REs

Jeg har en som heter "Lag dine egne kniver." "Fire brukskniver som du kan lage selv, beskrevet i tekst og bilder." Skrevet av: Per Thoresen og Dag Olav Mollingmo. ISBN 82-519-0765-9 En enkel og grei beskrivelse av materialer og fremgangsmåte. Boken er gitt ut i 1987, men kanskje den fremdeles finnes i en eller annen butikk.

Jeg drar ofte på sopptur, frå nå av og utover høsten. jeg bruker kano for da kommer du til på holmer og øyer og der folk vanligvis ikke kommer til fra landsiden. Utrolig hvor mye søppel som ligger langs vannkanten. Sist tur fant jeg en helt brukbar luftmadress som sikkert vinden hadde tatt med seg. Ellers er det mye plast, store og små gjenstander, diverse badeleker, flasker og metall i størrelsen fra ølbokser til hele oljefat. Sist tur kom jeg også over en hel kjøkkeninnredning som var dumpet i skogen, og den hadde nok ligget der en stund. Og dette er ikke langs sjøen, men på ferskvann.

Det gjør ingen ting om bærene synker litt sammen. Vanligvis bruker jeg like mengder bær og sukker uansett hvilken likør det skal bli, men hvis det er søte bær så kan du bruke litt mindre sukker. Sukker kan du tilsette senere når du begynner å smake. Jeg bruker alltid 60% sprit. Når glasset er fullt med bær og sukker er det bare å helle på så mye du får plass til. Væsken i bærene bidrar til at resultatet blir liggende et sted mellom 35 og 45% og det er vanligvis passe for en likør. Ser at noen oppskrifter anbefaler å bruke 45% sprit, men jeg synes det blir for lite. Blir den for sterk så kan du bare ha i litt vann. Men jeg har ingen erfaring med multer. Ekte finsk multelikør er på ca. 35% så kanskje 45% er nok. Jeg har laget likør av røde rips, hvite rips, bjørnebær, kirsebær, krekling, stikkelsbær etc. og stort sett så blir resultatet bra bare du er litt tålmodig. Små røde stikkelsbær blir veldig godt, og hvis du slipper oppi tre fire nellikspiker så får du en perfekt julelikør. Jeg fikk en gang en flaske Raki av en kelner på Kreta. Jeg var visst en god kunde. Når mor og barn var på stranden satt jeg i sjyggen av restaurantens parasoller og ventet til de var ferdige. Det var stort sett bare meg og noen kalde pils. Dette brennevinet smakte forferdelig og ble bare stående i kjelleren etter at jeg kom hjem. På en fjelltur kom jeg over et område med utrolig store fine krekling, og de måtte jeg bare ta med hjem. Kreklingen ble forent med Rakien og etter å ha smakt til med sukker så var den forferdelige Rakien forvandlet til en drikk for guder. Litt svakt alkoholinnhold etter min mening, men veldig god smak.

Nå var jeg ikke på Svalbard når dette hendte, men jeg kan jo fundere litt på bakgrunn av den infoen som kommer frem i presse og media. Er det ikke litt merkelig at bjørnen har hatt tak i fire personer? Har ikke lest alle oppslagene, men kan det tenkes at de ble angrepet inne i teltet? Isbjørn er et av de få dyrene på jorden som ser på mennesket som mat, og når den angriper så trodde jeg at den hadde sett seg ut et bytte og da er det bare en ting som står i hodet på den, nemlig å drepe. Isbjørn lusker ofte rundt en stund og sonderer terrenget. Det er da japanske turister etc. tar bilder og gleder seg over denne fine bamsen som lusker så fredelig omkring. Når så byttet er lokalisert angriper den med noe opp mot lynets hastighet og da er det ofte litt sent å begynne å ta ladegrep på et eller annet våpen. Disse varslingsblussene er vel noe i likhet av det vi brukte i militæret. De smeller og lyser, men en forutsetning for at de skal virke er at de er festet sjikkelig slik at splinten blir dratt ut. Det hjelper lite hvis hele pinnen som blusset er festet til følger med. Denne gruppa som ble angrepet denne gangen var jo en turoperatør med lang erfaring fra slike turer og vi må vel anta at de har en viss peiling på hva de driver med. Nei, man kødder ikke med isbjørnen.

Jeg skiftet også bakhjul i år og et sted mellom 1000 og 1500 mil kan kanskje høres rimelig ut. Men det kommer helt ann på hvordan du sykkler. Våt grusvei og vintersykkling spiser felg. Spesielt her på vestlandet. Fine veier og sommer sliter mindre. Og så er det renholdet selvfølgelig. Jeg sykkler til jobben. Ca. 16km hver vei. På jobben har vi en vannslange like ved sykkelparkeringen og der blir sykkelen spylt nesten hver dag før parkering. Da forsvinner det meste av støv og skitt før det får tid til å feste seg.

Hvis skoene blir våte etter vading kan du ta på tørre sokker og trekke en plastpose utenpå sokkene. En slik "brødpose pleier å være bra. Legg på en runde med tape rundt ankelen så posen ikke sklir ned når du går. (Fattigmannsmembran) Da er du tørr i beina helt til du blir våt av svette.

Jeg skiftet drev (fremre tannhjul + pedalarmene), Kassetten (Bakre tannhjulspakke), kjede og kranklager på min ca. 8 år gamle hybrid og det kom på under 1500,- Hvis du skal ha nye tannhjul bak så må du sikkert også ha ny kjere og da vil jeg tro du trenger nye tannhjul forran også. Tannhjul og kjede slites og hvis du bare skifter en av delene er det stor fare for at de andre delene ikke passer sammen med de nye delene. (Du vet det er forskjell på kjede og tannhlul på en sykkel og variatoren på en snøscooter.) Men er du sikker på at disse delene er utslitt? Hvis du demonterer sykkelen, gjør den ren, skifter det som må skiftes og setter den sammen igjen så får du sikkert en god sykkel. Hvis du har litt trening i å skru så burde ikke det være noe problem. Du får nok ikke en ny sykkel for det du må legge ut på den gamle, og hvis du ikke skal ha timebetaling for å mekke så vil jeg nok tro at det lønner seg.

Etter noen dager med bytur plus noen timers sopptur kombinert med kano føler jeg at jeg har fått et lite inntrykk av mine Viking Anaconda. Stødige og passe stive. Sitter bra på de fleste underlag, bortsett fra på foten. De virker noe løse rundt "ifaret", åpningen, og hvis de strammes litt ekstra blir de bare strammere i nederste del av snøringen, mot tærne. Jeg har litt bred fot og til meg ble de litt smale over tærne. Etter å ha sittet en stund på kne i kanoen merket jeg at de gnagde litt i bøyen over tærne, men dette blir kanskje bedre etter en tid. Kanskje de blir litt mykere når de har vert brukt en stund. Vi får se.

Fra Bratteli til Preikestolen, og ellers hele veien rundt Lysefjorden, er det T merket løype, men hvis du skal ferdes i områdene utenfor løypa så kan så klart et kart være bra. Kartsereie M 711, 1:50 000. Kart 1313 III Lyngsvatnet dekker området øst og nord for Bratteli. Jeg har ikke kart over områdene vest for Bratteli, og er ikke sikker på om preikestolen ligger innenfor 1313II Jørpeland eller 1212 I Høle. Disse kartene møtes like i nærheten av preikestolen. Det er også et kart som heter Lysefjorden, 1:50 000. Dette burde dekke ditt område. Ellers er det gitt ut et kart som heter Preikestolen. Turkart 1:25 000. Jeg har ikke dette kartet, men det skal visst være et bra kart i følge info fra noen speidere som jeg fant på nettet. Kartene får du hos de fleste bokhandlerne, hos Turistforeningen eller på kartbutikken .no http://www.kartbutikken.no/produktlisting.php?kategori=18

Er det ikke det de kaller bloddoping?

Det første du må sjekke er om du har gjenget frikrans eller kassett. For å ta av kassetten, altså tannhjulene bak, trenger du et spesialverktøy. Dette får du på biltema for en femtilapp eller deromkring. Så er det størrelsen på hjulet. Er det 24", 26" eller 28". 622mm er 28". Hvis du tar med deg det gamle hjulet til en sykkelbutikk så får du et nytt som passer, men det koster noe mer enn på biltema. På biltema får du ingen hjelp og du trenger derfor litt mer kunskap, men du sparer en del penger. Det kan også tenkes at både kjedet, kassetten og drevet (tannhjulene fremme) må skiftes, men det er også ganske enkelt bare du har det verktøyet som skal til. Du får det verktøtøyet du trenger på Biltema. Kjøp et nytt vaiersett og skift ut alle vaiere og hylser. Jeg har kjøpt vaiersett hos Biltema en gang, men nå går jeg bare til sykkelbutikken. Kjøp rustfrie vaiere. De varer lengst. Du må sikkert ha nye bremseklosser også. De koster nesten ingen ting. Hele bremsesystemet demonteres lett, rengjøres og smøres opp og det er som nytt. Det er mye å spare på å fikse opp en slik sykkel. Mye av delene får du på Biltema og disse er helt ok hvis du bare skal sykkle på veien. Du trenger ikke dempegaffel. Den stjeler bare en del av effekten når du sykkler. Den krever litt ekstra vedlikehold og koster fort mellom en og to tusenlapper. En god landeveissykkel skal være stiv i rammen og stiv i gaffelen.

Jeg bodde noen år i Bergen, men det er en stund siden. Da gikk jeg litt i områdene fra Ulrikken, over mot Fløyen og videre nordåver og østover mot Åsane og Arna. Jeg gikk også syvfjellsturen. Den var ganske fin, men den går jo stort sett bare rundt byen. Hvis du ikke er interessert i å reise noe sted med bil, buss eller tog, så er vel områdene øst for byen nærmest. Det er ikke så store områder, men greit nok for noen småturer. Svartediket er vel det største vannet, men om det er fisk her vet jeg ikke. Det er noen andre småvann også, men noen av dem blir brukt som vannreservoir eller reservevannreservoir og her er det restriksjoner på f.eks. bading etc. Går du for langt østover så kommer du over mot Arna, og går du nordåver så kommer du inn mot bebyggelsen i Åsane. Det enkleste er nok å ta toget opp mot Voss eller der omkring. da skulle det nok være noen muligheter. Ellers kan du sjekke med Bergen turlag. de har sikkert mange gode forslag. http://www.bergen-turlag.no/

Det finnes jo sekker som kan åpnes i siden. Hos meg havner alltid primusen i bunnen og maten ca. midt i sekken. Jeg tror ikke vektfordelingen betyr så mye før sekken begynner å bli ganske tung, men da har jeg fått merke at det kan bety en del. Jeg festet en gang telt og diverse andre ting som øks og kokeutstyr på utsiden av sekken i retning bakover. Dette på grunn av plassmangel. Sekken ble da ganske baktung og vinglet fra side til side. Det kan fort bli både 30 og 40 cm fra ryggen og bakover og da får sekken en ganske stor innvirkning på ballansen. Dette merker du godt når du snur deg litt raskt. Det går jo å ta sekken på ryggen og snu seg litt raskt fra side til side og kjenne om det er mannen eller sekken som bestemmer bevegelsen. Hvis du lener deg bakover vil du også kjenne ganske godt om sekken prøver å ta over og forsøke å legge deg på ryggen eller om du bestemmer dette selv.

Her har du nok fott mye bra teknisk informasjon, men for mange år siden drev jeg og løp O-løp. Jeg er ikke noen treningsekspert, men vi trente da i terreng og hadde noen seige motbakker som vi løp, gang på gang og ofte med hendene bak på ryggen. Vi trente også slik alpingutta trener. Dvs. vi satt med ryggen inn mot en vegg og med 90 graders vinkel på knærme. Dette er veldig tungt, men styrker lårmusklene på fremsiden av lårene. Du kan også løpe i trapper. Men i et motbakkeløp er det ikke bare styrken i beina som teller, du må også ha utholdenhet. Melkesyra hoper seg opp i beina og uten god mengdetrening som gir kondisjon og utholdenhet så klarer du ikke å få denne bort fra musklene og du blir stiv.

Så Ola Borten Moe har flydd helikopter. Da burde han ikke uttalt seg som han gjør. Det viser bare at denne mannen ikke har forstått hva han har sett. Vi hadde en slik episode sør for Stavanger for mange år siden. Det skulle planlegges trasé for ny motorvei og kommunestyret i Sandnes kommune stillte opp med gummistøvler, hatt og frakk for å befare den planlagte traseen. Etter befaringen, som stort sett bare hadde gått over dyrket mark eller det vi kaller kulturbeite, uttalte en av representantene at han var overrasket over hvor mye unyttig og ubrukbar jord som bare lå der og ventet på en vei. Heldig vis var ordføreren den gang utdannet agronom, så denne personen ble ganske raskt satt på plass. Samme kommune har de to tre siste årene planlagt å bygge ut noen av kommunens beste jordbruksarealer, og protestene faller for døve ører. Heldig vis har nå fylkesmannen satt foten ned og det ser ut til at områdene er reddet, i hvert fall for en stund. Jeg tror det samme ofte skjer også mange andre steder i landet. Politikkerne forstår ikke hva de ser og resultatet blir da også deretter. Det er fullt mulig å legge strømkabel fra land, over Norskerenna og ut til oljeinstallasjonene i Nordsjøen. Vi kan legge kabel til UK og til Danmark og i Nordsjøen går svære rørledninger på kryss og tvers, både til UK, Tyskland, Belgia og Nederland, men en sjøkabel noen få kilometer i en fjord er visst noe av det mest kompliserte som finnes. Og så blir det jo så dyrt. Det vil visst koste norske strømkunder minst like mye pr. år som en billett til VM på ski, og det har vi jo ikke råd til. Hurra for norske politikkere. Gutter og jenter som tørr å ta en beslutning, uten å vakle, og å tørre å stå på sine avgjørelser uansett hva folk måtte mene og hva konsekvensene måtte bli. At de tydeligvis ikke forstår hva de holder på med betyr visst ingen ting.

Våren er et stress, fugler og dyr skal skaffe seg en make, produsere avkom, markere revir, synge seg hese og føre slekten videre så raskt som mulig. Trærne spretter, blomster blomstrer og ingen ser ut til å ha tid til å sitte ned og slappe litt av. Så kommer sommeren med hekksakser, plenklippere, lukt av grill, et evig mas om været, ferieturer, fergekøer og gud vet hva. Men endelig er det høst. Naturen slapper av, folk er tilbake på jobb, god plass i fjellet, fantastiske farger, vakende ørret og kaklende rypestegger. Nei, høsten er nok den beste årstiden, spør du meg. Har vert tilbake på jobb en uke etter en tidlig sommerferie, men de fleste andre var jo fremdeles på ferie så når jeg ikke lenger klarte å finne på noe fornuftig å gjøre, så vekket jeg opp sjefen som var på hytta si, og fortalte at hvis det var noe som absolutt måtte gjøres så kunne han bare prøve å ringe. Jeg kan ikke garantere at jeg er innenfor et område med mobildekning, men uansett så er jeg tilbake om et par uker. Hvorfor sitte i tmevis å stirre inn i to store datasjermer når du kan se utover blanke fjellvann og traske i timevis langs bekker og stryk med fiskestang og sekk?

I går var det søndag, og når den siste skuta fra "Tall ships race" hadde passert forbi stuevinduet mitt og søndagens kaffegjester hadde forlatt åstedet så stod kona der, smilende og viftet med fire gratisbilletter til Viking stadion. (Siste båt var faktis "Statsråd Lææmkuhl" ) Hva gjør mann da . . . . . . . . ? Jo da er det bare en ting å gjøre. La Viking være Viking og stadion være stadion, få kanoen på vannet og komme seg bort fra kjas og mas, finne roen på vannet og kanskje finne noe av sommerens og høstens gull, kantarellen. Det skulle jo være tia nå til å besøke mine hemmelige kantarellsteder hvor man lettest kommer til med båt. Det var mens jeg satt der alene i kanoen og lyttet til stillheten at tanken slo meg. Er sommeren alt forbi? Årets første gåseflokk på vei sørover, (det må ha vert over 200 gjess i en diger plog) bokfinken hadde skiftet ut sangen med sitt sørgmodige "tuitt tuitt" og strandsnipa kjeftet intenst hver gang jeg nermet meg land. Jeg har en bror som nok er noe mer interessert i kantareller enn meg, og på mitt første strandhugg så jeg tydelig at her hadde han nok kommet meg i forkjøpet. Sist Jul ga jeg ham en soppkniv og nå så jeg bare store felt med avkuttede kantarellstubber. Det kan ikke ha vert noen andre enn ham. Men det var da noen igjen. Litt preget av tørke og sultne snegler, men det ble da et par kilo like vel. Senere ble det bål på svaberget. Ja det skulle selvfølgelig ha vert stekepanne med kantareller, salt, pepper og en skvett fløte, men jeg må nok innrømme at det ble hjemmesmurt matpakke, pølse på pinne og kaffe fra en svart kaffekjele. Klokka nermet seg 22.30 på kvelden og det eneste jeg hørte var stillheten, bare brutt av en og annen av naturens egne lyder. Mye bedre enn en støyende fotballstadion, ikke sant? Og i dag luktet det røyk av den lille sekken min når jeg sykklet til jobben.

Hvis oppvask er et problem så er det bare å ta med en veldig liten flaske Zalo. En eller to dråper i gryta er nok til å vaske den ren. Ja og så vann da selvfølgelig.

Jeg er ikke spesialist på stein, og hurra, nå lærte jeg noe nytt i dag også.

Det går å varme lapskausen i boksen, men det er selvfølgelig viktig at du åpner den først. Ellers åpner den seg selv , men dette vet du selvfølgelig. Ellers kan det være et problem at den svir seg i bunnen. Boksen er tynn, primusen gir sterk varme og det er vanskelig å røre i boksen som jo er helt full med mat.

Hvis du ikke liker mygg, knott og andre stikkende innsekter så kan du ta deg en tur til Island. Der er det bare en masse små svarte fluer. De liker folk som svetter, men de verken stikker eller biter.

Stearinlys virker, men det er de små T-lysene som er tryggest. Jeg så en gang en innretning til å sette ned i støvlene som var utformet som et rør med noen huller nederst hvor stearinlyset skulle stå i bunnen. Dette skulle visst bedre luftsirkulasjonen nede i støvlene plus at det skulle hindre at støvlene tok fyr. Ellers trekker toalettpapir mye fuktighet hvis du fyller støvlene godt med dette papiret. Om vinteren kan du lage en dyp kuldegrop, legge pinner, skistaver etc. over og fyre primus i bunnen. Da kan du tørke både klær og sko på pinnene over primussen. http://www.villmark.nu/index.php?option=com_content&view=article&id=6:tng-av-str-i-naturen&catid=15:tips-rad&Itemid=43 http://naturtips.no/torking.htm

Du sier at den lå i en luftig kasse og har fått mugg i bunnen. Stod kassen på et murgulv i første etasje? Betong er vanligvis ikke helt difusjonstett. Det kan komme fuktighet opp gjennom gulvet, eller det kan være fuktighet i rommet som har kondensert mot det kalde gulvet under kassen. Jeg fikk ødelagt en halv kasse fine bøker på denne måten. Du kan vaske soveposen og da vil nok det meste forsvinne, men det vil sansynligvis sitte igjen noe farge (jordslag) og kanskje litt lukt. Dette får du aldri bort. Det vil sansynligvis alltid finnes sporer fra muggsoppen i soveposen din etter dette, og du må passe på at den ikke blir fuktig igjen for da spirer disse sporene i løpet av noen timer. Disse sporene kan også utløse alergireaksjoner hos de som måtte være ekstra ømfintlige overfor slike ting. Lever inn posen på et vaskeri og spør dem om de kan vaske / rense den for deg. Kanskje de vet hva som er best.

Er ikke fluesnella stort sett bare et sted å oppbevare snøret? Jeg har flere fluestenger og til en enhåndsstang så fungerer snella stort sett bare som en oppbevaring for snøret. Det er ikke ofte jeg harr opplevd å kjøre fisk med snella, stort sett så brukes bare venstrehanda til å trekke in snøret / fisken med og så rulles snøret inn på snella etterpå. Til større fisk, laks etc., så kan det kanskje lønne seg å ha en kraftigere snelle, men ellers ville jeg heller lagt litt ekstra penger i stang og snøre enn i snella. Mannen bak stanga og kasteteknikken er nok viktigere enn prisen på utstyret, men det er jo en smakssak.

Mine poser er ikke fra "Enklere liv", og jeg vet ikke om de er like. Posene har dobbel lukking og hvis jeg bruker den plastklipsen som er til å lukke posene med så har jeg ikke opplevd at de åpner seg. De har tålt 14 dager på Island med mye opp og ned i sekken, og jeg kommer til å prøve dem videre utover sommeren og høsten så får vi se. Vanntettheten er ikke det viktigste, men selvfølgelig, hvis det skulle gå hull på dem så er de ikke mer verd enn en vanlig bærepose. I alle fall et relativt billig og greit alternativ.