REs

At vottene har holdt i 30 år kommer nok av at de alltid har sittet inne i vindvottene som bare har vert i bruk i ekstremvær. I slikt vær er det ikke så ofte man tar ut på tur, men det hender at man får slikt vær når man er ute og ikke har sjekket værmeldingen. Ellers holdt de faktisk -42 da de var nye. Da også inne i en vindvott. Denne turen var ikke lang, men vi var nok ute i et par timer.

Ja da, de kan nok sikkert bøtes. Litt stoppegarn så skal jeg nok få lappet hullene, men de er veldig tynnslitte på innsiden så nye hadde nok vert det beste. De gamle kan jeg kanskje ramme inn og henge på veggen. Det er visst så modærne for tiden å ramme inn alt fra gamle barneskosko og sokker til dåpskjoler.

RIMI og REMA 1000 har plastposer som enten er gratis eller koster en krone når du handler. Putt kjelen i en slik pose så er problemet løst. Enkelt og greit. Så kan du vaske og skure til den store gullmedaljen når du kommer hjem.

Jeg er vokst opp med hjemmesydde og hjemmestrikkede klær, men jeg er ikke så veldig gammel. Jeg fikk min første kjøpte bukse da jeg var 13 år. Kanskje fordi min bestemor var skredder, eller sydame som det vel het den gangen, og dette gikk selvfølgelig i arv til min mor. I den tiden var det visst umulig for en dame å sitte stille uten å gjøre noe så strikketøyet var aldri langt unna. Lyden av klirrende strikkepinner var nesten over alt. Min kone har dessverre ikke arvet denne egenskapen og de første lange selbusokkene hun skulle strikke til meg er enda ikke ferdige. Kanskje min eldste sønn kan få dem til 20 års dagen. Det er ikke så lenge til. Her er de vottene som jeg så gjerne skulle ha erstattet. Med en vindvott utenpå har de tålt det meste fra 42 kalde helt sør i Pasvik til 0 grader og sludd i Ryfylkeheiene.

Det er nok en helt annen type votter jeg har enn de som selges her. Jeg har noen blå ullvotter fra forsvaret, men de er laget av ganske stiv ull. Jeg formulerte meg nok litt feil i utgangspunktet. Vottene er ikke laget av tovet ull, men de er strikket av tykt garn og så er de enten tovet eller gjort noe annet med for at de skal virke ekstra tykke og myke.

Det sies at Coca Cola også, i noen tilfeller, skal være bra som vaskemiddel, men det får de prøve som kjøper dette stoffet. Personlig verken spiser eller drikker jeg ting der produsenten holder hemmelig hva de putter oppi.

Jeg har et par hvite, tovede, ull strikkevotter som begynner å bli utslitt. De har stort sett levd sitt liv på innsiden av vindvottene mine, og de har faktisk overlevd flere par av disse vindvottene. Jeg tør nesten ikke si det, men de ble kjøpt på husfliden i Kirkenes i 1976. Et utrolig produkt. Nå kunne jeg tenke meg å få tak i et par av samme type eller noe lignende. De var innom vaskemaskinen i går, men når de er tørre så skal jeg legge ut et bilde. Jeg fant et par bilder på nettet som lignet litt. Er det noen som vet om et sted hvor man kan få kjøpt tykke, myke strikkevotter i 100% ull?

Vanligvis rengjør du kjelene enkelt og effektivt med varmt vann og zalo, og det som da sitter igjen tar du med "Svint", stålull med såpe. Vær forsiktig med pulveret som du bruker i oppvaskmaskinen. Det er sterkt alkalisk, og skulle du ha tilgang til det vaskemiddelet som bøndene bruker i melketanken så er dette enda sterkere. Hvis kjelene er av aluminium og du setter dem til bløting i en slik pulveroppløsning så spises aluminiumen opp raskere enn du aner. Hvis blandingen er for sterk så kan du se at det begynner å frese eller koke på aluminiumen. Tjære fjerner du lettest med en fille med litt White spirit. Det samme stoffet som du bruker til å vaske bort våt maling med. Da løses tjæren opp og kan tørkes bort. Etterpå er det bare en vanlig rengjøring med Zalo og eller stålull. Mange tror at aluminium tåler alt siden det ikke ruster, men hvis du f.eks. mister ned en skiftenøkkel i bunnen på en aluminiumsbåt, Buster eller lignende, og den blir liggende der en stund sammen med litt sjøvann, så lager den ganske enkelt hull i bunnen av båten. Altså, aluminium trives best alene eller sammen med sine naboer i den galvaniske spenningsrekken. Galvanisk spenningsrekke: Enkelt sagt så blir de stoffene som står nederst spises opp av de som står over og jo større avstanden er jo fortere går prosessen.

Ja, en kite hadde nok vert tingen. Ikke mye feste å finne for skiene på det isete føret som er der oppe nå. I påsken blir det hyttetur med familien fra frdag t.o.m. onsdag. Da blir det å sitte i sjøkanten eller i båten og hilse våren velkommen. Men kanskje det kan bli tid til en tur til Blåfjellenden på torsdag. Jeg får stelle litt godt med kona så kanskje det går. Det får vel bli en tur med de gamle skia og telemarkstøvlene da. Denne helgen brukte jeg nye ski, mine første NNN bindinger, og Alfa BC sko. Det er andre gangen jeg bruker disse skoene, og tross iherdig taping så ble det, for annen gang, ganske solide gnagsår. Nå planlegger jeg en tur innom et par butikker på veien hjem for å se om jeg kan finnen noen sko som ikke gnager. Det burde være mulig så lenge jeg har såpass ferske gnagsår.

Jeg hadde planer om å gå til Sandvatn, men jeg fikk noen rapporter om noen tidligere helger da det hadde vert over 40 mann på hytta, og det hadde jeg ikke så stor interesse av å oppleve. Jeg valgte Tomannsbu siden terrenget her er noe mer kupert og så er mulighetene for å velge sin egen rute noe bedre. Jeg valgte også beina ned siste brekka før parkeringsplassen siden jeg ikke står på så veldig god fort med de høyere makter. Litt surt å bli liggende med brukne armer og bein så nære bilen. Hørte at det blir servert kumlemiddag på Blåfjellenden i påsken. Kanskje verd å ta en tur da. (Kanskje lurt å ta med et telt.)

Nå var det lenge siden jeg hadde hatt ski på beina, men denne helgen ble det endelig tur. Ikke så lang, men en fin tur og noen timer fri fra masete kone og unger. Hunnedalen - Tomannsbu. Lite folk i fjellet, men det var faktisk noen som hadde tatt med teltet og i nordre enden av Litle Øydevatn var det tre telt. Det ene var et Hilleberg Akto og eieren kunne fortelle at teltet faktisk fungerte fint som vintertelt. Litt liten bagasjeplass siden han hadde laget plass til primusen i forteltet. Kjekt å vite siden jeg selv bare har brukt mitt Hilleberg Akto om sommeren. Været var fint. Blå himmel, ca. 10 kalde, men noe vind. Det blåste ganske friskt i natt og da jeg startet på hjemturen i dag morges, men ut på dagen så løyet det ganske godt. Det har nok blåst en stund for det var veldig isete over alt der terrenget hadde en liten forhøyning. I søkkene hvor det var litt fokksnø gikk det bedre. I motbakkene var det bare feller som dugde, men på flaten gikk det med grønn voks. Det gikk med en del voks siden hver eneste lille utforkjøring fjernet voksen raskt og effektivt. Så var det bare å smøre på nytt. Nå gjenstår det bare å pakke ut sekken og få ting på plass før neste tur. Påsken er jo like om hjørnet.

Nå har jeg vert et par turer på fjorden og testet stang og snelle fra Biltema. Det virket helt fint bortset fra at vanlig 0.40 snøre var lite egnet til å fiske på dyp over femti meter. Det ble nesten som å fiske med strikk. Stavangers eldste og mest erverdige skipshandel, Helge Myhre, hadde opphørssalg og der fant jeg en FireLine med 40% rabatt. Nå blir det nok en annen dans når svenskepilken går i vannet. http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Nok-en-veteran-stenger-dorene-i-sentrum-3022804.html

Ser at det er kommet en del forskjellige videokamera av den typen som kan festes på jelmen, på kroppen eller for den del hvor som helst. Prisen er heller ikke så avskrekkende lenger. Jeg har en ide om å sette et slikt kamera på sykkelen eller på meg selv og filme når jeg sykler til og fra jobben. Jeg sykler stort sett med naturen rundt meg hele tiden og planen er å klippe sammen biter av filmen slik at denne sykkelturen, som tar ca. 45 minutter hver vei, vil få med seg alle årstidene og skiftningene i været gjenom et helt år. Er det noen som har en anbefaling om hva som kan egne seg til slikt bruk, eller kan det tenkes at det vil kunne være så vanskelig å få gode opptak eller ta så lang tid å redigere at det kanskje er like bra å droppe hele planen. Jeg er jo bare en amatør med en smårar ide.

Imp. Jeg tror du missforstår litt her. Kanskje du skulle lese innleggene mine en gang til. Kunstige søtningsstoffer øker ikke blodsukkeret, men de kan trigge insulinproduksjonen, noe som fører til at blodsukkeret oppleves som lavt. Det er da du blir sulten, og hva du da stapper i deg vil være avgjørende for om du legger på deg eller ikke. Dette er helt vanllig blant folk som sliter med overvekt. De drikker, ofte litervis med sukkerfri Cola og etter en stund kommer sulten krypende. Hva gjør de så? Jo de spiser. Mange spiser da ikke fordi de trenger mat, men fordi de har for høyt insulininnhold i blodet. Slik spising blir da ofte bare et nytt bidrag til Michlin figuren. Diabetikere som lever uten insulin på grunn av kostholdet er vel stort sett de som har diabetes 2. http://no.wikipedia.org/wiki/Diabetes Ofte eldre eller de som sliter med stor overvekt. Disse kan ha stor fordel av å justere kostholdet sitt og, som du sier, kan også noen klare å kutte ut insulinsprøytene. Det er riktig at pcos i noen tilfeller kan føre til overvekt, men at det hadde noe med diabetes å gjøre visste jeg ikke. http://nhi.no/sykdommer/kvinne/svulster-og-cyster/polycystisk-ovariesyndrom-1377.html http://www.lommelegen.no/artikkel/polycystisk-ovarialt-syndrom-pcos

Etter mye akkedering så ble det en ny jakke igjen. Norrøna Svalbard cotton anujakke. En klassiker. Rød og fin til bruk på skiturer. Denne jakken brakte også med seg gode minner fra en aktiv tid i Røde Kors Hjelpekorps.

Imp skrev: Dette at kroppen produserer insulin selv om man spiser sukkerfritt, har jeg aldri hørt før. Hvor har du det fra? Det vet best de som har diabetes, skriver du. Problemet er at det finnes mange diabetesrammede som spiser sukkerfritt (og da alternative søtningsstoffer som ikke høyner blodsukkeret...husk at det er mange søtningsstoffer som faktisk gjør det), og de klarer seg fint, så hvordan kan da dette være sant? Hvordan ville man kunne måle blodsukkerstigningen hvis dette var sant? Innrømmer at jeg er skeptisk... Dette er nok riktig. Diabetikere spiser sukkerfritt for ikke å få i seg sukker. Deres problem er jo at kroppen ikke produserer nok insulin til å ta seg av store sukkermengder. Hvis en diabetiker spiser sukker så øker blodsukkeret alt for mye i forhold til en som ikke har diabetes. Dette skjer fordi de ikke produserer nok insulin. Når diabetikere spiser kunstig søtningsstoff så øker også deres insulinproduksjon, men på grunn av at den i utgangspunktet er alt for liten så får ikke dette noen nevneverdig effekt for dem. De trenger bare å sette litt mindre insulin neste gang de måler blodsukkeret. Insulin og sukker skal opptre i et visst forhold, eller være i balanse Det er derfor at diabetikernes symbol er en skålvekt. Noe lærer man jo når man har forsøkt å gjøre en jobb på en oljeplattform i Nordsjøen og kollegaen som skulle være med stort sett sitter inne i et lite kafferom og vekselvis spiser "gummibjørner" og setter insulin. Han hadde gått på lavkarbodiett i et par måneder og på grunn av dette redusert insulinforbruket sitt ganske drastisk. Økt fysisk aktivitet som følge av at kontorstolen ble byttet ut med utejobbing på en plattform, førte til at blodsukkert falt drastik. Dette ble forsøkt rettet på med slike gelegotterier. Blodsukkeret føk da i været og så var det frem med sprøyta. Dette kalles pendeleffekt og kan føre til at en diabetiker får en dag eller en natt som kan sammenlignes med en real influensa eller en real fyllesyke. Min kollega fikk en natt hvor han faktisk var redd for at han ikke skulle klare å stå opp igjen, men det gikk heldigvis bra. Neste dag ble han satt til å gjøre kontorarbeide og dagen etter det dro vi hjem. At noen "kunstige" søtningsstoffer øker blodsukkeret er nok på grunn av at de er laget av en type sukker, men en annen enn den man bruker til å lage vanlig strøsukker av, f.eks. Xylitol som lages av bjerketre. http://no.wikipedia.org/wiki/Xylitol Så er det noen som har registrert at f.eks. barn som på grunn av en eller annen sykdom, eks. ADHD, reagerer negativt på sukker og "går i taket" når de får visse typer kunstig søtningsstoff, eks.aspartam. Undersøkelser viser at barn med ADHD ofte reagerer på kombinasjoner av sukker (sukrose), fargestoffer og kunstige søtningsmidler. http://no.wikipedia.org/wiki/Aspartam Dette er ikke fordi det øker blodsukkeret noe særlig, men på grunn av måten molekylene i dette stoffet er satt sammen på. Det er hjernen som reagerer, ikke kroppen. Imp: Ta deg en prat med en diabetikker. De kan dette mye bedre enn meg, men det betyr ikke at jeg tar feil. "Jeg har ikke alltid rett, men jeg tar aldri feil."

Som Lompa skriver så er det også nytt for meg at den genetiske utviklingen hos mennesket har stoppet opp. Genene forandrer seg hele tiden og hadde vi levd som steinaldermannen så hadde nok evolusjonen sørget for at de beste genene til en hver tid ville ført menneskeslekten videre. At mennesker og dyr ikke utvikler seg lenger er slike påstander som f.eks. Jehovas Vidner bruker for å forsøke å motbevise Darvinismens teorier. Nå som vi har med oss en arkeolog så kan sikkert han bekrefte at våre forfedre ikke spiste så mye karboholdig mat. Her hvor jeg bor har det vert bosetning i over 8000 år og det som er gravet frem tyder på at de spiste mye fisk og sjømat, en del kjøtt fra vilt og en del nøtter, frø og røtter. Altså fett og proteiner. Det store inntaket av karbohydrater er vel kommet inn i kostholdet i litt nyere tid da menneskene begynte å dyrke korn og å bruke andre ting en beina til å forflytte seg med. Det økte nok også kraftig her i nord når poteten ble introdusert. I grunnen så har vel menneskene en rovdyrfordøyelse mer enn en planteeter fordøyelse. (Jeg har i hvert fall bare en mage.) En enkel tommelfingerregel er at hvis man spiser både karbohydrater og fett så brenner kroppen opp karbohydratene og lagrer fettet til trangere tider. Lagret fett blir ikke brukt før karbolageret er tomt. Akkurat som om man fyrer bål med mye papir og en del tykke kubber. Papiret brenner opp raskt og så kommer kubbene litt og litt etterhvert. Det er også mange som tror at hvis man f.eks. erstatter sukkeret i brus og leskedrikker med sukkerfrie varianter så slipper man den stadige vektøkningen som etter hvert har blitt et problem her i vesten. Sannheten er at hvis du spiser eller drikker kunstige søtningsstoffer så begynner kroppen å produsere insulin med det samme du kjenner søtsmaken i munnen. Kroppen tror at det kommer sukker, men når det så ikke kommer sukker så blir insulininnholdet i blodet for høyt, eller blodsukkeret blir for lavt. To navn på samme ting. Kroppen svarer da med sult og de aller fleste vet vel at hvis man blir sulten så spiser man. Da er plutselig hele gevinsten ved å drikke sukkerfritt borte. Dette vet som regel de best som har diabetes. Ved stor fysisk aktivitet så er det vel nesten det samme hva man spiser. Er det karbo så brennes dette opp ganske raskt, men hvis det er fett i stedet for karbo så blir dette fettet omdannet til sukker og brukt opp. Det som er negativt er hvis vi tar inn mer energi enn vi forbrenner, uansett om dette er fett eller karbo. Overskuddet blir uansett lagret som fett et eller annet sted i kroppen.

Jeg har slitt ut to stk. Dermizax jakker fra Bergans og har nettopp kjøpt en ny Arcteryx Alpha Sv jakke. Sistnevnte er den dyreste "regnjakken" jeg har hatt. Etter min mening egner den seg best som regnjakke og ingen ting annet. Svetter du litt ekstra i motbakkene så kan du koke kaffe på kondensen på innsiden av jakken. Det er gode ventilasjonsmuligheter, men går du med sekk så er det vanskelig å få utnyttet luftemulighetene. Jakkene fra Bergans er noe av det beste jeg har hatt. både til korte og lange fjellturer og til en liten snartur i nærområdet der jeg bor. Jakkene var av typen Breheimen II. Jeg vet ikke om denne jakken selges enda, men det finnes sikkert noe tilsvarende. http://www.aftenposten.no/forbruker/article1577862.ece

Jeg kan ikke si meg helt enig i dufas sin definisjon av stormmatter. Et av mine telt har stormmatter og vinerstid er dette bra både for å stoppe vind og fori de ofte fryser litt fast når de er dekket av snø og da hjelper de med å holde teltet på plass hvis uværet bryter løs. Ikke alltid like lett å feste plugger og barduner i snøen. Sommerstid kan du legge steiner på stormmattene og redusere trekken betraktelig hvis det blåser, men selvfølgelig vil et telt hvor duken går godt ned mot bakken også holde en del vind ute. Ellers så hjelper det noe hvis innerteltet er laget av et stoff som tåler vind, eller at stoffet i bunnen på innerteltet er trukket noe opp på sidene.

Nå er sikkert de forskjellige øksetypene ganske mye eldre enn de som uttaler seg her på forumet, og fordi om ikke Tiur3 kjente til forskjellige økser når han vokste opp så er nok ikke det på grunn av at de ikke fantes. Den nyeste typen er kanskje det som kalles en "husholdningsøks". En mellomting / hybrid mellom felleøks og kløyveøks. her er litt ekstra info. http://www.hultafors.com/no/produkter/om-vare-produkter/okser-smidd-med-tradisjon/sliping-lagring-og-bruk/

Er det ikke her det også er bygget en slik istunnel som skal være så spesiell? Jeg har ikke very der, men det ser ganske spennende ut. http://www.lom.kommune.no/istunnelen-opna.4795616-42902.html

En vanlig buesag som jeg faktisk har flere av i garasjen. To eller tre størrelser. Fine til å kappe ved med både hjemme og ute i skogen, men er litt for store til å putte i sekken når jeg skal på tur. Prisen tilsier også at det ofte nesten er billigere å kjøpe ny sag enn å kjøpe nytt blad.

Jeg tror jeg blåser liv i denne tråden igjen i stedet for å starte en ny. Saken er nemlig den at hvis jeg ber kona om å kjøpe turutstyr til meg så får hun en lapp med merke / type, butikk og helst også bilde. Dette er ikke særlig populært blant barna, og spesielt ikke til jul. Til jul i fjord hadde jeg blant annet ønsket meg ny tursag. Kona og yngste sønn var ute og handlet og resultatet ble en sammenleggbar tursag fra Jernia av merket Fixit. Planen var å bytte denne og kjøpe meg en ny av typen GR-17 fra Eagle Products. Men den ble bare liggende og etter en tid kjøpte jeg heller nytt blad til min gamle Eagle. I dag ble Fixit sagen pakket ut og prøvd på restene av juletreet som fremdeles stod ute på terrassen. Førsteinntrykket var at den var litt tung, men kanskje den også var tilsvarende solid. Jeg begynte å kviste treet med denne sagen, men hadde ikke tatt mer en fem-seks greiner før Eagle ble hentet frem. Fixit sagen var dårligere ny enn min gamle Eagle før den fikk nytt blad. Så hvis noen tenker på å kjøpe en slik sag hos Jernia eller andre steder: Tenk på noe annet, hva som helst bare ikke på denne sagen. Det blir bare banning, skjelling og andre ufine ting neste gang du er på tur og trenger å kutte opp ved til bålet. Kjøp noe som virker og betal prisen med glede. http://www.sportsdeal.no/turutstyr/kniver-turredskap/sag-oeks/tursag-gr17

Mange gode tips her og jeg vil anta at forvirringen ikke blir mindre av å lese denne tråden hvor hver enkelt stort sett reklamerer for sitt eget telt. Når man kjøper et så dyrt telt som de fleste her har gjort så skal det nok mye til før man skriver noe negativt om dette teltet. Mitt råd er uansett at du analyserer ditt behov, ser deg ut to til tre telt som kan være aktuelle og så tar du deg en runde i diverse butikker og hører hva de har å si. Hvis du kan få se teltene oppsatt så er nok det det beste. I min lokale XXL butikk så står noen telt oppslått i butikken og da er det bare å ta med seg en kamerat låne et par soveposer eller liggeunderlag + et par store ryggsekker i butikken og krype inn i teltet. Det kan også være lurt å kikke innom finn.no eller ebay. Jeg kjøpte min Hilleberg Akto på ebay og sparte mange penger. Skulle du så oppleve at du, etter noen teltturer, f.eks. skulle ha mer behov for en barnevogn enn for et tomannstelt så er vanligvis slike telt enkle å selge.

Vekt, ca. 1kg pr. person. Altså ikke mye over 2kg. Skal du bruke det på vinterturer med telting på snø så bør det ha stormklaffer. Dett er også bra på sommeren hvis det blåser mye. Uansett så bør duken gå så langt ned mot bakken som mulig. Plassbehov i ytterteltet. Skal du bare ha plass til bagasje eller skal du koke og kanskje bruke forteltet til kuldegrop og skifterom / av og på kledning vinterstid? Jo lettere telt du ønsker jo mer må du betale. På et så lite telt så vil jeg anta at utforming og funksjonalitet er viktigere enn vekt. Mellom 2 og 2,5 kg vil jeg si er akseptabelt. her er noen eksempler. Fjellreven abisko lightweight 2 Hilleberg Kaitum 2 Hilleberg Terra Helsport ringstind Helsport Fjellheimen 2 camp. Helsport Fjellheimen X-Trem 2 camp Hvis du ikke synes at prisen og vekta blir for høy så er nok sistnevnte telt det som jeg ville gått for som et 2 manns helårstelt, men skal du ikke telte på vinteren så er også Helsport ringstind et kjekt telt. Du bør nok se litt på hva som betyr noe for deg også kan du studere de forskjellige modellene og se hva du liker.