeg mine gutter opp trappene fra Flørli i Lysefjorden, og gikk videre inn til Blåfjellenden. Vekslende vær med lette regnbyger, men turen gikk uten verken grining eller slossing. Vi var på marsj i ca. 10 timer. og da var både far og guttene trette, men så lenge humøret holdes oppe så er det utrolig hva disse barna kan klare. http://www.friskifriluft.no/ir/public/openIndex/view/list_lu.html?ARTICLE_ID=1183979068010&session_M_ID=1183967470372&NL=N Hvis du går på hyttene til Turistforeningen så slipper du å bære så mye mat, telt og kokeutstyr. Da slipper du sansynligvis med under halve vekta. Velg ruter med max. 3 - 4 timers tur mellom hyttene. Da har du god tid til pauser og spising, og det gjør ingen ting om turen tar 6 - 8 timer. Så lenge barna får påfyll av "bensin" under veis så går det stort sett veldig bra.

Dette gjelder nok også de fleste kystnære strøk i Sørnorge. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.7606867 Men skogbrann, lyng eller gressbrann trenger nødvendig vis ikke være en katastrofe sett fra naturens side. Avsvidde områder gir ny start for nye plante- og dyrearter som ellers ikke hadde hatt muligheten til å etablere seg i området, og det var nok også skogbrannene som en gang var årsaken til at vi mennesker begynte å spise stekt mat. Det er et kjent fenomen at mange dyr og fugler patruljerer brente områder på jakt etter mat. Mange, både innsekter, krypdyr og små pattedyr blir "stekt" i flammene mens brannen raser, og etterpå er disse lett tilgjengelig mat for fugler og dyr. Det var nok i slike områder våre forfedre oppdaget at det faktisk smaker ganske godt med stekt mat.