REs

I dag måtte jeg faktisk bremse for to små rådyrkje midt i veien, og i Møllebukta svømte det skarv og ærfugl. Fantastisk vær vi har for tiden. I helgen må det nok bli tur.

Det gjør det definitivt, de kroker veldig dårlig. Fluer av disse krokene blir ganske fort ødelagt av napp der fisken ikke henger. Men de er fine til fluer som bare skal stå til pynt. Hekleteknikken stammer nok fra dette programmet. Jeg har det på en gammel VHS kassett.

Jeg begynte en gang på en dagstur, men etter ca. 15 minutt skled jeg på en issvull og brakk høyre leggbein. Jeg laget en improvisert krykke og brukte 1,5 time på å komme meg tilbake til bilen. Så kjørte jeg hjem, ca. 40 min. før min kone tok over og kjørte meg til sykehuset. Det går hvis man bare vil, men nå er kanskje jeg litt spesiell. Etter over 20 år med aktivt medlemskap i Røde Kors Hjelpekorps så blir det en litt uvandt situasjon å skulle be om hjelp i stedet for å være den som hjelper.

Jeg hadde min pris fra en som bygget hytte og fikk flydd inn materialene med helikopter, men det kan godt være at det er en del billigere hvis de bare skal fly sightseeing. Det eneste jeg har flydd med helikopter er en del turer til og fra plattformene i Nordsjøen i forbindelse med jobb, og en del turer med redningshelikopteret til 330 skvadronen mens jeg var aktiv i Røde Kors Hjelpekorps, og da var det heldig vis ikke jeg som betalte billetten.

Ja, det går an å bli så sliten, men hvis du ringer etter helikopter så må du betale dette selv. Du kan kun bestille et privat helikopter og det koster deg sannsynligvis minimum kr. 1000,- pr. minutt. Du kan ikke selv ringe etter ambulansehelikopter eller redningshelikopter, men hvis du ringer AMK, 113, og forklarer hva som har skjedd så vurderer de hva som skal gjøres og hvis de sender ut helikopter for å hente deg hjem så er det en redningsaksjon og det er helt gratis.

Det vet jeg ikke sikkert. Jeg tror nok at jeg hadde husket den Akitaen. Det er en fin hunderase. Men jeg har jo hatt litt ferie i sommer også og da syklet jeg ikke så mye i dette området.

Det skrives så mange fine turrapporter fra både fjellturer og toppturer, så nå tenkte jeg at jeg skulle lage en liten rapport om en sykkeltur. Ikke en lang og dramatisk tur, men "en fin start på dagen" tur. Turen starter hjemme ved at jeg henter min gode venn Vipera CX5 fra garasjen. En lett og fin Cyclocross sykkel med skivebremser og ellers uten annet utstyr enn det som er 100% nødvendig for å sykle på sommerføre. Jeg triller sakte ut veien og får så vidt et glimt av naboen som sitter ved frokostbordet. Min frokost bestod kun av et halvlitersglass med appelsinjuice blandet med et par rå egg. Farten økes noe i det jeg svinger av veien og inn under grantrærne ved barnehagen, over parkeringsplassen og forbi fotballbanen. Så er det oppstigningen mot toppen av "Rustå". Her har kommunen funnet ut at det ikke passer lenger å ha grønne marker og beitende hester så nå er området fullt av store anleggsmaskiner og et stadig økende antall mer eller mindre ferdige boligblokker og rekkehus. Veien er selvfølgelig gravet opp og jeg må innom en lekeplass, gjennom en hekk og et par rosebed før jeg igjen er tilbake på veien. Fra Toppen av "Rustå" går det utfor så det kviner og nede ved Rema 1000 passerer jeg noen millimeter foran en syklende dame med kurv foran på styret og rosa sykkelhjelm. Sikkert en lærerinne på vei til jobb på Tasta skole. Så får hun noe å fortelle om til de små håpefulle. Så er det beine veien, under E39 og ned til Store Stokkavann. Nå begynner varmen å komme i kroppen og jeg er klar til å skrense forbi små hunder og velte gamle pensjonister som er ute på morgentur. Dette er byens største konfliktområde for gående og syklister. Vel nede på grusveien som går rundt vannet så blir jeg forbikjørt av en person med kamuflasjefarget shorts, T-skjorte og sykkelveske på siden av sykkelen. Hva er dette, eier han ikke respekt for folk som nesten har brukt et byggelån på sykkel og matchende sykkelklær og som tror de eier hele veien? Uvesenet passeres i første lille motbakken og så er han historie. Vannet ligger som et speil, med "alvedans" og lukt av mjødurt langs vannkanten. Ikke en gang et lite vak bryter vannflaten. Jeg passerer et par personer som er ute og lufter hunden og like før grusveien går over på asfalt mellom bolighusene ca. halvveis langs vannet, kommer en flott rådyrbukk hoppende over steingjerdet og forsvinner inn i krattet på andre siden av veien. Det er mye rådyr i området og spesielt tidlig om morgenen er de ute og beiter på de åpne områdene langs vannet. Jeg girer ned et par hakk og gir på opp asfaltbakken før jeg kaster meg utfor grusbakken ned til andre del av vannet. Ved badeplassen har endene begynt å våkne til liv og det er ender både på veien og i vannet. Stokkandstek er ikke så verst, men det får vel vente til en annen gang. Madlakrossen og "Trafostasjonen" passeres og så er det klart for stien langs bekken. Denne bekken renner fra Store Stokkavann og ned i Hafrsfjord, og her er det faktisk blitt tatt fin sjøørret. Men i dag var det stille langs bekken og først når jeg svinger opp foran porten til KNM Harald Hårfagre så får jeg kontakt med trafikken. Soldatene i Madlaleiren driver vel enda på med gulvvask og frokost så det er ikke så stor aktivitet her enda. Krysset ved "Madlaleiren" er alltid veldig trafikkert, men jeg glir gjennom og inn på sykkelstien langs Møllebukta. Telleapparatet ved "Sverd i fjell" skifter fra 180 til 181 når jeg passerer. Jeg er visst litt i seneste laget. Jeg har faktisk opplevd å passere her som nr. 3 en gang. En diger slamp på racersykkel passerer meg og jeg legger meg på hjul. Det kan være greit med litt drahjelp opp Grannessletta som har en jevn stigning sørover. Det er lavt vann i Hafrsfjord og like etter "torskaberget" går det et par tjelder og leter etter frokost. Litt lenger ute svømmer en and, siland eller laksand, jeg klarer ikke helt å se hva det er, men ellers er det faktisk uvanlig lite fugler her i dag. Kanskje de så "Ut i naturen" på tv i går og har flyttet seg over på flyplassen. Jeg krysser over Grannesveien og så er det den lange Grannessletta som venter. Lit motvind her og den siste "sisuen" forsvinner ut av beina. I dag har jeg en stor og bred rygg foran meg og turen går som en drøm. Jeg nærmer meg Grannes barneskole, og ganske riktig, det lukter "svidd toast" i dag også. Det stekes kjeks til iskremen hos Tine fremdeles. Toppform treningssenter passeres. Det er fullt med biler på parkeringsplassen så det må stå brukbart til med helsa til folk i Sola og Stavanger. Så er det undergangen under Nesbuveien og i bakken etterpå må ryggen som har dratt meg opp Grannessletta gi tapt. Et par knepp på giret og jeg fyker forbi. Så er det sykkelvei mellom grønne marker hvor kuene fremdeles ligger og slapper av i gresset etter natten. En stor flokk Aberdeen Angus som sikkert skal bli til biffer og mye annet godt når bare bonden og slakteren kan bli enige om prisen. En slak utforbakke, østre enden av Solasplitten passeres og Forus industriområde, oljeindustriens nervesenter, brer seg ut over i landskapet. Her bygges det som aldri før og her arbeider det "tausener på tausener" av folk som hver på sin måte bidrar til at det sorte gull fra bunnen av nordsjøen kan bli hentet opp og bidra til vekst og velstand i landet. At noen her tjener penger er f.eks. bygget til Sandnes Sparebank et eksempel på. Her finner vi f.eks. også det Kinesiske oljeselskapet Cosl. Tettheten av syklister tiltar merkbart og det er alltid like spennende å se hva for noen veier som er stengt og hvilke nye som er åpnet i forhold til i går. Jeg kommer opp mot motorveien hvor lyden av biltrafikk og lukten av eksos og svidd clutch dominerer. Så passerer jeg den gamle helikopterterminalen for Nordsjøen, svinger under motorveien og opp Godesettdalen. Her er store deler av asfalten fjernet og nå begynner det snart å bli på tide å reparere dette. Men det ser ut som de har prioritert rabatten mellom veien og sykkelstien. vi får bare håpe de har litt penger igjen til asfalt etterpå. Jeg passerer et bussskur hvor et eksemplar av Dagens Næringsliv ligger og flagrer i vinden. Nå sitter det kanskje en "dress" på bussen og ser seg forvirret om etter avisen sin. Så en liten utforkjøring, forbi kontorene til BP og så en skarp sving ned mot Statoils hovedkontor. Her kommer det en annen syklist fra venstre og presser seg foran. Det kviner i skivebremsene mine, men han ser ikke ut til å bry seg. Han jobber sikkert hos Statoil og da tror han sikkert at ingen regler gjelder for ham. "Har han ikke fått med seg at det er oss konsulenter som holder liv i norsk oljeindustri, ikke kaffedrikkende papirflyttere inne på parketten hos operatørselskapene". Vis litt respekt din - din - * # @ x x. (Men det er nå en gang de som kommer til oss konsulenter med jobb, så det får gå for denne gangen.) Utenfor hos Statoil har de første drosjene begynt å stille seg opp i håp om at det kanskje skal dryppe noen oljepenger på dem også, og etter å ha ristet meg over dyr beleggningsstein, håndhugget av flittige barnehender i Kina eller deromkring, og passert enda dyrere kunstinstallasjoner så svinger jeg inn på sykkelparkeringen utenfor bygget som forhåpentligvis skal sette mat på bordet til meg og familien min enda en tid fremover. 16 km. tilbakelagt på ca. 40 minutter. Ikke rekord, men ikke så verst til å være meg. (Jeg er tross alt født i 1956 og så får folk regne selv.) Sykkelen låses til sykkelstativet og så var det adgangskortet da. Selvfølgelig på bunne av sekken, men etter å ha endevendt innholdet i sekken et par ganger og funnet adgangskortet så høres igjen lyden av sykkelsko mot blanke marmorgulv og så er det bare en rask tur innom garderoben, en kjapp frokost i kantinen og så er jeg "fit for fight". For å inspirere til mer bruk av sykkel så har firmaet jeg jobber for gått til anskaffelse av tre biler som kan disponeres fritt, av alle ansatte, til hva som helst, hele dagen, og så serveres det gratis frokost i kantina til alle som sykler. Kanskje noe andre også burde tenke på. Her er et par bilder fra turen.

Kos deg med El-sykkelen din. Jeg bygget en gang en el-sykkel til min sønn. Børsteløs motor i fremhjulet og batteripakke under bagasjebrettet. Den var pop i ca. to år, men en dag han skulle sykle til skolen så var den punktert. Løsningen ble at han lånte min sykkel. En ca. 8 år gammel BROSS Sonic hybrid. Ved middagsbordet den kvelden var han litt uvanlig stille og jeg lurte på hva som var skjedd. "Hvorfor kan ikke jeg også ha en slik sykkel som du har"? Det hadde jeg ikke noe fornuftig svar på og et par uker senere ble el-sykkelen satt inn på finn.no. Tre timer senere så var den solgt. Du er klar over at det er ganske enkelt å koble ut den funksjonen som gjør at du må ha bevegelse på pedalene for at motoren skal virke, og på samme måte kan du koble bort effektsperren og hastighetsperren på motoren. Da kan du montere en "trottel", et gasshåndtak, og øke effekten på motoren fra 250 W til ca. 500 W. Men hvis du ikke har så god peiling på disse sakene så er det nok lurest å konsultere noen som har.

Maur! Som relativt nybakt pappa for 16 -17 år siden tok jeg min lille sønn med meg ned til fiskeplassen hvor jeg, som barn, tilbrakte veldig mange timer med fiskestang og markboks. Været var bra og poden var kun ikledd bleie, kortbukse og T-skjorte. Poden ble satt på kanten mens far skulle fiske. Etter en kort stund gikk alarmen. Poden skrek om en stukket gris og da jeg hentet ham opp for å se hva som var galt så var hele bleia hans full av små røde illsinte maur. Jeg hadde satt ham rett over åpningen til tua deres som lå godt skjult under bakken. Ikke akkurat den beste starten på en fiskerkarrière. Kanskje derfor at han i dag er mer interessert i PlayStation enn i Abu og Sølvkroken.

Veps er også veldig glad i ferskt skinkepålegg. To veps hadde slått seg ned på nesen til en sovende fotturist. Så sier den ene vepsen til den andre: "Nå må jeg stikke, men vi snakkes hjemme i bolet om en halvtime".

Hva med denne? http://www.outnorth.no/no-marmot/home-alone-bivy-1size-alert.php?utm_source=criteo_NO&utm_medium=cpc&utm_campaign=retargeting Selv har jeg en Hilleberg Akto og synes den er helt super. Med en slik "uteligger" som kun har plass til en person så må både sekk og kokeutstyr være ute uansett vær. Jeg synes det er greit å kunne ta sekken inn under tak og skulle været bli for dårlig så kan du ha primusen i forteltet.

Nå når høsten kommer så har vepsebolet produsert neste års dronninger. Disse flyr ut for å bli part og så flyr de rundt for å finne en grei overvintringsplass. Bolets arbeidere, de som stikker, blir så kastet ut fra bolet for å dø. Det er bare dronningene som overvintrer. Hadde vi blitt kastet ut av hjemmet vårt, om høsten, uten muligheter for å overleve vinteren, så hadde nok også vi blitt en smule irritert. Det blir vepsen også og nå på høsten er de ekstra hissige. De finner lite mat og stikker ofte uten forvarsel. Ja vi trenger sikkert bier og veps, men de to insektene har ganske forskjellige oppgaver i naturen. Biene polinerer blomster slik at det kan bli frø og frukt. Så samler de pollen for å mate larvene (ungene sine) med og så samler de nektar og lager honning for å ha mat til vinteren. Hele bisamfunnet overvintrer i kuben og derfor trenger de mat for vinteren. Ofte kommer det da en "slem" mann og stjeler denne honningen, men så får de sukkervann i stedet. Dette er faktisk bedre mat for biene enn honning, og da lever de av dette til neste vår. Vepsen er et rovdyr og spiser stort sett alt med proteiner eller karbohydrater i. Den går i dvale om vinteren og trenger derfor ikke samle mat. Bier og veps kan gjerne sammenlignes med sauer og ulv og så får hver enkelt avgjøre om de synes at vi trenger bare en eller begge.

Det er helt naturlig å være redd for ting man ikke vet hva er, og særlig hvis de kommer flyvende gjennom luften. For mange år siden var jeg leder i Ungdommens Røde Kors. Vi var på landsleir et sted på Østlandet som heter Evenstad. Vi vestlendinger er ikke så vandt med skog og alt det rare som finnes i den, og en dag var det plutselig en unge som satte i et fryktelig skrik. Jeg var borte ved ungen på ca. et mikrosekund for det hørtes minst ut som om det var en tiger som angrep. Det var ingen tiger, men en bille som hadde landet på jakken hennes. Den var ikke så veldig stor, men antennene var så lange at det så ut som om insektet var over 30 cm stort. En "tømmermann", en type trebukk som jeg aldri hadde sett før i levende live, men jeg visste hva det var. Jeg har et ganske innholdsrikt bibliotek. Helt ufarlig selvfølgelig, men det kan man jo ikke vite når man bare er 10 -11 år og aldri har sett noe slikt før.

Ved å lage maten ferdig og så tørke den så får du mat ala Real Turmat Ved å blande tørre ingredienser uten å koke disse sammen først så får du mat tilsvarende enn pose Toro. Smaken blir ofte ganske forskjellig, men når du er sulten på tur så smaker kanskje alt like godt? Ikke vet jeg, men så er nå jeg rimelig altetende.

Testet ut dehydratoren på noen bananskiver i går. De ble ikke helt tørre, mer gummikonsistens. Kanskje de ikke hadde ligget lenge nok? Men maten hørtes spennende ut.

Det skal jeg prøve neste gang. Sist helg fant jeg ikke så mye kantarell, bare ca. to jordbærkurver fulle. Men jeg gir ikke opp. En helg til med fint vær så er det ut igjen.

Den Dady Longleg som er på bildet har samme bein som den jeg laget en gang, men jeg brukte en annen type krok og en syntetisk kropp. Til bein ble det brukt fasanhale. Jeg kunne ikke finne igjen denne flua nå, og sannsynligvis er den for lengst fløyet til de evige fiskevann hvor ørreten aldri slutter å vake på speilblanke fluevann. Her er noen bilder av krok og kropp som ble brukt. Jeg fant derimot et gammelt forsøk på en steinflue. Etter en fisketur hvor jeg så slike steinfluer komme svømmende på vannet og krøp opp på steinene inne ved vannkanten så forsøkte jeg meg på noen steinfluer. Denne er med kroken vendt opp uten at jeg tror at det vil være noen fordel. Kanskje derfor den enda ligger og slenger sammen med fjær og bindetråd. Kroppen på denne steinflua er laget med en spesiell hekleteknikk som jeg så på tv en gang for sikkert minst en generasjon siden. Den gang programmet ble tatt opp på VHS kassett.

Formen på hetta på en del jakker er laget slik at du ikke trenger å snu hele kroppen for å se deg til høyre eller venstre. Jeg har noe erfaring fra seiling, og der var det en periode mange seilerjakker som hadde en stor og god hette. Problemet var bare at hvis du snudde hodet litt fort til siden når hetta var på så så du bare rett inn i hetteforet. Hetta på mange jakker i dag er utformet slik at du ikke mister sidesynet selv om du har hetta på. De er derfor skåret litt tilbake på sidene, noe som ikke trenger å bety så mye for ansiktet selv om været er dårlig. Jeg har en Arcteryx Theta jakke og synes at hetta på denne er helt super. Sitter bra på uten å stenge utsikten. Hetta har en strikk som kan strammes foran pannen og en som kan strammes under bakhodet eller over nakken om du vil. Dette føre til at hetta følger hodet og du unngår at den sklir av når du beveger deg eller blåser seg opp eller blåser av i sterk vind. Hvis været er så dårlig at du trenger noe som dekker ansiktet så er det vel også behov for å ha noe som varmer resten av hodet. Da er en slik hette helt genial. http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=0&prodid=9961 http://www.vernekompaniet.no/products/devold-balaclava-109-815-bl

I Stavanger har de fremdeles en del igjen. Var innom i går og da var det i hvert fall 6 - 8 stykker igjen. Fremdeles på tilbud. Men det går vel greit å kjøpe den på nettet også. Litt ekstra kostnader, men det er ikke alle som bryr seg om det.

Ja nå får kanskje Lyse fylt opp noen av magasinene sine. Like før ferien var jeg inne ved Nilsebuvatn og vannene mellom Nilsebudammen og Lysebotn var nesten tomme. Det var et trist syn.

Det er nok vanlig spinnakertape du har fått tak i. Denne holder veldig bra, men når du har satt det nye festet utenpå stoffet så er det bare det limet som har kontakt med stoffet i tarpen som holder. Uansett hvor mye tape du legget på så blir det ikke sterkere enn det svakeste punktet og her er nok det limet mot stoffet eller hvis løkka blir våt så kan fuktigheten trekke ned gjennom snora og du mister noe av heften mot tapen. Da kan det være fare for at du trekker ut løkka mens tapen sitter igjen.. Hvis du hadde laget et hull gjennom stoffet, stukket løkkene gjennom og tapet på begge sider så hadde du nok fått en litt sterkere løkke. Det er også viktig å unngå rette hjørner på tapen. Disse har en lei tendens til å begynne å løsne. Runde fine avslutninger er best. Men for all del, du får prøve å se. Under normale forhold så er det nok sterkt nok i masse vis. Når du reparerer hull så kan det være lurt, spesielt i områder hvor du kan få ekstra belastning, å først legge en bit med tape over hullet. Så lager du en ny bit, samme formen, men ca. 10 mm større i alle retninger og legger denne rett over den første. Da får du dobbel tykkelse / styrke på tapen og enda større limflate mot stoffet.

Vyveren er kommet hjem! http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tarevatt-gjensyn-med-Wyvern-7277613.html#.UguWapJ7Kmg http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Wyvern-skal-settes-pa-sjoen-i-kveld-3232038.html#.UguWr5J7Kmg Og hvem er så Vyveren? http://www.museumstavanger.no/museene/stavanger-maritime-museum/fartoeyer/wyvern-/ Vyveren er en 60 fots havseiler, konstruert av Colin Archer og sjøsatt første gang 10. august 1897. http://no.wikipedia.org/wiki/%C2%ABWyvern%C2%BB Båten deltok i den første etappen av "The Tall Ships Races" da den forliste og sank i havet mellom Øland og Gotland torsdag 15. august i år. Nå er båten hentet opp og nå, for ca. 10 minutter siden, så passerte bergingskipet med Vyveren på dekk forbi vinduet mitt. Båten ble hilst velkommen av mange seilentusiaster og på kaien stod Stavanger Søemannsforenings shantikor og ønsket velkommen med klangfull shantisang. Det skal bli fint, en dag, på ny å se den stolte farkosten under fulle seil ut byfjorden. Kanskje ikke en like stor sak for alle rundt om i landet og på dette forumet, men jeg måtte bare få sagt det. En gledens dag er det i hvert fall i Stavanger og også hjemme hos meg.

Et problem kan være at hvis du finner ut at du vil returnere varene så må du som regel betale returfrakten selv. Leverandøren / nettbutikken refunderer da vanligvis bare vareprisen og så må du selv forsøke å få tilbake momsen fra norske myndigheter. På ting som ikke koster for mye så kan det tenkes at det da vil være enklere å forsøke å selge et feilkjøpt produkt på finn.no eller her på forumet i stedet for å returnere det.

Tørker du soppen? Hvordan behandler du den da når den skal brukes? Jeg har sett på tv at slike kjendiskokker bruker kantarell og bare legger den rett i f.eks. i en varm stekepanne eller rett i en nesten ferdig rett og steker den i et par minutter, men hvordan er dette mulig? Når kantarellene kommer i en varm stekepanne så koker det ut store mengder vann og når så dette vannet er borte så er soppen redusert til under halvparten. Er det noen som har erfaring med å bruke fersk kantarell på denne måten?

I esken hvor jeg fant denne nålen fant jeg også denne. En automatisk håndsymaskin. Den virket ganske manuell på meg, og ikke vet jeg om den funker for jeg har ikke prøvd den. På min ordinære symaskin så er det en overtråd og en undertråd. På denne er det bare overtråd få vidt jeg kan se. Den vil sikkert ikke være så god til å sy sko med, men kanskje på et telt eller lignende ute i felt.