REs

Kanskje "Tore på sporet" tar saken.

Hvis du ikke klarer å bestemme deg så har min mor et telt av denne typen (se bilde) med tilbygg og "baldakin" som du sikkert kan få veeeldig billig. Et av sekstitallets letteste familietelt som bare trengte tre bærere. Plass til seks personer pluss god plass for spising og koking i forteltet. Solid bommuldsduk som bare trenger litt plast eller en presenning i regnvær.

Kjekt, og sikkert ikke så uvanlig, med napp når man er på "fisketur", men at fangsten blir ettersendt så lenge etterpå er vel ikke fult så vanlig.

. Jeg er ikke sikker på hvilket merke det var, men jeg tror det var en fra Helsport. Jeg mener at den skulle ha plass til 8 mann og var uten innertelt og bunn. Bunnen var løs og måtte legges inn etter at lavvuen var satt opp. Lavvuen var lånt fra en liten speidergruppe hvor jeg er med som leder. Jeg har ikke disse lavvuene hjemme hos meg, men jeg kan lett finne ut hvilken type det er hvis det er viktig for deg

Jeg hadde en gang et par fjellstøvler av merket "FALK". Disse fikk ny såle når den var utslitt. Overlæret var nesten like godt som nytt. Hvis sålen har løsnet så er det ikke sikkert at det er like lett, men hvis du finner en skomaker et eller annet sted så ville jeg ha spurt. Det er ikke så dyrt å få på ny såle.

Nå har jeg vokst opp i en kommune som i alle år har vert styrt av Høyre og Krf. Dette er jo partier som ønsker det private initsiativet velkommen. Tidligere regulerte kommunen områder til boligformål. Kommunen tok seg av opparbeiding av vei vann og kloakk og så fikk boligsøkerne kjøpe tomter til kostpris. Så kunne hver enkelt shoppe rundt og kjøpe hus og de tjenester som trengtes der det var billigst. Hver enkelt kunne også legge inn en god del egeninnsats for å redusere byggekostnadene. Det var helt vanlig å sette opp grunnmuren selv og å ta maling og tapetsering selv. Slik kunne de fleste ha råd til å skaffe seg en bolig uten å bli sittende til opp under ørene i gjeld. I dag er det stort sett store utbyggingsselskaper som bygger ut boligområdene. De bygger så tett, lite og billig som mulig og selger til max pris. De er jo resultatorienterte selskaper som skal ha max profitt. Dette har ført til at mange unge mennesker aldri klarer å finansiere sin første bolig. I noen tilfeller har vi også sett at nye leiligheter blir kjøpt og solgt opp til flere ganger før de er innflyttningsklare, og for hvert salg stiger prisen med fra femti til flere hundre tusen. Boligmarkedet har blitt en arena for spekulanter. Her hos oss er det nå slik at hvis f.eks. et pensjonert ektepar selger en stor gjellfri villa så må de i mange tilfeller låne mer penger for å kjøpe seg en anstendig blokkleilighet. Hvordan er det i din kommune? Det er en skam at ikke folk i dette landet skal få bygge sin egen bolig hvis de ønsker det.

Det sjer ikke bare i Oslo. I sandnes er det planlagt å bygge ned noe av kommunens beste jordbruksområder, selv om kommunen flyter over av uproduktive områder som ville gitt fantastiske boligtomter. Men når fylkesmannen vender tommelen ned så løper høyres ordfører til stortinget og suttrer. Hva i huleste vet vel Erna Solberg om Sandnes og jordbruk. Jeg er overrasket over at hun klarte å finne frem. http://www.aftenbladet.no/lokalt/sandnes/Erna-Solberg-overrasket-over-Sandnes-st-nekt-2855464.html Sandnes er også bort i mot verdensmester i å opparbeide sine natur- og friområder slik at de blir tilgjengelige for både barnevogner og rullatorer. Det er utrolig hvor urban det går ann å bli når man bare får sitte en stund i kommunestyret. Hele Jærregionen sliter på grunn av oppdyrking av utmark, drenering av våtmark og nedbygging av både bolig- og industriområder. De fleste vadefuglene er nesten borte, og når jærens nasjonalfugl, vipa, forsvinner så gir de kråka skylda og utlover skuddpremie til de som klarer å få has på "uvesenet". Var det ikke mer rimelig å ta en titt rundt sine egne bein fremfor bare å glane opp i lufta? http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.7744508

Jeg er også oppvokst på nord på Jæren og jeg husker godt hvor vanlig det var å finne bossfyllinger rundt om i utmarka i den tida da friluftslivet stort sett ble levet i sykkelavstand hjemmefra. Det man ikke trengte lenger ble kjørt på røysa. Jeg har også opplevd fiskevann hvor bunnen i noen områder var overstrødd med leirdueskår. Ikke noe fint syn akurat. Dette var vel et av skrekkeksemplene på Jæren, selv om han stort sett samlet søppelet inne på eiendommen sin. http://www.aftenbladet.no/lokalt/article561324.ece

SRX skrev: Kom tilfeldigvis over litt info angående mark i fisk. Måkemark, Diphyllobothrium dendriticum, bendelormart i ordenen Pseudophyllidea. Lever i tarmen hos bl.a. måker, av og til også hos mennesker. Den har typisk hele tre mellomverter: hoppekreps, stingsild og ørret eller røye. Måkene og andre vertsdyr får måkemark i seg ved å spise infisert fisk eller innmat, som blir kastet ut når fisk renses. Måkemarklarven dør når ørreten eller røya kokes eller stekes

Jeg må bare ta med denne. NRK skulle en gang ha et intervju med en kjent friluftsmann. Opptaket skulle gjøres ute, men på grunn av dårlig vær så brukte de et studio og så la de bare på fuglesang som bakgrunnslyd. Teknikkeren søkte oppp "fuglesang" i NRK sitt arkiv og så var alt i orden, trodde de. Etter at programmet var sendt på radio fikk NRK en opphisset lytter på telefonen som ville vite hvor opptaket var gjort. Grunnen var at en av fuglene som sang i bakgrunnen var en nordafrikansk art som ikke hadde vert registrert i Norge på over 50 år. Så da kan man forstå at entusiasten ble ivrig. Årsaken var selvfølgelig at opptaket av fuglesang ikke var gjort i Norge, noe teknikkeren nok burde ha merket seg.

Et lite tips ved kjøp av bøker. Styr unna alt hvor boktittelen starter med "Alt om . . . . . . .", og ellers er det lurt å unngå bøker som skal dekke flere fagfelt. Feks. hvis du skal ha en fjellflora så ikke kjøp en bok som har alle floratyper. Da får du bare litt av hvert. En ekspert er en som vet alt om litt, mens f.eks sånne som meg er en som vet litt om alt. I denne sammenhengen bør du gå for eksperten. Hvis du er interessert i fugler så bør du skaffe deg en CD med fuglesang. Å kjenne sangen til de vanligste fuglene kan være veldig nyttig når du er ute i naturen, og hvis du hører en du ikke vet hva er så er det bare å gå hjem å sette på plata så finner du den helt sikkert. Jeg har denne, http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&ID=310001 og de aller fleste opptakene er veldig gode. Det eneste er at noen få fugler synger med dialekt. Dvs. at sangen kan variere litt fra landsdel til landsdel, og så er det jo ikke alle som er like flinke å synge da. Et eks. kan være bokfinken. Ungene må lære å synge av faren sin og da kan du lett få noen lokale varianter. Et lite eksempel på at det kan være nyttig å kjenne noen fuglelyder. I sommer stod jeg en kveld / natt og fisket ved et vann på Island. (Eller det heter visst "i Island".) Plutselig hørte jeg en høy skingrende skrike- eller bjeffelyd som jeg ikke hadde hørt før. Den var så spesiell at jeg rett og slett frøs litt på ryggen av den. Hva var så dette. De små grå jobbet på spreng, og det eneste jeg kom opp med var at enten var det en trollkjerring eller noe i den duren, (mange islendinger er veldig overtroiske) eller så var det en fjellrev. Det finnes ikke rødrev i Island. Jeg tror ikke på skrømt så da måtte det nok være en fjellrev. Litt senere på vei hjem hørte jeg plutselig en rødstilk (stelkur) som skrek et varselskrik. Denne lyden kjenner jeg godt fra mine egne hjemtrakter. Jeg skjønte fort at det ikke var meg som hadde skremt den og fremkaldt varselskriket så da måtte det være noe annet. Jeg løp opp en liten skråning i retning av lyden, og der, bare ca. 10 meter forran meg stod en fjellrev. Dette var første gangen jeg så en levende fjellrev i vill tilstand, og hadde det ikke vert for at jeg kjenner en del fuglelyder så hadde jeg nok ikke fått sett den.

Har ikke erfaring med staver, men hvis du bruker staver så vil du helt sikkert redusere belastningen på knærne en hel del. Knærne får mest juling i motbakkene. Jeg bruker knestøtte på det ene kneet siden jeg har skadet menisken, og til sykkling er det helt perfekt. I fjellet er effekten litt mer begrenset siden du da går med sekk og knestøtten hjelper bare sånn passe i motbakkene. Jeg ville brukt knestøtte til Galdhøpiggen. Jeg tror ikke du kan gjøre noe galt, selv om den kanskje gnager litt bak i knehasen. Dette forandrer seg litt etter hvert når den blir brukt. Da blir den litt mykere. Ellers finnes det jo knestøtter som har hull eller bare et mykt nylonstoff på baksiden.

Var på "kompromisstur" med familien i fjor sommer. Bil til forskjellige steder i Norge pluss overnatting i hytte, hotell eller telt. Siste natta sov vi i telt, en 8-manns lavvo med enkel duk. Så begynte det å regne. Det regnet noe helt forferdelig. Inne i lavvoen var det etter hvert nesten like vått som utenfor. Det regnet inn gjennom lufteluka i toppen og det ble en enorm mengde kondens på innsiden av teltduken. Denne kondensen kom ned som små lokale regnbyger hver gang noen kom borti teltet eller skulle gå ut eller inn. Tror ikke jeg får kona med på tur med lavvo en gang til etter dette. Neste gang blir det innertelt. Bergans Wiglo ser ut som et fornuftig familietelt og skal du sette det opp i hagen for at barna skal leke i det så kan du bare sette opp ytterteltet og så har du et greit telt for denne aktiviteten.

Mekaniske skivebremser er nå blitt tillatt i sykkelkross konkurranser, noe som har ført til at slike sykkler nå også selges med slike bremser. Er mekaniske skivebremser gode nok til dette bruket så er de i hvert fall gode nok til vanlig bruk på veien. http://no.wikipedia.org/wiki/Sykkelcross

Bare for å gjøre forvirringen total. Det er ingen ting i fysikkens verden som heter sug. "Suger" du f.eks. Cola opp gjennom et sugerør så er det trykket på utsiden av Colaen som trykker vesken opp gjennom sugerøret og undertrykk eller mangelen på trykk i munnen som sørger for at Colaen kommer der den skal. En trøye suger ikke svette ut fra kroppen, men den transporterer fuktigheten bort fra kroppen. Altså fra varm til kald side av materialet. Hvor stor evne materialet i trøya har til å transportere fuktighet avhenger blant annet av materialets Permeabilitet. Permeabilitet er et mål for evnen materialet har til å transportere væske eller gass, gjennomstrømmelighet. I tillegg trengs energi, både til å transportere fuktigheten og til å fordampe den. Vann vil alltid forsøke å gå over til damp, og i denne fordampingsprosessen trengs det en del energi. Denne energien henter den fuktige eller våte trøya fra kroppen. Når du er i bevegelse så har du som oftest et overskudd av varme, men når du stopper så synker varmeproduksjonen og du risikerer å begynne å fryse. Du fryser på grunn av at skjorta fortsatt transporterer fuktighet som prøver å fordampe. Ull har forholdsvis lav permeabilitet og høy isolasjonsevne mens en del syntetiske stoffer har høy permeabilitet, noe som går på bekostning av isolasjonsevnen. Hvis du har en syntetisk trøye på deg når du går, og skifter denne f.eks. med en ulltrøye når du kommer frem til teltplassen så vil du sansynligvis være varm og god hele turen. Et annet alternativ er at du "går deg tørr". Dvs. at du reduserer tempoet slik at du har et visst varmeoverskudd, men ikke svetter mer. Da vil klærne tørke på kroppen uten at du fryser. Dette prinsippet førsøkte vi å bruke i militæret, men det er nok enklere i teorien enn i praksis.

Nå er det vel ikke alle sauekadavere som er forårsaket av rovdyr da. Jeg går mye i Ryfylkeheiene, Sirdal og Lyseheiene, både på tur og tidligere også en del på småviltjakt. Dette er vel det området i Norge hvor sauetettheten er størst om sommeren. Jeg ser en del sauekadavere, og hvis det er klave på dyra så forsøker jeg å gi eieren beskjed. Det er nok de aller ferreste som er tatt av rovdyr, siden det nesten ikke finnes andre rovdyr enn kongeørn, hund og mennesker i dette området. Det hender nok at ørna kan jage sau og lam utfor skrenter og stup, men de aller fleste klarer nok dette selv, og ligger sauen i åpent lende, myr eller lignende, så kan nok også ørna utelukkes. Selvfølgelig er det viktig for forvaltningen at jerveopservasjoner blir innrapportert, men ikke til saueeieren. Han tar da selvfølgelig bare rifla på nakken og leter opp jerven, og skal vi ha en seriøs forvaltning så får vi følge spillereglene. Alt for mange rovdyr, og særlig ulv, blir fellt ulovlig her i landet. P.s. Filmen viste vel ingen sauer her, eller . . . . .? Det går jo å legge på litt ekstra lyd hvis man plent vill.

Det viser bare hvor viktig det er å ha nok klær og litt ekstra mat i sekken. Det kan bli kaldt å sitte hele natta og vente på hjelp, og ofte er det tåke eller regn med dårlig sikt som stopper helikopteret. Helikopter stoppes vanligvis ikke av dårlig vær, men hvis sikten forsvinner så sier de som oftest stopp.

Mange gode tips her, men hvis du skal kjøpe ullundertøy så bør du sjekke ut Sparkjøp. De selger ull fra Janus. Et gammelt og godt merke. Kommer veldig godt ut på de fleste tester og koster ikke det hvite ut av øynene. Det du skal være klar over hvis du vurderer syntetiske plagg, og spesielt undertøy, er at når disse plaggene er våte eller fuktige av svette og du ikke lenger er i bevegelse, så blir de iskalde. Jeg sykkler til jobben og om sommeren bruker jeg ofte slike syntetiske sykkelskjorter. 6 - 8 timer i garderoben og disse skjortene stinger helt forjæv...... Jeg bruker ofte en slik "bestefarstrøye" av ull under skalljakken, nesten hele sommeren, og trenger skjelden noe annet. En genser av ull eller fleece når du raster er lurt for å ungå å bli kald. Jeg har også alltid med meg en ull stillongs, en lue og et par hansker eller votter. Bare i tilfellet du skulle bli liggende ute noen timer eller en natt og vente på hjelp. Jeg er kanskje litt gammeldags, men jeg bruker et plagg som det kan være vanskelig å få tak i, nemlig nikkers + høye gamasjer. (Ingen gidder visst å lage gode turnikkers lenger, men de kommer nok tilbake.) Fordelene med nikkersen er at hvis du plumper uti og blir våt på beina så skifter du bare sokker, trer en plastpose utenpå de tørre sokkene hvis skoene er våte på innsiden, og så er du like tørr. Ingen våt bukse som fryser til is nederst hvis det er frost. (Det hender ofte litt sent på høsten når det har begynt å legge seg is på vannpyttene.) Hvis du går i vått sølete terreng så blir du kanskje som meg, skitten opp til knærne på innsiden av beina. Da skyller du bare gamasjene i en bekk og så er du like ren igjen. En lang bukse funker også bra, men det er alltid en fordel å bruke gamasjer. Da unngår du lyng og småkvister i skoene, og buksa holder seg ren og tørr nederst.

Du har helt rett. Det var A-jolle. jeg husket nok litt feil i farten. Den ble vel lansert av Aftenposten.

Det kan ofte være effektivt med en opphenger forran sluken, men dette er jo mest vanlig ved sjøfiske. En eller to fluer forran en sluk eller en kastedupp fungerer fint, men i forbindelse med sluk bør du bruke våtfluer, og er det strøm så kan en liten streemer være bra.

Denne lignet veldig på en optimist jolle, eller VG-jolle som den vel hette den gangen den ble lansert. Siden den har senkekjøl så kan den sikkert klare et optimistseil.

Det er visst ikke mange gåsejegere her. Jeg har ikke heller så stor erfaring med gåsejakt, men kan kanskje bidra med noen tips. Jeg bodde lenge like ved et populært rasteområde for gjess. Gåsa trekker sørover på ettersommer - høst. Sædgåsa er som regel den første både på tur nordover og sørover. Så kommer grågåsa. De mellomlander ofte på store åpne jorder hvor de finner mat og hvile i løpet av natten. De er veldig sky og sirkler ofte lenge over området før de tør å lande. Mange plasserer ut lokkefugler i plast for å lokke ned flokkene. Det er også viktig med god kamuflasje. Du må være på plass før gjessene kommer om kvelden og hvis du kommer om morgenen så må du være på plass før det lysner. Før i tiden hadde de noe de kalte "Gåsehagle". Disse haglene hadde ofte ekstra langt løp, noe som kan tyde på at det var vanskelig å komme på skuddhold. Hvis du skyter på en gåseflokk så bør du være sikker på å treffe, du får som regel ikke en ny sjangse.

Radiowave: Hvis du skal male kanoen så bør du bruke båtmaling, men jeg har et annet forslag. Gi kanoen et strøk beis, med en fage som heter "Rauland". Det er en rødbrun farge. Så maler du flere strøk med Benar olje. Tynn ut de første strøkene med whitesprit eller det som står anbefalt på boksen. Hvis treet "reiser bust", dvs. at det første strøket får trefibrene til å reise seg, så drar du bare over med et veldig fint sandpapir. 100 eller finere. Resultatet blir en kano som ser ut som den er laget av Redwood eller noe i den duren. Fordelen med benar olje er at neste gang trenger du bare vaske over med en fille whitesprit og gi den et nytt strøk så er den like fin. Benarolja blir litt seig når den tørker, ikke slik at du merker det, men akurat så mye at den ikke sprekker eller flasser. Jeg gjode dette med en garasjeport som så ut som om den hadde vert i krigen. Pusset den ned og utsatte den for ovennevnte behandling. Den var også laget av lyst tre. I dag ser den ut som en blank og fin redwood port.

totto222 skrev: Jeg husker for en tid tilbake da var det veldig populært å legge glassfiber utenpå gamle trebåter for å spare timer med båtpuss hver vår. Resultatet ble en hel masse pill råttne trebåter. Det la seg fuktighet mellom glassfiberen og treverket og treverket råtnet. Går dette bra på kanoen?

Det ligger en hjemmebygget krysfinerkano på finn. http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=29224428