REs

Da jeg skulle pakke for årets islandstur var ryggsekk et selvfølgelig valg, og selvfølgelig tar man også med noen tykke varme klær på en slik tur. Plutselig dukker kona opp men noen plastposer og spør om jeg trenger noen sånne. - Hva er det? * Vakumposer. Altså kom hun til meg med noen plastposer som i følge emballasjen skulle kunne redusere plassbehovet i sekken min med opp til 75%. Uten bruk av verken støvsuger eller andre tekniske hjelpemidler. Når noe virker for godt til å være sant så er det som regel det, men det verste med disse posene var faktisk at de holdt det de lovet. Klær ble puttet i posen, posen ble lukket med dobbel borrelås og så var det bare å rulle posen sammen så fast som mulig. Luften strømmet ut og etterpå var pose og klær fulstendig sammenpresset. Disse posene er selvfølgelig også vanntette. Hvor disse posene kom fra husket hun ikke, kanskje fra et eller annet postordrefirma, men jeg fant samme typen her. http://www.enklereliv.no/productDetails.aspx?catId=0&pId=3127 Det verste var kanskje at det var hun som kom til meg med disse posene, det skulle jo ha vert omvendt.

Ost skrev: Min er ikke til salgs, men ellers kan den stort sett skaffes over alt. Den finnes i mange modeller og utforminger, men det er ikke alle som fungerer like bra. Den største ulempen er at den leveres uten bruksanvisning og i noen tilfeller så kan det ta litt tid før du finner ut hvordan den fungerer. Noen kan brukes til nesten alt, mens andre nesten ikke til noe. Noen virker veldig bra når de er nye, men etter hvert så kan det hende at du angrer på at du ikke heller valgte Garmin eller Tomtom. De fleste er det ikke så dyrt å gå til anskaffelse av, men noen er veldig dyre i drift. Andre klarer seg helt fint på egenhond, trenger lite vedlikehold og oppdateres helt automatisk. Du får skaffe deg en så får du se.

Da jeg var 12 år gammel ble jeg jaget opp på et nausttak av en okse. Der satt jeg i et par timer, siden oksen fant det passende å legge seg ned ved siden av naustet og tygge drøv. Det viste seg derimot senere at oksen ikke var så farlig som det kunne høres ut, bare litt grov i målet og litt for nærgående for meg som var på ferie på "landet". Det er ikke alltid ting er helt som vi tror.

Ja det er nettop google jeg har gjort, men har tydelig vis ikke fått med meg alt verken på Google eller på denne tråden. Tråden begynner jo å bli rimelig lang, og jeg er netopp kommet hjem fra ferie, men takk for svaret like vel. (Det viser jo bare at alle kan gjøre feil en gang i blant, til og med jeg. )

Det koster svært lite å prøve det ut. Jeg bruker stort sett alltid seler på turbuksene. Ikke på grunn av "skorsteinsprinsippet", men fordi jeg synes det fungerer bedre enn belte. En annen ting er at de fleste som bruker belte også henger kniven i beltet. Da kommer som regel alltid kniven i konflikt med hoftebeltet på sekken. Jeg har sydd en knapp på buksa, litt nedenfor beltet, på sidesømmen eller litt bakenfor denne, til å henge kniven i. Samme måte som på norske mannsbunader hvor det skal være kniv.

http://www.rensetdrikkevann.no/ Denne virker jo overbevisende, men hvis den virker så bra som de påstår, hvorfor da denne? http://www.nettavisen.no/it/article1333403.ece

Jeg har slitt med noe man kaller "slitt menisk". Dette gjør at jeg får smerter i kneet når det belastes, enten når jeg går med sekk, i motbakker eller sykkler. Jeg bruker en neoprene støttemansjett på kneet og da blir smertene nesten borte. Hvis det er menisken som er årsaken kan det også hjelpe å vri fotbladene litt ut til siden når du går i trapper eller i motbakke. Hvorfor vet jeg ikke, men jeg fikk det rådet av en fysioterapaut. Fjellsko er ofte mye hardere i solen og de stiver opp ankelleddet slik at mye av belastningen / energien fra ankelen overføres til kneet. Prøv å gå litt "cowboy", dvs. vend føttene og knærne litt utover og overdriv fjæringen i knærne en smule. Da blir den energien som kneet skulle ta opp omgjort til bevegelse og belastningen på kneet blir mindre.

Ja de virker litt tunge, men mye stivere i sålen enn mine gamle Merrell sko. Torsjonsstivheten virket veldig bra, noe jeg savnet hos Merrell. F.eks. så ble Merrell vel myke til å gå i lavafeltene på Island med de to foregående ukene. Vekta betyr ikke så mye da alternativet er fjellsko som er enda tyngre. De vil stort sett bli brukt på kortere dagsturer med familien. Skal forsøke å gi en tilbakemelding så snart som mulig.

Siste halvdel av 1970 tallet var jeg grensevakt på grensen mellom Norge og Russland, eller Sovjet som det vel het den gangen. Jeg bodde da på Jøkåsen grensestasjon ved Nyrud helt sør i Passvik. En kveld sent på høsten kom den første snøen. Et fint pudderlag la seg på bakken og på trærne, men det hindret ikke meg og en kammerat i å ta oss en joggetur. Plutselig reagerer kammeraten min på et spor i veikanten og sier: "Hvem faen er det som er ute og går barbeint i denne kulda?" Men det var ikke hvem som helst som hadde gått barbeint i veikanten. Litt lener fremme forsvant sporet inn i skogen og vi "søringer" fikk det ganske travelt med å komme oss "pent og stille ned den vegen hvor vi kom". I ettertid var det ganske spennende å tenke på at bjørnen kanskje hadde gått inn i skogen på grunn av at den hørte oss komme løpende langs veien, men da vi var der var faktisk pulsen ganske høy, og ikke bare på grunn av løpinga. Teori er en ting, men når mann står der ute i skogen og ikke har Lars Monsens erfaring med å møte bjørn, så er mann kanskje ikke så tøff like vel.

Satt akuratt og leste en reportasje i siste utgave av bladet "Våre rovdyr". Artikkelen hadde overskriften: Rovdyrreportasje ute av proporsjoner. Er brunbjørn så farlig i Norge - eller er det nordmenn det er noe i veien med? Artikkelen er ilustrert av et stillbilde fra et innslag i dagsrevyen hvor en liten gutt sykkler langs en vei hvor han hadde sett en bjørn i veikanten i nærheten av stedet hvor han bor. Dette var grunnen til et stort oppslag i dagsrevyen, men at denne lille gutten sykklet langs en smal og sterkt trafikkert vei var det ingen som kommenterte. Bilen i Norge dreper i gjennomsnitt nesten et menneske hver dag og lemlester og invalidiserer mange flere, men det er visst en pris vi er villige til å betale. Husdyr er visst mer verd enn mennesker, i hvert fall noen steder.

Jeg kan nok være litt enig i at områdene i sør er de mest spektakulære hvis det går ann å gradere denne naturen, men det kommer nok litt ann på hva man er interessert i. I nordøst har vi f.eks. Myvatn. Et eldorado for fugleinteresserte. Her har vi også en aktiv vulkan. Den spruter ikke lava, men damper, blåser og røyker og den siste lavaen størknet her så sent som i1984. Da økte også temperaturen i en populær badegrotte til over 50 grader, så denne badingen måtte slutte. Det er derimot fullt mulig å bade i behagelig varmt vann i små grotter, men det krever litt lokalkjenskap. Nord for Myvatn renner også elven Laxå. Dette skal visst være en av verdens dyreste lakseelver med en døgnpris på rundt 20 000 norske kroner. I denne elven ligger det et kraftverk som hindrer laksen i å komme opp til de øverste delene oppe ved Myvatn, og her er det fullt mulig for menigmann å få fiske. I følge min lokale kjentmann skal dette styket av elven inneholde verdens fineste ørret. Jeg fikk ingen, men trekker man fra en smule lokalpatriotisme så kan det nok være mulig at det er fin fisk her. Bare husk fluestangen, noe annet duger ikke. Folkene i dette området er veldig glade i fiskeelvene sine, og en gang ble det gjort et forsøk på å bygge en demning i dette området for å lede vannet inn i en kraftstasjon et eller anet sted. (Husker ikke hvilken det var.) Dette ville redusere vandstanden i elven og hindre ørreten fra å komme opp i gyteområdene. Trass sterke protester fra lokalbefolkningen, startet byggearbeidene med myndighetenes velsignelse og det så ut til at protestene hadde falt for døve ører. En av stedets prester syntes dette var ille, og etter en begravelse, mens en del mennesker var samlet til kaffe og minnestund, så startet presten en aksjon som endte med at modige menn tok med seg biler og dynamitt, og det som var bygget av demningen ble sprengt. Etter dette er det ingen som har forsøkt å starte lignende prosjekter i dette området. Kanskje vi kunne lære litt av islendingen?

Etter nesten å ha slitt ut et par lette tursko fra Merrell, har jeg nettopp gått til anskaffelse av et par nye fra Viking. En Viking Anaconda BOA II. Skoene ble bestillt fra nettbutikken til XXL og kom på kr. 838,- frakt inkludert. Var på butikken og prøvde skoen først, og butikkprisen på XXL var ca. kr. 1300,- Det må vel være et godt kjøp? Nå gjenstår det bare å se om skoene svarer til forventningene.

Jeg bruker seler fra Norrøna. Har sydd på hemper på flere bukser for at de skal passe. Jeg har lagt ut et bilde et sted her på forumet. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=25811&highlight=bukse+fra+lowe+alpine Disse selene fungerer kjempefint. Har også tidligere brukt slike seler med knapper og det går også bra. Det eneste problemet kan være knappene bak og i noen tilfeller der selene krysses bak på ryggen. Knappene og et eventuelt krysstykke som er tredd inn på selene kan lett ligge og gnage under sekken. Dette problemet blir mindre hvis du bruker små knapper og setter dem på utsiden av buksa. Krysstykket på selene bør være laget av skinn eller et annet mykt materiale. Hvis det er to seleender bak så er ofte dette stykket tredd på (vanligst på seler med klyper) men på seler med en ende er dette stykket som oftest sydd på. Det kan også være en fordel at festestroppene på selene er av den flate typen. De runde kan også lett bli et problem bak under sekken. http://www.oslosportslager.no/produkt/bukseseler-19175.aspx

Pakken var på plass når jeg kom hjem fra ferie, men da fikk jeg ikke benyttet den som planlagt. Trekket virket bra. Litt tungt kanskje for de som teller gram, men ellers ser det ut som en god innvestering. Det eneste er at bærehåndtakene på sidene kanskje kunne vert litt større slik at sekken kunne bæres som en stor bag.

Jeg har stort sett bare brukt Lundhags, men for et par år siden kjøpte jeg et par Alfa Hjerkin pro. Har aldri angret mer på noe skokjøp enn på dette. De blir ikke gamle. Men så kommer det selvfølgelig helt ann på hva slags fot du har. Sko som passer meg trenger ikke å passe deg. Finn en sko som passer din fot. Sålene er som regel gode nok uansett. Mange bruker Vibram såler. De aller fleste er bedre enn M77.

Det beste er nok å gå med skoa. Bruk dem hjemme, gjerne som tøfler, gå småturer og når du sitter forran tv så kan du sitte og masere og bøye på læret der det skal være mykt. Hvis du har satt inn læret med fett bør skoene stå i romtemperatur eller litt varmere. På badegulvet hvis du har varmekabler. Men ikke for lenge. Ikke sett dem i sola. Solstråler inneholder diverse skumle UV stråler som kan skade både læret og gummien ved for stor eksponering. Ikke oppbevar skoene i varmt rum. Min erfaring er at de har tendens til å krympe litt når de blir noen år. Ca et halvt til et nummer. Lundhags sko tar det lang tid å gå inn, men så har du til gjengjeld en sko som varer lenge og som du sikkert blir veldig glad i.

Da er det avgjort. Veien østover blir ikke reparert på et par tre uker så det blir vestkysten videre nordover. Det går visst å kjøre fjellveien på nordsiden av Hekla og Myrdalsjøkul, men det krever terrenggående kjøretøy, og det har ikke vi. (Slike biler koster ca. halvparten av norsk pris å kjøpe her, men de er ekstremt dyre å leie.) Hotell er avbestilt, men islendingen er et gjestfritt folkeferd, og vi er blitt tilbudt å låne en hytte på nordvestkysten. Da slipper vi å stresse med nye hotellbestillinger. Det blir nok dårlig med Internettdekning, men det får vi tåle. Blir vel verst for guttene mine som nå risikerer å måtte gå på tur i stedet for å sitte å stirre inn i en pc.

Var det deg vi så på tv for en tid tilbake? Hvis jeg ikke husker feil så gikk starten fra Kristiansand?

Jeg bestilte en gang en film, DVD, fra USA. Den ble overtatt av posten, og forsvant. Forsøkte å spore den flere ganger, etterlyste den hos postn, men uten resultat. Tre måneder senere hadde selger i USA sendt meg en ny film som kom på døren uten problemer, og tro det eller ei. En uke senere kom også den første filmen i postkassen min. Det er vel som min bestemor alltid sa: "Alt som ikke kommer i vondemanns hånd kommer for en dag igjen".

Jeg har brukt kona som kartleser i mange år, både gjennom Europa og i Skottland, og det har gått veldig bra, men i fjor skulle vi på bilferie i Norge, og da kjøpte jeg en Tomtom GPS. Den ble kjøpt på nettet fra en bokhandel i Oslo (Husker ikke adressen, de var billigst), og den har fungerte kjempefint. Nå er jeg på Island, Tomtom er hjemme og kona er tilbake som kartleser. Hvordan Tomtom fungerer utenlands vet jeg ikke, men kona fungerer i hvert fall bra.

Masteknekk er ingen spøk. Det har jeg også opplevd. I stiv kuling vest av Karmøy, på vei fra Stavanger til Utsira. Masta knakk like over øverste salingshorn og mastetoppen ble hengende og pendle like over cockpit. To av mannskapet berget seil, en forsøkte å surre de løse mastedelene og en forsøkte å starte motoren som selvfølgelig var tom for strøm. Det var ca. midt på natten og da vi hørte lyden av brenningene inne fra Karmøylandet ble det besluttet å sende ut nødsignal. Jeg var den eneste med offshore sikkerhetskurs om bord så jeg tok kommandoen ute. En person bemannet VHFen mens en gjorde et siste forsøk på å starte motoren med en snor nede i motorrummet. (Plenklippermetoden.) Og det virket. Et kraftig drag i snora og så hørtes et par "dunk dunk" før motoren ruste opp og situasjonen var under kontroll. Synd at du måtte avbryte turen din, men ikke gi opp. Da risikerer du bare å angre hele livet på at du ikke gjennomførte det du hadde planlagt. _________________________________ "-Stormen var over, vi salet alle rev, sikret vantet, løftet alle fall, sopte dekket fritt for løse knop og stikk og styrte inn mot land. Like etter var vi i havn og klappet til kai." "Har det vert en fin tur?" sa Kai.

Har bare vert her i snaue fem dager, men er likevel imponert av den islandske naturen. For to dager siden hadde jeg en nesten åtte timers fottur i og rundt fjellet "Hengill" som ligger like sør for Tingvallavatn. Dette fjellet er ikke mer enn ca. tre tusen år gammelt, og det bærer det preg av. Opprevet og tagget med stupbratte klippevegger og svære områder som best kan sammenlignes med digre snøskredområder, bare her er det grus og stein som har rast ned. Mellom fjellene ligger store flate grønne daler med små elver og bekker, og lenger fremme stiger det opp høye fjell som ligner mest på svære slagghauger ved et eller annet smelteverk. Over alt bobler og eller ryker det opp fra huller og kløfter og noen plasser er vannet i bekken varmt nok til å koke egg i. En fantastisk natur full av kontraster. Slettelandet langs sydkysten er som Jærens flate landskap, bare større, flatere og med sorte sandstrender. Siste nytt er at nå har visst Katla eller en av dens nabovulkaner begynt å røre på seg. En stor flomm av smeltevann fra breen har tatt en bro pluss en god del av hovedveien østover langs sydkysten og dette vil sannsynligvis ikke bli reparert før om et par uker. Dette vil føre til at mine planer om å dra øst og nordover mot Myvatn, bretur med kona og diverse fisketurer må legges om. Nå blir det nok heller nordvestkysten, men dette skal jo også være et kjempe område for både fotturer og fisking. Håper også på en del fisking når vi kommer til Akureyri. Der skal jeg møte en av de innfødte som lever og ånder for sportsfiske. Det blir spennende!

Det er posten som har overtatt her også. Fikk melding på mobilen nesten samtidig med at jeg låste døra hjemme. Pakken ville bli levert før kl. 16.00 Ringte posten og spurte om det kanskje var en mulighet for at jeg kunne møte bilen et sted på ruta for å hente pakken der, men svaret var at sjåføren ikke kunne kontaktes uten at liv og helse stod på spill. Ved ankomst Keflavik flyplass fikk jeg melding på mobilen igjen. Pakken kan hentes på posten. Dvs. på min lokale Rimibutikk. I løpet av mine 5 første dager på Island, eller det heter visst "i Island", har jeg fått to påminnelser om at pakken kan hentes på Rimi. Så lenge pakken var under veis var det visst ingen ting som hastet, men så snart den er kommet frem har de det visst veldig travelt med å få den avhentet. Hipp hurra for posten. Håper snart de har tenkt å skifte ut "eselkjerrene" med noe som går litt raskere.

Ikke en nødvendighet, men av og til kan det være kjekt å overraske turkammeraten med nyristet toast på morningen. Jeg bruker den på en Primus Omnifuel og den virker best hvis primusen pakkes godt inn i den vindbeskyttelsen som følger med. Hvis ikke så blir bare brødet tørt. http://www.bizrate.com/camping-hiking-gear/2544277594.html P.S. Ketchup er vel en av vår tids største oppfinnelser. En sprut og all mat smaker helt likt.

Jeg bestilte en sånn fra TravelShopOne. http://www.travelshopone.no/productDetails.aspx?PO=532&PI=577&from=55 Plukket opp linken et eller annet sted her på forumet og tenkte at denne kunne være grei når jeg skal sende sekken min på flyet, buss eller lignende. Den ble sendt fra Danmark Jun 28, 2011 8:38 AM og ankom transit Gardermoen Jul 1, 2011 7:54 PM og der er den enda. Helt utrolig. FEDEX Express klarer å frakte den fra Danmark, via Stokholm til Gardermoen på to dager og en natt, men fra Gardermoen til Stavanger går det tydeligvis ikke så lett. Pakken sulle være klarert fra avsender, moms og toll betalt, og de lovet meg at det skulle gå like bra som om den var sendt fra et sted i Norge. Jeg reiser med fly til Island i dag, men da blir det vel "gladpack" eller noe lignende rundt sekken. Og hva sier man så til det? "Piigede!" (Et gammelt stavangersk kraftuttrykk som nå på nytt er kommet til heder og verdighet hos vår oppvoksende ungdom.)