REs

Det vil som regel gå godt. Heldigvis. Jeg og en kamerat var en gang på rypejakt. Det var så sent på året at myrkanter og vannseg var begynt å fryse. Vi skulle ned en bratt skrent og kameraten min var kommet seg ned på en berghylle. Herfra krøp han baklengs på alle fire ned en smal kløft på siden av et 10 -15 meter høyt stup som endte i en steinrøys. Jeg kom litt etter ham og da jeg hoppet ned på berghylla som var dekket av gress og mose steg jeg ut på kanten for å se hvor høyt det var ned. På kanten var det frosset en diger issvull under mosen som kameraten min hadde sett, men ikke jeg. Jeg oppfattet bare halve advarselen hans før beina forsvant under meg og inne i hodet mitt så jeg, i brøkdelen av et sekund, et scenario med steinrøys, blod, brekte bein og helikopter før overlevelsesinnstinktet tok over. Jeg vred meg rundt i luften som en katt og landet med knærne inn i berget under kanten og armene og hagla over kanten. Slaget var så hardt at et av skuddene i hagla gikk av, heldig vis i retning bort fra der kameraten min var på vei ned. Litt av treverket på kolben ble slått av mens jeg satt som en krabbe og klamret meg til gress og frosset mose. Med litt hjelp kom jeg meg opp på berghylla igjen, men jeg må innrømme at jeg skalv litt i knærne da jeg forsiktig kravlet baklengs ned kløften som var den eneste farbare veien ned. Ja det fantes en annen vei ned, men den var noe lenger og den gang var det visst viktigere å spare en liten halvtime enn å komme seg sikkert ned. I dag lever jeg stort sett etter mottoet: "Livet er for kort til å ha dårlig tid". Kanskje vi burde si som indianerne: "Tid er ikke noe som går, det er noe som kommer". God tur videre.

Det er nok veldig individuelt hva som regnes for å være den beste jakken. Jeg har slitt ut to Bergans Breheimen II jakker. Dermizax. Dette har vert to veldig gode jakker, selv om de ikke er 100% regntette. Siste innkjøp var en Arc'teryx Theta SV jakke av Goretex. En real nedtur. Ikke fordi jakken ikke er bra, men i forhold til prisen så hadde jeg forventet mer enn en regnjakke. Ja for det er det den fungerer best som.

Blåfjellenden torsdag - fredag og Sandvatn lørdag. Nå som du er så godt i gang, hvor går turen på søndag? Etter noen dager med hage og husarbeid etter retur fra ferie i Italia så hadde det ikke vert av veien med en søndagstur. Jeg får se hva jeg finner på.

Hei igjen. Hyggelig lesning en tidlig søndag morgen. Hils Egil, en god bekjent fra en tidligere birøkterperiode. Nå er jeg nettopp kommet hjem fra et par uker i Norditalia og mens jeg var der så begynte jeg å lure på hvorfor utlendingene reiser til Norge for å se på natur og fjell. Den de har der vi var er jo helt ubeskrivelig, men når flyet gled inn over Ryfylkeheiene og minnene fra de mange fine fjellturene begynte å komme tilbake så ga svaret seg selv. Vi er heldige som bor der vi bor. P.S. Fint med lys på dass for de som trenger å besøke dette stedet nattestid, eller helst for høst og vinterbesøk da dette også kanskje kan redusere antallet gule kremmerhus rundt hytta en smule.

Jeg har to stk. Shimano Beast master stenger i denne vektklassen, men med litt forskjellig lengde. Det eneste negative jeg kan si om disse stengene er den bevegelige delen på snellefestet som virker litt svak, men ellers er jeg veldig godt fornøyd. Du kan kanskje spare noen kroner ved å gå for en Mitchell Avocet snslle. Du får dem enten sølvfarget eller gull og sort. Jeg har to av disse, en Avocet II og en Avocet III Gold. En slik snellene burde passe bra til denne stangen og du burde få den til ca. halve prisen av det du må betale for den Shimano snellen du viser til. Men Shimano er også veldig gode sneller og det er ofte gode tilbud på disse. Til den stanga du viser til ville jeg valgt en av de to første i tabellen i linken under, men det er selvfølgelig helt opp til deg. http://mitchellfishing.no/catalogue/sneller,767/haspel-sneller,768/avocet-gold-3,7128.html Ikke velg for stor snelle, det tilfører bare unødvendig vekt. Tykkelsen på snøret trenger ikke nødvendigvis gjenspeile størrelsen på fisken. Snøret har innebygget en viss sikkerhetsmargin og så er det sjelden at snøret tar hele vekta av fisken. Aksjonen i stanga avlaster snøret ganske mye. Hvis du er i tvil så ta deg en tur på en butikk og kjenn på en slik stang med de forskjellige snellene montert. Kjenn på vekt og balanse og kjenn på gangen i snella. Spørsmålet er: Skal du fiske eller skal du få fisk? Er du ute for å fiske så er følelsen av stanga og opplevelsen ofte viktigere enn fiskelykken, men skal du ut på matauk så kan du klare deg med denne. http://www.xxl.no/Root/Fiske/Fiskesett/Fiskeharpe/p/1041421_1_Style?utm_source=kelkoono&utm_medium=cpc&utm_campaign=kelkooclick&utm_term=abu%20garcia%20Fiskeharpe Hvorfor kjører noen Porsche når de kunne klart seg med en Skoda?

Eller Tomahawk. Jeg vokste opp like ved DBS sykkelfabrikk og denne sykkelen var jeg en gang med på å prøvesykle før den kom i salg.

Det kan sikkert ikke sies for ofte. Pass på at du ikke får for stor og tung sekk. Det kan gjøre en fin tur til et rent hel. . . . ..

Sykkelen er, etter min mening, en av menneskets største oppfinnelser. Den kan ikke ta oss til månen eller ned på havets bunn, men ellers går den stort sett over alt. Med større eller mindre tilpasninger så løser den de fleste transportbehov.

Jeg er akkurat i gang med å informere Hertz kundeservice i Norge om problemet, så får vi se om det hjelper. Min kone hadde tidligere den uvanen at hun alltid måtte pakke ut bagasjen og legge / henge den inn i skuffer og skap på hotellene vi bodde på, og dette resulterte selvfølgelig i at hun noen ganger glemte igjen ting. Slike ting ble da ettersendt uten problemer. Noen ganger i postoppkrav, men de kom alltid frem.

Etter en ca. to uker lang tur nord i Italia med mange flotte naturopplevelser klarte jeg det kunststykket å lege igjen fotoapparatet mitt i leiebilen som ble levert inn på flyplassen i Venezia. Apparatet er funnet av Hertz bilutleie men de vil ikke sende dette til meg. Det må hentes på deres kontor på flyplassen. Jeg har sjekket med en lang rekke firmaer som driver med såkalt kurervirksomhet, hente og bringe, men de jobber kun for firmaer som blir registrert som kunder hos dem. Ikke privatpersoner. Siden jeg ikke skal tilbake til Venezia i år så prøver jeg alle tenkelige og utenkelige muligheter for å få dette fotoapparatet hjem. Så hvis det er noen som skal til Venezia en gang i nærmeste fremtid så hadde det vert veldig fint om vi kunne fått til en avtale.

Akkurat tilbake fra en tur til Italia og det var ingen badeferie. Etter de obligatoriske timene i Venezia salet vi opp og dro nordåver til Lago di Ledro. Ikke på sykkel, men med bil. Både rundt Gardasjøen og rundt Ledro er det stort sett turisme som preger byer og steder så det tok ikke lang tid før trangen til en god naturopplevelse meldte seg. Naturen her er fantastisk med høye spisse fjell som nesten roper på et par fjellstøvler, men i år hadde disse blitt igjen hjemme. Løsningen ble sykkel. Det er mange som leier ut sykler, men ikke mange som har kvalitet. Vi fant en ved campingplassen i Molina. Nesten helt nye sykler til €20,- pr stk. for en dag. Vi, jeg og min sønn, hadde tenkt oss over Tramalzo-passet og da vi fortalte dette til dama i sykkelbutikken fikk hun et bekymret uttrykk i ansiktet og gjentok flere ganger at vi måtte være forsiktige med syklene. Dette gjorde oss bare mer gira og vi fikk høre et rundturen fra butikken, over Tramalzo og tilbake var ca. 50km. For å spare litt tid så tok vi syklene i bilen og kjørte de første 15 kilometerne ut til starten av bakken opp til toppen. Så ble det ca. to timer med oppoverbakke og hårnålsvinger på god asfaltert vei. Gjennom frodig skog og opp til et fantastisk kulturlandskap med beitende kyr og seterdrift. Et lite stopp for å fylle på vann og mat før vi satte kursen mot den egentlige toppen på ca. 1650m. Denne veien ble bygget under den første verdenskrigen og har bare vert utsatt for sporadisk vedlikehold siden, og det bærer den tydelig preg av. Den er så smal, svinget og steinet at fjellsko eller solid offroad sykkel nok er det eneste som kan anbefales her. Over toppen gikk det utfor så det både suste og ristet. På den ene siden en rett fjellskjæring og på den andre siden bratte stup ned i kløfter og gjel som du knapt finner maken til. Noen steder skal denne veien ha en stigning på ca.14%. Vi er her like syd for der isen dekket nordområdene i siste istid og fjellene her har akkurat gått klar av isens gnuring og sliping så de står noen steder spisse som spyd opp mot himmelen. Havner du utfor veien på feil side her så stuper du "rett inn i aftensangen". Sikringen er den samme som da veien ble bygget og det vil si det samme som ingenting. Det ble en utforkjøring jeg sent kommer til å glemme. Først gjennom et fantastisk fjellandskap og så videre ned gjennom et frodig skogsterreng med løvskog og senere bartrær som gran og pinje. Jeg husker ikke om vi brukte to eller tre timer ned, men om turen opp var tung og varm så var i alle fall nedturen en kraftanstrengelse som det står respekt av. Det var umulig å sitte på setet så armer og bein fikk gjennomgå så det holdt. Vi møtte faktisk også noen som syklet motsatt vei, men det får bli i mitt neste liv. Det var tydelig lettelse å se i ansiktet til dama i sykkelbutikken da vi kom tilbake og aldri har vel en kald pils smakt bedre. Dette er en sykkeltur jeg trykt kan anbefale hvis noen skulle ta turen til disse områdene en eller annen gang. Ps. Jeg presterte det kunststykke å legge igjen kamera med bilder i leiebilen som ble levert inn på flyplassen i Venezia en uke senere, så det kan ta litt tid før jeg kan legge ut bilder. Inn til da finnes det mange fine bilder og filmer på nettet. Senere dro vi nordover til Val di Fiemme hvor jeg syklet en annen fantastisk tur. Ja, jeg syklet opp til Alpe di Pampeago og videre, en åtte timers sykkeltur som jeg kan skrive litt om når eller hvis jeg får hjem bildene fra turen. For de som ikke er så oppdaterte når det gjelder sykkel så er Passo di Pampeago en klatreetappe fra Giro d'italia med en stigning på nesten 10%. I løpet av 7.7km stiger veien 765 høydemeter, og det var ca. 30 varmegrader. (For spesielt interesserte: Jeg syklet en rute som gikk fra Cavalese, til Tesero, Alpe di Pampeago, Obereggen, Passo di Costalunga, Moena, Predazzo og tilbake til Cavalese.)

Jeg vil tro at det er ca. en liten kilometer å gå og en toåring går nok ikke så fort så fra en halv til en time avhengig av hvilken side av bekken du går på. På venstre side er det god sti men på høyre side er det litt mer ulent.

Du sier ikke hvor du starter fra, men siden du har tenkt deg til Brekko med sykel så antar jeg at du starter et sted i Figgjo - Ålgård området. Hvis du klarer bakkene opp til Brekko så klarer du sikkert også turen opp til Madland. For noen uker siden var jeg en rundtur i Madlandsheia og da var det noen som lå i telt med små barn like på nordsida av begynnelsen på det første vannet du kommer til hvis du følger Fossbekken opp fra parkeringsplassen. For å komme til parkeringsplassen så må du forbi den øverste gården, gjennom et par grinder og følge grusveien oppover til den ender i to parkeringsplasser. På kartet som heter Høle,1212 I så blir teltplassen ca. på kartreferanse 334 202. Ellers er jo Lutsivannet en fin plass. Hvis du ikke har kano så kan du leie en inne i Alsvik. (Kontakt Kronen Gård for kano.) Fra Alsvik kan du padle ut til Breiholmen. Her er det flere fine teltmuligheter både sørøst og sørvest på holmen. Her er det også god plass for en toåring å løpe rundt og utforske verden. Ellers er det flere fine telt / sykkel muligheter i Sirdalsområdet. Anleggsveiene som er stengt med bom kan lett brukes med sykkel. Du trenger bare å komme deg til Sirdalen og da er jo bilen et greit alternativ. Ellers er jo Røssdalen et fint sted å telte med barn. http://ut.no/tur/r%C3%B8ssdalen-et-eventyr-av-en-dal http://www.turinspirasjon.net/side27.html

Haukeliseter til Ådneram eller Lysebotn går du på en god uke hvis du følger T-merket løype. Her er det mat på de fleste hyttene, godt fiske og hvis du er medlem av Turistforeningen så trenger du ikke bry deg om fiskekort. Det er bra fiske i Pøylå nord for Blåsjø og ved Krossvatn. Det er også godt fiske nord for Nilsebu og i Nilsebuvatn, men her er du avhengig av litt høy vannstand. Fra Ådneram og over til Setesdalen må du nok beregne 3 - 4 dager avhengig av rute, men også her kan du finne gode fiskemuligheter.

Hva er vitsen med å bære sekk på 30 kg hvis du skal gå på Hardangervidda om sommeren? Det er stort sett maten som veier og du kan proviantere en del på T-hyttene under veis. Dette kan spare deg for ganske mye vekt. Hvis du har litt liten erfaring så vil jeg råde deg til å gå i et område med T-hytter. Da har du en viss sikkerhet, og skulle du få problemer så kan du bare legge deg inn på en hytte en natt eller to og få litt orden på ting. Sats på proteinrik fet mat og havregryn. Ta med fiskestang og suppler med en fisk eller to i ny og ne så går det som regel bra. Sekk: Som hovedregel bærer en mann uten større problemer ca. 20% av kropsvekten og en kvinne ca. 15%. Er du vandt til å bære sekk så kan du lesse på litt mer, men vær oppmerksom på at hvis sekken blir for tung og turen litt lang så kan du lett ødelegge ting som rygg eller knær. Menisken er veldig utsatt i slike tilfeller. Det har jeg bittert fått erfare. Det er ikke hyggelig å gå i flere dager med tung sekk og sprukket menisk. Fisk: En lett fiskestang for spinner eller ørretsluk. 3 - 15 gram, noen spinnere og ørretsluker. Blank og kobber pleier å gå bra. Fiskekort fikser du på nettet eller du "gir blaffen". Jeg skulle kanskje ikke si dette, men hvis du fisker på fjellet uten fiskekort og det kommer noen og maser så sier du bare unnskyld og at du ikke visste at du måtte ha fiskekort, pakker sammen og går. Kun politiet har myndighet til å gjøre noe mer enn å be deg slutte å fiske og gå din vei.

Alle har vel startet friluftslivet sitt et sted og noen starter i speideren eller tilsvarende organisasjoner, men hvis du ikke har gått denne veien så må du nok lære "the hard way". Det er ikke vanskelig hvis du beregner et par overnattinger langs kysten sommerstid. Ta på deg vanlige turklær. Ta et ekstra sett klær i tilfelle du skulle bli våt. Litt ekstra sokker. Det er nok med en ytterjakke / skalljakke og en lett overtrekksbukse kan erstatte ekstra bukse. Ta gjerne med en stillongs og en ulltrøye hvis det skulle bli kaldt om natten. En varm genser er bra. Fleece eller ull. Det kan bli kaldt å sitte foran teltet om kvelden. Mat for den tiden du skal være borte. Ikke kjøp inn mat for ekstreme ekspedisjoner. På en kort nybegynnertur tar du med noe godt som er lett å tilberede. God mat kan berge en ellers lite vellykket tur. (Hermetikk er enkelt, men veldig tungt å bære. Egg og bacon pleier alltid å være godt om morgenen.) En gassbrenner er lett og bra om sommeren. En stekepanne og en kjele til å koke i. Hvis du har god tid så tar du med brødmat, smør og pålegg, men hvis du beregner å tilbakelegge lange distanser med korte pauser så kan matpakker være bra. Sovepose, liggeunderlag og et telt hvis du ikke skal sove ute. Hvis du velger å sove ute så bør du kanskje ta med en "Grevling" eller lignende. http://www.gmax.no/produkt/591106(BC_7)/ajungilak-grevling-trekk/ Vanlig nattdugg kan gjøre soveposen ganske våt. Du kan unngå dugg ved å ligge under et stort grantre, en heller eller en gapahuk. Tenn bål om kvelden hvis dette er mulig og sitt og slapp av og titt inn i flammene når natta kommer sigende på. Dette er bedre enn valium hvis du er litt stresset. Du har kanskje lest "Når villdyret våkner" av Jack London. Her får hunden Buck små "flash backs" fra en tid da mennesket var en kraftig håret skapning som satt foran bålet om natten, med hodet mellom knærne og hendene bak nakken for å få seg noen timers søvn mens han passet ilden, stadig på vakt overfor lyder og tegn på ting som kunne være en trussel der ute i mørket. På en tur med et par overnattinger vil det vanligvis være rom for litt prøving og feiling. Det er bare å "hoppe seg i det" som han sa mannen i postens reklamefilm.

Reiser til Italia i morgen. Til Dolomittene i Nord Italia, og i går kom kona med et knippe armbånd som skulle hjelpe hvis det var mye mygg. De heter "Green Luck" og har en masse kinesiske tegn på pakken. Jeg er skeptisk, men vi får se.

Jeg har noen sager som kom fra forsvaret for mange år siden. De er som en ståltråd med tenner på og en tverrpinne i hver ende. De kutter ganske bra, men du skal være ganske sterk i armene for å kutte tykkere emner. Å sage med disse er en bevegelse man sjelden gjør ellers og da er det noen muskler i armer og skuldre som vekkes opp av dvalen, men jeg har kuttet ganske tykke stammer med en slik sag.

Hvis du kjøper leskedrikken din f.eks. i Tax free butikken på flyplassen eller på Danskebåten så selger de halvflasker i plast. Disse får du sikkert også på polet med forskjellig innhold. De har en form som passer både i lommen og i sekken og er ganske solide. Jeg har et par slike flasker og de har holdt i flere år.

Jeg har ikke prøvd X7, men den lille X5 duger stort sett bare til å ligge i butikken. Men begge har etter min mening litt smalt hode. Et tykkere hode splitter veden bedre, men et slankt hode duger bedre til felling av trær. Når det gjelder sag, så sverger jeg til ARS GR17 fra Eagle products. tar liten plass i sekken, er lett å bruke, kommer til mellom kvist og kratt og så får du nye blad når det gamle er utslitt. En buesag er mye verre å bruke der vegetasjonen er tett. http://www.sportogfiske.no/produkt/sportsutstyr/oksersager/tursag-sammenleggbar-ars-gr17?utm_source=kelkoono&utm_medium=cpc&utm_campaign=kelkooclick&utm_term=TURSAG%20sammenleggbar%20ARS%20GR17

Hva med denne? Tåler kanskje ikke så mye juling, men ganske dekorativ.

Nå sier du ikke noe om hvordan du setter garnet, men mange "amatører" setter garn som stenger fisken i stedet for å fange den. Hvis du ser hvor nære land fisken vaker så har du enn formening om hvor langt ute garnet bør starte. Så fester du en tynn line i garnet og en flyter, en tom plastflaske eller lignende i enden av lina. Lina skal rekke fra land og ut til garnet. Legg flyteren inne mellom steinene på land og sett garnet i rett linje utover. Ikke bruk noe annet, verken stein eller flyter i andre enden av garnet, da står det som det skal i vannet helt av seg selv. Men dette visste du kanskje fra før. Det pleier å være godt ørretfiske i bakevjer og steder der mat kan komme drivende forbi. Ørreten er litt lat. Ingen vits å lete etter mat hvis maten kommer drivende forbi av seg selv. Men pass på at ikke strømmen er for sterk. Da finner du bare garnet igjen i en stor vase.

To timer fra Evje til Lysebotn. Da har du i hvert fall ikke spasert. Hva må til for å få låne nøkkel til bommen? Må du bo på Hauane B&B eller får du den bare ved å smile pent. Jeg trodde det var nesten umulig å få nøkkel til bommen hvis du ikke hadde hytte i området eller var fra Lyse eller Turistforeningen. Jeg var rundt Nilsebuvatnet i helgen. Kjempefin helg i fjellet. Litt yr og tåke lørdag formiddag, men ellers helt perfekt.

Når du ser etter øks og søker på nettet så er de aller fleste øksene kun avbildet fra siden. Det er like mye formen på hodet, sett i skaftets lengderetning, som er avgjørende for om det er en god øks til det den skal brukes til. Som turøks så er de aller fleste små økser alt for smale fra eggen og opp mot skaftefestet. (Ref. Fiskars.) På tur så er det stort sett kløyving av ved som er aktuelt og da skal øksa være litt tykkfallen for å virke bra. http://www.dagbladet.no/2011/12/17/tema/klikk/hytteliv/bolig/19460159/ Jeg har også sjekket ut Biltema sin turøks, men synes den er litt for tung i hodet, eller for kort i skaftet, alt etter som. Litt dårlig balanse som kunne vert forbedret med et litt lettere hode eller litt lengre skaft.

Jeg kjøpte en slik liten dings til å sette i stikkontakten sist jeg var i Italia. Veldig irriterende med lyden av "hylende" mygg så snart lyset ble slukket på soverommet. Det var den typen med små gule brikker til å sette inn. Den virket veldig bra.