REs

Tomta mi der jeg bor består stort sett av mørk fyllitt (råtafjell). Denne bergarten inneholder en del grafitt, og jeg tror ikke disse steinene er grafitt. De er for blanke og for transparenge. Prøv å ta et bilde uten blits, gjerne ute, da får du mer riktige farger.

Jeg tror ikke det er svåvelkis, men det ser mer ut som en type kvarts. Kvarts kan ha flere farger og renheter og får da også forskjellig navn. F.eks. så er rubin en rød kvarts. Den grønne kan kanskje være malakitt eller amasonitt. Malakitt er et basisk kobberkarbonat, Cu2CO3(OH)2. Ikke så veldig vanlig i Norge, men finnes ofte i forbindelse med kobberforekomster. Den steinen du har funnet er litt lys, men jeg tror kanskje at det er malakitt.

Tar du turen i et strekk, eller stykkevis og delt? Jeg har en bekjent som går Norge på langs, men i mindre etapper som fordeler seg over flere år. Hvis du planlegger å gå turen i et strekk, hvilken rute har du tenkt å gå? Fra Lindesnes og nordåver er det vel mest naturlig å gå langs veien, men når du kommer lenger nordover i Vest- og / eller Østagder så er nok mulighetene flere.

Panna fra Primuskongen er bra den, bare man behandler den riktig. En plastpose før den går ned i oppbevaringsposen så unngår du at posen blir gjennomtrukket av fett etter en stund. Men det sikreste er kanskje en suppepose fra Toro.

Primuskongens "jernpanne" ser bra ut, men er ikke, og må ikke forveksles med en jernpanne. Jernpanner er laget av støpejern, er tunge og sprø (knuser lett ved slag mot stein). De er gode både på kjøkkenet og ute i naturen, men de er veldig tunge i forhold til en edel andre turpanner. Jeg her en liten, gammel jernpanne fra Høyang, men den blir bare tatt med på små dagsturer hvor det ikke trengs så mye ekstra bagasje. Primuskongens "jernpanne" er en stålpanne, stanset og presset fra en 1,5mm tykk stålplate og sandblåst på innsiden. (Samme materiale som brukes i f.eks. kjøkkenredskaper ,biler og oljeplattformer.) Den må hele tiden holdes fet med olje for å virke etter hensikten. Stål har dårligere varmeledningsevne enn f.eks. aluminium og titan og vil derfor lett bli for varm på midten over brenneren hvis du ikke er nøye med å justere varmen på primusen. En del stålgryter og panner blir laget med dobbel bunn og i noen tilfeller også med kobberbelegg på utsiden. Den doble bunnen er ofte en kombinasjon av to eller flere materialer som skal fordele varmen og hindre overoppheting f.eks. i midten av gryta eller panna. Kobberet på utsiden er ogsåmed på å gi en jevnere fordeling av varmen. Denne teknologien finner du også på panner og gryter av aluminium og titan som er beregnet på kjøkken. På turutstyr er dette som oftest utelatt på grunn av vekt, men kanskje dette ikke er så lurt når vi tenker på at en primus er en mye mer konsentrert varmekilde enn en komfyr. Men så kommer det jo ann på hva du skal steke i steikepanna da. http://no.wikipedia.org/wiki/Jern http://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%A5l

Hva med Ryfylkeheiene? Forholdsvis nær beliggenhet til Sola flyplass ved Stavanger eller båt fra Hirtshals til Kristiansand og bil vestover eller opp Setesdalen. Mesteparten av dette området ligger i eller over tregrensa, altså mye høyfjellsterreng. Du kan sjekke ut siden til Stavanger Turistforening og klikke deg inn på "Hytter og ruter" eller "Turforslag". http://www.stavanger-turistforening.no/

Fiskesneller som brukes til fiske i saltvann blir demontert hver høst / vinter. Rengjort og så blir "innmaten" satt inn med fett. Bevegelige deler utvendig får noen dråper olje. Fjæren som styrer bøylen på haspelsnellene kan godt settes inn med fett. Sneller som kun brukes i ferskvann tåler mer før de trenger full servive, men alle blir oppbevart i egne små vesker og jeg har faktisk en lettspinnsnelle som er over 30 år gammel og fremdeles like god. Etter 7 år ville jeg tatt en titt på innsiden. Gjort den ren og gitt den nytt fett. Lagerfett fra SKF er bra, men ellers så kan du bruke nesten hvilket som helst fett som er beregnet på roterende deler. Vanlig vaselin blir lett litt for simpelt. Den holder ikke lenge. Huset hvor bøylens returfjær sitter kan være utsatt for sand og støv. Hvis det kommer skitt i fettet i dette området så øker slitasjen ganske kraftig og etter en tid vil bøylen ha problemer med returen. Gjør dette området rent og sett fjæren inn med nytt fett.

Teflon er et plastprodukt som ikke tåler sterk varme. På primus eller bål kan det være vanskelig å kontrollere varmen og da blir teflonbelegget lett ødelagt. Prøv med titan. Lett og sterkt materiale. Koster litt mer, men ofte så er det verd prisen. http://www.sportsnett.no/s/p.aspx?pid=1523&cid=492

Nå har det vert en trend en del år her i landet at det er viktigere med lav pris enn med god kvalitet, og det har ført til at mye av de bearbeidede matvarene vi blir tilbydt i butikkene er av en elendig kvalitet. Det finnes jo en grense for hvor billig matvarer kan lages før det går utover kvaliteten. (Ref. årets tilbud av ferdig grillmat.) Men det finnes faktisk kjøttdeig som ikke er tilsatt vann og salt. Denne kjøttdeigen er spesielt merket, men ikke så lett å få tak i. I hvert fall ikke i lavprisbutikkene. En annen ting er tørketemperatur. Idealtemperaturen for langsteking av kjøtt er faktisk ikke mer enn 60 grader, og hvis du forsøker å tørke kjøtt på så høy temperatur så blir det faktisk stekt / kokt. God lufting er viktigere enn høy temperatur, men kjøttdeig ville jeg nok stekt først. Den er mye mer utsatt for bakterier enn vanlig kjøtt. Kjøttdeig kan ha bakterier blandet rundt i hele massen, men et kjøttstykke får bare bakterievekst på utsiden.

Ja det er sikkert noe med røyken. Kom bare på en liten historie om to av byens løse fuler som stod og pratet. - "Pleier du å røyke etterpå?" - - "Vet ikke, har ikke sett etter."

Hva er hensikten med denne greia?

Dette er jeg helt enig i. Ikke heng deg opp i antall liter. Finn en sekk som passer og ikke kjøp den for liten. Det er ofte formen på sekken som avgjør hvor mye du får med deg, ikke oppgitt volum. En stor sekk kan du snøre inn når du har lite bagasje med deg, men en liten sekk kan som regel ikke utvides den ene gangen den blir for liten. En sekk som kan virke i største laget for ditt bruk kan lett vise seg å være mye bedre å bære enn en mindre sekk. En god sekk har du glede av i mange år fremover og om du kanskje synes at den koster litt mye så tar du bare frem kalkulatoren og fordeler kostnaden på alle de turene du har tenkt å bruke den på. Da blir det kanskje ikke så dyrt like vel hvis du f.eks. sammenligner med å kjøre bil.

Jeg har en fra Lowe alpine som jeg kjøpte hos Turistforeningen. Den er laget av 100% nylon og er ganske lett og behagelig i sommervarmen. Jeg liker ikke å gå med buksebelte når jeg er på tur så derfor har jeg sydd litt på den slik at jeg kan bruke mine gamle seler fra Norrøna. (Jeg er ikke så nøye på fargen, bruker det jeg har.) Da kan du åpne opp rundt livet og lufte ut hvis det skulle bli for varmt.

Ja tenk om Norge var så rikt som Tansania. Nei det er vel ikke pengene det står på, det er nok heller viljen. Når vi har politikkere som ikke har evne til å forstå verdien av slike ting så må det jo gå som det går, men sjømkabel til plattformene i Nordsjøen, det forstår de seg på.

Syntetisk undertøy av typen superundertøy etc. transporterer fuktighet veldig bra, men for å transportere fuktighet så trengs det energi. Ingen ting i denne verden kan transporteres eller flyttes på uten bruk av energ. Denne energien henter undertøyet fra kroppen din. Når du er i aktivitet produserer du som oftest ganske mye energi i form av varme. Da går noe av overskuddsenergien / varmen til å transportere fuktighet, men OBS. OBS. Når du setter deg ned eller kanskje ufrivillig blir liggende stille så produserer du ikke mer varme enn det du selv trenger for å holde deg varm. Undertøyet ditt fortsetter likevel å hente ut varme for å transportere fuktighet og du vil da oppleve det som å sitte naken og våt i et kjøleskap. Ull transporterer ikke så mye fuktighet, men holder deg varm selv om ulltøyet blir fuktig. Du kan bruke en ulltrøye, eller for den del hvilket som helst plagg av ull, i flere dager uten å skjenere omgivelsene, men syntetiske plagg stinker etter noen få timer. I ekstra fint vær bruker jeg syntetiske sykkelklær. Disse klærne henges opp i garderoben på jobben når jeg kommer om morgenen, og allerede etter ca. 8 timer stinker de forferdelig. Slike klær brukes bare en gang mellom hver vask. Ellers bruker jeg ull både på kroppen og på beina hele året, og jeg kjøper "Janus" på Sparkjøp. Billig, slitesterkt og bra.

Velkommen skal de være hvis de passerer Stavanger, men det er vel litt "utenfor stien" for dem. I går snakket jeg foresten med en bekjent som syklet fra Gibraltar til Stavanger i fjor. I dag reiser han til Nordkapp for å sykle Norge på langs på to uker. Han beregnet å sykle ca. 200 km pr dag. (Kanskje litt lettere fra nord til sør enn fra sør til nord. På min globus ser det ut som det blir bare nedoverbakke. ) Hva blir det neste? God tur.

Jeg fant den under temaet Bål skjermer. Artig liten sak til turer med barna. Da blir det ofte et lite pølsebål.

Inreressant info. Flott at de informerer om dette, da blir det liksom litt tryggere å kjøpe disse tingene. Betjeningen på COOP obs vet jo ofte mer om brød og melk en om telt fra Helsport.

Det er mange firma i USA som sender til Norge og da trenger du ikke bruke Jetcarrier. Jetcarrier skal jo også ha betalt for jobben. Men Jetcarrier er bra hvis du handler fra noen som bare sender til adresser i USA. Jeg har brukt dem flere ganger.

Var det her det lå en link til en liten sammenleggbar grillpanne med en grillrist / stativ over? Jeg så den i går, men i dag klarer jeg ikke å finne den igjen.

Ser at COOP obsselger et telt fra Helsport som de kaller "Ringebufjell Camp 3" til kr. 1990,- Dette teltet lignet veldig på "Romsdalshorn 3 Camp" til kr. 3750,- Kan det være at de bestiler et trailerlass med telt, får sitt eget navn og en god innkjøpspris og kan derfor selge dette teltet så billig?

Prøv lettspinn. Lett utstyr med liten sluk eller spinner. Se på vannet om det er brunt eller klart. Klart vann og lys bunn = blanke sluker, mørkt vann og mørk bunn = mørke sluker som kobber og kanskje sort med gule prikker. Fiske er best tidlig om morningen eller om kvelden, men hos dere er det vel ikke så stor forskjell på denne tiden av året. Likevel vil jeg tro at fisket vil være best kveld, natt og tidlig morgen. Ørreten står ofte i sjul under steiner eller tre, eller i nærheten av bekke innløp / utløp. Ørreten er litt lat så den står ofte der det er størst skjangse for at maten kommer forbi så den slipper å lete etter den. Vær forsiktig når du nermer deg bredden av vannet. Hold deg i sjul hvis det er mulig, gå gjerne sammenbøyd eller på kne. Ørreten ser opp fra vannet i en vinkel på ca. 30 grader (hvis jeg ikke husker feil) og hvis du holder deg nede langs bakken så kan det hende den ikke ser deg. Den er ofte litt lettskremt og hvis den blir skremt så får du ingen fisk. Du kan jo s litt her. Her har jeg en skisse som viser fiskens synsvinkel. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=25101 Skitt fiske.

Jeg vet ikke om dette hadde gått i min Hilleberg akto. Nå er mine to barn 11 og 16 år og kanskje litt store til å lirke inn i et så lite telt, og kona hadde helt sikkert nektet, så et tilsvarende stunt blir nok ikke aktuelt for meg, men det så kjekt ut. Hvis det ikke regner skal det ikke mye til for å sove tørt. Bare du har noe over som hindrer nattedugg så kan du stort sett ligge hvor som helst. F.eks. en stor gran med litt sie grener kan være fin.

Da tror jeg at jeg beholder den. En prisforskjell på 1000,- kroner opp til en Oregon 450 synes jeg var litt mye. Bortsett fra det så viste det seg at den var brukt. Det lå inne startpunkt like utenfor Stavanger og målpunkt på Hidra. Den hadde gått med båt langs Jærens kyst og det kunne man også se på skrapene på utsiden av apparatet. Likevel ble den solgt som ny. Det betydde ikke så mye for meg, men min kone ble forbannet og ville bytte den, så nå får vi se.

Nå har jeg bodd 5 år i det huset jeg kjøpte for under det halve av markdspris og det første jeg gjorde var å kaste ut et "lokomotiv" av en oljebrenner som stod i kjelleren og erstatte den med en varmepumpe som både varmer opp husets rom og husets vann. Der sparte jeg ca. 20 000kr i oljeutgifter hver vinter og strømregninene har ikke steget noe særlig. Huset er bygget i 1979. Da jeg flyttet fra mitt gamle hus tok jeg med meg en del ved til å putte i ovn og peis når vinterkulda skapte problemer for varmepumpa. Dette var stort sett gamle bikuber og rivningsmaterialer. Etter 5 år er haugen nesten like stor. Det har selvfølgelig kommet til litt mer ved etter hvert, men det viser litt av hvor mye energi jeg trenger i dette huset for å holde varmen. jeg skulle nok satt inn nye vinduer, men det får vente et par år til. Tetningslister fra Biltema har nok spart meg for en del kw i løpet av den tiden vi har bodd her og de holder enda.