REs

Var innom G-max på Forus, like sør for Stavanger, i går, 1.8.2012, og de selger ut alt fiskeutstyr til halv pris. Vet ikke om det gjelder alle G-max butikker, men en grei anledning til å gjøre en god handel for de som er i området. Tilbudet gjelder ut uken.

Jeg kjøpte et slikt barnesett med lukket snelle som første stang til min elste sønn da han var 3 - 4 år. Den var kjempefin og virker helt fint enda. Nå er han 17 år, men har selvfølgelig skiftet ut denne med bedre saker. Med denne erfaringen gjorde jeg det samme med nete sønn, fem år senere. Etter noen få fisketurer gikk stang og snelle i søppla. 90% av fisketurene gikk med til å hjelpe sønnen med fiksing av snelle og snøre. Den neste stanga ble med åpen haspelsnelle. Nylig kjøpte jeg en ny stang til ham. Et sett, jeg tror det kom fra Høgård. Billig, men bra nok til å gå på kaien og langs land for en gutt på 12 år tenkte jeg. Jeg tok feil. Utrolig at en slik leverandør av fiskeutstyr vil sette navnet sitt på disse tingene. Ok tredelt stang, men snella var noe simpel plast som ikke duger til noe mer enn å henge i butikken. Snøret ser ut som en spiralfjær når det kommer ut fra spolen og legger seg i løkker og knuter så snart det blir litt slakk. Ny snelle og snøre er på vei.

For å dempe kløe så kan du også bruke XYLOCAIN SALVE. Jeg vet ikke om den holder mygg og knott borte, men den demper kløe. Ellers kan det kanskje være greit å vite hvordan myggen orienterer seg på leting etter mat. Den følger konsentrasjonen av CO2 i luften så hvis man slutter å puste så kan det tenkes at myggen ikke biter. Jeg plages ikke nevneverdig av mygg og knott, bier og veps. Jeg kjenner at de biter / stikker, men for skjelden noen problemer etterpå. det klør i 5 - 10 minutter og så er det borte. Min kone og min yngste sønn sliter med hevelser og til dels sår i mange dager og vi har funnet ut at myggnett er det som funker best.

Hva med Oggevann? Ikke så mye villmark, men et kjempefint område med over 350 øyer, holmer og skjær. Noen steder har kommunen laget til teltplasser med toalett. Mest "villmark" finner du lengst nord i vassdraget. Det er bra fiske, en del mygg og klegg, men det tåler du vel. Ogge gjesteheim leier ut kanoer og du kan få et greit kart over området. (Kanoene er noe slitt, men de holder vannet ute og fungerer bra.) De selger også fiskekort for sone 4, Oggevann, men på de stedene hvor kommunen har tilrettelagt for telting står det oppslag om at "her gjelder loven om fri ferdsel og du kan fritt telte i inn til to dager på samme sted, høste bær og sopp og fiske i vannet". Jeg var der for en uke siden og fisket uten fiskekort. Fin fisk i vannet og en del blåbær på land.

Var en tur i Ryfylkeheiene for tre uker siden og det var mye blomst, men ingen bær.

Ta kontakt med turistinformasjonen på Oppdal eller http://www.oppdalbooking.no/Index.aspx?PageID=462&ProductDetails=ProductID=11. De har en del guider som vanligvis er oppdatert på hvor dyrene står. De snakker sammen på telefon og så lenge det er guider i terrenget så mener jeg at de skulle være de beste til å kontakte.

Jeg vokste opp på en liten plass som en gang var Norges største møbelprodusent. (Nei, det var ikke Sundmøre.) Tre som skulle brukes til møbelproduksjon ble ofte kjøpt inn i "hel stokk". Dvs. stokken var skåret opp en vei, til plank som var like bred som stokken. Så var materiale buntet sammen til en hel stokk. Dette var ofte stokker av regnskogtømmer som var både en og to meter i diameter. Disse stokkene ble åpnet på fabrikken, stablet opp på store traller med god lufting mellom hver plank og kjørt inn i en stor stim ovn. Her ble de stimet i noen timer før de på nytt ble stablet opp for tørking. Koking av trevirke er også kjent blant de som lager skåler og knivskaft av forskjellige typer tre og utvekster på tre. Hva som er hensikten med dette vet jeg ikke sikkert, men uten en god grunn så hadde det nok ikke vert gjort. Kanskje dette også kunne ha en god effekt på økseskaft?

Når man snakker om sko så er det et ord som stadig dukker opp, og det er "støtte". De fleste sko som er beregnet på fjellbruk har god nok ankelstøtte for de fleste. Der det svikter er ofte torsjonsstivheten. Ta tak i skoen foran og bak og vri den som en vaskefille. Da vil du kjenne om den er stiv nok. Mange sko er veldig myke den veien og da kan du ikke forvente at den skal fungere på turer med oppakning og litt tøft terreng. En annen ting er om sålen er myk eller hard. Har skoen for myk såle så får du problemer hvis du går på steinet underlag. Til turer på steder som f.eks. Hardangervidda så vil ofte terrenget være så "lett" at du kan bruke nærmest hva som helst, men kommer du over på vestsida, f.eks. i Ryfylkeheiene så kan du oppleve steder hvor du i perioder går og balanserer på spisse steiner, og hvis du da ikke har en stødig og hard sole så får du problemer under beina. Jeg er turleder i Turistforeningen og har opplevd å ha med folk på tur som skryter av å ha gått både Jotunheimen og Hardangervidda på kryss og tvers, men i løpet av et par timer med motbakker og stein i Ryfylkeheiene så måtte de innse at de nok ikke helt hadde forstått hva de ble fortalt om dette terrenget på forhånd. Du kommer ikke så langt her på joggesko. Selv går jeg nå på et par Alfa Hjerkin pro, og er langt fra fornøyd med disse skoene. Alt for mye polstring og for høy vekt. Tidligere gikk jeg på Lundhags, og det blir ikke lenge før jeg henter ut et nytt par med "svensker". Jeg har også et par ankelhøye Salomon sko. Helt greie sko til småturer, men litt smale til min fot, og så kunne de godt spart seg polstringen rundt åpningen like over ankelen. Denne polstringen skaper bare problemer hvis du går mye i skrått terreng. Selv om jeg bruker høye eller lave sko så bruker jeg alltid gamasjer. Vanlige høye Bergans gamasjer. http://komplettfriti...ergans Dermizax De hindrer at lyng og kvist havner ned i skoene og så unngår jeg at bukse og sokker blir fulle av søle og jord. Ser at trådstarter hadde problemer med våte sokker og sko etter å ha krysset elver og myrer. Dette burde ikke være noe problem. Skift til tørre sokker og trekk en vanlig plastpose utenpå sokkene. (Fattigmanns membran.) Bruk gjerne en "brødpose" eller lignende og fest den rundt ankelen med en tape. Da går du med tørre bein helt til fotsvetten sørger for at sokkene igjen blir våte. Gjerne 2 til 3 timer. Så er det bare å skifte igjen, for tørre sokker har du vel alltid nok av. Jeg har alltid hevdet at gnagsår ikke gjør vondt før du kjenner etter, men det er ikke helt riktig. I hvert fall ikke neste dag. Jeg vet hvor "skoen trykker" og da er det bare å tape godt før turen begynner. Ikke vent til gnagsåret er der, da er det ofte for sent. Legg gjerne på sportstape eller compeed kvelden i forveien. Da får den tid til å feste seg skikkelig og da holder den ofte i flere dager.

Lutsivassdraget er stort og det er ikke så lett å få fisk fra land, men stort sett så kan du fiske hvor du vil langs hele vassdraget. Kronen Gård leier ut kanoer hvis du vil ha deg en sving utpå. Ellers kan du jo forsøke Storamoset som ligger på veien til Undheim, der Rv 504 og Rv 505 møtes. Her kan du få fin fisk hvis du er heldig. Du kan også fiske stort sett over alt i Bjerkreimsområdet og hele veien langs Rv 45 fra Ålgård til Sinnes, unntatt i Dirdalselva som er lakseelv og hvor du må ha fiskekort.

Om det å bevisst smitte et visst antall kvinner på en barsel avdeling med en uhelbredelig dødelig sykdom i dag ville bli kaldt en vitenskaplig studie tviler jeg sterkt på, men at det hadde en positiv effekt for ettertiden er det vel ingen tvil om. Man kan verken bevise eller motbevise Gud, men trenger man nødvendig vis bevise eller motbevise noe for at det skal finnes eller ikke finnes? "Sterk tro kan flytte fjell", men det skal veldig lite tvil til for å flytte dette fjellet tilbake på plass. (Så hva er sterkest, tro eller tvil?) Personlig tror jeg stort sett ikke på annet enn det som enten kan bevises eller som jeg selv har opplevd. Legevitenskapen stoler jeg på, den har jeg selv fått erfare at virker, men jeg har også forsøkt alternative ting uten å kunne si så veldig mye godt om disse.Men det er utrolig hva man kan "selge" til folk bare man er en dyktig nok selger og har så lite samvittighet at man kan spille på folks uvitenhet. Et lite eksempel er noe som kalles "Himalaiasalt". (Som jeg sikkert har nevnt et sted en gang før.) http://www.altshop.n...CFawtmAoddEIAxQ Dette saltet hevdes å være ca. 200 mil. år gammelt og hentes ut fra 500m dype saltgruver i Himalaya. Det skal også inneholde alle jordens 84 mineraler og sporstoffer. Himalaya ble til for mellom 30 og 50 mil år siden og det var da dette havet som saltet stammer fra ble ødelagt, og det finnes faktisk over fire tusen mineraler i verden. Sjøvann inneholder 84 forskjellige grunnstoffer, ikke mineraler. Kort fortalt ble Himalaya til ved at India (Indiaplaten) kolliderte med Asia (Eurasiaplaten). Havet og deler av disse to platene ble skjøvet opp og dannet deler av Himalaya og det som i dag er den tibetanske høyslette. Sannheten er at saltet kommer fra saltgruver som ligger i Khewra i Pakistan, ca. 300 km sør for Himalaya og er akkurat samme type salt, med samme opphav og samme alder, som det saltet som blir og har blitt tatt ut i gruver i Europa, fra Polen i øst til Nederland i vest. Dette saltet ble dannet under fordamping av det såkalte "urhavet" sent i perm perioden for ca.250 mil. år siden. Altså: Med dyktig markedsføring og til dels feilinformasjon i tillegg til at de aller færreste vanlige forbrukere har geologikunnskaper nok til å oppdage bløffen, så kan dette saltet selges for fra 90 til 180 kr./kg mens vanlig mineralsalt koster mellom 15 og 20 kr./kg. http://skepsis.no/

Flere kommuner i området har generell båndtvang hele året. Ikke bare på grunn av beitende husdyr, men også på grunn av ville dyr og fugler samt andre turgåere. Det første du bør gjøre er å lære hunden din å gå i bånd og å bli sa lydig at du ikke trenger bånd for at den skal gjøre det du ønsker. Hvis du klarer å passere andre hunder uten at hunden din trekker i båndet, og at du kan rope bare en gang for at den skal komme inn fra lek med andre hunder, så er du langt på vei. Her er et lite eksempel: Min fetter hadde to store hunder, En labrador og en vorsteher. Begge voksne hannhunder. På en tur i det samme turområdet som du refererer til, gikk han med begge hundene løse. De løp foran ham på en vanlig skogsvei. Så dukker det opp en dame med en sjefer-hund. Min fetter ga hundene sine beskjed, en gang, om å gå ved fot og det var nok til sjefer-en var passert og vel så det. Dama med sjefer-en hadde store problemer med å holde sin hund når de passerte og spurte hvordan han hadde klart å få sine hunder så lydige. Svaret var: "Mye ros og enda mere juling". Nå skal ikke jeg påstå et hans dressurmetoder er de riktige, men han fikk i hvert fall et bra resultat. Det finnes også områder som er spesielt tilrettelagt for at hunden skal få løpe fritt. Spør noen hundeeiere der du bor. De vil helt sikkert kunne fortelle deg hvor du skal gå. Ps. Hvis dette er din første hund så kan det være lurt å huske på at det er like mye eieren som hunden som trenger det som undervises på et dressurkurs, men har du hatt hund før så vet du selvfølgelig dette. Du kan uansett sikkert finne noen tips her. http://www.bokkilden...oduktId=1623356

Hvis fuglen har ligget på egga i denne tida så skulle det være unger på vei. Ta et egg og legg det i et glass med vann. Hvis det flyter så er det unge i det, men hvis det synker så er det ikke liv. Hvis det ikke er liv i egga etter 14 dager så kan du nok regne med at fuglen kan være død. Fuglelopper vil nok ikke være noe problem før ca. rundt påsketider neste år.

Her lærte jeg faktisk noen triks i dag også, og jeg som trodde at jeg var utlært. "Den som tror at han er ferdig utlært er ikke utlært, men ferdig". Dette må jeg få prøvd ut med min Hasle kano. Den har innover-bøyd kant / esing og kan kanskje være litt vanskeligere å få vannet utav, men vi får se. Jeg var en gang leder i en speidergruppe og når vi trente på kanovelt og svømming med klær på så fikk vi låne en svømmehall. Dette ga oss gode treningsmuligheter, men vi trente bare "kano over kano" tømming. Nå kan jeg kanskje bidra til å utvide dette treningsprogrammet.

Bare som en liten motvekt kan jeg f.eks. si at de fleste leger er eksperter innenfor et eller flere felt. En ekspert er som regel ikke annet en en som vet alt om litt, mens en amatør ofte er en som vet litt om alt. Noen sier at det finnes mer mellom himmel og jord enn moen andre steder, men de fleste eksperter vet at hvis det er noe det er mye av mellom himmel og jord så er det tomrom. Altså er det faktisk nesten ingen ting mellom himmel og jord. Det er med mange leger som med prester og andre sterkt religiøse personer, de har vanskelig for å ta inn over seg at det kanskje finnes en annen virkelighet enn den de tror på. Nå vil ikke jeg påstå at homøopater leverer noe annet enn placebo, men i noen tilfeller hjelper kanskje også det. Noen påstår til og med at mange er blitt helbredet ved bønn, uten at dette er blitt verken bekreftet eller bevist av andre enn de som vet om noen som kjenner noen som har hørt det av noen som osv. osv. Hadde det ikke vert for legevitenskapen så hadde verken jeg, min eldste sønn, og kanskje heller ikke min kone gått rundt i to sko, men for bare tre uker siden snakket jeg med min nevø, 23 år gammel og som hadde gått sykemeldt i nærmere et år med til dels store smerter. Spist all verdens rare medisiner uten å bli bedre og begynte faktisk å se ganske mørkt på fremtiden. I en fest med mange glade mennesker kom han i kontakt med en fysioterapeut som mente å ha sett slike tilfeller før. Han hadde jobbet med noen av våre fremste idrettsfolk blant annet ved toppidrettssenteret i Oslo, og tilbød seg å ta en titt på gutten uken etter. Gutten ble "bøyd, strukket og stukket med nåler" og to uker senere var han hos sin fastlege og ba om å få begynne å jobbe igjen. Han er faktisk et helt nytt menneske. Mange leger har problemer med å akseptere disse tingene, men i noen tilfeller ser vi jo at det virker. Nå kan jeg også nevne at min kone fikk akupunktur i forbindelse med fødselen av min yngste sønn, og det hatte absolutt ingen effekt. Det er nok ikke så mange andre ting en "gangetabellen" som er eksakt vitenskap, så da er det kanskje lurt å tenke på at vi stadig oppdager nye ting og får ny viten innenfor de fleste fagområder. Legen husker sikkert hvor stor motstand Ignaz Semmelweis møtte da han ville få legene til å vaske hendene mellom dissekering av lik og undersøkelse av kvinner på barselavdelingen. Han mente at han hadde funnet årsaken til barselfeberen, mens flertallet var overbevist om at lærebøkene var riktige og at barselfeberen var Guds straff over de som hadde unnfanget sine barn i vellyst. I dag vet vi heldig vis bedre, og om 100 år vet vi sikkert enda mer. Jeg drev en periode som birøkter og kjøpte en gang noen bikuber av en person som nesten døde etter et enkelt bi-stikk. Han gikk ingen steder i sommerhalvåret uten en epipenn i lomma. Jeg tror ikke han hadde stolt på noen dråper på en sukkerbit.

Når du sier fjell-sko så ser jeg for meg noe mer enn disse "joggeskomodellene" som etter min mening er best egnet til en spasertur i parken. Jeg har et par lave fjellsko fra Salomon og det er de verste skoene jeg har hatt. Jeg har nevnt dette i noen butikker og da svarer de stort sett at fjell-sko ikke er Salomon sitt hoved satsingsområde. Skal du gå i fjellet, utenfor veier og stier så bør du ha en stødig sko med god ankelstøtte og en forholdsvis stiv sole som som tåler at du går og balanserer på toppen av spisse steiner uten å få vont under føttene. Asolo Moran GTX får en del ros i diverse tester og burde være verd å prøve. http://www.klikk.no/helse/dinkropp/friluft/article668943.ece Ellers har jo Lundhags noen lave modeller som burde være aktuelle. Jeg har slitt ut et par høye Lundhags sko uten polstring og det er uten tvil de beste skoene jeg har hatt. Nå har jeg et par Alfa Hjerkinn som nok befinner seg i helt andre enden av skalaen hva vekt angår. Etter min mening alt for tunge sko til sommerbruk så hver gang jeg går forbi en utstilling med Lundhags sko "så kan jeg høre at de roper på meg".

En bokhandel med litt størrelse kan også tenkes å ha et stativ med kart. Ellers burde det vel være mulig å oppdrive et kart i Kautokeino eller Karasjok hvis du skal innom et av disse stedene på veien.

Nå har jeg ikke lest alle innleggene, men jeg har fått med meg at noen nevnte det å jobbe i Nordsjøen. På en offshore installasjon er det vanlig å jobbe 2 uker på, 3 uker av, 2 uker på og 4 uker av. Hvis du er 15 år og ikke har bestemt deg for yrkesvalg enda så kan jeg trygt anbefale en jobb i "oljå". På en plattform finner du veldig mange forskjellige yrker. De fleste plattformer har en boligseksjon, en prosessdel og noen har en boreseksjon. I boligkvarteret finner du renholdere, kjøkkenpersonale, Sykepleier og på kontorene finnes det diverse teknisk og administrativt personell. Det er elektrikere, rørleggere, mekanikere, instrument- og prosessteknikere, malere, sveisere, deskarbeidere, kranførere, safety personell, og mye mye mer. Hvis installasjonen har boring så har du en hel rekke forskjellige yrkesgrupper knyttet til denne virksomheten også. Mulighetene er nesten uendelige, og hvis du får med deg en relevant utdannelse så er det ikke vanskelig å komme opp i en sekssifret årslønn. Da vil du kunne drive med friluftsliv i friperiodene, nesten så mye du vil. (Hvis du ikke skaffer deg en familie da.) "Oljeeventyret" vil høyst sannsynlig vare i mellom 50 og 100 år til så du trenger ikke være redd for arbeidsledighet. http://www.jobboffshore.no/yrker-offshore/

The resque service might drop you of at the hospital, and the only time you need an insurance is when you leave the hospital after treatment. Normaly a standard travel insurance wil cover the expences, but it might be wise to read all the papers that coms wit the insurance. Insurance companies in different countries might see things very different. Example: A friend of mine lives in Norway but is from Sweeden. He wanted to have an insurance for his sailing boat. In Norway he must pay extra for having the boat on the water during the winter, but he do not need to pay anything extra for sailing his boat across the north sea to GB. The sweedish incurance company said that winter was ok, but they would not cover anything if he tryed to cross the north sea.

Det kommer vel an på hva som brenner på bålet og lager røyk. Plastmaterialer kan danne røyk som inneholder syredamp og andre gifter, men vanlig tørr ved inneholder nok ikke så mye annet enn sotpartikkler, CO og CO2. (En vanlig sofa som brenner inne i en stue kan produsere gasser så giftige at det holder å trekke pusten 2 - 3 ganger og så er man død.) Når du brenner ved ute så har du som regel nok luft / oksygen til at du får en god forbrenning av de stoffer og gasser som frigjøres under forbrenningsprosessen, og den røyken som måtte komme i kontakt med maten vil nok ikke være så farlig. I en røykeovn derimot hvor man røyker kjøtt og fisk, blir tilgangen på luft redusert til et minimum og du får en dårlig forbrenning av gasser og tjærestoffer som frigjøres fra veden. Dette setter seg i maten og man kan jo lure på hvorfor røykt kjøtt holder seg så godt. Kan det være fordi det er så fullt av gift at ikke engang bakteriene kan leve der?

Blomsten er en bergfrue, eller fjelldronning som noen også kaller den. http://no.wikipedia.org/wiki/Bergfrue http://nn.wikipedia.org/wiki/Bergfrue Dette var et flott eksemplar.

Her er et par bilder som viser litt av kontrastene som naturen på Island kan fremvise. Langs sørkysten bør du også stoppe på den bondegården som ligger like under Eyjafjallajøkull. Her har de et lite privat informasjonssenter hvor du blant annet kan få se en fin film om utbruddet i 2010 og hvordan de som bor her opplevde det.

Apis melifica? Er ikke det det samme som en honningbie? "Apis melifiera melifiera" er det latinske navnet på den nordiske brune honningbien. "Apis melifica ligustica" er den italienske gule honningbien. (Den som er så snill at du kan ha bikuben i hagen.) "Apis melifica carnica" er kreinerbien Hva dette homøopatiske middelet er laget av vet jeg ikke, men slike ting som vi ser på disse bildene kommer sikkert av en allergisk reaksjon og bør behandles med et allergidempende middel. Allergi mot f.eks. bistikk og vepsestikk kan være så kraftig at et stikk kan være dødelig. (Anafylaktiskk sjokk.) Hvis man er så allergisk så er det kanskje lurt å skaffe seg en Epipenn, en sprøyte med adrenalin som brukes i nødstilfelle. Islike tilfeller hjelper det lite med homøopat medisiner. http://home.online.no/~kneshei/bi.htm Ellers hvis ingen vet hva som bet eller stakk Super Tedd så kan jeg foreslå tuneflue. http://www.nrk.no/ny...tfold/1.7659049 Tunefluen biter ofte på solrike dager og biter aldri inne i hus. Etter bittet suger den blod i 1-25 minutter hvis den får lov. Tuneflueplagene er størst i 2-3 uker ved St.Hanstid. Ved store reaksjoner på tuneflue med stor hevelse og smerte, kan det behandles med salve (lokalbedøvelsessalve, kortisonkrem), eller med tabletter (prednisolon). Min kone ble en gang bitt av en tuneflue og da ble det "legevakten neste", men hun reagerer stort sett kraftig på alle typer insekter.

Hvordan tømmer du en veltet kano og hvordan kommer du opp i den igjen? Dette både kan jeg og har øvd på når vi er to eller flere kanoer i følge, men klarer du dette når du er alene?

Hvorfor er det trygt å sitte inne i en bil ved fare for lynnedslag? Hvorfor faller ikke fuglene ned fra elektriske ledninger, hvorfor dør man ikke hvis noen kaster hårføneren i badekaret når man bader og hvorfor kunne mannen i filmen gå over fra helikopteret til høyspentledningene uten å bli grilla. (Lysbuen fra lederen han hadde med var sannsynligvis bare statisk elektrisitet fra helikopteret som ble ladet ut.) Strøm går alltid minste motstands vei til jord og gidder simpelt hen ikke gå innom en fugl på en ledning eller en mann i en bil. Disse har jo mye større motstand enn metallet. (Det er bare i amerikanske filmer at man dør av å komme borti vann som har kommet i kontakt med en strømførende leder. Og hvis jeg ikke husker feil så definerer fysikken ferskvann som isolator.) Men strøm kan hoppe. Jeg mener å huske at strøm hopper gjennom luft med ca. 1cm pr. 1000 volt. Altså holder det å være 30cm fra en høyspentledning på 30 000 V. for å bli grillet. Hvis et lyn har en spenning på 200 - 1000 Volt / mm så hjelper det nok lite med gummihjul på bilen. La oss nå se hva som sitter igjen av fysikkundervisningen om lyn og torden for mange år siden: Lyn oppstår ved en plutselig elektrisk utladning i atmosfæren. utladningen kan foregå inne i en sky, mellom to skyer eller mellom en sky og bakken. Inne i en sky, ofte en "cumulonimbus" http://no.wikipedia....ki/Cumulonimbus , kan det bygge seg opp store ladningsforskjeller mellom bunn og topp. Spenningsforskjellen kan bli så stor at det oppstår et elektrisk overslag. (Ref. lysbuen fra et elektrisk sveiseapparat.) Dannelsen av lyn foregår i flere trinn. Ved overslag til bakken oppstår først et elektronskred som går i en spiss ca 50 meter ned fra skyen. Dette skjer i løpet av ca. 1/1000 sekund og gir et svakt lys. Så kommer en pause på ca. 50/1000 sekund før det kommer et nytt elektronskred i fortsettelsen av det første, og dette gjentar seg helt ned til bakken. Denne elektronbanen kan da være opp til en kilometer og ofte sterkt forgrenet. Når elektronene har nådd bakken oppstår det en utladning ved at positive ioner beveger seg motsatt vei. Det er her vi får det skarpe lyset som kjennetegner lynet. Den første fasen varer i ca. 1/100 sekund eller mer, mens den lysende fasen foregår i ca. 100/1000 sekund. (Fant ikke my på tastaturet) Strømmen i denne fasen kan ofte komme opp i 20 - 30 000 ampere, og i noen sjeldne tilfeller opp mot det tidobbelte. (Hjelper ikke mye med en 16 amp. sikring her nei.) Etter ca.1/100 sekund kommer det et nytt, men noe svakere overslag, og slik kan det fortsette et titalls ganger. Banen eller kanalen hvor lynet dannes har en diameter på ca. 10cm. Smellet som høres kommer av den plutselige kraftige oppvarmingen og utvidelsen av luften i området hvor lyn-utladningen finner sted. Den rullende lyden som kjennetegner torden kommer av at lyden reflekteres og det dannes et ekko. Lyn mot bakken søker ofte mot spisser eller fremspring av ledende gjenstander. Treffer lynet en god leder med stort tverrsnitt så gjør det ofte liten skade, mens lynnedslag i tynne eller dårlige ledere gir stor oppvarming og store skader. Noen ganger kan man se at det lyser rundt et kirkespir eller en fjelltopp eller lignende. Dette kalles Sankt Elms ild og er faktisk en form for lyn, bare med mye mindre effekt. Er man ute i tordenvær så er det nok viktigere å ligge lavt enn å stole på gummisåler eller bildekk. Den strømmen og de spenningene vi her snakker om er så store at selv en elektriker nok vil komme til kort. Selv har jeg ligget i telt og opplevd lyn så nære et det luktet kortslutning eller "sveiseverksted" lenge etter at uværet hadde gitt seg. http://no.wikipedia.org/wiki/Lyn http://no.wikipedia..../wiki/Tordenvær http://no.wikipedia..../Sankt_Elms_ild http://no.wikipedia.org/wiki/Kulelyn

Litt sent kanskje, men hva med å ta utgangpunkt i dagens "fantastiske" membranteknologi og prøve, ved hjelp av fysiske lover, å vise hvorfor disse stoffene puster, eller snarere hvorfor de i følge fysikken ikke kan fungere, utenfor laboratoriet, slik produsentene hevder. -10 grader utenfor skalljakken og damp fra svette og fysisk aktivitet på innsiden. Hva skjer? (-10 er Ikke så reelt om sommeren kanskje, men like vel.) Så kunne du ta for deg "skorsteinsprinsippet" og hvorfor dette kanskje ofte fungerer bedre. Det genererer ofte like mye støy hvis man trekker i tvil disse stoffenes egenskaper, som når man hevder at sukker, eller karbohydrater, ikke er sunt, men snarere skadelig for kroppen.