REs

Var det denne? Shimano BeastMaster BX 270L 9 fot 3-14g haspel, eller er det forskjell på spinning og haspel? Ser ut som at butikken har denne på lagter fremdeles. Den står i hvert fall med "på lager" på nettsiden deres. http://www.fiskeglede.no/cgi-bin/ibutik/AIR_ibutik.pl?funk=visa_artikel&artgrp=361&artnr=3418&visa=1-30&Sort=PrisFallande&Visn=Std Men selv om du ikke får den fra denne nettbutikken så ikke gi opp. Jeg har en shimano beastmaster lettspinnstang og den er kjempefin. Du kan jo prøve her. http://www.skittfiske.no/aspx/produkt/prdinfoVnet.aspx?plid=49474

Ja wisky fra Islay kan jeg godt være med å anbefale. Noen både smaker og lukter noe i nærheten av røkt makrell eller også mer. Halvflasker i plast, den typen som selges på fly og i tax free butikkene fungere kjempefint. Men uansett så skal jo tomflaska med hjem igjen.

Maverik skrev: Når det gjelder holdningene mine til fiskekort og grunneiere så er det ikke sikkert at de er så veldig anderledes enn det som er gjenomsnittet i det norske folk, men det er en grense for hvilke lover og forordninger vi kan finne oss i. Fra gammelt av eide en grunneier så langt ut i vannet som en hest kunne vade og utenfor det var det fritt fiske. Gamle fiskeretter i vann og vassdrag står fremdeles ved lag selv om nesten ingen lenger har fiske som næring. Da kan jeg heller ikke se at det det er snakk om å beskytte sin egen virsomhet. At jeg ikke er interessert i å betale for å fiske på "gudegitte gaver" når grunneier ikke har lagt to pinner i kors for å tilrettelegge eller kultivere er vel ikke annet enn normal sunn fornuft. Vi kan jo plukke både sopp og bær fritt langs det samme vannet. Men selvfølgelig vet jeg at det fremdeles finnes de som ønsker at norsk natur skal forvaltes etter gamle Heiberg sine prinsipper, men det må da være lov å ha andre meninger enn det. Hvis det blir lagt til rette for fiske, kanskje ikke mer enn en litt bedre vei og en parkeringsplass, så er jeg selvfølgelig interessert i å være med på spleiselag, eller hvis avgiften for eksempel går til generell kultivering i området så er jo også situasjonen en helt annen. Det finnes jo mange fine eksempler på det. ps. Hva språket mitt angår så holder det stort sett i de fleste andre sammenhenger og jeg antar at det også er godt nok for dette forumet. Hvis Mavrik ønsker å være "Norsklærer" så kan han sikkert finne andre og mer egnede steder for slik virsomhet.

Personlig synes jeg du har pakket som en familie på camingtur. Bildet på profilen min er fra en tredagers tur midt i februar for noen år siden. Sekken veide ca. 12kg pluss primus sovepose liggeunderlag og telt. Stoer sett så trenger du bare litt mer klær om vinteren enn om sommeren. http://naturtips.no/safa.htm

Bare husk at hvis du har brukt olje i løpet så kan være lurt å trekke en tørr fille gjennom før du skyter. Skyter du med oljet løp kan brente oljerester sette seg fast og det kan bli noe ekstra jobb å få løpet rent etter jakta.

Til vanlig turbruk vil sansynligvis et vanlig kompass av annerkjent merke være godt nok og vel så det. Missvisningen de fleste stedene i Norge er så liten at det nesten ikke betyr noe som helst. Det kan bety noe ved orienteringsløp, men da er det bare å korrigere med pluss eller minus en grad alt etter hvor i landet du er. Og selvfølgelig, noe mer, 5 - 6 grader, i Nordnorge. http://no.wikipedia.org/wiki/Misvisning Og hellningsvinkelen på terrenget måler du like lett med skistavene som med et kompass. http://www.ngi.no/no/snoskred/Lar-om-snoskred/Snoskred---vet-DU-nok-til-a-ferdes-trygt-i-vinterfjellet/

Et kjappt søk på finn.no ga 173 treff ved søk på hagle. Billigste pris var kr. 490,- og dyrest var kr. 76 000,- Det er fullt mulig å gjøre gode bruktkjøp, men pass bare på at våpenet tåler trykket fra nye patroner. En del gamle våpen er bygget for blyamunisjon og da kan du i verste fall risikere skader på våpenet når du bruker dagens amunisjon. Mange våpenhandlere selger også brukte våpen så det kan være lurt å sjekke litt rundt. Jeg har en Beretta fra midt på 1970 tallet. Den har jeg pensjonert. Nå brukes den nesten ikke, og når den en skjelden gang blir brukt så er det bare med leirdueamunisjon eller gamle blypatroner som jeg fremdeles har noen igjen av.

Hvis du er på fjellet så ville jeg ikke være redd for å bli skutt på. Det nermeste jeg har vert slik skyting var en gang det ble skutt etter fugl fra en høyde et stykke bortenfor oss og hagl drysset ned i vannet bak oss. Sansynligvis helt ufarlig siden skuddholdet var mange ganger det som er normalt skuddhold for hagle, men å snike seg rundt i buskene under elgjakta ville jeg nok være litt mer forsiktig med. "Og så var det bonden som kom kjørende over jordet med traktoren sin en tidlig morgen i elgjakta, og et jaktlag hadde satt seg på post i skogkanten like ved. Plutselig smalt det fra skogbrynet og traktoren fikk en fulltreffer. Bonden ble livredd, hoppet av traktoren og løp det beste han kunne. Da hørte han en kraftig stemme fra skogbrynet. "Fulltreffer Oskar, skyt kalven og". Ja ja, jeg har jo hørt historier om folk som skal ha blitt skutt på av reinsdyrjegere og at kula har stoppet i steikepanna bak i ryggsekken. Jeg har også lest i tegneserier og sett på film at kuler har stoppet i en blank medaljong som helten har hengende rundt halsen uten at historiene blir noe sannere av den grunn.

Da hadde du sikkert likt deg i mitt område. På Jæren har vi mye morene som isen har lagt igjen. Ordet hol eller "hodel" som det uttales på Jæren betegner en morenerygg eller haug. Dette var populære steder å bygge hus i gamle dager siden det var god drenasje og stødig grunn å bygge på. Kjører du E39 sørover fra Sandnes passerer du Bråsteinsnuten og Åslandsnuten. Øst for disse ligger digre stoppmorener og ruver i landskapet. En eller kanskje begge disse morenene (er ikke helt sikker) er også fredet, noe eierne av de store sandtakene i området sikkert ikke er så glade for. (Bilde viser hvordan fjellet har ligget og stoppet isen som så har lagt igjen en kjempemorene.) Men dette er kvartærsgeologi, og kvartærsgeologer har vanligvis ikke så mye kunskaper om bergarter og mineraler. Et par av de vanligste steinene som finnes her og som er fraktet hit av isen fra østlandet og deromkring er rombeporfyr og flint. Jærkysten er full av slik stein og også mange andre spennende steintyper. En gang var jeg turist i Bangkok, og på en tur i Chinatown ble jeg stående å titte inn i en gullsmedbutikk som lå nede i en kjeller. Bak disken stod gullsmeden med en kikkertlignende lupe forran det ene øyet og på den andre siden av disken stod en dresskledd kunde. På disken, på et lite tørkle, lå en fin liten haug med små blanke steiner. Sikkert en som samlet på stein det også. martin.m: En av mine kammerater hadde en nabo som var murer. Han hadde en matboks som var like stor som en murstein. Når matboksen var spist tom ble alltid innholdet erstattet av en murstein som mureren tok med hjem. Denne ble lagret i kjelleren, og senere i garasjen, og når hans eldste sønn skulle byge hus så hadde faren nok murstein i kjelleren og garasjen til å sette opp grunnmuren. Kanskje det ikke er så dumt å samle på stein like vel, i hvert fall ikke hvis det er riktig sort.

En av fordelene med å ha unger som er litt interessert i stein er at da kan de f.eks. kjøpe med seg "blanke fine" steiner som suvenirer når de er på ferie i stedet for leketøy made in Kina eller der omkring.

Ok, refusert igjen. Ja ja, jeg får vel tåle et lite rapp over fingrene en gang i blant, og hvilket flagg jeg setter på bordet den 11. september, eller 19. juni eller 6. og 9. august etc. etc. får jeg vel holde for meg selv. Denne gangen handler det om stein. Det jeg lurte på denne gangen var om det kanskje er noen andre her på forumet som er som meg og kommer hjem fra tur med stein i sekken. Jeg plukker ofte med meg fine steiner hjem fra tur, men så ender det som regel med at de blir liggende å slenge litt rundt forbi, simpelt hen fordi jeg ikke har kunskap nok til å vite hva det er eller om det er noe å ta vare på. Min yngste sønn har det litt på samme måten, bare med den forskjellen at han samler steinene inne på rommet sitt og så har han en liten kasse med mange rom i hvor han oppbevarer de fineste og de han har betalt penger for. Nå har jeg meldt sønnen inn i "Småsteinklubben", en barneavdeling under Stavanger geologiforening, og selv har jeg, som en start, meldt meg på et kurs i steinsliping. Det er utrolig hvor mye fint som kan komme ut av en tilsynelatende grå og trist stein når den bare bearbeides riktig. Så hvis det er noen andre som har den samme interessen, eller skal vi si uvanen, så hadde det vert fint å høre om det.

Godt å se at noen bryr seg om dyr som sliter om vinteren. Når vi til stadighet fratar dyrene mer og mer av deres naturlige leveområder så kan det vel ikke skade at vi griper litt inn i naturens gang. Her hvor jeg bor har vi veldig mye rådyr. Jeg ser dem nesten daglig når jeg sykkler til jobben, men det eneste vi ser av engasjemang er gamle folk som klager over at de spiser opp krokus og tulipaner i hagene om våren. Jeg vil heller ha rådyr enn tulipaner i hagen, og hvis vinteren her en skjelden gang blir litt ekstra hard så er det ikke bare svarttrosten som får epler av meg. Så får blomsterelskerne i nabolaget bare passe ekstra godt på blomstene sine når våren kommer.

Denne saken har helt klart to sider. På den ene siden så er nordmenn alt for lite flinke til å ta seg betalt av turistene som kommer hit. Ellers i Europa er det betaling over alt og for det aller meste. På den annen side så er det helt sykt at man skal måtte betale for å besøke norsk natur, men hvis man benytter parkeringsplasser, toaletter etc. så kan jeg være med på at det kan koste noe, men å betale for å gå eller sykkle på statens grunn er helt hinsides all sunn fornuft. I 1976 gikk jeg fra Honningsvåg til Nordkapp og tilbake. (Det gikk ikke buss. ) Da var det ikke snakk om noen form for betaling, bortsett fra den pilsen jeg kjøpte på kafeen. At private selskaper skal profitere på salg av vår felles eiendom må det bli en slutt på. Ta sykkelen eller beina fatt og nekt å betale. Hvis platået på Nordkapp er statsalmening så er den også min og din, men hvis den er privateid så får vi ta en prat med eieren.

Var inne og tittet på sida di, og har bare en kommentar. Jeg tror du har bomma litt med tanke på dyr i fjellet. Det er SAU som går i fjellet. De spiser gress og står ofte bare og stirrer på deg eller løper vekk når du kommer forbi. http://www.bondelaget.no/forsiden/jordbruksavtalen-vil-ha-bjeller-paa-50-000-sau-article47187-6.html De dyrene du har tatt med deg ligner til forveksling, men er en type dyr som i noen tilfeller spiser sau, de logrer med halen og kommer løpende mot deg når du møter dem. De er ofte veldig tofaste og følger deg over alt hvis de får anledning til det. De egner seg langt bedre som familiemedlem og turkammerat enn til mat. Og bare sånn i tilfelle du skulle tenke på å bytte dem ut så er det tia nå. De fleste har nok hentet sauene sine hjem fra fjellet nå, og muligheten for å gjøre en god handel er nok til stede. P.S. Fine hunder.

Den enkleste måten er å bruke kredittkort. American express, Diners club card, Mastercard, Visa etc. Da blir det lettest for de som tømmer og gjør opp safen på hytta. Ellers må innbetalingen til nettbanken inneholde besøksnummer i protokollen, hva som evt. er tatt ut av proviant etc. etc. Den som tømmer safen på hytta tar også med seg sidene i besøksprotokollen. Så teller han opp innbetalingslappene og sjekker disse mot protokollen. De som da ikke har lagt igjen en innbetalingslapp blir da sjekket inne hos Turistforeningen, eller hos det firmaet som tar seg av denne jobben. (Det er ikke alltid at personalet på T. gjør dette selv.) Hvis det bare foreligger en innbetaling til T. sin konto så kan det være vanskelig å finne denne hvis den ikke er tydelig merket. Du kan da risikere å få en regning på besøket med et tilleggsgebyr på kr. 300,- og du må da kontakte T. for å dokumentere at du har betalt. Nei, kredittkort er nok det beste. Da unngår du også å legge igjen penger på hytta som kan gjøre det atraktivt å sprenge safen. Dette skjedde faktisk på noen hytter den gang det ble brukt penger.

Dette ser ut som et bra sett hvis du skal fiske med små sluker og spinnere. Kjenner ikke stanga, men oppgit slukvert og lengde bør passe bra. Dette er nok en stang som ville kostet i overkant av tusenlappen i vanlig utsalg. Snella, en Mitchell Avocet Gold 1000 FD er en fin snelle til denne bruken. Det står ikke om det er Gold II eller Gold III serien, men disse snellene er lette og fine sneller med god ballanse. (Jeg tror Gold II serien er utgått?) Jeg har en M. Avocet selv og er veldig godt fornøyd med den. Vil anta at denne snella solgt løs ville ligget et sted mellom 500 og 800 kroner. Det eneste er at denne stanga kanskje blir litt myk hvis du vil fiske med dupp og flue, eller dupp og mark, men til denne typen fiske kan du bruke en lett sjøfiskestang eller en allround stang. Jeg vil også lett kunne anbefale dette settet til ditt bruk. Hvis jeg skulle hente ut et tilsvarende sett fra min samling av fiskestenger og sneller, så ville nok den prisen jeg har betalt ligge en del over det dobbelte av hva dette settet koster.

Dette er nok tørrfluer. Hvilke er ikke så godt å si ut fra bildet, men kanskje det er en "Adams", eller en eller annen March Brown variant blandt dem. Hvis du ikke har laget dem selv, men kjøpt dem i et sett, så er dette noen tørrfluer som ofte fokekommer i slike sett. Blue Dun. Greenwells Glory. Red Tag. Wickham`s Fancy. Black Gnat. Tup`s Indispensible. Coch-y-Bondhu. Coachman. Pheasant Tail.

Hvorfor kjøpe fiskekort? Hvor stor er skjangsen for å bli tatt uten kort langt inne på fjellet, og hvis du blir tatt så er det jo bare å spille dum og uvitende å si at du ikke visste eller har klart å finne ut noe som helst. Hvis du drar en ørret eller to til steikepanna i et fjellvann med naturlige fiskebastander hvor evt. grunneier ikke har lagt to pinner i kross for å tilføre fisk, kultivere eller legge til rette for fiske så er det vel vår herre som burde få disse pengene. Vi er alt for flinke til å akseptere meningsløse lover og regler som innføres bare fordi noen vil prøve å tjene litt ekstra med penger. Vi har fri ferdsel i utmarka og når vi er, kanskje flere dagsmarsjer borte fra sivilisasjonen så er det helt meningsløst at noen skal ha penger for at vi spiser en fisk eller to fra en naturlig fiskebestand. Noen vil ha penger for alt, til og med løypeavgift for å gå på ski. Er man så naiv at man kjører opp et skispor i fjellet og tror at man eier det, så får man bare akseptere at noen skiløpere bruker dette. Ingen har vel bedt om at det blir laget skispor, og hvis noen ber om dette så får de selv betale for jobben. Her hos oss har noen grunneiere gått sammen om å innføre fiskekort i et av våre største og mest brukte vassdrag, uten å gjøre noe som helt annet. Hadde de enda drevet næringsfiske eller lignende som de ville beskytte, men ikke det en gang gidder de. Jett om jeg bryr meg? For mange år siden jobbet jeg i Oslo. Der var det noen kammerater som hadde gjort det til en sport å snike på trikken. De hadde en kasse hvor de betalte inn det beløpet det ville koste å betale på trikken, og så tok de fra disse pengene hvis de ble tatt og fikk bot. Kassen gikk i overskudd hvert år. Ikke det at jeg mener at folk ikke skal betale på trikk eller buss, men det viser litt av hvor stor skjangse det er for å bli tatt, og Oslo sporveier har nok flere kontroller enn de som passer på fisken på fjellet. Nå vil sikkert noe hevde at jeg er anarkist eller at jeg oppfordrer til lovbrudd, men det er ikke det som er poenget. Uten av vi protesterer når vi er uenige i noe så kan de som ønsker det få gjennomslag for hva som helst uten problemer i dette landet. Vi godtar hva som helt når som helt, blir litt sure, men så godtar vi tingenes tilstand som en stor saueflokk. Hvorfor skal en sauebonde et sted i landet ha penger for at vi fisker i et vann, langt inne på fjellet, et fjell som hans oldefar eller tippoldefar en gang fikk gratis eller kjøpte for en flaske brennevin. Jeg bare spør.

Som tidligere sagt, så har jeg drukket vann i bekken i en mannsalder, og gjør det enda uten problemer. Det er noen enkle spørsmål man kan stille seg: Ligger det mye død lemmen i området? Er det døde lemmen i bekker og vann? Er det stor eller liten vannføring? Hvis du kan svare ja på to av disse og det i tillegg er liten vannføring i bekken så ville jeg sett meg om etter et annen sted å drikke, men hvis ikke, så er det bare å drikke. Selv om det er lite vann, og du kan svare ja på mine to første spørsmål så er likevel skjangsene for smitte veldig liten. Da jeg var i militæret så lærte vi at om en mann pisser i bekken, nesten uansett vannføring, så kan du drikke ti meter lenger nede uten problemer. Jer er realist, og vokter meg vel for å bli hysterisk. Presse og media profiterer på folks frykt og vil derfor forsøke å skremme flest mulig, så mye som mulig og så ofte de bare kan. Hvor mange har blitt smittet av å drikke bekkevann de siste fem til ti siste årene, hvor mange går i fjellet og drikker bekkevann hvert år, og hvor i landet har disse eventuelt blitt smittet. Sammenlign med smitte og skade skjedd i byer og tettsteder her i landet som følger av urent drikkevann i vannledningsnettet og bil- / sykkeltrafikk. Faren for å skade seg i trafikken, bli matforgiftet på MC donald eller å vinne i lotto er nok mye større.

Hvor lang tid det tar å efektuere en kredittkortbetaling avhenger av måten betalingen skjer på. Det er sikkert ikke så mange hytter som har nettforbindelse, og da fyller du vanligvis ut en "engangsfulmakt". Denne fullmakten gir DNT fullmakt til å trekke det angjeldende beløpet fra din kredittkortkonto. Etter at dette er gjort vil du få regning fra kredittkortselskapet. Slike engangsfullmakter blir ofte liggende på hyttene, både betjente, selvbetjente og ubetjente i ganske lang tid. De betjente hyttene er nok de raskeste siden det der er betjening som tar seg av oppgjøret fortløpende. På selvbetjente og ubetjente hytter kan det ta fra noen uker til flere måneder avhengig av når safen blir tømt. Har du bodd på hytta og ikke fyllt ut en engangsfullmakt, eller fyllt denne ut ufulstendig slik at T ikke får ut penger, så risikerer du å få tilsendt regning med et tilleggsgebyr på kr. 300,- Hvis du har vert på en betjent hytte og betalt med kredittkort, enten på engangsfullmakt eller i kortautomat så er det bare å vente. Regningen kommer helt sikkert før eller siden.

Hva med en Shimano? En Beast Master med rett slukvekt burde være en bra stang. Jeg har to litt mindre slike stenger. Prøv stanga i butikken med snelle på for å kjenne om den har riktig ballanse. Blir den for tung bak så kan du finne en lettere snelle, men hvis den er for lett bak så finnes det faktisk vekter til å legge inn i håmdtaket. Jeg har en sjøørretstang, husker ikke merket, og en lettspinn stang av samme type. Grå kullfiberstenger. Lettspinnstanga har brukket i tuppen to ganger, og sjøørretstanga mister foringene som sitter i ringene. Kjøp kvalitet, det lønner seg.

Hvis du fisker med flue på høsten så er det stort sett flyvende og eggleggende innsekter som står på ørretens matliste, men også krepsdyr og vannlevende innsekter som gråsugge, buksvømmer, ryggsvømmer, marflo og noen larve og puppestadier av innsekter som bruker flere år på å bli voksne. Etterligninger av disse burde være bra. Her er noen eksempler som burde passe. http://www.renolen.no/friland/fiske/fluer/fluer.html Hvis du Googler disse fluenavnene så vil du se mange fine varianter som burde være gode. Black Gnat, Beadhead Hare's Ear, Beadhead Pheasant Tail og noen litt tunge imitasjoner av marflo. Ellers burde vanlige våtfluer eller streemere (fiskeimitasjoner), gjerne med fargekombinasjoner av svart, rødt og gult fungere bra. Ta med deg et lite hvitt lokk fra et syltetøyglass eller lignende, og når du får den første fisken så åpner du magesekken, sammen med litt vann, i det hvite lokket. Da ser du hva fisken har spist og da er det gjerne imitasjoner av disse tingene det lønner seg å fiske med. http://www.jaktogfiske.net/id/938.0

Det eneste du muligens vil ha problemer med i lysefjorden er teltplass. Jeg traff en svenske i Lysebotn som hadde padlet rundt i Ryfylket i tre uker i en oppblåsbar kajak. Han hadde slitt litt med å finne teltplass, men ellers var han godt fornøyd.

Unskyld hvis dette blir politikk, men det er ikke snakk om gratispasasjerer. Det er en tendens i samfunnet i dag at alt skal være så retferdig. Man snakker om sniking i bilkøer, sniking i helsekøer og nå også uretferdighet angående tilldeling av tomter i henhold til mitt forsalg om at kommunen selger byggeklare tomter til kostpris. Det er ikke slik det fungerer. Jeg har bodd i en kommune som har praktisert dette mange mange år, og det fungerte fint helt til kapitalhungrige investorer overtok. I kommuneplanen kan det legges ut boligfelter i henhold til kommnens behov. (Selvfølgelig hvis kommunen har slike arealer.) Så tildeles tomter i henhld til et behovsprøvingsprinsipp + loddtrekkning. Får du ikke en tomt det ene året så får du kanskje en neste år. I vår kommune fikk du poeng etter behov. Enslige minst, par litt mer og par med barn fikk flest poeng. (Selvfølgelig bare hvis du ikke eide annen bolig.) Fikk du ikke tomt det ene året så ga dette litt ekstrapoeng for neste år osv. osv. Og så skulle en viss prosent av tomtene tildeles enslige, en litt større prosent til par og størst til par med barn. Jeg var enslig og fikk en tomt hvor jeg byget mitt første hus i henhold til dette systemet. Muligheter for å utnytte systemet? Selvfølgelig, men fikk du kjøpe en slik tomt så hadde kommunen forkjøpsrett til kostpris hvis du solgte huset mindre enn tre år etter bygging. Dette systemet bidro også til å holde prisene nede på tomter som ble solgt privat. I dag koster en tomt ofte mye mer enn det koster å bygge på den, og så er arealutnyttelsen, altså antall hus pr mål jord, så stor at tomtene blis store som frimerker. Hva er det de sier disse politikkerne? Konkurranse bidrar til at ting blir billigere. Ja det har vi sett både her og i strømmarkedet. Selvfølgelig bare tull. Det er helt andre mekanismer som styrer prisen.

Jeg hadde en gang en bil fra 1964 (samme som den på bildet) og hadde planlagt en ferietur med dame og passende telt. Men damer og gamle biler er ikke alltid den beste kombinasjonen så dama reiste og bilen ble solgt, men teltet finnes fremdeles. Litt tungt til å ta på ryggen kanskje. Jeg har også et lite hvitt spisstelt fra tidlig på 1950 tallet. Min far designet det og min mor sydde det til en sykkeltur i Danmark. Det har jeg planer om å ta en tur med en gang når været er bra.