REs

Prøv en slik butikk som selger arbeidstøy og vernesko. For en del år siden drev jeg ganske aktivt med sportsdykking, og noen sommerferier var jeg med sjøfartsmuseet på utgraving av gamle skipsvrak. Dette gikk hardt ut over hanskene og resultatet ble vanlige oppvaskehansker med en tynn ullhanske inni. Dette funka bra selv i vann som ikke var mer enn 4 - 6 grader. kanskje ikke så fancy å gå i fjellet med gule oppvaskehansker, men prinsippet kan kanskje overføres til en eller annen arbeidshanske med en ullhanske inni. Ellers har jeg vinterstid alltid bare brukt en enkel vindvott med en tåvet ullvott inni. Ble det for varmt så hadde jeg vanlige ullhansker , hjemmestrikka, som funka veldig bra. Etter min mening så er det enkleste ofte det beste. Ull til isolasjon og nesten hva som helst utenpå bare det stopper vind og vann.

Det er vel med debatten som det er med kunsten. Intensjonen kan også være å engasjere, og det har jeg tydeligvis klart her. Jeg må jo også innrømme at jeg selv litt for lett lar meg engasjere og kanskje noen ganger litt mer enn det noen liker, men det må vi vel tåle, fra tid til annen, både her og andre steder. Nå har jeg en jobb hvor jeg stort sett forholder meg til fysikkens, mekanikkens og statikkens lover og da er det som regel viktig å kunne se hele bildet før man konkluderer. Hvis ikke kan lett en eller flere elementer svikte og da kan man kanskje oppleve det vi ofte kaller en dominoeffekt, og da raser som regel alt sammen. Det samme kan også lett skje når det gjelder folks meninger om dette og hint. Mange konkluderer på bakgrunn av et svært sviktende grunnlag, og som du sikkert vet: "Når utgangspunktet er som galest blir som regel resultatet originalest". I samfunnsdebatten kan dette dessverre noen ganger få alvorlige konsekvenser alt etter hvilke posisjoner slike personer har. Jeg mener derfor det ofte kan være på sin plass å forsøke å belyse ting på en best mulig måte for at de konklusjoner og holdninger folk utvikler skal være til best mulig gagn for samfunnet. Men OK. Jeg skal holde kjeft og heretter forsøke, etter beste evne, å holde meg til saken. Beklager hvis jeg har forvoldt ubotelig skade på et eller annet sart sinn der ute.

Var ute på en liten søndagstur i går og for de som måtte være lokalkjent så ble det bare en tur opp til Bjørndalsfjellet og en runde i området rundt fjellet. Totalt ca. 2 timer. Den første snøen lå våt over lyngen og det var en del is på berget. Det blåste en kald sterk vind fra sydøst, men uansett ble det en fin tur mens søndagssteika stod og godgjorde seg i ovnen. Jeg hadde på meg en enkel ulltrøye og en Arcteryx Theta SV skalljakke. "Noe av det beste som finnes" i følge ekspeditøren hos Platou sport. På ryggen en liten sekk med termos, sitteunderlag, en kopp, et par ekstra sokker og en ekstra ullgenser. Etter ca. 45 minutter stod jeg på toppen av Bjørndalsfjellet 362m over havet og nøt utsikten nordover mot Sandnes og Stavanger med et snødekt Ryfylke i bakgrunnen mot øst. Vinden var etter hvert så kald at jeg bestemte meg for å ta på meg en ullgenser og benyttet anledningen til å sjekke skalljakken på innsiden, og ganske riktig. Kliss våt av svette. Ikke mye pusting her i gården nei. Jeg er ikke så flink til å følge stien så turen tilbake gikk litt på kryss og tvers i terreng hvor det eneste sporet jeg så var et harespor som endte inn under en stor stein som lå over en liten steinrøys. Sikkert en unødvendig omvei, men en langt finere tur enn om jeg skulle gått stien tilbake. Vel tilbake på parkeringsplassen ble gamasjer og fjellsko skiftet ut med lette sko for bilturen hjem og skalljakken ble vrengt av. Og hvordan var jakkens innside nå med et ekstra lag tykk ull under? Jo, ganske riktig, like våt. Jeg har flere ganger tidligere hevdet at denne fantastiske pusteeffekten bare var noe produsenten fikk til å virke i laboratoriet sitt, og fått mye motbør fra folk med dyre skalljakker som mente det motsatte. Men nå har jeg slitt ut to dermisax jakker og er i gang med en goretex jakke uten at jeg har erfart annet enn det jeg erfarte i går. Nå gjenstår det bare å teste den i litt skikkelig vestlandsregnvær og kanskje også på et par skiturer i vinter. Men ellers var jakken bra. Bra passform og tett og fin mot vinden. Kanskje litt kort bak, men det hjelper sikkert med litt varmt undertøy.

Hvis du har klatret rundt på en oljeplattform vinterstid så har du erfart hva det vil si å ha hansker som er både varme, sitter bra på hånda og helst vanntette. Det finnes flere typer. Noen av skinn, andre med gummi grep og noen er foret. De kalles montasjehansker og koster ofte under hundrelappen pr. par. Du får noen typer hos Clas Ohlson og andre hos de som selger verktøy og arbeidsklær. Et bra alternativ som ikke koster for mye. http://www.clasohlson.com/no/view/content/search?N=0&Ntk=All&Ntt=montasjehanske&Nty=1&D=montasjehanske&Ntx=mode+matchpartial&Dx=mode+matchpartial&showTabs=true

Hva med Norrøna Lofoten, eller Svabard. Dette ser ut til å være bra jakker. Litt dyre kanskje, men det finnes sikkert noen gode tilbud i ny og ne. Jeg var innom en nyåpnet sportsbutikk i går og prøvde en Lofoten. Bare fordi jeg er nysgjerrig, jeg har allerede en Arcteryx Theta SV så jeg trenger ingen ny, men det er alltid greit å holde seg opdatert. http://www.fjellforu...rd/#entry232267 http://www.outnorth....shell primaloft

Det er faktisk en del fine steder rundt Bergen selv om man ikke skulle tro det når man kommer dit som turist. Jeg bodde og jobbet noen år i Bergen og da fikk jeg også med meg "7 fjells turen". ganske tøffe opp og nedturer men turen gikk gjennom mange fine områder som ble flittig besøkt i etterkant.

Da er det sikkert meg du sikter til, og for å være ærlig så hadde jeg ventet at innleggene mine ble tatt bort for de har lite eller ingen ting med friluftsliv å gjøre. Men når det er sagt så kan det ofte være viktig å kjenne til noen større deler av det komplekse bildet for å kunne gjøre seg opp en mening med litt fornuft. Men jeg har verken kommet med konspirasjonsteorier eller påstander om at kun en part er skyldig. Hvis du kaster en stein eller trekker kniv som resultat av en eskalert konflikt så kan det godt være at du, i noens øyne, har god grunn til det, men det kan også tenkes at reaksjonen din er langt verre enn det som var nødvendig. Du vil da være skyld i den skaden du påfører andre selv om de kanskje har fremprovosert reaksjonen din. Den som fremprovoserte reaksjonen har kanskje også godt for langt og kanskje burde denne parten ha forstått at handlingen eller oppførselen ville føre til en reaksjon. Det vil da være skyld på begge sider, men du vil likevel kunne bli dømt for din handling som vil bli betegnet som en overreaksjon. Derfor har vi en lov i Norge som kalles "Nødvergeparagrafen". Der går det klart frem at du har lov til å forsvare deg med tilsvarende våpen som du blir angrepet med. Altså så kan du forsvare med mot et angrep med dødelig våpen ved å bruke et annet dødelig våpen, men du kan ikke bruke et slikt våpen i forsvar mot et angrep uten tilsvarende våpen. Du kan heller ikke hevne et angrep i ettertid selv om angrepet var av en svært alvorlig karakter. Disse prinsippene bygger også både Genevekonvensjonen og FNs folkerettskonvensjoner på. Det er riktig at de fleste konflikter har to sider, men like ofte ser vi at det kan være "David mot Goliat", og da er det dessverre svært skjellen at David vinner. Dette kunne jeg skrevet bok om, for jeg har meget god kunnskap, både erfaringsmessig og teoretisk, om en del av våre pågående konflikter. Men det får bli en annen gang og et annet sted. Men tilbake til saken. At muslimer går på jegerkurs burde i utgangspunktet bare være positivt. I stedet for å sparke ut eller rapportere mistenkelige elementer så har vi her en god mulighet til å fange opp disse og så kunne vi kanskje se på om pensumet i kursene burde gjenspeile denne situasjonen. En del av de som ikke hadde noe der å gjøre ville sannsynligvis forsvunnet av seg selv, mens en del kanskje ville funnet seg en hobby som fikk dem ut i skog og mark i stedet for å drive gatelangs i skarpladde BMWer, på nattestid, for å gjøre ting vi slett ikke ønsker i dette landet. Enten de er muslimer eller har en annen religion så burde ikke dette stoppe noen. De som er viktig, tror jeg, er å se på hvordan vi tillater religiøse grupper å praktisere sin religion, og da bør dette gjelde alle. F.eks. Hver påske går kristne grupper i tog og bærer kos gjennom flere av byene våre. Kan dette oppfattes som en provokasjon av ekstreme grupper? Høyreekstreme og nazistiske grupper holder fra tid til annen markeringer for å hevde sitt syn. Disse blir ofte på lagt restriksjoner fordi det kan være provoserende og skape situasjoner som vi ikke ønsker. Noen synes det er provoserende å møte personer, oftest kvinner, som er så innpakket at det som normalt brukes til identifikasjon er borte. Tilsvarende så er vel ikke heldekkende finnlandshetter tillatt i mange situasjoner. Jeg er realist og liker ikke den utviklingen jeg ser i samfunnet i dag, men i stedet for "å bygge barrikader" og sortere hvem som får ta jegerprøven så burde vi kanskje ta pensumet opp til vurdering. Kanskje vi har noe å hente her.

Siden du nevner 911 så var nok ikke denne datoen tilfeldig valgt, og at det var USA som ble angrepet er nok ikke heller så tilfeldig. 11. september 1973 ble presidentpalasset i Chile bombet av styrker som hadde fått opplæring, våpen og pengestøtte i USA. Dette ble som kjent starten på et av historiens verste militærdiktaturer. USA har de siste 50 årene nesten daglig vert direkte eller indirekte involvert i en eller annen krig et sted i verden, og får man ikke uvenner av slik oppførsel så vet ikke jeg. Nå står USA igjen foran et valg hvor de skal stemme på en "ny" eller en "gammel" president. Velger de en ny så kan du være sikker på at forsøkene på å stramme inn våpenlovene i USA har vert til ingen nytte, og at vi vil helt sikkert komme til å se større aggresjon fra f.eks. Israel under en ny amerikansk president, spesielt mot Iran, er det vel ingen tvil om. Dette vil i hvert fall ikke gjøre forholdet mellom araberverden og oss her i vest noe bedre. Har man et vepsebol i hagen så er det vanligvis to muligheter. Enten så fjerner du det fullstendig eller så lar du det henge. Lar du det henge så er det i hvert fall en ting du ikke gjør og det er å dunke bort det hver gang du har en anledning. Dette er det tydeligvis noen kristne personer som ikke har forstått i forholdet til Islam.

(Med fare for å bli refusert.) Forstår jeg deg rett så så er det Islam du sikter til. Dette er du selvfølgelig i din fulle rett til å mene, men det blir ikke nødvendigvis riktigere av den grunn. Det er veldig lett for oss å sitte her i vår lille "andedam" og tro at våre problemer og meninger er globale, men slik er det nok dessverre ikke. Se f.eks. på USA. De mest ekstreme gruppene der er vel konservativt kristne grupper, Ref. abortmotstandere som dreper abortleger, religiøse sekter som begår massedrap / kollektivt selvmord, ungdommer som skyter vilt rundt seg på skoler og shoppingsentere osv osv. Hva så med konflikten i Rwand og Burundi. Over 80% av Hutuer og Tutsier er kristne, flertallet romersk katolsk. LRA, Herrens motstands hær i Kongo og Sudan er en kristen gruppe og for den del staten Israels terrorisering av sine naboer i midtøsten. Se også hva katolikker og protestanter har klart å stelle i stand i Nord Irland. Og hva Forkynning angår så er det vel bare den kristne religionen som har et opplest og vedtatt mål om "Å gjøre alle folkeslag til disipler". Og det har våre misjonærer prøvd på, med forskjellige midler, rundt om i verden, i over hundre år. Poenget mitt er at Islam nødvendigvis ikke er en større trussel for verden en andre religioner og om muslimer går på jegerkurs så er ikke dette nødvendigvis en trussel for oss. Men selvfølgelig skal vi ikke lukke øynene for at det kan finnes "råtne epler i alle kasser", men det har vi jo politiet og PST til å ta seg av. Vårt siste og største terrorangrep var vel utført av en kristen person hvis jeg ikke husker feil. Jeg er overbevist om at mange innvandrere hadde hatt gått av å lære mer om norsk friluftsliv og her mener jeg også at f.eks. speideren har en stor jobb å gjøre, men så lenge speideren ikke vil vike fra sin kristne formålsparagraf og praksis så får de ingen muslimske medlemmer. Slik er det bare. Det hadde sikkert vert bedre om disse innvandrerungdommene hadde brukt kniven sin på fisk og trevirke i stedet for på hverandre.

Heldig vis så slipper jeg surmuling når jeg kjøper nytt utstyr. Jeg har en kone som har "svart belte i shopping" og hun synes bare det er helt greit at jeg drar inn nye ting til huset. Det er heller jeg som må jekkes ned et par hakk når hun tar en tur på butikken for å kjøpe melk, brød og kanskje et stykke bacon og kommer hjem, fem timer senere, med fem bæreposer mat, to eller tre poser klær, et eller to par sko, et par poser fra et parfymeri, et par poser med diverse unyttige "kjekt å ha ting" til huset, noen "nyttige" ting fra Europris og i beste fall en liten pose fra Clas Ohlson. Da jeg nylig pakket ut en Arcteryx Theta SV jakke så var det så vidt hun løftet på øyenbrynene en gang. "Er det en turjakke?" Ja. "Samme merke som ryggsekken din?" Ja, "Åja, den var fin." (End of story.) Da vi giftet oss inntok hun straks rollen som Finansminister, men det gikk ikke lenge før hun måtte degraderes til Forbruks minister Vi hadde nok ikke hatt mye "Pæing på bok" hvis hun hadde fått styre..

Det er ofte liggeunderlaget som avgjør om du fryser eller ikke i en snøhule. Hvis det ikke er ekstremt kaldt ute så vil du vanligvis ha ca. -1 til -2 grader inne. Hvis du da har et bra liggeunderlag, reinskinn eller noe veldig dyr "hitech", så skal det ikke så mye til før soveposen holder. P.S. Det var sikkert ikke Isopor eller EPS, ekspandert polystyren, liggeunderlaget ditt var laget av, men en type EPE, ekspandert polyetylen. EPS er oftr sprøtt og knekker når du bøyer det, men EPE brukes til å lage myke plastmaterialer av. (Isopor er desuten et produkt- / firmanavn, ikke navn på en type materiale. Uten at det betyr noe i denne sammenhengen.) http://www.grontpunkt.no/files/dmfile/EPS_trykk_net.pdf http://www.sundolitt.no/upload_images/DACCFCBF3E16406C868CC206391B43C5.pdf

Jeg har ligget mye ute om vinteren, både i snøhule og i telt. I teltet har "kuldegropa", etter min mening, bare en funksjon. Hvis den er dyp nok kan du stå i den for å kle av og på deg. Du kan stå i den og fyre primus til matlaging og du kan sette primusen i bunnen, legge noen pinner over i toppen og bruke den til tørking av klær. Men dette fordrer at forteltet er stort nok og at det er nok snø. Det er så godt som ingen isolasjon i en moderne teltduk og hvis du varmer opp inne med primusen, så er det ute temperatur inne bare minutter etter at primusen er sloknet. (Dette var visst tre funksjoner, ikke bare en.) I en snøhule vil du ideelt sett ha en temperatur på ca. -1 til -2 grader. Blir det over 0 grader så risikerer du at det begynner å dryppe vann fra taket. Dette kan du til en viss grad regulere ved å stikke en skistav ut gjennom taket fra innsiden. Da har du en ventil som kan slippe ut varm luft, eller slippe inn kald luft alt ettersom, hvis det blir for varmt. La snøen som blir sittende på trinsa bli der. Den virker som et lokk når du ikke vil ventilere. Levende lys i hula bidrar også til å varme den opp. Kuldegropa fungerer bra i snøhuler. -20 ute og i kuldegropa og - 2 til - 4 inne i hula. Prinsippet med kuldegrop i en snøhule er bare at inngangen ligger i bunnen, eller nesten i bunnen av kuldegropa, mens gulvet inne og soveplassen ligger høyere. Taket i åpningen må også være lavere enn gulvet inne. Gropa virker da, på en måte, nesten som vannlåsen på et toalett. Kald luft kommer inn i gropa, men kommer ikke videre inn i hula på grunn av at varm luft ligger og stenger som et lokk på innsiden. Hvis du åpner ventilen i taket så vil kald luft renne inn og ned på gulvet og videre ned i kuldegropa. Varmluft stiger da opp og ut av ventilen og etter en stund har du -20 grader på gulvet inne i hula. Luft oppfører seg i dette tilfellet stort sett på samme måte som vann. Hvis du tenker deg at hula er en luftfullt beholder nedsenket i vann så er det kanskje lettere å se hva som skjer. Her er noen eksempler. I første bilde vil du få kald luft fra ventilen som fyller opp fra bunnen og oppover. Helt opp til ventilen. Andre bilde vil lett bli en "fryseboks" Tredje bilde vil også lett kunne bli en fryseboks, men ved å stenge ventilen i toppen og lage en åpning nede ved beina, ideelt sett litt på skrå nedover, så vil denne fungere noenlunde bra. Bilde 4, ny fryseboks. Bilde 5 fungerer bare hvis åpningen tettes som vist på bildet. Med åpen åpning vil kuldegropa fylles med kald luft utenfra og så vil også hula gradvis fylles med kald luft. I hvert fall opp til taket på inngangen. Med åpen ventil fylles hula helt opp med kald luft. Hvis inngangstunnelen hadde vart laget på samme nivå som gulvet i kuldegropa så hadde vi hatt en helt annen situasjon. Bilde 6 vil fungere bra, men inngangen kunne med fordel vert litt skrånende nedover mot åpningen. Men selvfølgelig er det ikke alltid at kulda er noe problem, men vind og snø derimot gjør det nødvendig å grave seg ned. Da er alle disse eksemplene bra.

OBS OBS! Ikke grav en grop i snøen for teltet når det blåser. (Maks 0.5m) Slike groper fyker igjen ganske raskt og du risikerer at teltet snør ned og kolapser. Bygg heller en levegg rundt teltet. Den bør være minst like høy som teltet og ligge minst like langt fra teltet som den er høy. Snø bygger seg opp på lesiden av veggen og hvis du har for liten avstand til teltet så vil snøen legge seg over teltduken og trykke denne lenger og lenger ned. Hvis leveggen er høy nok og ligger passe langt fra teltet så vil vinden stryke over teltet og den turbulensen som danner seg på lesiden av veggen vil legge opp snø til en jevn skråning fra veggen mot teltet. Hvis denne snøen når toppen av veggen så vil det ikke komme mer snø mellom teltet og leveggen, men vinden vil fremdeles stryke over. http://www.aktiviosl.../vintertelting/ http://ut.no/artikkel/1.7461320 http://www.naturmaga...ain_page=page_3 http://www.friluftsn...nar-stormmattor

Gikk inn på Google earth for å se litt nærmere på området. Jeg var grensevakt her for ganske mange år siden. Jeg har ofte lengtet tilbake hit og denne beskrivelsen gjorde det ikke bedre. På Google eart oppdaget jeg at det faktisk er folk på andre siden av grensa også. DVS. det visste jeg jo, men en russisk person har lastet opp bilder tatt fra russisk side. Det var interessant å se området fra denne siden og så var det et bilde som viser båge gammel og ny grensepost (Grenseberg) på norsk side. Jeg satt i det gamle brune tretårnet, men i dag står det et stort nytt betongtårn like ved. På russisk side ser det faktisk ganske likt ut fremdeles. Nei, det må nok snart bli en tur tilbake.

Ta deg en tur til en trelasthandler. Der får du gratis "strø" som du kan lage plugger av. Strø er de tynne listene som ligger som lufting mellom materialene. Du får dem både impregnerte og hvite. Kapp til passe lengde, ca. 20 - 30cm, spiss den i den ene enden (skråskjær bare på den ene siden, fremsiden, og la ryggen være rett), lag et hakk i toppen på ryggsiden som passer til pluggfeste på teltet. Spar så mye til håndtak i toppen at du får godt tak når pluggen skal dras opp. Slike plugger sitter veldig bra og så er de helt gratis. Og skulle du få problemer med å finne ved til bålet så kan du bare bruke noen plugger. Hvis vekta på pluggene betyr noe for deg så er egenvekta på aluminium 2.7, mens egenvekt for tre, furu og gran, ca. o.5. (kg/dm3) Nå trenger du nok noe mer tre enn aluminium for å få styrke nok, men som du ser så er det mye å gå på.

Over morgenkaffen i dag begynte noen, av en eller annen grunn, å snakke om neste års sommerferie og av alle ting så kom kona opp med forslag om Lofoten. (Kanskje hun har feber?) For en del år siden var det en person her på forumet, eller var det på forløperen til dette forumet (friluftsliv.no) som bodde et eller annet sted i Lofoten og visst nok drev et eller annet innen turisme og overnatting. Denne personen er kanskje ikke med lenger, men kanskje det er noen andre som kan anbefale steder og aktiviteter som kan passe en familie med en fiskeinteressert frilufts far og en mor som liker komfort og hoteller. Barna er stort sett med på alt bare det skjer noe hele tiden.

Det er ikke uvanlig at mange turfolk har liten eller ingen erfaring i å bruke kart og kompass. Se bar på deltakerne i 71 grader nord. En del av dem har rett og slett ikke peiling. Dette er litt skremmende med tanke på at flere og flere begynner å bruke naturen vår til rekreasjon. Kartet og kompasset går jo ikke tomt for batteri.

Hvis det er rent tørt bein så kan du bruke en komposit lim eller tokomponent epoxi. Best kjent er vel Aralditt. Dette er herdeplast som vanligvis limer alt. Hos noen typer kan du oppleve at herde-prosessen aldri stopper helt opp og etter en tid blir limen sprø og heft-egenskapene forringes noe. Dette kan du motvirke med å bruke litt for mye herder i blandingen. Da blir ofte lime litt seigt i stedet for å bli sprøtt.

Nå er det en gang slik at det ikke bare er Norge som har en jakttradisjon. F.eks. så har både Pakistan og Afghanistan lange tradisjoner hva jakt angår. Det som er noe spesielt for Norge er at vi i løpet av de siste hundre årene har gjort det til en tradisjon å gå i fjellet uten annen grunn enn å fordrive tiden. Dette var uhørt for hundre år siden og bakover. Når det gjelder ekstreme elementer så vil som regel disse representere en fare uansett hvilken kultur eller religion de har, og det er vel ikke jaktvåpen som er det våpenet som oftest blir brukt til terror og kriminelle aktiviteter. Det farligste som finnes når mennesker møtes er konflikter angående religion og kultur. Kultur er ofte enklere å håndtere enn religion og uten at dette skal starte en ny diskusjon så mener jeg at det kanskje hadde vert lurere å ta retten til fri religionsutøvelse opp til vurdering enn å se på retten til å gå på kurs og skaffe seg jaktvåpen.

Selv om kartet på GPSen er bra så viser skjermen bare et område på størrelse med det du ser rundt deg. Det blir et frimerke i forhold til å bruke vanlig kart. Jeg har hatt GPS i et par år og den er nesten ikke brukt. Den viser meg jo bare posisjonen på stedet hvor jeg står og hvor jeg har gått. Skal du ha utbytte av den så må turen planlegges og plottes inn før du går. Da vil den kunne fortelle deg om du følger planlagt rute eller ikke. Min GPS ligger bare i sekken som en sikkerhet i tilfelle tykk tåke eller mørke, men dette har jeg opplevd flere ganger uten å gå meg bort, så fremdeles synes jeg at det var dårlig anvendte penger. Men jeg er glad i småfuglene og har etter hvert hengt opp ganske mange fuglekasser. Da kan det være greit å ha posisjonen på hver kasse lagret et sted så jeg har mulighet til å finne dem igjen. Ikke alltid lett å huske alle.

Gamasjer er ubetinget løsningen. Har slitt ut mange par. En annen fordel med gamasjer er at når du kommer frem til bil, hytte eller skal inn i teltet så tar du bare gamasjene av, skyller dem i vannet eller bekken, henger dem til tørk (tørker på 5 - 10 minutter) og går inn med buksa på uten å dra med deg en masse søle og skitt. Gamasjer trenger ikke å koste skjorta. Bare kjøp noen som du kan ta av og på uten å ta av deg skoene. http://www.skittfisk...0000064257.aspx http://www.magasinet...t, PRO - Str. M Hvis du bruker høye jaktstøvler så er det lurt å prøve gamasjene på før du kjøper dem. Noen er så smale at du kan få problemer med å få dem rundt leggen. Strikken under skoen slites fort, men den kan du bare erstatte med en lang skolisse.

Tidligere hadde jeg kartene liggende løst. Noen her og noen der. Dette har resultert i at jeg har både to og tre av noen kart, og grunnen til dette er selvfølgelig at det var lettere å kjøpe nye enn å lete etter de jeg kanskje eller kanskje ikke hadde fra før.

Hvis du er av den typen som absolut må spise all verdens rare ting som vokser rundt om i vår vakre natur så kan du f.eks. starte med Skvallerkålen, eller "Gåsalabb" som den kalles her på grunn av dens evne til å kvele all annen vegetasjon der den vokser. En pest og en plage for hageeiere, men god i salaten tidlig på året. Plukk de første små lyse bladene. Når den blir stor og blomstrer er det for seint.

Blomsten på rylliken er en del større og så har den et tydelig senter hvor pollenet bfinner seg. Kronbladene er også større og sitter som en krave rundt senter. bladene er også ganske typiske på rylliken. Ganske mye smalere enn hundekjeksen. St rylliken blir litt rødaktig på stilk og blader kan bare komme av litt dårlige forhold der den vokser. Hvis du skal prøve å spise planter fra denne familien så bør du være helt sikker på at du har riktig plante. Det er ikke alltid at det hjelper å med "Ctrl Alt Delete" hvis du tar feil Du får ikke restartet systemet.

http://www.sirdal.no/no/Fokusgrupper/Sirdalsdagane/ Sirdalsdagene var i år helgen 7. - 8. september og da kom vel mesteparten av sauene hjem. Jeg var på vei til Taumevann for å fiske fredag ettermiddag og ble stoppet i over en time på Kveven på grunn av en sauedrift som kom nedover fra Fidjeland. Dette resulterte i at mesteparten av turen fra anleggsveien og opp til Taumevann måtte gås i mørke. Dette var andre gangen at jeg har blitt forsinket på grunn av dette årvisse arrangementet og måtte gå i mørke. Får håpe at jeg har lært av dette og legger turene mine til en annen helg i fremtiden.