REs

I går var det ingen tvil. Høsten er her. Noen småfugler har skiftet lyd, dvs. i stedet for sang så kommer det bare noen sørgmodige piip. I går passerte det også to store gåseflokker på vei sørover så nå er det definitivt slutt på sommeren. Det ble ikke tid til sopptur sist helg, men jeg får håpe det går i dag.

Jeg har en nevø som driver oppdrett av papegøyer. Problemet her er at mange papegøyer i fangenskap kan være ivrige til å ruge, men de tar seg ikke av ungene sine. Han kjøpte derfor et lite kamera som ble koplet til en liten tv. Nå er det en del år siden han gjorde dette første gangen men jeg mener at han kjøpte kamera på Biltema.

Dette vet jeg. Som tidligere birøkter har jeg måttet skaffe meg litt kunnskap om disse insektene og deres slektninger og fiender. Det er vel ikke helt riktig at de tre vepsene du nevner er de vanligste. Tysk veps (Vespula Germanica) og Jordveps (Vespula vulgaris) er veldig vanlige og ligner veldig på hverandre. Den største forskjellen finnes i tegningene på vepsens hode, men det er sikkert ikke det man konsentrerer seg om hvis man møter et eller flere eksemplarer på krigsstien. Begge disse artene bygger bol i eller på bakken, men Tysk veps bygger også bol på steder som fuglekasser, hule trær, hulrom i husvegger etc. Geithamsen er ikke så veldig vanlig enda. Den har vert borte fra Norge i mange år, men er i de senere årene blitt observert i Østlandsområdet. Vi har også to andre vepsearter som i hvert fall er ganske vanlige her hos oss på sørvestlandet. Rød veps, (Vespula rufa): Denne arten kjennes best på det rødorange partiet lengst fremme på bakkroppen. I motsetning til jordvepsen og tysk veps så flyr vanligvis ikke denne arten inn i hus, men liker seg best i åpne høyereliggende områder. Så har vi Saksisk veps. (Dolichovespula saxonica). Denne arten trives i høyereliggende skogsområder men finnes også ofte i lavlandet. Dronningene viser seg ofte i slutten av mai og bolet er faktisk i ferd med å dø ut i august. Dette er den kortest levende vepsen her hos oss. Bolet henger ofte helt åpent, gjerne i, på eller i nærheten av hus, på et sted hvor det er beskyttet mot regn og direkte sol. F.eks. under et takutstikk, i en garasje, uthus eller låve. Dette er vel den minst aggressive av våre 5 vepsearter. Bier må ikke forveksles med veps. Bier er mindre enn veps, ofte litt mer avrundet i formen og som regel brune uten markerte gule tegninger. Noen bier av rasen Buckfast kan ha en noe gulere bakkropp enn den vanlige brune bierasen. Biene er ikke interessert i deg eller maten din. Størst sjanse til å bli stukket har du hvis du kommer nær kuben hvor de bor. Biene setter igjen brodd og giftkjertel når de stikker, og så dør de. Vepsen kan stikke nesten ubegrenset antall ganer. Her er et bilde av hodet til tysk veps og jordveps. Dette er et sort hvitt bilde, men i virkeligheten er selvfølgelig de hvite feltene gule. Her fant jeg faktisk også et par passfoto av de to. Tysk veps har tre sorte prikker like over kjevepartiet, mens jordvepsen har en ankerformet tegning. Så neste gang du ser eller blir angrepet av en veps, sjekk hvordan den ser ut mellom øynene før du slår.

Jeg starter også natten med minst mulig tøy på, men er det kaldt og jeg har min letteste sovepose så blir det ofte ullundertøy og ullsokker. Helst ikke bomuldstøy. Det synes jeg ofte blir litt klamt hvis jeg svetter litt mye. Jeg bruker ofte en lakenpose i i soveposen. Ikke bare på grunn av varmen, men også for å spare posen. Da blir den ikke så fort svett og skitten.

Dette kan jeg bekrefte. Det nytter å sende brev til "de høye herrer" inne på tinget. Det har også jeg gjort. Et brev adressert til statsministeren ble besvart av statsministerens kontor med en tekst om at de merket seg min kommentar og ville videreformidle mitt synspunkt til de rette instanser. Det ble veldig stille rundt angjeldende sak etterpå. Sikkert ikke bare på grunn av mitt brev, men det kan godt være at også andre den gang hadde sendt inn lignende brev. Det blir interessant å se hva de svarer.

I bruksanvisningen til nålen jeg viste i mitt første innlegg så står det at læret må bøtes godt før sying. Dette er kanskje fordi nålen da ikke lager så store huller som den ville gjort når læret er tørt.

Det er utrolig hva man kan finne i gale esker og for en tid tilbake kom jeg over et redskap som kalles "Sewing awl". Kanskje denne kunne brukes til å reparere sømmen med. Et raskt søk på nettet ga meg blant annet dette: http://www.kingsmerecrafts.com/page36.html

Ja veps kan være et problem, spesielt for folk med litt allergi. Vanlig veps eller Jordveps som den også kalles, (Vespula vulgaris) er en liten hissigpropp, spesielt på høsten. Da blir den kastet ut av bolet for å dø og da blir den litt hissig av seg. Denne vepsen finnes nordover til ca. 70 grader nord og kan påtreffes både i lavlandet og høyt til fjells. Jeg hadde et tilfelle i sommer hvor en turdeltager gikk på et bol i bakken like ved stien i ca. 900 meters høyde. Resultatet ble to stikk, men ut over litt ubehagelig svie så ble det ikke noe mer. Vepsen er et rovinsekt og bruker stikket både som et angreps- og et forsvarsvåpen. Den spiser stort sett alt, både søtsaker, kjøtt, fisk og andre insekter. Den tiltrekkes av alt som lukter litt sterkt, og spesielt hvis man bruker parfyme.

Hvor i Blåsjø var det du fisket?

Der jeg bodde før hadde jeg et stort gjesterom på loftet. Her var det skråtak, og så ble det behov for mer skapplass. Da bygget jeg skap langs den ene kneveggen. Fire skap uten skillevegger, og her la jeg soveposene i bunnen av skapene, rullet ut i sin fulle lengde. Nå har jeg kjøpt nytt hus og her har jeg ikke slike muligheter, men jeg har et stort koffertloft og her har jeg hengt opp et par kosteskaft som jeg henger soveposene over. Jeg åpner dem helt og vrenger dem. Da får de både luftet og tørket seg.

Karttype Norge 1:50 000 er de vanligste turkartene, men selvfølgelig må du vite hvor du vil dra for å få det rette kartet. Noen plasser er det laget orienteringskart. Disse kan f.eks. være i målestokk 1:7 500, 1:10 000 eller 1:15 000 og er veldig detaljerte. Disse får du kjøpt hos de lokale idrettslagene eller også noen ganger i en lokal sportsforretning.

En tommelfingerregel er at fisk lukter etter tre dager og når fisk lukter fisk så er den vanligvis ødelagt. Spis den så snart som mulig eller spør på hotellet eller der du overnatter om de har frysemuligheter. Frossen fisk kan du pakke inn i gamle aviser og klær så holder den i hvert fall et døgn.

Det er ingen "big deal" å gå ut for å ligge en natt eller to i telt. Sjekk ut sidene til Bergen turlag og så tar du deg bare en tur i nærheten av en av deres hytter. Da har du muligheten til å komme deg i hus hvis alt mot formodning skulle gå galt. Jeg mener at du kan slå opp telt minimum 150 meter fra hytta. http://www.bergen-turlag.no/index.php?fo_id=1198 Når du skal finne teltplass så kan det være fristende å slå opp teltet på en slett gress- eller sandslette nede ved vannet, men her er det stor fare for at du våkner med vann i teltet hvis det begynner å regne. Groper og forsenkninger i terrenget med gress eller sand kan ofte være steder der vannet samler seg når det regner. Se etter forhøyninger i landskapet, lyngdekte små koller eller rygger. Hvis det er antydninger til stein eller grus på toppen så kan dette være en morene fra istiden og disse stedene blir sjelden våte. Her forsvinner vannet like fort som det kommer hvis det skulle begynne å regne. Så er det bare å slå leir, lage mat og slappe av. Husk at alt går ganske mye saktere når du er ute på tur. Ikke stress. Ta deg god tid med alt du gjør, og når du ikke har mer å gjøre så bare sitter du der og lytter til stillheten. Det er ti ganger bedre enn valium for en stresset bergenser. Det kan kanskje være litt uvandt å ikke ha noen å snakke i munnen på, men det blir du fort vant til. Hvis du vil øve deg på å bruke kart og kompass så er det viktig å lære deg å forstå hvordan de tingene du ser i terrenget blir gjengitt på karet. Gå langs en merket løype og sjekk kartet jevnlig mens du går. Se på fjell, bekker og vann og se hvordan de ser ut på kartet. Å ta ut en kompasskurs kan du øve på hjemme i stua. Skal du gå etter kompasset så er det enklest hvis du tar ut en kurs fra der du står og til et sikkert punkt i terrenget. Så går du i den retningen kompasset viser. Er det liten sikt eller mørkt så ser du deg ut et punkt i riktig retning, går til punktet og ser på kompasset igjen. Så ser du deg ut et nytt sikkert punkt i riktig retning og fortsetter. Det er ikke verre enn det.

En liten fasit eller bare litt enkel folkeopplysning siden det ikke har vert så stor respons. Røsslyng har navnet sitt fra gammelnorsk og betyr hestelyng. Ordet hross finnes fremdeles i islandsk og betyr hest. Røsslyng ble, helt tilbake i vikingetiden, brukt som hestefor. Norges og verdens minste tre heter Museøre (Salix herbacea) og vokser i Norske høyfjellstrøk. http://no.wikipedia.org/wiki/Mus%C3%B8re

Men det er ikke sikkert at alle er og oppfører seg som deg og meg.

Jeg prøvde også noen steder mellom Haukeliseter og Sirdal og det er tydeligvis langt frem til det blir dekning her, om det nå blir dekning her noen gang.

Jeg husker at røsslyngen ble kåret i nitimen en gang og denne planten er en viktig plante for birøkterne langs kysten av vestlandet. Før hadde vi kystlynghei langs kysten helt fra Frankriket og norover opp langs vestkysten av Norge, men nå er det bare rester igjen. Litt i Danmark og litt her i Norge. Før ble røsslyngen utnyttet til mer enn honningproduksjon og ble den for høy og buskete så ble den brent. Etter brannen kom den tilbake med grønne fine skudd som igjen kunne benyttes. 1. Er det forresten noen som vet hvor den har navnet sitt fra? 2. Er det noen som vet hva Norges minste tre heter? hjaadd: Jeg vet ikke hvordan det går å få laget digitale bilder av slides, men det er sikkert mulig.

På et nettsted fant jeg en beskrivelse av soldogg med en påstand om at dette var Norges eneste "kjøttetende" plante, men det må da være feil. Denne er også kjøttetende og den ble også, i gamle dager, brukt til å konservere melk med. (Kanskje det er kjøttetende planter som er årsaken til at det forsvinner så mye tamrein og sau i fjellene våre? ) http://nn.wikipedia.org/wiki/Tettemj%C3%B8lk

Jeg har ganske mange fine bilder av våre fugler, blomster og dyr fra den tiden fotoutstyret tok opp mesteparten av plassen i sekken, men disse bildene er på film og er montert i små plastrammer som står stuet bort i tilhørende kassetter på loftet mitt. Men jeg fant et bilde som jeg har lagt ut på forumet en gang før, men likevel. Dette er må vel være en av de vakreste fjellblomstene vi har?

Jeg sendte dette spørsmålet til NRK for en tid siden og de mener at de aller fleste fjellområdene vil få god DAB dekning. Du kan sjekke dekningen her. http://radio.no/dekning/

Jeg har fisket litt i store Vådlandsvatn, men har verken sett eller fått fisk her. De fleste vannene i denne heia var totalt fisketomme på grunn av sur nedbør på 1970 tallet og hvis det ikke er satt ut fisk så er det vel en mulighet for at det ikke er så mye naturlig fisk som har etablert seg. Store Vådlandsvatn har forbindelse til Tverromdalstjønna, Gloppevatnet og Mjåvatn som igjen henger sammen med Madlandvatnet. I Madlandsvatnet burde fisken ha overlevd den sure perioden på 70 og 80 tallet siden det ligger landbruksjord rundt. Bøndene kjørte ut ganske mye kalk på jordene sine i denne perioden og avrenning til vann og vassdrag førte ofte til at disse vannene ikke ble så sure og at fisken overlevde. Det er en del småfisk som vaker i Fisketjønna, men jeg har aldri fisket her. Det kan jo tenkes at det står noen større fisker og lurer her likevel, noen som ikke viser seg på dagtid.

Jeg har også sett litt på broen på vei til Taumevatn. Jeg tror det heter Djubevassbekjen. Sveisen som holder broa til innfestingen er ikke særlig stor, en enkel liten kilsveis i hver ende av bærebjelkene, men vi får bare håpe at denne broen er så høy at ikke snø og is stopper her og presser på den i vårløsningen. Men noen har kanskje regnet med både brøk og π (pi) og funnet ut at det er nok. Vi får bare håpe. Dette er vel den nye brotypen som benyttes, men hvis snø og is stopper under og ovenfor broen så bør festene være solide. Det er svære krefter ute og går når naturen først tar i. Kanskje jeg bare er litt nostalgisk, men jeg tror jeg likte de gamle hengebroene bedre.

Hvis du har en stor sekk så er det en fordel å få vekta så nære ryggen som mulig. Da får du et mindre moment fra sekken hvis du får litt ubalanse og ukontrollerte bevegelser . Hvis sekken bygger langt ut fra ryggen og den er tung så vil en litt ukontrollert roterende bevegelse lett dra deg bakover. Vekta av massen som er i bevegelse ganges med avstanden inn til senter av rotasjonsbevegelsen og det er ofte ca. midt i ryggen. Dette fikk jeg selv erfare en gang da jeg gikk med ca. 18kg på ryggen. Jeg gled på en issvull og roterte mot høyre. Skoen stoppet mot noen steiner, men vekta av sekken fortsatte rotasjonen av kroppen helt til leggbeinet ble vridd av. Jo høyere vekta sitter jo lettere er det å flytte tyngdepunktet for å holde balansen. Kommer du litt ut av balanse så er det stort sett armer og overkropp som benyttes for å gjenvinne balansen. Hofter og bein er ikke så bevegelige og har ikke så stor innvirkning som overkroppen. Hvis du må ha vekt lavt nede så er det en fordel å få den fordelt så jevnt som mulig rundt kroppen ca. i hoftehøyde.

Som du sikkert har fått med deg så var lørdagen den verste dagen hva været angår. Jeg hadde planer om å ta meg en sving med kanoen i helgen for å se om kantarellen hadde begynt å komme frem, men hele lørdagen og deler av søndagen gikk med til å holde vannet ute fra kjelleren og å grave opp avløp og drens som var spuns tette. Det er sikkert en del trim i en spade også, men det er jo mye kjekkere å gjøre det man har lyst til enn å gjøre det man må. P.s. Jeg har sett litt på noen av de permanente broene som legges ut og som ingeniør så har jeg noen ganger stilt spørsmål ved utførelse og plassering, men det er sikkert noen fagpersoner som har vert med på å konstruere dem så da får vi bare håpe at de holder en del år fremover. Det sies om oss ingeniører som jobber for oljeindustrien at hvis vi skulle ha konstruert en sykkel så ville den ha blitt over 700kg.

Var innom et hagesenter i helgen og til og med her solgte de Tretorn gummistøvler til ca. kr. 300,- Det er vel en grense for hva man kan forvente for denne prisen?