-
Innlegg
4 900 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
78
Innholdstype
Profiler
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av REs
-
Nå er jeg så heldig at jeg bor slik til at jeg har utsikt til skipsleden inn til og ut fra Stavanger, og i går passerte det første Cruiseskipet. Et sikkert vår- eller sommertegn. Men det passerer også mange andre fartøyer, og i går så jeg faktisk en pedaldrevet kano eller kajak eller hva det nå var. To personer i en åpen kanolignende farkost kom ut fjorden i god fart. Lett tilbakelent og tråkkende på hvert sitt sett pedaler. Det nermeste jeg kommer ved å søke på nettet er en Hobie Mirage Kayak http://hobie-mirage-oasis-kayak.blogspot.com/ Er det noen som har kjenskap til hva dette kan være?
-
De første posene fra Real Turmat var ikke vakumpakket. Innholdet lå og skranglet rundt inne i posen som i en vanlig suppepose fra Toro. Jeg har en av disse et sted, men har ikke tenkt å spise den. Dagens Real Turmat pakker er vakumpakket og har ikke holdbarhetsstempel. De er stemplet "BEST FØR". Dette trenger ikke bety noe som helst for holdbarheten, men er bare den tiden produsenten garanterer produktet 100%. Jeg drev noen år som hobby birøkter, og som kanskje de fleste vet så har honning som oppbevares i lukket container tilnermet ubegrenset holdbarhet. Likevel skal i dag all honning som selges merkes med "Best før" dato. Anbefalt tid er ca 18 måneder, men det er faktisk funnet spiselig honning i gamle egyptiske gravkammer. "Slå den". Hvis posen er tett og fast ville jeg ikke hatt noen betenkeligheter med å spise gammel Real. Jeg har også to gamle stridsrasjoner. Den ene er forsvarets SP63 og den endre er en sivil utgave, TP/8. Begge er fra en gang midt på 1970 tallet og det eneste produktet i disse pakkene jeg ville være litt skeptisk til å spise er kjeksen fra Sætre. Resten, RSP, kakeblokker og kraftsuppa burde holde i "hundre år". En av våre lokale matbutikker solgte nettopp ut alle varene til -50% og kona kom hjem med et lass Eldorado Turmat -Gulasj- Er det noen som har prøvd denne?
-
Bare et lite tips. Jeg sykler til jobben nesten hver dag. Ca 16km hver vei. Været her hos oss er ofte dårlig og det brukes en del salt på veiene vinterstid. Når jeg kommer frem, jobb eller hjemme, spyler jeg hele sykkelen med vann. Ramme, hjul og drivverk. Det er utrolig hvor mye dritt som legger seg på sykkelen. Hvis støv og sand får stå på sykkelen i noen timer så tørker vannet bort og sand og støv blir sittende igjen. Ved videre bruk av sykkelen ligger dette og sliter på drivverk og lager (hvis disse skulle være litt utette). Jeg smører kjede og girsystem med teflonsprey. Den holder ikke så lenge som olje, men binder ikke opp skitt og sand på samme måten som oljen gjør, og så holder drivverket seg blankt og fint. Med olje så blir dette svart og skittent i løpet av en liten sykkeltur. Jeg vasker sykkelen ofte og da bruker jeg enten voksshampo fra Biltema eller hvis det er tomt, vanlig Zalo oppvask. Etter vask med zalo går jeg over alle blanke og lakkerte deler med vanlig bonevoks for bil. Dette hindrer støv og skitt fra å feste seg til sykkelen og dette forsvinner lettere ved spyling. Slik vasking og gnikking kan kanskje virke noe i overkant, men dette har jeg også gjort med min gamle hybrid som nå nermer seg 10 år og er nesten like fin som da den var ny. Etter vask og når det regner vil du kanskje reagere på støy fra bremsene, men dette kommer bare av vann på bremseskiver og klosser og er helt normalt.
- 11 svar
-
- 2
-
Disse skoene er vanligvis så myke at de ganske raskt vil forme seg etter foten uansett hvordan du behandler dem. Gå med dem hjemme noen dager, og når du sitter forran en tv eller ikke har annet å gjøre så kan du ta skoene på fanget og masere og beøye på de stedene hvor de vanligvis gnager. Området rundt akillis og i bøyen over tærme. Du burde klare å få gode sko ut av dem i løpet av noen få dager. Jeg hadde et år som infanterist og da var noen av oss enige om at siden gjennomsnitts levetid på en infanterist i strid hvist nok bare måles i timer eller minutter så var det ikke vits i å gi oss gode sko. Vi var noen i troppen som var vandt til friluftsliv før vi ble innkaldt og da rekruttskolen var ferdig stillte vi med sivile sko. Jeg brukte bare minne egne sko fra Lundhags. Dette gikk bra siden også noen av befalet gjorde det samme. I tilegg til å passe på å pusse disse skoene jevnlig så bør du sjekke sålen med jevne mellomrom. Det hender at den sprekker eller rett og slett smuldrer opp. Jeg har selv opplevd at sålen på et par slike sko gikk i oppløsning på en tur. Heldigvis så nerme utgangspunktet at jeg kom meg tilbake til bilen og fikk skiftet fottøy. Det ble tre dager i gymmistøvler, men det gikk da på et vis det også.
-
Etter noen år med ingeniørstudie var jeg ute et år som tømmermann og tommestokker kjøpte jeg stort sett alltid i flertall. Glem den ute en natt og den er ødelagt(Vanlig type), men det sikreste er like vel å låne den bort til et barn. Da tar det i beste fall noen minutter så har du en liten bit som du kan ha i sekken. Jeg hadde en gang en fiskekniv med mål på. På den ene siden var det cm, men på den andre siden var en cm bare 5mm lang. Fin til å legge ved siden av fisken ved fotografering.
-
Frokosten er viktig og da kan det nok være lurt å spise noe som inneholder mye fett. Nøtter, mandler, diverse frø som solsikke, gresskar etc. Du kan lage din egen frokostblanding ved å grovhakke og blande sammen de ingrediensene som du liker, ha på litt sukker eller aller helst honning og sett det inn i varm stekeovn. Rør litt rundt av og til og når sukkeret har smeltet er den ferdig. Avkjøl og ha i en pose.
-
Dette gjelder bare i områder hvor naturen går sin skjeve gang uten innblanding fra oss mennesker, og det er ikke mange steder. F.eks. i Sirdal - Setesdalsheiene, Lyseheiene, ja stort sett hele Ryfylkeheiene beiter det så mye sau at vi har lemmenår hver 10. - 12 år. Hvordan det er andre steder vet jeg ikke sikkert, men 4 års regelen gjelder nok ikke så mange steder lenger. Bortsett fra det så er vel faren for å skade seg på andre ting i naturen større enn faren for å få harepest, og desuten kjører mange av oss bil og skulle vi ta hensyn til skade og dødsstatistikken her så burde vi nok holdt oss hjemme. Men det sies jo at de fleste ulykker skjer i hjemmet så .......? (Og det er mannen som må spise dem.)
-
Det blir kanskje litt for potent så tidlig på våren?
-
Ja så det ble syclocross i stedet for hybrid? Et bra valg synes jeg. Prisen var også ganske fin. Min Vipera syclocross kostet i utgangspunktet 15000,-. Denne sykkelen vil sansynligvis gi deg mange fine opplevelser, men vær klar over at hvis du ikke har syklet med denne typen styre så er sittestillingen noe anderledes enn på en hybrid. Ikke legg ut på de lange turene før du har vendt deg til dette, da ender du bare opp med stiv nakke og rygg. Jeg regner med at du har fått en sykkel med rett størrelse. Den må ikke være for stor eller for lang fra sete til styre. Til å begynne med kan det noen ganger lønne seg å snu styrestemmen opp ned. Da kommer styret litt opp og du får en litt høyere sittestilling. Ikke mer en et par cm men det merkes. Hvis du har sykklet hybrid eller offroad med dempegaffel før så vil du merke en kjempeforskjel. I motbakkene er det bare å gire ned et par hakk, reise seg opp og tråkke til.Sykkelen eksploderer som en godt trimmet sportsbil.
-
Hvis du er på tur med barn så er Muffins en populær ting å lage. Kjøp en slik eske som inneholder alt du trenger, da er det bare å tilsette vann. Ha småstein eller ca. en tomme sand i bunnen på en grute og stek muffins i gryta på bålet. Primus funker ikke så bra på grunn av sanden i bunnen. Bålet varmer gruta opp lang sidene og den blir som en liten stekeovn.
-
Det går buss fra Sandnes til Lauvvik fredag ettermiddag. Her kan du ta båten inn til Flørli og overnatte på turistforeningens hytte. Så kan du gå opp trappene og inn til Blåfjellenden på lørdagen og ned til Frafjord på søndag. Buss fra Frafjord til Sandnes søndag ettermiddag. Ellers har du en del fine dagsturer med utgangspunkt i Dale eller Gramstatd ca 20 km. fra Stavanger. Dit kommer du lett med sykkel.
-
Hvis du kjøper en sykkel uten skivebremser så må du regne med at du også må kjøpe nye hjul. Hvis ikke sykkelen har skivebremser fra butikken så er det ikke fest for skivene på hjulene. Nye hjul vil da sikkert koste deg mellom 600 og 1000 kroner stykket. Det er sikkert fester på ramma, men det hjelper lite. Nå er det rett tid til å kjøpe sykkel. Ta deg en tur rundt og spør om de har igjen en av 2011 modellene. Da kan du få en veldig bra pris. F.eks. så selges nå Sykkelsenteret en Vipera CX5 cyclocross 2011 modell for 9990,-. Ordinær pris i fjor var 15000,-
-
Det er alltid en grunn til at en sykkel er billigere enn en annen. Noen butikker sier at det f.eks. er på grunn av store innkjøp, men slike innkjøp skal jo også sikre butikken en viss gevinst så dette kommer ikke bare kunden til gode. Hvis du velger en hybrid med dempegaffel så bør den være låsbar. På en slik sykkel som du nevner så er det nok en relativt billig gaffel uten at det nødvendigvis trenger å bety så mye siden de fleste hybridsykkler lever størstedelen av livet sitt på relativt gode veier. Alivo girsystem er heller ikke noe mer enn sånn ca. midt på treet. F.eks. så bruker Bike Brothers for det meste Shimano XT girsystem på sine hybrider, men så koster de også fra 6- til 8 000,- kroner. Jeg har en hybrid fra Bike Brothers med Alivo girsystem og det nermer seg nå 10 år uten problemer. Det skylles nok like mye godt vedlikehold som kvalitet. Alle bevegelige deler på denne sykkelen er skiftet minst en gang. Det står ikke noe om hvordan sykkelen er giret. Utvekslingen på noen hybrider er som på en offroad sykkel, mens andre er giret noe høyere. Personlig synes jeg at offroad sykkler er giret for lavt for landeveissykkling. Jeg ser at Zabel nevner Cyclocross. Dette er en helt annen sykkel enn den du beskriver og en helt annen pris. Cyclocross er en forsterket resersykkel med et helt annet girsystem og en helt annen utveksling enn en hybrid. http://www.klikk.no/helse/dinkropp/friluft/article407722.ece Jeg kjøpte nettop en Vipere cyklocross etter nesten 15 år med hybrid. Det var en ganske stor forskjell, men også en veldig positiv opplevelse. http://www.spinn.no/newsread/products.aspx?nodeid=5425&docid=11428 Det som slites på en sykkel er stort sett de bevegelige delene og hvis disse er av god kvalitet så er det ikke så veldig nøye med resten. Det er også veldig viktig at sykkelen passer deg. Kjøp den i en seriøs sykkelbutikk så får du kyndig veiledning. Obs eller Domus eller også en del sportsbutikker har ekspeditører som selger sykkler og som ikke vet mer om sykkler enn om en hvilken som helst annen teknis innretning, og det trenger ike være mye. Det er skrevet mye på dette forumet om hybridsykkler så hvis du søker litt i nytt og gammelt stoff så vil du nok kunne finne en del gode tips.
-
Havsalt er salt, natriumclorid NaCl og inneholder også ofte små mengder av mineraler og sporstoffer fra havet. I noen sammenhenger kalles dette faktisk forurensning. Vanlig koksalt eller husholdningssalt har gjennomgått en rafineringsprosess og da er noen av disse andre stoffene fjernet. Alt salt som selges i butikken er vel enten havsalt eller mineralsalt, og så vidt meg bekjent finnes det bare to måter, eller tre, å få tak i salt på. Enten ved fordaming / tørking av sjøvann, fra saltgruver hvor de graver ut mineralsalt eller ved oppumping og koking av saltholdig vann fra saltlommer et sted langt nede i bakken.(Hvis man ikke er i et laboratorium og blander saltsyre og natriumhydroksid da.) Det som selges som havsalt er ofte bare større krystaller. Noe salt, husholdningssalt, kan også inneholde noe ekstra jod, men det er vel tilsatt etter rafinering? Det er mye lureri og i noen tilfeller også ren svindel når det gjelder helsebringende produkter og kosttilskudd. Ta f.eks. det nå så populære "Himalayasaltet". For det første så kommer det ikke fra Himalaya, men fra Pakistan. Det finnes ikke saltgruver i Himalaya. Gruvene ligger i Khewra i Pakistan, 300 km sør for Himalaya.Saltet er avsatt etter uttørking av urhavet for ca. 250 millioner år siden og er akurat samme type salt som graves ut i saltgruver i f.eks.Polen. Dette gjelder faktisk alt mineralsalt som produseres, uansett hvor det kommer fra. Altså er ikke dette saltet noe mer helsebringende enn annet mineralsalt. Men tro kan som kjent flytte fjell. ( Men det skal visst veldig lite tvil til for å flytte disse fjellene tilbake.) http://skepsis.no/?p=903 "Har jeg rett eller har jeg vrangt?"
-
Et stykke indrefillet i tynne skiver, Kjøp gjerne den importerte som ligger i frysedisken på Rema 1000, den er ofte på tilbud. Noen forskjellige grønnsaker, gjerne litt eksotiske, kuttet i tynne skiver eller strimler, En løk, et par poser østerssaus og noen nudler. Stek kjøttet raskt i pannen og legg det over i en gryte. Fres grønnsaker og løk i pannen til de er "aldente". ( Ikke helt myke.) Bland alt sammen med østerssausen og kanskje litt vann, og la det holde seg varmt til du har kokt nudlene. (Nudler kokes 2 - 3 minutter.) "Chinese take away midt inne på fjellet". Ellers liker jeg godt mårpølse. Mårpøle kan være to forskjellige ting alt etter hvor du bor i landet, men her hos oss, fra Stavanger og nedover sørlandet er dette en pølse som minner litt om scottenes haggis.Altså ikke spekepølse. Denne pølsa kan blandes med løk og stekes i panna.(Ta av skinnet og del opp i stykker før steking.) Så lager jeg potetstappe. Helst av kokte poteter som jeg har med hjemmefra ferdig "stappet". Da er det bare å tilsette litt smør og en melkeskvett. Er ikke så glad i posestappe. (Har ikke prøvd den frossne som kun skal tilsettes smør og melk.) Bland alt sammen og spis før det blir kaldt. "Kjempe turmat". Denne pølsa kan også varmes hel sammen med kjøttsuppe fra f.eks. Toro. Kok så noen poteter og ha pølsa og noe av suppa i en skål eller på en talerken. Denne pølsa inneholder ofte ganske mye fett, avhengig av hvem som lager den, og er en kjempefin turmat.
-
Nå er det vel gjort ganske mange, både seriøse og useriøse, tester av økologisk mat og den offesielle konklusjonen er at næringsverdien er akurat den samme. Det som kanskje kan være et argument for å velge økologisk mat er vel driftsformen. Konvensjonelt landbruk har jo en lei tendens til å utradere alt av både planter og dyr som ikke gir bonden profitt. Ellers, hva er forskjellen på havsalt og vanlig salt? Vanlig salt er vel også havsalt. Mineralsalt er vel også havsalt, bare dette er avsatt på de stedene det finnes for flere millioner år siden.
-
Jeg henger meg på forslaget til Knutis. Kjempeutstyr for lettspinn ørretfiske, men ikke la sønnen på 3 bruke det. Kjøper du dette utstyret så bør du ikke, som mange gjør, la stanga ligge og slenge i bilen i tilfelle du skulle komme over en fiskemulighet. Jeg har samme snelle og en nesten lik stang. Dette utstyret blir du glad i! Kjøp et nybegynnersett til sønnen. Gjerne et med lukket snelle. Det klarer han fint å betjene. Det er bare et minus med disse små settene, og det er at hvis du får en trøblete snelle så bruker du mer tid på å fikse snella for junior enn du bruker på å fiske. Jeg hadde et slikt juniorsett til min eldste sønn. Fungerte helt glimrende til han fikk sin første haspelstang ved ca. 6 års alder. Nestemann fikk ny stang, tilnermet lik den første. Bare problemer, men stort sett så fungerer disse små settene bra. Sjekk ut "Otto oter" http://www.fuglogfisk.no/otto-oter-fiskesett-p-133-c-159.aspx
-
Det finnes også en bestand av havert på i holmene vest av Tananger. http://www.tomdyring.com/8-Seals.html
-
Kjøp en hybrid av annerkjent merke og pass på at den ikke er for lavt giret. Noen hygrider er giret som en off road sykkel, men dette blir ofte litt lavt når du bare skal bruke den på landevei. Jeg har en Bros sonic som nå nermer seg 10 år. Alt av roterende deler er skiftet minst en gang, og i dag fremstår sykkelen teknisk sett nesten som ny. Kjøp sykkel fra en sykkelbutikk, ikke en sportsbutikk eller et "supermarked" hvor betjeningen vet mer om joggesko og matvarer enn om sykkel. Skivebremser er bra. Da slipper du å slite ut felgene. Hvis sykkelen har dempegaffel så bør denne være låsbar. Unngå demping i ramma. Fulldempet sykkel blir alt for myk og oppleves som å sitte på en jyngestol. Huak at all demping stjeler av den energien som skulle vert overført til bakhjulet. Ikke kjøp en "billigsykkel". Det er ofte en klar sammenheng mellom pris og kvalitet. Dette temaet har vert oppe flere ganger her på forumet så hvis du tar et søk så finner du nok mange gode tips. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=24388 Her har du noen eksempler fra Bike Brothers. Speedster, speed lady og sonic. http://bikebrothers.no/index.php?option=com_virtuemart&Itemid=175
-
Eller i Ryfylkefjordene. Tror kanskje dette var mer en engangsopplevelse. Det er ikke så ofte at disse dyrene besøker oss, men det hender at vi ser flokker med grindhval. http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/ryfylke/Padlet-med-spekkhoggere-2954326.html http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Narkontakt-med-spekkhoggere-i-Sandeidfjorden-6800049.html#xtor%3DRSS-3
-
Ta en titt på EBAY eller Finn.no. Jeg kjøpte en Hilleberg Akto på EBAY, fra en privatperson i GB. Nesten ikke brukt og prisen ble, ferdig levert hjemme hos meg, 1700,- Nok. Det er mye fint brukt utstyr å få tak i hvis man bare leter litt.
-
Jeg er kanskje litt gammeldags, men jeg bruker faktisk nikkers på fjellet, både sommer og vinter. Jeg kjøpte nettopp den nye nikkersen til Fjellreven, som faktisk er den eneste nikkersen på markedet som er noe annet enn et "pynteplagg". Fordelen med nikkers og lange gamasjer er at hvis du skulle havne til kness i myra eller i bekken så skifter du bare sokker, skyller gamasjene i reint vann, hvis det trengs, og så er du like tørr og rein igjen. hvis skoene er våte oppi så tar du bare på en "fattigmannsmambran". En plastpose utenpå de tørre sokkene, gjerne med en tape rundt ankelen, og så kan du gå i flere timer med tørre bein. (Avhengig av svettefaktoren i beina selvfølgelig.) Jeg er litt "trang i skjæret" når jeg går så jeg blir alltid full av søle og skitt, på innsiden av leggene, fra skoene og opp til knærne. Da er det greit med gamasjer som kan skylles i bekken eller fjernes før du skal inn i teltet eller hytta. Alternativet ved bruk av lang bukse er at du må fortsette med en bukse som er våt eller skitten opp til knærne, og er det frost så fryser denne til is, og det er ikke særlig behagelig å gå med. En bukse som er skitten nederst er heller ikke særlig koselig å ta med seg inn i telt eller hytte, eller for den del inn i bilen etter turen. Men lange gamasjer kan jo selvfølgelig brukes utenpå lage bukser også. Pas bare på at de ikke er for trange opp langs leggen hvis du bruker høye fjellstøvler.
-
Om vinteren har du ikke så mange valg. Tar du ikke fuktige klær med deg i posen, gjerne skoene også, så risikerer du at de er stivfrossne neste morgen. Jeg glemte en gang en rød fjellanorakk på utsiden av soveposen. Det hadde vert ca. 0 grader og veldig våt nedbør hele dagen og mesteparten av klærne var enten våte eller bra fuktige. I løpet av natten så klarnet det opp og ble frost. Neste morgen var de fleste klærne tørre, eller i hvert fall tørrere enn dagen før, men anorakken var som en rustning. Stivfrossen så det holdt. Den ble tredd på som en sylinder og banket på plass med knyttnevene. (Så var den i hvert fall vindtett.) Hvis skoene står på utsiden av posen, i teltet, hele natten, i slikt vær risikerer du at du må bruke halve dagen på å få varme i beina. Da velger jeg heller å sove litt dårlig med et par skisko mellom beina. Dette var i goretexens barndom, og på samme turen var det en kammerat som hadde med seg en helt ny goretexjakke uten fór. Den var dekket av is på insiden neste morgen, men ved hjelp av litt kraftig risting så var isen borte og jakken klar til bruk. Imponerende for oss som fremdeles brukte bomuldsanorakk. Teltet fikk samme behandling. Det var dekket av iskrystaller, fra frosset kondens, på innsiden av ytterduken. Denne duken ble vrengt med innsiden ut, ristet, og så var det meste av fuktigheten borte.
-
Artig navn på stedet. Har dette navnet en historie? Ved Rv. 45, like vest for Valevatn i Sirdal kommune ligger "Lortabu". Dette er en hytte som eies av et eller annet beitelag og som brukes i forbindelse med sauesanking etc. Rundt denne hytta er det alltid mye sauelort, og hytta fikk tidlig navnet "Lortabu" på folkemunne. I dag har hytta et fint navneskilt hvor det står "Lortabu", og "alle" vet hvor den er. Den står til og med avmerket på noen kart. Det eneste bildet som Google klarte å finne av lortabu. http://putgum419.blogspot.com/2009/04/lortabu.html