REs

Da jeg var mest aktiv i Røde Kors Hjelpekorps var det faktisk hytteeierne i området + kommunen som hadde betalt maskinparken vår. Når vi kom kjørende, utrykkning eller øvelse, så flyttet folk seg ut av sporet og hilste når vi kjørte forbi. Vi forsøkte alltid å kjøre utenom oppkjørte løyper, men av og til er skisporet den eneste måten å komme frem på. Alle som har kjørt scooter vet at det bare er på amerikanske filmer at man bare kan sette seg på scooteren og kjøre avsted som en bil på veien. Bare 20 minutters kjøring fra vår førstehjelpstasjon lå et annet hjelpekorps. De opplevde flere ganger episoder som denne med missfornøyde skiturister, men etter som jeg har forstått så har dette endret seg en del siden den gang. Jeg hevdet flere ganger at det sikkert ikke var folka det var noe galt med, men oppførselen til de som kjørte scooter, men i dette oppslaget tror jeg nok kanskje at det motsatte må være tilfelle. Stort sett så har jeg inntrykk av at folk respekterer en uniformert snøscooter på fjellet på samme måten som de respekterer en uniformert ambulanse i trafikken. Eller kanskje de bare var uheldige og traff på en "østlendig", eller som vi ville ha sakt her hos oss, en "byas".

Reis til Oppdal. Der kan du enten melde deg på en moskus safari med bort i mot 100% garanti for å se dyr, eller du kan dra ut på egenhånd. Guidene snakker sammen på telefon og holder en viss kontroll med hvor det er dyr. Ellers kan du reise på egenhånd fra Oppdal. Følg E6 til Hjerkinn. Da passerer du også Fokkstumyra som er berømt for sitt fugle- og dyreliv. Ved Hjerkinn stasjon kjører du inn i Hjerkinn skytefelt, inn mot Snøhetta. Dett er en selvbetjent bomvei. Inne i skytefeltet er det bare å ha øynene med seg. Her er det både flokker og enkle dyr å se. Reiser du alene så kan det være vanskeligere å få øye på dyrene, men hvis du er ute tidlig på morgenen så kan du se etter grupper av turister med guide. De vet hvor dyra står og det er bare å følge etter dem. Trenge du souvenirer så kan du kjøpe poser med moskusull på turistinfoen på Oppdal, eller du kan være heldig å finne ull som henger i busker og kratt rundt omkring der hvor dyra er. Moskus er ikke et kveg, men er mer i slekt med sau og geit. De er vanligvis rolige, men hvis de føler seg presset eller blir stresset så vil som oftest oksene stille sg opp i en halvsirkel med kyr og kalver bak. Du ser tydelig hvis dette skjer, for da slutter de å spise og det bør være lett for alle å se at de blir urolige. Kommer du for nære så vil de enten angripe deg eller rømme. Hva de velger å gjøre vet du aldri, men som oftest rømmer de. Her er et par av mine bilder fra et besøk i dette området sommeren 2010. Her kan du tydelig se at dyrene begynner å bli urolige og oksene har vendt hodet mot oss og har begynt å klumpe seg sammen. Like etterpå valgte de å rømme, og noen få minutter senere var de borte.

De klærne du tar av deg når du legger deg kan det være leurt å ta med seg ned i posen. Legg ullklær og fleece under ryggen og legg yttertøyet på oversiden av kroppen. Det er en fordel å bruke innerpose i soveposen. Den varmer litt og så sparer du posen en del. Klær som du ikke har på deg legger du mellom innerposen og hovedposen. Et yttertrekk hjelper også, men det er nok rett som det sies av flere i denne tråden. Underlaget er veldig viktig. Jeg har en pose som skal være en såkalt "Ekstrempose". En Halti Pamir. Den begynner å bli gammel, men er lite brukt. De to siste vintrene har jeg prøvd den og sammenlignet med en Ajungilak Iglo med en tynn sommerpose inni. (Komforttemp fra +4 grader.) Igloen + sommerposen vinner suverent både hva vekt og varme angår. Ajungilak Iglo er vel det som kalles en tre sesongers pose, men med en tynn sommerpose inni kan du sove ute hele året. Prøv en billig lett sommerpose inne i den du har og se hvordan det funker. Hvis du finner en som er lett, ca. 1 til 1,5kg så kan du kjøpe den hvor som helst. Det betyr ikke så mye hvilket merke som står på den.

En måte å redusere søppelproblemet på er å innføre pant på emballasje. Min. 50 kroner på engangsgrillen, 10 kr. på tomflasker, 5 kr på sjokolade og ispapir, 20 kr på plast bæreposer osv. osv. Da ville nok folk tatt søppla med seg hjem, og det som måtte bli liggende igjen var det nok andre som ville tatt seg bryet med å plukke opp. En av mine usedvanlig perifere bekjentskaper har hund, og har hatt slike dyr, opp til flere om gangen, både stor og små, i lange tider. Jeg tror ikke at han er alene om å mene at hundeposer og båndtvang er noe som hundehatere har påtvunget hundeeierne for å gjøre hundeholdet så vanskelig som mulig. Derfor henger han opp posene for å vise alle hvor pliktoppfølgende han er og så trenger ikke andre å få hundedritt på skoene sine. Men hans hunder driter jo ikke på stien og de løper ikke etter sauer eller skjenerer andre turgåere, det har han selvfølgelig lært dem av med. Om vinteren bruker han aldri poser. Da driter jo hundene i snøen utenfor stien og når snøen smelter så forsvinner dritten sammen med snøen. Jeg som ikke har hund ser selvfølgelig disse tingene noe anderledes. Når jeg går på tur så går jeg stort sett utenfor stier og veier og om våren etter snøsmeltinga så kan man ikke gå ved siden av stiene og veiene på grunn av hundedritt. Ikke bare en her og en der, men i noen områder er det ganske store mengder. Hundeposer med knute på ligger det også over alt. Båndtvangen er ikke innført kun på grunn av husdyr på beite. For ikke lenge siden møtte jeg noen mennesker på tur i et av våre nærområder og de hadde med seg et gjenomsnittlig hundespann med polarhunder. Alle var løse. I dette området er det båndtvang hele året. Jeg kom på sykkel og måtte stoppe helt opp for ikke å sykle på noen av hundene som lekte rundt på veien og på marken langs veien som en flokk kalver på vårslepp. selvfølgelig kommenterte jeg situasjonen og fikk til svar at det ikke var husdyr ute enda og desuten var ikke hundene farlige. "Vis meg en hundeeier som innrømmer at hunden hans er farlig". Jeg spurte høflig om de visste hvor mye rådyr det var i området og når og hvor disse fikk kjea sine. Det hadde de ikke tenkt på men de kunne jo ikke se noen rådyr der og da så da var det vel i orden. Et det noen hundeeiere som kan fortelle meg hvor lang tid en løs sauerein setter bruker på å sluke et kull rypekyllinger på sin ville ferd rundt i terrenget langs stien som eieren går på? Det tar mindre tid enn eieren ville ha brukt på å rope på hunden sin, og når hunden kommer tilbake så er det ingen ting som røper hva den har gjort. Min mor er en gammel dame som liker å gå på tur. Hun er panisk redd for løse hunder og møter hun en eller flere så kan hun bare avslutte turen og gå hjem igjen. Dagen er ødelagt. Hvis noen ikke ønsker å følge lover og regler, normer og medmenneskelig høflighet, så er det minste man kan forlange at de skaffer seg kunskaper om det de holder på med. Dette er det tydelig vis svært lite av hos en del mennesker. Men hva har så dette med forsøpling å gjøre? Jo, ganske mye. Det er ikke bare plastposer og engangsgriller som forsøpler miljøet for andre mennesker, men også andre personers oppførsel. Da mine barn gikk i barnehagen så lærte de noe som kalles "sosial kompetanse".Det handlet om noe så enkelt som hvordan man oppfører seg hvis man skal leve i et samfunn sammen med andre mennesker. Kanskje en del hundeeiere skulle hatt seg et slikt kurs. Ja, sikkert en del andre også.

Etter at jeg har tilbrakt ca. 20 påsker med Røde Kors Hjelpekorps passer det familien bedre å feire at snøen forsvinner og våren kommer. Derfor ble det i år, som det har vert noen påsker nå, påskeferie ved sjøen. Noen år har vi feriert ved Lindesnes, siden jeg er oppvokst med hytte i dette området, men i år ble det indre Ryfylke. Et lite sted som heter Marvik. Lite, stille og kanskje litt "trangt". Men det var fiskemuligheter og utstyrt med et lite ekkolodd, "Fishfinder", og diverse fiskestenger og håndsnører dro jeg og sønnen på 12 ut for å fiske. Ekkoloddet hadde en max. dybde på 100m, og det viste seg fort at steder grunnere enn 100m var sjelden vare. Trolling stanga mi hadde bare 80m snøre, så den ble ganske raskt lagt bort og vi gikk for enkel sluk og haspelstenger. Det var en enorm strøm i fjorden og jeg fikk etter hvert nok med å passe båt og motor mens sønnen fisket. Til slutt fant vi et sted helt opp under land hvor det var fra 25 til ca. 50 meter dypt et lite stykke før bunnen igjen stupte loddrett ned til 100 + +. Her viste ekkoloddet at det var fisk og i løpet av relativt kort tid hadde vi en bøtte full med fin lyr. Nå har barn i den alderen som min sønn er i, en tendens til ikke alltid å gjøre som foreldrene sier, og etter at vi hadde drevet av grunnen vi fisket på så ga jeg beskjed om å ta opp snøret slik at vi kunne flytte oss tilbake til fiskeplassen. Det ble litt plunder med å få startet motoren og da benyttet selvfølgelig gutten anledningen til å fiske litt mer. Motoren startet og akkurat i det jeg oppdaget at han hadde snøret ute så plasket det kraftig i overflaten. "Jeg har fisk!" Gutten reiste jeg opp i båten og stanga hans stod i en kraftig bue med tuppen nesten nede i vannet. En stor blank fisk sprellet i overflaten og det var tydelig at her var det fisk. Det ble litt kaos i båten et øyeblikk, men så ble motoren stoppet og jeg var klar til å hente fisken om bord. Bremsen på snella hans hvinte kraftig hver gang fisken tok seg en tur bort fra båten, men etter en liten stund kunne jeg hente opp en fin sjøørret på 1.1 kilo. (Korrigert vekt.) Gjett om gutten var stolt? Moralen i dette må vel være at det av og til kan være greit at barna ikke alltid bare gjør som foreldrene sier, men tenker litt selv og lærer seg å ta egne avgjørelser.

Det er kanskje en type "sjøpung". Jeg fikk faktisk noe lignende i går da jeg var ute og fisket. Den jeg fikk var mye mindre men formen lignet veldig.

Ja kanskje Lake district kunne kanskje passe. Terrenget ser jo fint ut, men været er det jo ingen som kan gjøre noe med. Da jeg kjørte nordover langs vestkysten av Scottland hadde jeg et typisk vestlandsvær i ca. en uke, men vi vestlendinger er jo vandt til slikt vær så det gikk bra den gangen også. Da jeg besøkte Ben Nevis var det slikt vær på toppen som det visst er over 300 dager i året. Tåke og lett regn. Jeg var kledd for slike forhold, men det var det ikke mange andre som var. Jeg får vel ta en nærmere titt på Lake district. Fikk nettopp noen indikasjoner på at kona og barna kunne tenke seg en tur til London i sommer så kanskje jeg kan slippe denne belastningen og heller ta meg en tur et annet sted.

Ja, jeg vet at det finnes, men jeg tror ikke det er dette de fleste tenker på når de sier "superlim". Denne får du sikkert ikke kjøpt på Biltema eller hos Clas Ohlson.

Kan det være Neptun´s baller du har hatt tak i? Eller kanskje det er en slags sjøpølse. De finnes i flere fasonger, men ellers er det mange stygge ting i sjøen som mannen sa da han så kona bade.

Isle of Skye kunne kanskje være interessant. Denne øya står jo også sentralt i Scottlands historie. Det var jo her "Boney prins Charles" søkte tilflukt etter at han tapte slaget ved Culloden. http://www.nursery-rhymes-collection.com/lyrics_skye_boat_song.html Og så har de jo Talisker whisky brenneri i Carbost. Men vi har jo også isle of Arran som som ikke må forveksles med Aran vest for Irland har gitt navn til den kjente Arran genseren, eller "jumper" som vi sier her hos oss. Det heter det forresten også på engesk. http://en.wikipedia.org/wiki/Aran_jumper Arran vest i Scottland har visst også en del fine muligheter for å få brukt fjellskoene. http://www.visitarran.net/walking/ Problemet med øyene er bare at det tar litt tid å komme dit. man må vel over med båt? Jeg har hatt et par uker rundt i Scottland med bil, og så har jeg vert over Nordsjøen med seilebåt til Banff, eller Macduff som det heter der hvor det er mulig å komme inn med båt. Men jeg har aldri vert ute på øyene så dette kunne jo være interessant.

For litt over en måned siden var jeg så "dritt lei" jobben min at jeg rett og slett leverte inn en kort og grei oppsigelse. Etter ca. 12 år i en interessant og spennende jobb ble en del av firmaet jeg jobbet i kjøpt av et annet firma og jeg ble med på lasset. Etter ca. 3 år med ny arbeidsgiver fikk jeg nok. 1. juni er jeg klar for nye oppdrag og nå har jeg begynt å lure litt på om kanskje en uke eller to kunne brukes til en spasertur i Scotland eller et annet sted i UK før alvoret setter inn på ny. Jeg har vert på Ben Nevis så der trenger jeg ikke gå igjen, men kanskje det er noen andre steder hvor det kan være fint å ta noen dager, over haug og hammar, gjerne fra pub til pub med sekk på ryggen. Mye av turområdene i UK er jo fine veier og stier over velpleiet jordbruksland, men de har sikkert noe som er litt mer øde også. Nå lurer jeg på om det er noen der ute som vet noe om dette og kan gi noen tips. Jeg har surfet litt på nettet, men der er det en liten jungel av tilbud på arrangerte turer som passer både for "sofaslitere" og bevegelseshemmede. Jeg kunne tenke meg noe med litt mer natur og motbakker. Som Norge blir det nok aldri, men like vel. Noe må de vel ha å tilby.

Ok, den tenner av og til og jeg har demontert tenneren for å se om det var noe jeg kunne gjøre, men den gang ei. Får heller ta en tur på Europris hvis de selger disse for kun en hundrings.

Dette har jeg prøvd en gang. Jeg gikk i ca. 15 minutter og så gled jeg på en issvull og brakk høyre leggbein. Jeg hadde en sekk på ca. 18kg og i den var det blant annet en liten tursag og en øks. Jeg laget meg en provisorisk krykke og brukte 1.5 timer tilbake til bilen. Jeg tror ikke du fortsetter turen med brukket fot selv om du klarer å finne en "solid kjepp", men du kommer deg kanskje til et sted hvor du får tilkalt hjelp eller finner ly til hjelpen kommer. Ellers var det en som nevnte superlim til å lime sammen kutt med. Ingen god ide. Ingen lim holder huden sammen mer enn i beste fall en liten time. Det finnes mange historier om folk som har limt sammen fingre med superlim og som måtte dra til sykehus for å få fingrene fra hverandre igjen. Det er bare tull. Bare prøv så skal du se. Da er det bedre å bruke "sutur strips". http://www.cardinal.com/us/en/distributedproducts/ASP/42484-300.asp?cat=physician

Hvis du skal lage dine egne skaft så er ask et godt materiale til dette. Veden må være jevn og kvistfri. De økseskaftene som selges er dreiet, men det går sikkert å lage dem på annet vis også. Det enkleste er uansett å kjøpe et ferdig økseskaft og sette dette på øksa. Da er det bare å finne rett lengde og tykkelse. http://www.jula.no/hage/trillebar-og-hageredskap/skaft-til-hammer-oks/ Mange gamle øksehoder som ligger og slenger uten skaft gjør dette på grunn av at noen har brukt øksehammeren (baksiden av øksen) til å slå på stein, kløyvemeisler eller lignende. Dette fører til at hullet der skaftet skal sitte utvider seg og skaftet løsner. Slike økser er det liten vits i å prøve å sette nytt "kjøpeskaft" på. Du vil aldri få det til å sitte godt fast, men du kan jo forsøke å lage et skaft selv som passer. Hvis øksehodene du har er sløve og dårlig vedlikeholdt, men øksehammeren og hullet ser greit ut så kan du som regel sette den opp igjen med godt resultat. Slip dem på en roterende slipestein med vann, eller bruk en fil til å sette opp eggen med. Ikke bruk smergelskive. Da varmer du stålet slik at herdingen blir ødelagt. Hvis du bruker en fil så må du bruke et bryne etterpå, men hvis du har en roterende slipestein med vann så er det ikke så viktig med bryne. http://www.dagbladet.no/2011/09/29/tema/klikk/bolig/18348901/ http://home.no/arne247/noeannet/oksa.html http://www.verktøy.no/index.cfm?id=363044

mondvirutz: Hvis gnagsårplasteret settes på etter bruksanvisningen så sitter det godt, hvis ikke så faller også dette av etter en liten stund. Poenget med sportstape er at den settes på dagen i forveien og på de stedene du vet at du får gnagsår. Hvis gnagsåret allerede er et faktum så er det for sent med sportstape. Du skal ikke bruke bomull til å rense sår med, men en bit gasbind eller en gastupfe. Bommuld setter seg i såret og du risikerer at kroppen reagerer på bomuldsfibrene som et fremmedlegeme og da får du raskt infeksjon i såret. ("Elementært doktor Watsen".) Til gnagsår synes nå jeg at det funker best uten polstring. Sett tape eller compeed rett på såret. Da er det ingen ting som beveger seg og fortsetter "å gnage". Men til å tenne bål med, hvis du bruker fyrstål, er bomuld perfekt. Nei det tror jeg ikke. En melolinkompress er perforert og suger opp veske fra såret samtidig som den slipper luft inn. En plastfolie kan i noen tilfeller legges over bandasjen for å holde den tørr, og hvis vi snakker store skader med f.eks. brukkne ribbein som har laget hull på skinnet og punktert lunger eller lungesekk så kan en plastpose og noe sportstape brukes for å få bandasjen lufttett. Men jeg er enig i at man godt kan ha med en enkeltmannspakke, og gjerne i lommen. Da får du tak i den hvis du kutter deg så mye at en slik er nødvendig. Men som regel har du god tid. Du kan blø ganske mye før det begynner å bli farlig. Tøm ut en halvliter melk på gulvet på kjøkkenet ditt og tenk deg at det er blod. Det blir ganske mye søl og det går med noen kluter eller håndklær til å tørke opp. Dette er ikke mer enn ca. den mengden som tappes fra en blodgiver som etter en flaske brus eller lignende setter seg i bilen og kjører hjem eller tilbake på jobb. Men kutter du deg i lysken eller i halsen og en hovedpulsåre ryker så kommer du ikke langt med en enkeltmannspakke. Da får det bli en knyttneve eller lignende og så får vi håpe at luftabulansen helst var varslet på forhånd.

Jeg har en slik gassbrenner hvor tenneren har sluttet å virke. Er det noen som vet om det går å fikse denne? Den ser ganske enkel ut.

Etter en uke eller to på fjellet så lukter alle likt uansett.

Det som oftest skjer er at førstehjelpspakken blir alt for stor. En støttebandasje kan, som du sier, brukes til mye forskjellig. Et stykke av en T-skjorte og en støttebandasje + en stein eller en pinne erstatter en enkeltmannspakke. Sportstape og noen små gaskompresser erstatter plaster, og sportstape kan også i mange tilfeller erstatte gnagsårplaster. Basemysinpulver kan være bra på større skrubbsår eller hvis du er på skitur og tryner på skaren. Dette drysses på såret før du legger på bandasje. En bandasje som ikke skal stoppe en blødning skal helst være litt luftig. Bruk gjerne "Melolinkompresser". Disse fåes i mange størrelser og har en side som ser ut som plastik. Denne siden skal ligge inn mot såret for at ikke bandasjen skal gro fast. Hold kompressen på plass med sportstape eller "Mefix". Mefix er en slags bandasjetape som er laget som en finmasket netting. Til småsår kan du bruke en vanlig liten gaskompress og et stykke Mefix. Dette er mye bedre enn plaster. Stort mer trenger du ikke bortsett fra en nål til å plukke ut fliser med, men det har du kanskje i et lite sysett. Medisiner og "dop" for å lindre smerter trenger du i svært liten grad. Kanskje litt mot hodepine hvis Cognakken skulle ha for dårlig kvalitet. Ved større skader og store smerter vil du ha problemer med å få effekt av piller. De blir stort sett bare liggende i magen siden magen, ved stor skader, vil forsøke å sende i retur det som kommer ned. (Det er derfor legene setter slike ting gjennom en nål.) Ok, får du en natt ute med brukket fot så kan en pinex eller paralgin forte hjelpe deg til å få et par timers søvn. Desinfisering av småsår kan du gjøre med litt kokt vann eller med spytt. Spytt er nesten like bra som Pyrisept. Større skader som skal bekandles av lege eller sykehus trenger du ikke bry deg med å desinfisere. Det fikser de som har dette som jobb. Bandasjer slike skader med det du har for hånden.

Stort sett så holder det med et par halvliters brusflasker i plast, men vannposen fra helsport ser jo fin ut. Kanskje jeg kjøper en selv om jeg ikke kan huske at jeg har hatt behov for å bære vann når jeg har vert på tur. Vann er det vanligvis nok av og jeg bærer aldrig vann mens jeg går. Jeg har en kopp hengende i en snor som er festet til bæresystemet på sekken, og når jeg trenger vann så er det bare å trekke ut koppen og drikke i bekken eller hvor som helst for den del.

Det var vel kanskje ikke helt slik jeg hadde ment det. Selvfølgelig kan samer jobbe i oljeindustrien, det er bare et spørsmål om utdanning. Områdekonflikter er det selvfølgelig heller ikke så mye av siden disse to stort sett oppererer i hver sine områder. Meningen var jo, som sikkert de fleste forstod, at reindriftssamer, eller for den del ganske mange andre tradisjonelle yrker der nord, ikke automatisk kan legge om til å produsere olje. Til dette må de kanskje gjøre som vi her i Stavanger gjorde da oljeeventyret startet her hos oss. Amerikanerne kom i hopetall og startet det hele, og så lærte Ola Nordmann faget sånn litt etter litt, og i dag ser vi stort sett bare amerikanere når cruiseskipene besøker oss om sommeren. De trenger sikkert ikke amerikanere, det kan hende det holder med noen "søringer", men spiller de kortene sine riktig så kan kanskje også de oppleve en slik "gullalder" som vi har fått, både på godt og vondt.

Du sier ikke noe om hvor lang tur dere hat tenkt dere ut på og om dere er vandt til å gå i fjellet , men hvis vi tar utgangspunkt i en uke så ville jeg gi følgende råd. Kjøp et medlemskap i Den Norske Turistforening og bruk hyttene der det er mulig. 3 - 4 overnattinger så har du spart inn medlemskapsavgiften. http://www.turistforeningen.no/index.php?fo_id=3814 Jeg kjenner best områdene og hyttene til Stavanger Turistforening som er min lokale forening. Her er det stort sett "selvbetjente hytter. Dvs. at hyttene er åpne hele året og er utstyrt med mat, ved og senger. Her kan du bo når og så lenge du vil og så betaler du med ditt kredittkort når du går. http://www.stavanger-turistforening.no/index.php?fo_id=3215 Hyttene og områdene nås fra Stavanger med båt eller buss hvis du ikke har egen bil. Greie utgangspunkt for tur kan være Lysefjorden eller Sirdalsområdet. På en uke kan du f.eks. gå til Haukeliseter og ta bussen tilbake til Stavanger, eller du kan ta buss til Haukeliseter og gå tilbake til Lysebotn eller Sirdal. Hyttene i Ryfylkeheiene ligger med ca. 3 til 7 timers mellomrom og har veldig god standard. Det er også mange steder mulig å fiske sin egen middag langs rutene. http://www.stavanger-turistforening.no/index.php?fo_id=7750 Telt kan du stort sett bruke over alt. Det er ikke det samme å gå i fjellet som å gå en tur i parken eller i "de danske skåve". For noen år siden gikk jeg fra Haukeliseter til Lysebotn. Første dagen etter ca. 2 timers vandring møtte jeg en hollender som skulle samme veien. Han satt under en stor stein og var fulstendig utslitt. Han hadde trent mye hjemme i Holland, men Holland er ganske flatt og han var ikke forberedt på de lange og bratte bakken som han mødte i våre fjell. Det kan være veldig tungt å gå oppover hvis du ikke er vandt til det, og særlig med en stor ryggsekk på ryggen. Dere kan jo f.eks. prøve dere på kanskje verdens lengste trapp som er 4444 trappetrinn fra Flørli og opp på fjellet. Fra toppen er det bare å fortsette innover fjellet så langt du måtte ønske. http://www.irogaland.no/ir/public/openIndex/view/list_lu.html?ARTICLE_ID=1183979068010&session_M_ID=1183967470372&NL=N http://flickrhivemind.net/Tags/fl%C3%B8rli/Interesting

Jeg har brukt både minkoil og "God gammel lærimrignering". vet ikke om God gammel finnes lenger, men den hadde uansett den lille ulempen at skoene ble litt myke etter lang tids bruk. Bake unngå produkter med silikon. En del skinntyper tåler ikke silikon og dette vet du som regel ikke før ulykken er et faktum og da er det ingen vei tilbake.

Spørs om de ikke blir nødt til å importere noen søringer til å hjelpe dem med å få tak i denne rikdommen. Reindrift og offshoraktiviteter går nok ikke så godt i hop.

Litt enkel folkeopplysning: Hos oss har vi to relativt vanlige duetyper, foruten byduene da. Ringdue og den noe mindre tyrkerduen, som også ble kaldt italiensk skogdue den gang den kom her til landet. Skogdua hekker ikke her vest hos oss. Sangen til disse er ganske lett å skille fra hverandre. Ringdua som er størst teller til 5 mens tyrkerdua bare teller til tre. Neste gang du hører en due så er det bare å telle. http://fuglar.no/galleri/lyder.php

Du bør fjerne det gamle reiret fra meisekassen enten det er brukt eller ikke. Fuglene bygger uansett nytt reir. De bruker ikke det gamle. Er det et gammelt reir i kassen og de velger å flytte inn så lager de et nytt over det gamle. Det er muligheter for at parasitter fra det gamle reiret, spesielt brukte reir, kan skade eller i verste fall drepe de nyfødte fugleungene. Ellers bør meisekasser henge med minst 30 meters avstand. Meisene er veldig teritoriale og jager bort alle andre meiser som kommer innenfor området. Meisehannen er så opptatt med å synge og å holde andre meiser borte fra området sitt at han ikke klarer å holde styr på kona si. Han ender derfor ofte opp med at andre er far til flere av ungene i reiret enn ham selv. Kanskje hun synes det er greit med litt spredning av genene. Det kan jo tenkes at han som synger så bra "bare har det i kjeften".