REs

Jeg tror ikke det er farlig å spise "gullerod" enda. La oss gjøre det mens det enda er forholdsvis trykt.

Hvis du ikke er kotolikk så tror du selvfølgelig ikke på slike små skumle vesener med horn og hale som besetter og forderver din sjel, og da er det ikke mye igjen til å være redd for. Her hos oss er det jo stort sett bare andre mennesker, og en og annen flott som kan være farlige. I skogen eller på fjellet er det ikke ofte du treffer mennesker hvis du overnatter litt utenfor allfarvei, og da er det som sakt ikke så mye igjen. Men når det er sakt. Jeg tror jeg vet hvordan du har det når du ligger alene i teltet, det er mørkt, vinden rusker lett i trær og busker, noe tussler og tassler er sted der ute og luften er full av ukjente lukter og lyder. Det er helt naturlig å være redd for det ukjente, og redselen for å bli alene er også en følelse alle mennesker er født med. En gang i tiden var denne redselen i kombinasjon med flyktinnstinktet, en forutsetning for å overleve. Slik er det heldig vis ikke lenger. I hvert fall ikke når du er på tur. Men dette er jo veldig lett å si når du sitter sammen med andre, i dagslys og i kjente og trygge omgivelser. Noe annet er det når du ligger der og er alene i mørket. Et tips fra meg kan være å overnatte ute, uten telt. Ligg ute under åpen himmel, under et tre, inntil en stein eller rett og slett bare rett på bakken et sted hvis været tillater det. Da har du mye bedre kontroll på det som skjer rundt deg. Du både ser og hører mye bedre og da er det ikke sikkert at det som virker skummelt utenfor teltet er like skremmende. Og skulle det like vel være noe som er litt skummelt så prøv å snu situasjonen, i hvert fall inne i hodet ditt. Det handler som regel om hvem som er jeger og hvem som er bytte. Fortell deg selv, og oppfør deg som om det er du som er jegeren og det som virker skummelt er byttet. Da er det du som er farlig og alt annet, enten det finnes på utsiden eller på innsiden av hodet ditt, blir redd for deg. Denne metoden har jeg brukt på mine barn når de drømmer og blir skremt av noe skummelt i drømmen. Jeg har forsøkt å få dem til å angripe det som er skummelt i drømmen og etter en stund så forsvinner stort sett disse skumle tingene som skremmer dem om natten. Og så får de ofte mye mer selvtillit når de er våkne. Hør litt på denne. Og når vi først snakker om Odd Børretsen. ja, nordmenn er rare.

Skiftet trinsehjul i helgen og søndag formiddag var jeg ute på prøvetur. Måtte ut å hente hjem bilen.(Var på julebord lørdag kveld, og tror du ikke jeg klarte å glemme bilen?) Ser faktisk ut til at problemet er løst. Her er et bilde av de gamle hjulene (til venstre), og et av de nye. (Di nye var like og merket "upper" og "lower".) Det var kanskje på tide å skifte. Syklet på jobb i dag selv om det blåste, snødde og var hvitt på veien. Brukte ca. 45 min. Med bil hadde det minst tatt en time. Ganske fint å suse forbi bilkøen som står og stanger, kilometer etter kilometer. Her hos oss har vi et merkelig fenomen. Så snart den første snøen kommer så ser det ut som om halvparten av bilførerne legger hodet igjen hjemme, mens den andre halvparten har fått nye vinterdekk og tror de kan kjøre som om det var sommerføre. Dette kan jo aldri gå bra, og det gjør det som regel ikke heller. Derfor bruker jeg sykkel.

Jeg har en "Ullvang Bugøynes" lue. Den er veldig god, men ofte litt for varm her på sørvest landet. De første modellene var også litt små. Ellers har jeg en finnlandshette, eller balaklava som noen kaller den. Det er en militærmodell, fin ull, grønn utenpå og hvit inni. Den følger meg over alt, Hav og hei, sommer og vinter. Noen ganger brukes den bare rundt halsen som en krave, mens andre ganger dekker den hele hodet. Den er så tynn at den går både under sykkelhjelmen og inne i hetta på skalljakken uten problemer. Jeg mener at jeg la inn noen bilder av forskjellige luer en eller annen gang her på forumet, men jeg husker ikke når og hvor. Hvis noen skulle ha interresse så var dette det eneste bildet jeg fant i farten hvor denne hetta er i bruk. Her varmer den meg rundt halsen.

Ja når Kirkens folk ikke klarer å drive "skogen" så gjør Vår Herre det på sin måte. Det blir vel som da presten var på tur langs Jæren og traff en bonde som drev og arbeidet på garen sin. Presten mente at det var en fin gard bonden, men Guds hjelp, hadde bygget opp. Men bonden tenkte seg litt om og svarte: "Ja, du sko sitt kos hær sår ud nå han dreiv hær avleina."

Det finnes firmaer som driver og innhenter og systematiserer slike opplysninger. De kjøper eller får adresselister fra all verdens foretak og medlemsorganisasjoner og så systematiserer de informasjonen og videreselger den til de som måtte ønske dette. Fjellreven kan ha kontaktet et slikt firma og kjøpt lister med adresser til folk med friluftsinteresser, og slike adresser kan komme fra mange forskjellige kilder. Sjekk om det står kilde et eller annet sted på det du har fått fra Fjellreven. Jeg mener at de er forpliktet til å oppgi hvor de har fått adresen fra.

Jeg har en Hilleberg Akto og er kjempefornøyd. Lett å slå opp og nok av plass til både meg og sekken.

En liten historie fra en del år tilbake: Jeg og noen kammerater fra militæret, GSV, gikk midnattsolmarsjen fra Honningsvåg til Nordkapp og tilbake til H. Totalt 70 km. Halvveis tilbake til H ble vi forbigått av en dame på over 80 år. Vi hadde faktisk problemer med å hold følge med ghenne. Hun fortalte at hun pleide å gå til Nordkapp for å drikke kaffe hver dag det var brukbart vær. Utrolig! Selv hadde jeg meg en tur på krykker i begynnelsen av 2011, og etter en stund fikk jeg klar beskjed av kona at hvis jeg ikke holdt meg på fast underlag så ville ikke hun hente meg hvis jeg trengte hjelp. Jeg hadde da brukt noen dager på å prøve ut hvor langt det var mulig å gå på krykker utenfor alfarvei, og det var faktisk ganske langt. Nei, begrensningene sitter nok mer i hodet enn i beina.

Jeg er nok heller ikke så gammel som trådstarter, men jeg haler innpå. For noen år siden gikk jeg opp den nymerka T løypa nord for lysefjorden sammen med en kar på 73 år. Han gikk som et lokomotiv. Ikke så fort som meg, men han ble visst aldri trett, og vi brukte en dag mindre på turen enn det som er vanlig. Vel fremme i Lysebotn søndag ettermiddag satt vi og slappet av med en kald pils på terrassen til campingen mens vi ventet på båten som skulle ta oss tilbake til Stavanger. (Jeg hadde fødselsdag den dagen, og da sjefen på campingen høte det så vanket det faktisk også en liten cognac på to "trette" fjellvandrere.) Plutselig tar pensjonisten opp telefonen og ringer hjem til kona. "Kommer hjem litt senere enn beregnet. Tar like godt turen tilbake langs sørsida av fjorden." Dette er en tur som tar ca. 5 dager. Hvem er redd for å bli pensjonist hvis man får ha en slik helse?

Kanskje en ide for de som bærer med seg vann på tur, skal sykle Birken eller rett og slett bare synes det er stress å suge på slangen. http://www.geigerrig.com/index.html#!prettyPhoto/0/

Terra Nova enmannstelt. Bra pris, men holder det kvalitetsmessig? http://www.livefortheoutdoors.com/Gear-Reviews/Search-Results/Tents/Wild-Country-Zephyros-1-2011/

Prisene på Island er ganske like de vi har her hjemme, men en ting er forskjellig. Spiser du på restaurant eller gatekjøkken så er prisene nesten de samme. Restaurantprisene er lave og gatekjøkken er dyrt. Ellers er det veldig dyrt å leie bil. En firehjulstrekker i to uker i juli koster lett mellom 25 og 30 000,- norske kroner. Uten SUV så er du nødt til å holde deg på hovedveien, men med en SUV så kommer du stort sett frem over alt. Det er veldig billig å kjøpe bil. Ca 50% av våre norske priser + ca. 50,- Nok i registreringsavgift. Forsikring kjenner jeg ikke til. Hvis du skal være der en stund så er det kanskje lurt å kjøpe en bil i stedet for å leie. Landmanalaugar ligger vel rett nord for Hekla og Katla og det kan kanskje være lurt å sjekke statusen på disse først. Mange av disse populære turene er guidet og da burde man vel være ganske trygg. Jeg gikk en fin 8 timers tur i området nord for Veragerdi, nord vest for Selfoss. Der var det både høye vulkanske fjell, store grønne daler og boblende og stinkende gjørmehull. Noen bekker kunne du koke egg i, andre hadde passe badetemperatur og noen var klare og kalde som en norsk fjellbekk. Dette landet bør du besøke hvis du har mulighet til det, og de områdene som er verd å se trenger ikke være de som drar flest turister. Sør og østkysten til Myvatn kan anbefales, men du trenger en bil for å komme deg rundt. Her er noen bilder fra et av områdene jeg gikk gjennom. (Ikke mine bilder.) http://gonguferdir.voila.net/reykjadalur1.html

Jeg var på Island i sommer. Fikk ikke gått denne turen, men jeg gikk noen andre steder og naturen har nok mye til felles uansett hvor du går. Skal du bevege deg rundt på Island så kan det nok lønne seg å leie en bil. Det er mange fine steder å besøke. F.eks. oppe ved Myvatn finner du ganske mange helt spesielle naturfenomener, og så kan du få kjøpt røykelaks og røkt sauekjøtt som er røkt på tørket sauelort. Her kan du også fiske kanskje verdens flotteste ørret og i elven Lakså kan du kjøpe verdens dyreste fiskekort. Det er bare en ting å si om Island. Maken finner du nok ingen steder og med en slik variasjon i landskap og natur så er det nødt til å bli en flott opplevelse.

Ser at trådstarter, og også noen andre, bruker Eley Alphamax til rypejakt. Min erfaring er at Ely Hymax er bedre. Har testet disse to typene på en papplate og det ser for meg ut til at Hymax har et jevnere spredningsbilde. Kanskje Alphamax er litt for kraftig. Men min test var med blyhagl. Det kan godt være at bilde blir anderledes med Vismut (Bismuth) patroner. Trangboringen på hagla kan kanskje også spille inn her. Det finnes jo så mange rare greier å skru inn i løpet på nye hagler nå til dags. Min gamle Beretta hadde bare to alternativer. Nå har Norges Jeger og Fiskerforbund gitt ut en grei guide for de som måtte trenge det. NJFFs GUIDE TIL HAGLEAMMUNISJON 2008 Den ligger på nettet og kan lastes ned som .pdf fil. Og så litt generell info om trangboring og stålhagl for de som måtte ha interresse av det. http://www.vaabensmeden.dk/sider/jagt/trangboring_staalhagl.htm

Super Ted skrev Man hører og leser så mangt, men dette har aldri bekymret meg. Vanlig kantarell og blek piggsopp er så spesielle at det skal godt gjøres å ta feil. Traktkantarell derimot kan kanskje ligne litt på giftslørsopp, eller omvendt. Det er mange sopper jeg gjerne styrer unna, slike som f.eks. atomsopp (problemet med denne er vel ganske kjent), passopp (den biter), blåsopp (sprkker hvis den blåses opp for mye), og så tar jeg helst ingen risker.

Kanskje dette kunne vert brukt som en reklame for "Doktor Greves intimvask"?

Men nå er vel ikke dette noe "bilde" i det hele tatt, men en tegning, er det ikke? En kollega av meg hadde dette bildet på kontordøra si med påskriften "Naural borned engineer".

Helt nord og litt østover i Blåsjø ligger det ei lita elv som heter Pøyleåa. Her kan du regne med å fiske bekkerøye til hvert eneste måltid så lenge du vil. Du er på høyfjellet og hvis du flytter deg et stykke fra turistforeningens løype så kan du nok regne med å få være ganske alene. For å komme opp hit kan du bruke anleggsveien inn til Oddatjørndammen og videre nordover. Da blir det ikke så langt å gå. Er ikke så siker på hvor langt du kan kjøre bil på denne anleggsveien, men sykkel går jo også bra.

Denne fungerer også bra som hodelykt. http://www.bikeshop.no/aspx/loginVnet.aspx?ReturnUrl=%2faspx%2fprodukt%2fprdinfovnet.aspx%3fplid%3d18779&plid=18779

I går fikk jeg et slikt reklameblad i posten hvor en butikk reklamerte med at de selger en lykt, identisk med denne, til halv pris. Ordinær pris nesten 1500,-

Mottok min nye sykkellykt i går og jeg må bare innrømme at dette så veldig bra ut. Hadde gledet meg til å prøve den i dag, men morgenen opprant med "to kalde" og islagte veier og jeg hadde desverre ikke fått lagt på piggdekk. Det ble bil. Prøver igjen i morgen.

Sitter og venter på helikopter som skal ta meg hjem til "friheten", og har ikke så god tid til å disputere med SuperTed, men selv om jeg risikerer å bli beskyldt for å be om ordet bare for å si meg enig med siste taler, så må jeg si at jeg likte argumentasjonen og definisjonen din av uttrykket friluftsliv.

Hvis du har mulighet til å lage en kuldegrop i forteltet som er så dyp at du kan stå oppreist så har du en fin plass til å kle av og på deg, Du kan også lage en lten hylle i kanten av gropa hvor du kan plassere primussen når du koker mat. Har du våte klær så kan du plassere primussen i bunnen av gropa, legge skistaver eller pinner over på toppen og så kan du tørke de våte klærne på pinnene over primussen. En kuldegrop gir deg ikke noe særlig temperaturgevinst når du bruker telt, men i en snøhule vil kuldegropa ofte virke som en kjøle eller fryseboks. Ved å lage snøhula med skrånende gulv, lavest ved åpningen, så vil du også kunne oppnå at det blir flere grader varmere inne ihula enn utenfor. Hvis du lager snøhule når temperaturen ligger opp mot 0 grader så må du være nøye med å glatte ut taket på innsiden. Hvis taket er ujevnt kan du lett risikere at det begynner å dryppe vann fra taket. Det kan også være lurt å lage en luftekanal opp gjennom taket. Varmluft stiger da ut gjennom lufteåpningen og du har en liten mulighet til å holde temperaturen i hula under frysepunktet.

Jeg vet ikke om dette kvalifiserer til beskrivelsen friluftsliv, men nå er jeg ute på Balder, en liten time med helikopter fra Sola. Her er det i hvert fall nok friluft når man beveger seg utendørs. 10 meter høye bølger og liten til stiv kuling. Det er ganske luftig å klatre rundt i stiger og stilaser, og båten ruller ganske bra. Ja det er en båt, produksjonsskip, ikke en plattform. Vi sjangler rundt som om vi skulle ha fått en dram eller to for mye. Men på mandag drar jeg hjem igjen, akurat tids nok til at jeg IKKE får være med sønnen min på 11 og Stavanger Humanistiske speidergruppe ut for å overnatte i selvlaget gapahuk. Det kalles døyning, og poenget er at de skal sove i gapahuken samtidig som de skal holde liv i bålet hele natta. Dette må vel kunne karakteriseres som friluftsliv?

Jeg plukker også en del sopp, men tar bare kantareller og piggsopp. Disse soppene er det ikke mulig å ta feil av. Jeg kan ikke hjelpe deg med soppkurs, men i Stavanger kan man gå på biblioteket og få fangsten kontrollert av en soppekspert, nesten hver søndag i soppsesongen. Kanskj det er en slik soppkontroll et sted i nærheten av der du bor også. Konsekvensen av å spise feil sopp kan være fatal, så hvis du ikke finner et kurs så er det nok lurest å gå forbi de soppene du ikke er 110% sikker på.