REs

Hva med å kjøpe en bukse som passer over hoftene og så et par gode seler til å holde den oppe. Da betyr det ikke så mye om den er litt ronslig rundt livet. Dette gir også bedre ventilasjon.

Mange fine plagg her, men formålet de er egnet til spriker litt. Jeg oppfatter trådstarter dit hen at han skal skal på tur og trenger en overtrekks- / vindbukse som skal brukes når han raster eller når vind og vær krever noe mer enn den vanlige utrustningen., men du sier ingen ting om det skal være sommer eller vinter. Det du trenger på vinteren er en lett vindbukse med fór. Ikke isolerende fyll. Isolasjonen skal du ha under, denne buksa skal bare stoppe vinden og være laget av et stoff som ikke trekker vann. Den bør også ha glidelås i sidene slik at du kan ta den av og på uten å ta av skoene. Jeg vet ikke om de lager den gamle modellen lenger, men før var disse buksene laget av rødt eller blått bomullsstoff med enkelt stofffór og glidelås i siden. De hadde strikk og en slags snølås nederst og var så romslige at du kunne ta den utenpå skibuksa. Sommerstid er det vel mer en vind og regnbukse man trenger. Den kan godt være enkel men laget av et stoff som tåler vind og vær. Greit om den går av og på uten å ta av skoene. Ekstra isolasjon trenger man vel helst når man er i bivuakk og da har man vanligvis god tid til å skifte.

Hvis det er så mørkt at du risikerer å ikke finne igjen teltet så kan du bare henge opp noen refleksbrikker rundt i området nær teltet. Disse ser du på lang avstand med en vanlig lommelykt . Ellers så må du regne med at hvis du er ute i mørke og brenner bål så vil posisjonen din bli registrert av eventuelle fly som passerer. På sommeren med mulig fare for skog- eller lyngbrann så kan du regne med at bålet ditt blir innrapportert. det går ingen alarm og det blir ikke satt i gang noen aksjoner før en eventuell brann blir bekreftet. Om folk ser lys i skogen eller fjellet en kveld eller natt burde ikke gi grunnlag for noen reaksjoner. Hvis noen trengte hjelp så ville de vel signalisert på en helt annen måte enn å bare lyse litt rundt seg. Kanskje det ville være naturlig å prøve med noen morsetegn.

Mine første ispigger var faktisk to ødelagte skrujern som ble kappet til passe lengde og slipt spisse. Disse ble knyttet samen med en snor gjennom et hull i håndtaket og spissene ble satt fast i en vinkork foran. Disse hadde jeg i mange år helt til slike ispigger ble vanlige i de fleste sportsbutikkene. Problemet med en sekk er at den vil være tung og i veien når du skal opp på isen igjen. Da blir du nødt til å legge den igjen i råka og så må du forsøke å få den opp igjen etter at du har kommet deg opp på isen. Du trenger ikke noen sekk for å flyte hvis du bare går vanlig på isen. Når du faller gjennom vil du sannsynligvis stoppe før armene og skuldrene er under og med vanlig vinterbekledning flyter du ganske bra, en stund i hvert fall. Jeg ville nok heller satse på å dra bagasjen og fiskeutstyret på en pulk eller et akebrett hvis det er mulig. Det er en myte at gummistøvler og sko er blir tunge under vann. Det eneste som er tungt er å svømme med våte klær og å forsøke å komme opp på isen med våte klær. Det er det vannet som skal forflyttes som er tungt. Vann som er i vann, enten det er i gummistøvlene eller i klærne synker selvfølgelig ikke. Men det er faktisk slik at tunge gummistøvler som senkes ned i vann blir litt lettere mens de er i vannet. Mange typer støvler og sko vil faktisk flyte. Dette visste til og med Arkimedes ca. 250 år f.Kr. Når du ligger i vannet er det kulden som er din verste fiende. I løpet av få minutter vil du bli så kald at du ikke klarer å hjelpe deg selv. Hvis du går igjennom isen så er det en eneste ting som gjelder og det er å komme seg opp så fort som mulig. Når du så står på trygg is eller tørt land så kan du begynne å tenke på neste trekk. Tørre klær, varm drikke etc.

Allerede i januar 2010 ble det gjort sikre observasjoner av havørn på Jæren. http://www.nrk.no/ny...aland/1.6946794 Hekkende havørn ble første gang registrert på Hjelmeland i 1998 og det er ikke lenger uvanlig å se disse majestetiske fuglene både i Ryfylke og langs kysten av Jæren. Til og med i stavangerområdet har fuglen vert observert. http://www.aftenblad...ticle623624.ece Bestanden av havørn har tatt seg kraftig opp i Norge etter fredningen i 1968 og Norge har til og med eksportert fugler til Skottland i et forsøk på å få tilbake en bestand som ble utryddet her ca. år 1900. Noen av de fuglene som blir observert langs Jæren kan faktisk være fugler fra Skottland. Det er registrert at havørn fra Skottland flyr over Nordsjøen og da er jo Jæren noe av det første de møter.

Fjellet har ikke forandret seg noe særlig på 20 år. Det som var "god latin" for 20 år siden gjelder nok fremdeles selv om utstyret har gjennomgått en stor utvikling. Utviklingen på utstyrsfronten har nok ikke endret noe på grunnprinsippene. Det er fortsatt ull under og vindtett over, og dette har til og med sportsbutikker og produsenter innsett etter en del år med fronting av superundertøy og kunstfiber som det mest perfekte. En venn av meg som har drevet med dette i snart en hel mannsalder og har undervist mange i fornuftig bekledning opp gjennom tider med vekslende anbefalinger fra de som tjener penger på klær, pleide alltid å avslutte sine leksjoner med setningen: "Men erfarne fjellfolk mener at . . . . . . ."

Det er kanskje bedre å stå på land og lure på om isen er trygg enn å ligge i en råk å vite at den ikke var det. Ispigger og diverse utstyr er viktig for å komme seg opp, men man skal være klar over at når man ligger i vannet så går det ikke mange minuttene før man er så kald at man ikke klarer å hjelpe seg selv, og etter 15 - 20 minutter så er man ferdig hvis ikke noen kommer og hjelper. Det er også fryktelig kaldt å stå på isen med gjennomvåte klær, og hvis man da har lang vei å gå for å komme hjem så kan også det være livstruende. Kulden er en skummel fiende. Den kommer krypende stille og forsiktig og kan knekke den tøffeste helt mer effektivt enn både kniv og gevær. På østfronten i siste verdenskrig så har jeg lest at det var flere tyske soldater som stupte på grunn av kulde enn på grunn av kuler og granater. Her hos oss så må isen være minst 13cm før den blir åpnet for offentlig ferdsel, men er man på fisketur et sted inne på fjellet så gjelder jo litt andre regler.

Østerrike burde vel være en grei plass å begynne å lete. Her er det mange idylliske landsbyer og området rundt Grossglocner har i hvert fall mye fjell. Selv har jeg vert innom Sel am see noen ganger. Både sommer og vinter. Her kommer du lett opp til Kaprun hvor du kan stå på ski hele året. Dette er jo typiske turistplasser, men i områdene rundt og når du kjører Grossglocner strase så burde det vel være mulig å finne noen steder som ikke er så til de grader infisert av turisme som de fleste andre småbyene i området. Men personlig liker jeg best syd Tyskland og helst Tyrol. Kanskje litt høyere priser enn i Østerrike, men ikke avskrekkende. http://www.suedtirol...r-holidays.html Her har du for eksempel byen Oberammergau som bare må oppleves. Det finnes ikke maken noen steder i verden. (Ta et Google søk og se litt på bildene som kommer opp.) Tyrol er malerisk med en fantastisk natur, folkene er vennlige og gjestfrie, maten er fantastisk og ølet flommer for de som liker det. De har stort sett alt du måtte ønske deg for en ferie, bortsett fra salt sjø og badestrender. Folkene i dette området bor stort sett i landsbyer, men et og annet gjestehus finnes også i litt mer landlige omgivelser. Hvis du skal bo her med familien i 2 til 3 måner så tror jeg at jeg ville forsøkt en annonse, kanskje i noen lokale aviser. Privat innkvartering er nok det som kommer billigst ut. Da kan det nok være en fordel å kunne litt Tysk. Jeg sjekket ut noen "Zeitungen" på nettet og det skulle nok ikke være så veldig vanskelig å finne noen som dekker et aktuelt område.

Ja, så fikk denne historien en lykkelig slutt. Det er jo litt kjekt å få noen gode nyheter en gang i blant i en tid hvor presse og media oversvømmes av nød og elendighet.

Hvis primusen står slik at den får forbrenningsluft utenfra så unngår du at den brenner opp oksygenet inne i teltet. Dette fikser du lett ved å la den stå i en liten grop gjerne ved inngangen og så åpner du litt på glidelåsen helt nederst. Hvis den da brenner rent og fint så skulle det ikke være så stor fare for Co produksjon. Co oppstår hvis du har forbrenning med for lite oksygen. Varmen fra primusen vil da også føre til at lufta som stiger opp inne i teltet trekker med seg frisk luft utenfra. Dette er en feil som mange gjør, også faglærte murere, når de byger seg peis inne i husene sine. De lager ikke luftekanal utenfra og inn til brennkammeret i peisen og da må peisen ta forbrenningsluft fra rommet hvor den står. Den forbrenner og trekker ut mange kubikkmeter oppvarmet luft fra stua. Luft som blir erstattet av kald luft gjennom ventiler og vinduer. Lite økonomisk. Og så hender det jo at man trenger en matbit og da blir ofte kjøkkenvifta startet med det resultat at den trekker luft fra kjøkken og stue. Denne lufta må erstattes og da er pipa en grei plass å hente denne luften. Da kommer selvfølgelig røyken fra peisen ned gjennom pipa og inn i stua. Så piper røykvarsleren og alle får det veldig travelt med helt andre ring enn å kose seg med mat foran peisen.

Jeg har visst nevnt en del av disse tingene før, men like vel Den første kniven jeg kjøpte til mine barn var Brusletto sin barnekniv. Den kom med to kniver og en slire. Den ene kniven hadde grønt skaft og var for sløv til å skjære seg eller andre med, mens den andre hadde rødt skaft og var kvass. Den grønne ble brukt frem til jeg hadde luket bort uønsket oppførsel med kniv og da var det tid for den røde. Jeg synes kniven er en fin førstekniv med bra størrelse for en liten barnehånd. Jeg brukte ikke den grønne på grunn av redsel for at de skulle kutte seg, men så små unger finner på ganske mye rart og det er ikke alltid så lett å ha kontroll med hva de gjør hele tiden. F.eks. så kan et fall på en vanlig kniv lett bli fatalt for en liten skrott, men når de etter en tid har lært seg hvordan de skal oppføre seg med en kniv så er faren for slike ting mye mindre. Jeg har også vert speiderleder, og til og med unger opp i 10 - 12 års alder må mange ganger disiplineres ganske strengt for å unngå uønsket oppførsel med kniv. Den første speiderkniven som ble kjøpt inn var Helle sin speiderkniv med grønn slire. Jeg liker ikke Helle sin vanlige speiderkniv selv om den har alle de "riktige" detaljene. Fingerbeskyttelse mellom skaft og blad og rød ende på skaftet for å vise igjen hvis den mistes. Jeg synes den er for liten og dårlig til å bruke til andre ting enn å kutte tau og smøre på brødskiva med. Den andre speiderkniven fra Helle, den med brunt skaft og grønn slire er en mye bedre kniv. http://www.flust.no/...le-speiderkniv/ Brusletto sin speiderkniv er også en bra kniv etter min mening. Den går det å bruke til litt mer enn å kappe et lite tau med. http://www.jaktogfri...001&prodid=6643 Et problem jeg har sett med noen kniver er at skaftet er litt stort i forhold til bladet og hvis kniven bare er sikret med en liten stropp med trykknapp øverst oppe på skaftet når den står i slira så faller den lett ut hvis ikke denne stroppen er festet. En del andre kniver sitter så dypt i slira at kniven ikke faller ut selv om den ikke blir sikret. Kniven bør ligge godt i hånda for å kunne overføre maksimalt med kraft fra hånda og ut i bladet. Dette gjør den ikke hvis skaftet er for tynt eller lite.

Så på tv i går at en hundekjører hadde mistet to Vorstehhunder. Finner ingen nyheter på nettet. Er det noen som vet noe mer om denne saken? Selv kjenner jeg til at en engelsk setter frøs ihjel på en natt etter å ha kommet bort på fjellet og en gang var jeg med på å ta en forvillet Gordon setter inn i hus for å ungå at det samme skulle skje med den.

Jeg hadde en gang en vinter helt sør i Passvik som vakt på grensa til Russland. Fra treriksrøysa Norge - Finnland - Russland. Vi hadde en periode med 40 - 42 kalde og da hadde stort sett alt av fuktighet som var i lufta frosset til is på greinene på trærne. Da gikk det sport i å gå ut i bar overkropp om morgenen for å slå lens. Vi visste at russerene stod i utkikkstårnet sitt på andre sida og så på oss. De hadde gått ute og patruljert demningen i enden av passvikelva i flere timer før de klatret opp i OPen sin som også var uten varme. Provokasjon eller ikke, vi stod der og dampet i kulda og det gikk faktisk ganske mange minutter før vi begynte å merke kulda. Her i Stavangerområdet er det så høy luftfuktighet at -10 ville være ''døden'' hvis vi gjorde det samme.Og så blåser det jo stort sett alltid her.(Hvis det nå er luftfuktigheten som betyr noe da, eller ksnskje det bare er meg som har blitt en ''frostmakk'' i løpet av de årene som har gått siden Passvik.) http://77.106.164.69/vind.htm http://metlex.met.no...Følt_temperatur

Det er ingen problem å skaffe seg sitt eget lager av mark. Ta en vanlig ti liters plastbøtte og legg ca. en tomme vanlig jord eller blomsterjord i bunnen. Fyll den så med mose av den typen som vokser i plenen. Legg mose og et tynt lag hvetemel lagvis i bøtten. Pass på at innholdet i bøtten alltid er fuktig og du vil ha en fantastisk markbiotop. Marken spiser det råtnende hvetemelet og vokser seg raskt stor og fet. Du mater marken med hvetemel som drysses ned i mosen med jevne mellomrom. Men du må selvfølgelig grave opp mark fra bakken og ha opp i bøtta. Dette gjør du når du har tid om sommeren, og avhengig av hvor mye du samler og hvor mye du bruker så kan du ha mark tilgjengelig på kort varsel hele året.

Jeg er ingen Guru på dette med bekledning for utviklingen her går veldig fort og det er lett å bli hengende etter, men jag har over 20 års erfaring som Hjelpekorpsmedlem med fjellredning og skredredning som hovedaktivitet. Jeg har ligget mye ute vinterstid, både i telt og i snøhule og jeg har vert instruktør på diverse vinter, snøskred og lederkurs innen Røde Kors Hjelpekorps.Jeg kan jo starte nederst siden det var gamasjene du nevnte først. GAMASJERTo typer som jeg synes er gode. Bergans dermizax er en lett og fin gamasje som kan brukes både sommer og vinter. Norrøna har en modell som har en bedre stropp under skoen noe som spesielt er en fordel om sommeren fordi den strikken som er på Bergans sine lett blir slitt og ryker, Men den kan lett erstattes med en lang skolisse.Det viktigste med gamasjer om vinteren er at de er romslige nok opp langs leggen. Mange utenlandske typer er veldig smale. Og så må de kunne tas av og på uten å ta av skoen, og hvis du bruker ski med stålkanter så er det en fordel at gamasjene har en forsterkning på innsiden. Her er det lett å kutte hull i gamasjen hvis du prøver deg på noen telemarkssvinger. BUKSE.Personlig sverger jeg til nikkersen, men der er det ikke så mye å velge i. Buksa bør være romslig og sitte bra rundt livet hvis du ikke bruker seler. Jeg bruker alltid seler. Det bedrer ventilasjonen i livet. Det finnes mange lange buksetyper og mange er veldig dyre. Buksa's funksjon er å holde vind og snø ute, men det er også bra at den tåler en del fuktighet. Du trenger ikke all verdens fancy lommer og stretch materialer, men den kan godt være litt høy i livet..Du bør også skaffe deg en vindbukse. En overtrekksbukse til å ta utenpå når uværet setter inn. Foret eller uforet går for det samme bare du kan ta den på uten å ta av skoene.Dette skal være en vindstopper, men hvis den har for så gir den også litt ekstra varme.Jeg er ikke så glad i disse selebuksene, eller "jollebukse" som jeg pleier å kalle dem siden jeg mener at de passer best i en seiljolle eller kanskje i en alpinbakke. JAKKE.Det finnes mange fine og dyre jakker og ganske mange av dem vil fungere som en dyr regnfrakk om vinteren.Finn en lang jakke som har god plass rundt kroppen og rundt ermene.De "gammeldagse" fjellanorakkene eller anojakke som noen kaller de modellene som kan åpnes i fronten, er praktiske gode plagg, men de er ofte laget i boommuldstoff og tåler lite fuktighet.Ellers mener jeg at det viktigste med en vinterjakke er at den er lang nederst og at den gjerne har en skrittstropp. Den bør ha store gode lommer som kan åpnes med votter på og en hette som dekker det den skal uten å dekke for mye av synsfeltet. Hetta må ha plass til en tykk lue.Skinnkanten rundt hetta kan lett erstattes av at hetta stikker litt frem foran ansiktet. Dette gir samme effekt.Norrønas "Svalbard Arktis" er en bra jakke, men den er laget av bomull. Norrøna "Svalbard" ser ut til å være et godt alternativi Gore-tex. VOTTER.Her kan du bruke nærmest hva som helst så lenge været er bra, men når været blir dårlig er en god gammeldags ull-vott, gjerne tovet, med en lang vindvott utenpå det aller beste.Vindvottene bør være så vide i åpningen at du lett trekker dem utenpå anorakken med votten på den andre hånda. En strammesnor eller en strikk rundt åpningen er en fordel. LUE.Jeg bruker en vanlig lue av ull som er laget slik at den går litt ned ved ørene og så har jeg med en finlandshette fra forsvaret, grønn og hvit, som kan brukes når det blir dårlig vær.Finlandshetta bør ha en krave som går godt ned langs hals og nakke og gjerne litt nedover mot brystet og ryggen. Devold er bra. Den brukes blant annet av både brannvesen og offshorearbeidere. Ellers er "Love Alpine Mountain cap" en veldig god lue. Det finnes noen modeller av andre merker som ligner, men prøv den på før du kjøper den. De ser like ut, men kan variere ganske mye i passform.Store tykke skinnluer er for å sitte i hytteveggen og spise matpakken. Min erfaring er at de passer dårlig på skituren. Da kan heller "Ullvang Bugøynes" være et alternativ. Under bruker jeg bare ull. Aldri syntetisk- eller bommuld. Dette blir isende kaldt hvis et blir vått av svette eller snø / vann og du blir nødt til å sitte i ro. Man vet aldri hva som kan skje.Jeg kjøper mitt ullundertøy på Sparkjøp. Janus er topp kvalitet til en akseptabel pris.Ellers kan du finne mange gode tilbud på nettet. F.eks. www.Komplett fritid.noEller du kan sjekke på www.KELkoo.no Her er noen linker til noe av det jeg har nevnt. http://naturtips.no/klaerne.htm http://komplettfriti...ch?q=Ulvang Lue http://www.sportsdea.../dame/anorakker http://www.jaktogfri...00&prodid=19116http://komplettfriti...ll-mitten-black http://www.finn.no/f...nnkode=34033089 http://www.sletteboe...DEV 177 910 950 http://www.sportmann...roductid=190194 http://www.sportsnet...pid=913&cid=419

Dette hadde kanskje passet bedre under temaet trening, men jeg setter det her like vel. Jeg sykler ganske mye og hvis jeg ikke trenger bilen til noe i løpet av dagen så sykler jeg til og fra jobben, ca 17km hver vei. En dag ble det litt prat om dette med treningseffekten av å sykle til jobben og siden jeg som regel tråkker på det jeg er god for så ble det foreslått at jeg burde skaffe meg en pulsklokke. Et av argumentene var: "Du skal jo trene og forhåpentligvis ha litt effekt av treningen, men du sykler jo konkurranse hver dag". Derfor ble jeg anbefalt å kjøpe en pulsklokke for å ha litt kontroll med puls etc. Jeg er en friluftsmann og har liten eller ingen peiling på slike treningsdippedutter. Er det noen som kan komme med noen tips så hadde jeg blitt veldig glad. Det er jo snart jul.

Vi som husker hvordan Bjelland & Co. brukte fiske- og eiendomsretten sin her på 1960 og 70 tallet er vel ikke akkurat lei oss for denne dommen. Jeg husker da Bjelland hadde en mann sittende på benken utenfor fiskehytta si, hele døgnet så lenge det var lyst, for å følge med fisken som samlet seg i sjøen for å gå opp i elva. Hvis det ikke var nok vann til at fisken kom over de grunne partiene helt nederst mot sjøen så ble fisken stående utenfor og stange og vente på mer vann. Man kunne da se fisk som hoppet og spratt i sjøen. Når det så ut til å være mye fisk så gikk alarmen hos Bjelland og da kom det folk med en stor traktor og med en diger kastenot. Det ble satt båt på vannet og nota ble strukket i en stor sirkel utenfor utløpet av elva. Så ble nota trukket opp på Borestranda sør for elva av traktoren og det var ikke få kilo med laks de landet her i løpet av en sesong. Dette utviklet seg etter hvert til det som ble omtalt som "laksekrigen på Sele". Bønder og grunneiere som hadde fiskerett lenger oppe i elva protesterte og noen prøvde til og med å helle maursyre på nota for å hindre fisket. Etter hvert ble dette fisket heldig vis forbudt og i dag kjemper Bjelland med nebb og klør for å få være Konge over det lille han har igjen av fiskerett i området. Hvis jeg ikke tar for mye feil så forvaltes fiskeretten i denne delen av elva i dag av Stavanger og Rogaland jeger og fiskerforening og det er i prinsippet mulig for alle medlemmer av foreningen å få anledning til å fiske her. At folk sover i kø utenfor hytta før fiskekortene skal fordeles er vel ikke verre enn at ungdommer ligger i sovepose utenfor kinoer eller konsertlokaler for å få kjøpt billetter. http://www.aftenblad...va-2703304.html http://jbl.no/index....tID=23407&sok=1 http://www.aftenblad...ticle586787.ece I tidligere tider ble det drevet med garnfiske i denne elva. Garnet ble strekt over elva og så lot de det drive nedover med strømmen. Dette ble kalt "å drive etter laks". Jæren er visst også den eneste plassen i Norge hvor husmenn hadde kontraktfestet at de ikke skulle spise laks mer enn et visst antall dager i uken i laksefiskesesongen. Og her er noen bilder fra området for de som ikke er lokalkjente. På det ene bildet med fiskehytta ser man også Bjellands hvite "hytte" i bakgrunnen.

Når jeg leser oppslaget som trådstarter refererer til så lurer jeg litt på hvorfor politiet oppdaget at han hadde kniven i lomma. Jeg har ofte lommekniv i lomma, men den er så liten at den faktisk ble godkjent i sikkerhetskontrollen på Bergen flyplass Flesland. Politiet sjekker ikke lommene på tilfeldig forbipasserende, men hvis så skulle skje så har du sikkert gjort noe som fører til at du får et ublidt møte med øvrigheta. På vei til eller fra tur så passerer jeg ofte gjennom Stavanger sentrum. Det er for å ta båt og komme til turområdene øst for byen. Jeg har alltid kniv på buksa og har aldri hatt noen problemer med det. Vi får jo anta at også politimenn er fornuftige tenkende mennesker. En gang, på et av Stavangers utesteder, så jeg en eldre mann som gikk rundt i lokalet med et fotoapparat skjult i en avis, og i baklommen stakk det opp et rødt skaft på en Morakniv. Dette er vel ikke akkurat et sted hvor man trenger en slik kniv. En av vaktene som stod i døra viste seg å være en av mine skolekamerater fra barneskolen, og en liten prat med ham førte til at gubben, med store protester, havnet på gata uten både lommebok, kamera og kniv. Disse sakene ble ganske raskt plukket opp av en politipatrulje og vi kan nok tenke oss hvilke reaksjoner det ble fra den kanten.

Jeg er også ofte i området ut mot Lifjell, men liker å variere litt. Går kanskje opp fra Dale og på høyre side av Dalevatnet eller fra Gramstad, forbi Resasteinen og ut til Lifjell. Turen langs sjøen kan ofte bli litt glatt vinterstid, men ellers er jo dette et fint turområde. Ingen problem å få til en tre til fire timers tur her.

Da var det nok min bil, en sølvgrå Hyundai i40 og den dama jeg møtte på vei ned hadde en liten Opel. Jeg husker at en av bilene som stod der da jeg kom hadde utenlandske skilter, men jeg så ikke hvor den kom fra. Kanskje det var en danske. Sist tur var jeg på Bjørndalsfjellet og du var på Lifjell. Denne dagen var jeg på Selvikstakken og du var på Bynuten. Avstanden blir mindre og mindre. Hva blir det neste? Turen i går var så inspirerende at jeg bestemte meg for å ta sykkelen til jobb i dag. En fin tur det også, men det kjentes godt at jeg har hatt et par måneder med bil. Den lette sykkelen var skiftet ut med hybridsykkelen som hadde fått en overhaling og piggdekkene var på. Jeg liker dårlig å bli forbikjørt på sykkel, men det får jeg nok vende meg til nå en stund fremover.

Var på tur i dag og kokte på gass. Temperaturen var vel ca. rundt 0 grader og det tok ikke lenge før primusen begynte å hoste. Gassboksen ble for kald. Løsningen ble å ta gassboksen inn i varmen.

Nå har vi hatt en uke med typisk vestlandsvær, vær som får historien om syndefloden til å virke som en liten trivialitet i hverdagen. Det får meg til å tenke på gutten som satt på skolen og læreren fortalte fra bibelhistorien om Noa som bygget båt, og da han fortalte at det regnet i 40 dager og 40 netter kom det tørt fra gutten: Pøh. va det noge? I dag meldte både storm og yr at det skulle bli noen timer med opplett, og da måtte jeg bare gripe sjansen. Det så litt skummelt ut da jeg stod opp. En haglbyge som hørtes ut som at den prøvde å knuse både vinduer og takstein, men de holdt. Himmelen var like grå som i går og inne på "Strandalandet", Tau og Jørpeland, og også lenger inne mot Sauda, gikk det noen kraftige byger. Men så, mellom ti og halv ellve, lysnet det i vest og da var jeg ikke sen om å lage en rask nistepakke, få på meg sko og jakke og sale opp doningen. Frokosten ble inntatt i bilen og ca. klokken halv tolv parkerte jeg ved veien på Seldalsheia. Her stod det bare tre andre biler. Målet var Bynuten, det høyeste fjellet i Sandnes kommune med sine 671m, Ikke verst for en kommune på Nordjæren. Men siden jeg kom så seint i gang tenkte jeg at jeg heller ville ta nabofjellet, Selvikstakken, 597m. Den er litt lavere, men nå er jeg ikke sikker på om denne turen er noe kortere. På turen inn så jeg et spor som gikk mot bynuten, men etter å ha tatt av stien og begynt å gå mot selvikstakken så var det ikke flere spor. Hvor alle folkene fra de tre bilene var vet jeg ikke. De var i hvert fall ikke her. Det eneste livet jeg så var to orrhøner, eller en orrhøne og en lirype. Den ene var begynt å bli hvit så det var nok en rype. Været holdt seg bra helt til toppen, men da kom det en skikkelig haglbyge. Den varte ikke så lenge og da det klarnet begynte jeg på nedturen. Det blåste ganske kraftig fra nordvest og jeg fant meg et lunt sted på østsiden, fyrte opp primusen og satte over kaffekjelen og ikke lenge etter var utsikten bortimot perfekt og kjelen varm. Så var det maten. Jeg hadde med et jern til å lage varme osteskiver med og det fungerte perfekt også i dag. Det eneste var at det var litt for kalt for gassboksen så den måtte få komme inn i varmen for å holde trykket. (Se bilde.) Etter en liten rast bar det hjem igjen og da jeg kom inn på stien til bynuten så jeg at det var et nytt fotefar. Like før jeg var nede ved bilen stoppet jeg for å drikke litt i en bekk og da ble jeg tatt igjen av en en dame som hadde vert på Bynuten. Jeg tok noen bilder med mobiltelefonen, Sony xpeia S, som i følge selgeren skulle ha et fantastisk kamera. Denne påstanden skal han måtte spise i seg igjen. Neste gang tar jeg med fotoapparat. For de som ikke er lokalkjente. Utsikten fra Selvikstakken er ned mot innløpet til Lysefjorden. Ja "Norge er et vakkert land".

Dette skulle du prøve. Man vet jo aldri . . . . . . .

I mange år drev jeg og underviste i overlevelse i fjellet og snøhule var obligatorisk for nybegynnerne. På kurs for viderekomne brukte vi stort sett telt. Men angående spade. Vi fant fort ut at vanlige spader av aluminium hadde sin klare begrensning. Litt hard eller tung våt snø så røk de ganske fort. Stålspader holdt bra, menn problemet er jo at du sannsynlig vis ikke vil være i stand til å finne en spade i stål som passer i eller på sekken og som i tillegg har en akseptabel vekt. Jeg har prøvd ut flere modeller av små snøspader og min favoritt er denne. http://www.alleleker...pNodeID=1019005 Unngå spader med plast i blad eller skaft og sjekk innfestingen mellom blad og skaft. Dette er ofte det svakeste punktet. Tynne aluminiumsskaft er også et svakt punkt. Så lenge de er uskadet går det som oftest bra, men får du et hakk eller en svak bøy på skaftet så kan det være gjort. Det kan faktisk være nok å kjøre over skaftet med en ski med stålkanter så har du svekket det slik at det ryker hvis du tar litt i når du graver. Jeg kjenner ikke til denne spaden fra XXL, men utformingen ser ganske fornuftig ut. Jeg vil tro at det svakeste punktet her er i overgangen mellom bladet og skaftet øverst på bladet. Her har du et skarpt hjørne på hver side av hylsa som skaftet står ned i og slike skarpe hjørner er alltid et svakt punkt. (Det er en grunn til at vinduene i et fly har avrunnede hjørner og ikke vinkelrette.) Et annet svakt punkt er der skaftet slutter inne i hylsa. Dette bør være så langt nede som mulig og i hvert fall ikke akkurat i overgangen mellom blad og skaft, der hvor du har det skarpe hjørnet. Nå ser man ikke hvordan hylsa som skaftet står i er utformet på baksiden, men siden alt er laget av en plate så vil det sikkert være en langsgående skjøt her. Hvis denne er sveiset så er den nok ganske sterk, men hvis den er åpen så vil sannsynligvis ikke spaden tåle mye belastning bakover. Hylsa har også sannsynligvis samme godstykkelse som bladet og vanligvis er ikke dette særlig mye. (I forhold til stål så må du øke godstykkelsen på aluminium med min. 50% for å få samme styrke.) Siden spaden bare har den runde profilen fra skaftet og ned som avstivning på bladet så får vi bare håpe at de har valgt en plate som er tykk nok.

Nå hadde vel kanskje dette innlegget passet bedre her.